Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Språksosiologi og norsk språkhistorieskriving
Get PDFNorsk språkhistorieskriving som gjeld perioden frå 1814 og frametter har vore prega av eit fokus på språkeksterne faktorar, noko som heng saman med at perioden i stor grad var prega av offentleg styring av skriftmåla. Teoriretningar og synsmåtar som kan vere fruktbare for å seie noko om forhold mellom språk, språkbruk og språksamfunn har fått ein særleg tydeleg plass. Særleg stor rolle har språksosiologien fått. âââI denne artikkelen drøftar forfattaren kva rolle språksosiologien som vitskapsdisiplin har spela for den nyare norske språkhistorieskrivinga, mellom anna gjennom å sjå på korleis språkstriden på 18- og 1900-talet har vore framstilt. Fokuset ligg på korleis samtidig språkkamp, endringane i skriftnormalane og arbeidet fram mot implementeringa av desse endringane har blitt forklart innanfor språkhistorieskrivinga. Som utgangspunkt for drøftinga nyttar forfattaren ulike forklaringsmodellar som har vore framstilte i tidlegare vitskaplege arbeid, og forsøker å seie noko om kva som kjenneteiknar den nyare tida
Redaksjonelt
Get PDFI dette åpne nummeret av Tidsskrift for kulturforskning har vi gleden av å presentere for leserne tre nyutklekkede doktorander, fra ulike forskningsmiljøer og med god geografisk spredning. âââSimon Ekström åpner nummeret med en artikkel om voldtektssaker fra 1940- og 50-tallets Stockholm. Med fortelling som et av nøkkelbegrepene, analyserer Ekström hvordan troverdighet forhandles frem gjennom partenes fortellinger omkring hendelsen. Stockholmspolitiets nedtegnelser fra rettssakene utgjør forfatterens kildemateriale. âââJon Guttu drøfter i sin artikkel ulike syn på eneboligen som boform. Han tar for seg fagfolks holdninger kontra folks sterke ønske om å bo i enebolig. Temaet genererer blant annet spørsmål om hva som er det âgode livâ og hvem som skal bestemme hva det innebærer. Forfatterens kildegrunnlag er faglitteratur og forskningsresultater fra de siste 30 årene.âââI den siste artikkelen beskriver Eva-Marie Tveit dagens reisende ungdom, backpackere, og hvordan de oppfatter sitt eget reiseprosjekt som skarpt skilt fra Syden-turistenes reise. Den er skrevet ut fra et kildemateriale fra eget feltarbeid med deltagende observasjon og intervjuer. âââAvslutningsvis finner du to bokmeldinger som på hver sin måte er knyttet til draktÂhistorien
âJeg satte mine føtter ned der millioner har gått før megâ â Auschwitz som erindringssted og i erindringspraksis
No full textThe article discusses the relation between the geographical place Auschwitz and different interpretations of it. The understanding and meaning of the place is partly decided by what the Auschwitz Museumâs exhibitions and memorials communicate, but it is also negotiated through different kinds of commemorative practices. The article discusses the commemorative practice of the Norwegian organisation Hvite busser til Auschwitz (White Busses to Auschwitz). This organisation arranges school-trips to the former German concentration camps. The main objects to visit on these trips are Auschwitz-Birkenau, Sachsenhausen and Ravensbrück. Former Norwegian concentration camp inmates are used as guides. Through the guiding, the history of Auschwitz and the Holocaust is connected to the former inmatesâ memory and personal experiences. In this way a relation between Auschwitz and the Norwegian collective tradition of the Second World War is established. Hvite Busser til Auschwitzâ commemorative use of Auschwitz-Birkenau communicates not only the Norwegian collective tradition, but also certain values connected to it, such as tolerance and the importance of human rights
Fredrik Skott 2008. Folkets minnen. Traditionsinsamling i idé och praktik 1919-1964.
Get PDFFredrik Skott har framlagt en ämneshistorisk doktorsavhandling i historia i Göteborg. Hans tema gäller insamling i idé och praktik av traditionsmaterial till det folkloristiska arkivet i Göteborg från dess start 1919 fram till 1964. Det var från början folkets, i betydelsen landsbygdsbefolkningens, muntligt traderade minnen som skulle räddas undan glömskan
Reklame som historisk kilde og studiefelt
Get PDFThe article discusses why advertisements rarely are being used as source material in historical research. Although ads have been an important mass cultural verbal and visual expression for more than a century, their status as a historical source is fairly low. By analyzing the front page of a Norwegian newspaper from 1926, the article discusses the more traditional news story in relation to one of the ads on the same page using the analytic tools from historical research: the concept relic (the source as a product of a certain historical situation) versus the concept account (the source as a statement about something that has occurred). The advertisement material tends to blur these borders; the production of the ads has to be seen in relation to the verbal and visual narrative of the ads â as well as ads have a âfuzzyâ connection to reality as such. At the same time, the advertisements can be seen as âreality producersâ in a broad sense as they are commenting on a wide range of cultural and social issues. Yet, one should be cautious about studying the ads too isolated from other sources, as well as to âover-interpretâ them or to ignore who and what the ads themselves disregard
Monument og minne â mobilisering av fortid â argument for fremtid?
Get PDFIn 1977, a monument in memory of the Finnish immigrants was erected in Vadsø, the capital town of the county of Finnmark. The unveiling ceremony of the monument was an exceptional event, attended by the King Olav of Norway, King Carl Gustav of Sweden and the Finnish President Urho Kekkonen. The purpose of the monument was to pay tribute to the Finnish immigrants and their contribution to the North Norwegian communities. These immigrants were also known as Kven, an old Scandinavian term for people with a Finnish cultural background who moved to North Norway in the eighteenth and nineteenth centuries. By going back to the memorial-making process, I have reinvested the monument with the memory of its acquired past. It is argued that the construction of the monument in Vadsø was not only a kind of reconstruction of the past and a kind of public mnemonic technique, but also a contribution to the discourse about the present and the future. This monument may be seen as a process where the immigrantâs identity was tied to the place, both the geographical space and as an ethnic group in a multiethnic society. The monument may also be interpreted as a first âbattleâ to draw attention to the Kvens, and a first attempt to revitalize Kven culture and identity
Våre hellige rom Seks religioner på vandring Interkulturelt museum
Get PDFI norske medier er det en klar tendens til å fokusere på religion som noe problematisk. Norge fremstilles som âet av verdens mest sekulære samfunnâ, og det mer enn antydes at religiøse mennesker bør forlate middelalderen og akseptere at de lever i det 21. århundre. Denne religionsskepsisen bidrar til å skjule både mangfoldet og aktivitetsnivået i religiøst liv i Norge. Særlig har den rammet de nye religiøse minoritetene som enten omtales som problematiske (muslimene), eller knapt omtales i det hele tatt (for eksempel sikher og hinduer). Man kan lett anta at dette bidrar til å forsinke deres integreringsprosess i Norge
Historisk kulturanalyse av makt og trakassering på jobben som øvelse i maktkritikk
Get PDFHow can historical analyses of culture be a practice of criticising power and seeing possibilities of change? The purpose of this article is to illustrate this with some examples from a project about authoritarian leaders, harassments and offending actions in workplaces during the last 20â30 years. âHistoricalâ is here not a word for âpastâ, but for a way of analysing human life. To historicise is to focus on how culture is not timeless, or given by nature, but created and shaped historically, through processes of time, and by people. In culture things often appear to be timeless and unchangeable, and this is often strengthened by naturalising and dehistoricising ways of talking and telling about life. But even the most self-evident or common ways of telling are open to alternatives and change. In recent years harassment in workplaces has increasingly been told about with focus on psychology and individual aspects of the actors: This is turning the focus away from aspects of power and social relations. Historicising analyses of dominating ways of telling about workplace experiences might be a way of criticising the premises of power. History might be a place to learn that there has never been, and never will be, only one possible way of talking and acting â not even when a colleague is stricken by offending use of power in a workplace
Cato Christensen. 2013. Religion som samisk identitetsmarkør: fire studier av film
Get PDFCato Christensen diskuterar i sin doktorsavhandling Religion som samisk identitetsmarkør: fire studier av film förhållandet mellan populärkulturell film, religion och samisk identitet. Detta görs med utgångspunkt främst i två filmer regisserade av den samiske filmskaparen Nils Gaup, OfelaÅ¡/Veiviseren (1987) och Kautokeino-opprøret (2008). För analyserna används ett socialkonstruktivistiskt perspektiv i anslutning till de i avhandlingen bärande begreppen âreligionâ, â(samisk) identitetâ och âetnicitetâ. Christensens huvudargument är att de två filmerna både är en avspegling av och en konstruktiv bidragsgivare till den revitaliseringsprocess av samisk identitet som ägt rum under de senaste årtiondena. Enligt författaren främjar filmerna just religion som samisk identitetsmarkör, eller annorlunda uttryckt: det som i filmerna presenteras som samisk religion blir en viktig resurs i revitaliseringsprocessen av samisk identitet. I första hand avser Christensen en särskilt typ av religion som han kallar âurfolksspiritualitetâ, en spiritualitet som hämtar inspiration både från den forna samiska religionen och från senmoderna urfolksdiskurser. De sistnämna diskurserna bygger, menar författaren, på primitivistiska ideologier med rötter i västerländsk idéhistoria och koloniala föreställningar. Med avhandlingen vill han framhäva religionens roll i den samiska revitaliseringsprocessen och peka på de globala trender som detta förhållande ansluter till. Med sitt val av film som studieobjekt vill han också ansluta sig till en pågående trend, i nutida religionsvetenskap, som innebär en utvidgning av religionsvetenskapens typiska empiriska fält till att inkludera även samtida populärkulturella uttryck
Frisk, Liselotte og Peter Ãkerbäck. Den mediterande dalahästen: Religion på nya arenor i samtidens Sverige
Get PDFDalarna framstilles gjerne som det erketypiske Sverige. Det er landsdelen hvor rødmalte stuer står lagom tett i småbygder, hvor bondekultur lever side om side med moderne servicebedrifter og hvor svensker valfarter for å feire jul og midtsommer. Dalarna blir ofte forstått som den landskapelige manifestasjonen av svenske tradisjoner, verdier og levemåter. For de som måtte være nysgjerrige på hvorfor dalahästen er valgt som tittelmotiv for denne boka, ligger nok svaret delvis her. Den ikoniske dalahästen har i mange sammenhenger blitt brukt som et symbol på Sverige, og som metafor spiller den på forestillingen om Dalarna som et slags Sverige i miniatyr. Således kan Den mediterande dalahästen leses som en studie av hvordan nye religiøse impulser blir møtt i dypet av den svenske folkesjelen â en idé som for øvrig uttrykkes i undertittelen Religion på nya arenor i dagens Sverige