Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Dialekter i Norge og i Polen â forskjellig status?
Get PDFI denne artikkelen presenteres både dialektenes status i henholdsvis Polen og Norge og holdninger til dialekter i disse to landene. Norge er et land der dialektvariasjonen er stor, og der dialektene aksepteres i så godt som alle kommunikasjonssituasjoner. I Polen finnes det færre dialekter og disse har tydelig lag status i samfunnet. I artikkelen berøres også begrepet standardspråk. Hvorvidt det er legitimt å snakke om standardtalemål i Norge har blitt diskutert, og mange norske lingvister har ment at det kun finnes dialekter i Norge, men ikke noe norsk standardtalespråk. I Polen har det for de fleste lingvistene vært en selvfølge å snakke om både talt og skrevet standardspråk. Med tanke på de store forskjellene mellom den polske og den norske språksituasjonen kan en forvente at polske innvandrere til Norge kommer til å se på dialektene fra sitt polske ståsted. Selv om dette temaet er lite utforsket, finnes det tegn på at det faktisk er tilfelle. Denne strategien kan imidlertid være et hinder i å (språklig) integreres blant nordmenn
Døtre i skvis mellom arbeid og foreldreomsorg – er det noen sammenheng mellom omsorgs- forpliktelser og sykefravær?
Get PDFTema for denne artikkelen er sammenhenger mellom kvinners yrkesaktivitet, omsorgsforpliktelser og sykefravær. Tidligere forskning om betydningen av omsorgsforpliktelser for kvinners sykefravær har i hovedsak dreid seg om kvinner med små barn, og har i liten grad inkludert omsorgsforpliktelser opp -over i generasjonsrelasjonen, dvs. voksne barns omsorg for gamle foreldre. I denne artikkelen utvider vi ”dobbeltarbeidshypotesen” ved å inkludere flere omsorgsrelasjoner enn det som er blitt gjort tidligere. Vi antar at det å ha om-sorg for barn og foreldre samtidig og i kombinasjon med høy yrkesaktivitet gir høyere sannsynlighet for sykefravær og varigheten på sykefraværet, sammenliknet med det å ha omsorg for kun barn, kun aldrende foreldre eller ingen av delene. Analysene, som er basert på data fra den norske LOGG easy-to-use 2007/2008 undersøkelsen, gir delvis støtte til denne antakelsen. Det er først når vi studerer høy yrkesaktivitet blant kvinner som har minst ett syke-fravær at sammenhengen mellom typer av omsorgsforpliktelser og lengden på sykefraværet blir tydelig. Kvinner som jobber 28 timer eller mer i uken kom-binert med dobbeltomsorg, dvs. som har både barn og foreldre med omsorgs-behov, har signifikant lengre sykefravær enn kvinner med kun barneomsorg, kun omsorg for foreldre eller ingen av delene
Early church organization in Skagafjörður, North Iceland. The results of the Skagafjörður Church Project
Get PDFThe article discusses the results of the Skagafjörður Church project. The aim of the project is to establish the number and nature of the earliest, Christian cemeteries and churches in the county of Skagafjörður, North Iceland. By employing a systematic regional approach to the study of early Christian cemeteries, a more nuanced interpretation of early church development can be generated. The research suggests that at least 130 cemeteries may have been established in Skagafjörður in the 11th century, following the official adaption of Christianity AD 999/1000. The results indicate a swift adoption of Christian burial rites and cemetery architecture and that at first most independent farmsteads had their own Christian household cemetery. The apparent uniformity of burial customs and architecture suggests some form of management or communality from the outset. Many of these cemeteries appear to have gone out of use in the late 11th/ early 12th centuries, an indication of increasing ecclesiastical control
Comments on Marner’s review of Latin Manuscripts of Medieval Norway
Get PDFPostdoctoral fellow Astrid Marner (Bergen) publishes a review of Latin Manucripts of Medieval Norway — Studies in Memory of Lilli Gjerløw (Novus 2013) in this volume of Collegium Medievale. As the editor of the volume, I would like to thank her for having taken the trouble to review this large, collective volume, for her comments and for the positive conclusion towards the end. There are, however, some misunderstandings and errors in the review, and as the editor I avail myself of this opportunity to comment upon some of them and adduce some information
The Family Life of the Dwarfs and its Significance for Relationships between Dwarfs and Humans in the Sagas
Get PDFThis paper discusses the relationships between dwarfs and humans in the sagas, focusing on Egils saga einhenda ok Ãsmundar berserkjabana, Ãorsteins þáttr bæjarmagns and Ãorsteins saga VÃkingssonar. It is argued that dwarfsâ family life is important to the relationships between dwarfs and humans and that human heroes are able to manipulate dwarfs by playing on their emotions, namely their love for their birth children and foster-children (emotional or psychological manipulation); however the human hero may also create a âgift contractâ with the dwarf by giving a present or doing a service to the dwarfâs child (moral manipulation). Presents are given to the dwarfâs child rather than directly to the adult dwarf because the human hero cannot risk having his present rejected. The two types of manipulation are not mutually exclusive; one can often talk of  psychological and a moral aspect of an action. The source texts show that the emotional life of the dwarfs is much richer, and the relationships between dwarfs and humans are far more complex, than many previous scholars have recognised
Thomas Lundén 2002, Ãver gränsen. Om människan vid territoriets slut
Get PDFForskning om gränser och gränsöverskridande har på senare år tilldragit sig ett ökande intresse bland kulturvetenskapliga forskare på olika håll i Europa. Vid en europeisk etnolog- och folkloristkongress i Budapest år 2001 var titeln på en panelÂdiskussion âCultures of Borderlandsâ, och många forskare deltog aktivt i denna session
Sted, etnisitet og fortelling
Get PDFThe article discusses conflicts connected to the location of ethnicity in a multicultural area of Northern Norway. After a history of heavy Norwegianization, the Sami history of this geographical area is hidden, or even suppressed. Hegemonic narratives refer to Sami history in the area as immigration, displacement, and subsequent acculturation into the Norwegian majority culture. Discourses related to Sami cultural heritage on one hand, and the choice of language for naming places and road signs on the other, show that Sami culture is associated with the past and marginalized, while Norwegian culture is associÂated with modernity, development and future. It is also significant that contemporary discourses on the localization of ethnicity have textual references to contexts situated outside the places where conflicts actually are placed geographically
Bente Gullveig Alver 2009. Anna Elisabeth Westerlund: En fortelling
Get PDFDet er ikkje mange forskingsprosjekt som får lov til å vare, utvikle seg og modnast i nærare 40 år. Bente Gullveig Alver si bok om Anna Elisabeth Westerlund er difor resultat av noko sjeldan. Den er som ei flaske eksklusiv årgangsvin, prega av tid, vare kjensler og ettertanke
Redaksjonelt
Get PDFFormuleringen âHjem på museumâ kan virke som en selvmotsigelse. Et hjem er noe som skapes, det er en kreativ prosess som mennesker hele tiden er følelsesmessig engasjert i. Hvordan kan et museum fange inn slike hjemskapingsprosesser? Dette var et underliggende spørsmål på et nordisk seminar om Hjem på museum på Norsk Folkemuseum i juni 2007. Hensikten med seminaret var å åpne for diskusjon og refleksjon rundt prinsipielle tema som rekonstruksjon, konstruksjon og autentisitet og å dele praktiske erfaringer knyttet til arbeidet med å innrede hjem og bomiljøer
Gry Heggli: Skoledagboken: en folkloristisk studie av unge jenters skrivehandlinger
Get PDFI lite äldre folkloristisk forskning har skriftliga källor inte tillmätts samma autenticitet som muntliga utsagor. Det har därför funnits en tendens i folkloristiska undersökningar att skapa ett hierarkiskt förhållande mellan muntliga och skriftliga källor, varvid skriftligt källmaterial har kategoriserats som sekundärt material i förhållande till muntligt. Med sin analys av den i Norge så populära skoldagboken ger Gry Heggli ett betydelsefullt bidrag till ett ännu tämligen underutforskat fält om skrivandets etnografi. I hennes studie utgör skoldagböckernas skriftliga texter primärkälla i dess mest autentiska mening. Heggli visar att de unga flickors dagboksskrivande hon studerat, avviker från en etablerad skrivpraxis, från idén om den ensamme författaren vars produktion resulterar i autonoma texter. Med stöd av framförallt amerikanska folklorister som Amy Shuman och Miriam Camitta betraktar hon snarare dagboksskrivandet som en direktkommunikation ansikte mot ansikte, vilket öppnar för analysen av texterna i ett performansperspektiv