Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Boel Lindberg (red.): Gamla visor, ballader och rap. Från muntlig förmedling till publicering på nätet.
Get PDFSvensk balladforskning har i decennier haft sin centrala miljö vid Svenskt visarkiv. Forskningen har varit en integrerad del av det mödosamma arbetet med utgivningen av bokserien Sveriges medeltida ballader (1983â2001). Ederingsverksamheten har gett incitament till forskning, liksom forskningen har utvecklat editionsarbetet
Sorte brorskap, mørke korrespondanser og frelsende avsløringer
Get PDFKonspirasjonskulturen har ofte vært forbundet med funÃÂdamentalisme og høyreekstremisme. Ny forskning har analysert andre sider ved moderne konspirasjonskultur og foreslått at det nå har foregått en ny, paradoksal sammensmeltning av alternativreligion og konspirasjonskultur. Vi bestrider i denne artikkelen argumenter om både det nye og det paradoksale. Vi argumenterer for at konspirasjonstenkning har gamle og solide røtter i diskursiv praksis som leder frem til moderne alternativreligion, og vi argumenÃÂterer for at struktur og innhold i den gjeldende konspirasjonsdiskursen gjør det nyttig å analysere den i seg selv som en esoterisk diskurs
Thurfjell, David. Faith and Revivalism in a Nordic Romani Community: Pentecostalism Amongs the Kaale Roma of Sweden and Finland
Get PDFDavid Thurfjell si nye bok, Faith and Revivalism in a Nordic Romani Community: Pentecostalism Amongst the Kaale Roma of Sweden and Finland, er eitt av fleire nye bidrag i det gryande forskingsfeltet som veks fram under dei vide vengene til pentekostalismestudier og romanistudier. Her møtest integrering og diskriminering, stoltheit og mindreÂverdskjensle, romani kultur og pentekostale kjensler, fortalt med nyfikne og målande skildringsevner. Resultatet er ei utforsking av spørsmåla: Kvifor foregår det ei pinsevekking hjå romaniar, og kva har det å seie for situasjonen deira
Grammatikalisering av adverbet gjerne i ulike norske varieteter
Get PDFEn ytring av setningen Jeg kjøper gjerne Jarlsbergost kan beskrive hva den som sier dette, kan tenke seg å gjøre i en gitt situasjon, men en ytring av den samme setningen kan òg beskrive hva han eller hun pleier å gjøre. Denne tvetydigheten skyldes at gjerne er et polysemt ord. Det er grunn til å anta at vane- eller tendensbetydningen av gjerne skyldes en grammatikaliseringsprosess med utgangspunkt i preferansebetydningen. En som sier Eg har gjerna ikkje råd til det, bruker gjerne (eller gjedna/gjerna) på en måte som er unik i nordisk, og videre i germansk, sammenheng. Denne bruken er en konsekvens av at tendensmarkøren gjerne har vært utsatt for ytterligere grammatikalisering. Dette er en ikke-sannhetsfunksjonell bruk av gjerne som representerer et annet leksem enn de øvrige bruksmåtene
Konnektiver i oversettelse
Get PDFI denne artikkelen undersøkes konnektiver i oversettelse, nærmere bestemt et utvalg franske og norske konnektiver som enten utelates eller legges til i målteksten. Innfallsvinkelen er relevansteoretisk, og oversetternes valg beskrives med termer som prosesseringskostnader, kognitive effekter og kommunikative ledetråder. Disse verktøyene fra pragmatikken gjør det mulig å analysere konsekvensene som kan følge en oversetters avgjørelse om å legge til eller utelate et konnektiv i målteksten.Studien er basert på et elektronisk korpus, Oslo Multilingual Corpus, som inneholder både franske og norske kilde- og måltekster. Fire typer konnektiver undersøkes: konnektiver som indikerer at noe legges til, konnektiver som indikerer en konklusjon, konnektiver som indikerer en forklaring eller en begrunnelse, og adversative konnektiver. Artikkelen viser at de adversative konnektivene sjeldnere utelates i oversettelsene enn de andre typene konnektiver, og dette gjelder begge språk. Analysen avdekker at de adversative konnektivene spiller en viktigere rolle for tolkningen ved å påvirke kognitive effekter og prosesseringskostnader i større grad enn de andre konnektivene i studien.Artikkelen viser også at de norske oversetterne i korpuset holder seg tettere opp til kildetekstene enn sine franske kollegaer, som ser ut til å føle seg friere i sine valg. Denne påstanden begrunnes med at franske oversetterne både legger til og utelater konnektiver hyppigere enn de norske
Markussen, Ingrid og Kari Telste (red.) 2005. Bilder av den gode oppveksten gjennom 1900-tallet.
Get PDFBoken Bilder av den gode oppveksten gjenÂnom 1900-tallet redigert av Ingrid Markussen og Kari Telste handler om historiske og kulturelle endringsprosesser som har hatt betydning for barn og unges oppvekstvilkår i velferdsstaten Norge. BidraÂgene til denne antalogien er skrevet av forskere som har vært tilknyttet prosjektet: âà vokse opp. Barndom og ungdom mellom erfaringsrom og forventningshorisontâ. De hovedspørsmålene som tas opp i boken er: Hvilke forestillinger er og har vært knyttet til å ha en god oppvekst og en lykkelig barndom og ungdomstid? Hva har velferdsstaten gjort ved formingen av subjektet under dets oppvekst? Hvilke broer til tidligere normer og verdier er blitt brutt, og hvordan har det påvirket oppveksten? Hvilke erfaringsrom dannes og utvikles blant barn og unge, og hvordan påvirker dette de spesifikke forventningshorisonter
Eventyr og vitenskap
Get PDFWith the rise of social anthropology in the immediate post-war period, museum ethnography became obsolete; very soon it was almost completely forgotten. In this article, the works of some of the most prominent Norwegian explorers of the older school are presented. Their theoretical and ideological orientation is seen as inscribed in a set of practical operations and institutional arrangements. In particular, the degree of humanness of exotic others, even as experienced during personal encounters in the field, is shown to have been determined in part by practices of travelling, collecting and writing. The inferiority of ”savage” and ”barbarian” peoples was an impression produced not only by abstract theories of an evolutionist or diffusionist kind, but also by the voyage of discovery, the writing of travelogues, and the comparison of museum specimens. Conversely, a feeling for the equality of these others first developed among natural scientists whose expeditions, stuck in the arctic wilderness for long periods of time, became dependent upon the help and advice of local populations. As the voyage of discovery involuntarily turned into a fieldwork situation with many elements of participant observation, the travelogue was typically replaced by literary forms belonging to the modern monograph, and the search for racial origins by the search for contextual interpretations of a predominantly functionalist kind. In important respects modern social anthropology was anticipated, as early as the 1890s, by biologists and oceanographers gone astray.With the advent of the aeroplane and the radio, the age of heroic discovery was largely over. Though travelling to remote and inhospitable places still could be the subject of popular books, reports on life in the wilderness was no longer part of the academic study of culture. However, exploiting the widespread fascination for the old narrative of adventure and exploration, invoking various scientific motives as pretexts, bestselling authors managed to create an afterlife for a kind of ethnography that had been emptied of serious content long ago
Anne Mostue og Ann Helene Bolstad Skjelbred (red.) 2006. Kunnskapssamtaler.
Get PDFTitt som tätt kommer brev i posten från Norsk etnologisk gransking (NEG) med aktuella frågelistor. Ãmnena har under årens lopp varit högst varierande och synnerligen spännande. Boken KunnskapsÂsamtaler kan ses som en festskrift till NEG på dess 60-årsdag. I den diskuteras för- och nackdelarna med dokumentation med i främsta hand just frågelistor som NEG specialiserat sig på. Boken är relativt liten till sin utformning, den består av fem artiklar, men ger ändå ett gediget intryck
Fjell, Tove Ingebjørg 2008. Ã si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet.
Get PDFFenomenet frivillig barnlöshet, också kallat barnfrihet, hade tills nyligen helt förbisetts inom den samhällsvetenskapliga och humanistiska forskningen, både i Norge och i Sverige. Under några år har emellertid flera olika forskningsprojekt pågått samtidigt i båda länderna.1 Resultaten från ett av dessa projekt, lett av Tove Fjell, presenteras i boken à si nei til meningen med livet? En kulturvitenskapelig analyse av barnfrihet. Det är den första bok som fokuserar frivillig barnlöshet i ett nordiskt sammanhang och den intar enbart på grund av det en särställning. Att den breddar den samlade empiriska kunskapen om frivillig barnlöshet är en av bokens förtjänster men det är inte den enda anledningen till att boken förtjänar uppmärksamhet. Fjell utvecklar dessutom analyser och resonemang som är betydelsefulla bidrag i ett större teoretiskt sammanhang
âIkke det bare vand!â Et kulturanalytisk perspektiv på vandets magiske dimension
No full textDeparting from a historical perspective, the author discusses a dimension of everyday life that has received little attention in folkloristic literature. She bases her study on archive materials and raises a series of questions relating to folk beliefs concerning water and the meaning of magic water. She explores the question of what, according to folk views, gave water its âstrengthâ, and she looks at how the importance of water as carrier of magical power affected peopleâs relation to nature and their use of water in their various life situations. In her discussion, she considers views about âdangerous waterâ as represented by folk narratives about the river sprite âNøkkenâ and emphasises how magical water was used in the cure of illness. She discusses the water cult tied to holy spring water and to the Western European spa tradition and draws the line up to contemporary conceptions of the magic of water