Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Backpackerland
Get PDFThis essay discusses Backpacker-country, a term the author uses to name a cluster of ideas and ideals as well as actual destinations that appeal to young, independent long-term travellers. Backpacker-country can be compared to the more common (NorÂwegians) notion of The South (âSydenâ). Both notions are narrations concerning tourist landscapes. âââBackpacker-country is âlocatedâ predominantly in low-cost countries in Asia, Africa, Latin- and South America. Hence Backpacker-country is both more exotic and much further away from Norway than The South, which refers to the area in and around the Mediterranean Sea. Backpacker-country is a place for personal projects and conquests. It is experienced as foreign, intense and authentic. In Backpacker-country the young travellers can experiment with their own identity, renegotiate social relations and create a new everyday life in movement
Counting dust and domesticating clouds: inside the âoutdoor physicsâ of John Aitken
Get PDFThis paper takes the work of John Aitken, physicist and meteorologist, to illustrate one facet of nature on display in late nineteenth-century Scotland. Commentators on Aitken from the early twentieth century classified him as a devotee of âoutdoor physicsâ. They recognised his profound spiritual engagement with everyday environmental phenomena, understanding that his explanations of dew or clouds according to scientific canons did not diminish his wonder at nature. Here, I re-consider Aitkenâs programme of reducing complex phenomena on the largest natural scale, whether a beautifully coloured sky or a vast weather system, to the scope of his domestic workshop laboratory. Trained as an engineer, Aitken used mechanical skills to manufacture models of glaciers or anti-cyclones at home. In a process of small-scale âmimicryâ, models provided suggestive analogies to natural phenomena, from which scientifically useful inferences could be made. It was a scientific style intermediate between the reductive, analytical practices of the physical laboratory and the observation of untamed natural phenomena. In an age of âBig Scienceâ, with international involvement and costs beyond the reach of the individual, Aitken prided himself on what he called a âtest-tube kind of workâ, devoid of mathematical complication; he nevertheless won a prestigious Royal Medal from the Royal Society of London. For Aitken, glaciers and clouds alike could be reduced to homely demonstrations fit for gentlemanly entertainment
Hjem og boskikk
Get PDFThis article discusses the relationship between interior design, home life and class by introducing the concepts of home life practice (boskikk) and key artefact. A typology of class conditioned home life practice is presented, and illustrated with examples from residences in Kristiania/Oslo in the period 1870-1965
Träd. Kulturanalytiska perspektiv på människa och natur
No full textHelsingborgs parker ser inte ut som de gjorde för några år sedan. Då växte där en mängd stora almar, idag finns inga av dem kvar. Ãver 6000 träd, många av dem i centrala delar av staden, har fått fällas sedan de drabbats av almsjuka. Att plantera nya träd är dyrt och de flesta kommuner har inte möjlighet att ersätta alla sjuka träd. Så var det också i Helsingborg. Där prövade man emellertid en ny metod: invånarna erbjöds möjligheten att bli trädgivare. För 2000 kronor fick de köpa och plantera ett eget träd. Helsingborgs Stad stod för grävarbete och frakt av trädet och vid de gemensamma planteringsdagarna spelades trumpetfanfarer och diplom överlämnades. ArrangeÂmanget blev en succé. 497 nya träd planterades av helsingborgarna, som nu kan glädjas åt att parkerna även i framtiden kommer att grönska. Men vad var det som gjorde att så många människor bestämde sig för att bekosta ett träd på allmän mark? Varför blev de trädgivare
Olav Christensen, 1955â2014
Get PDFOlav kom til folkeminnevitenskapen i 1988. Han begynte som grunnfagsstudent, men med virketrang og kreativitet avanserte han raskt til faglig altmuligmann, med ansvar for alt fra lesesalsfester til større pensumomlegginger, og med meninger om det meste. Lenge gikk det gjetord om Den Store Julefesten, der pyntede langbord fylte hele instituttets korridor og Olav kokte suppe på medbragt kokeplate på Ronald Grambos kontor. Det elektriske anlegget var ikke dimensjonert for slikt, men Olavs evne til nettverksbygging fornektet seg ikke. Hans gode venn vaktmester Biong stod klar i kjelleren og skrudde inn nye sikringer hver gang Ronalds kontor gikk i svart. Det tok litt tid før vi fikk mat, men det var en storartet fest. Olavs delaktighet i omfattende omlegginger av pensum og studieordning for grunnfag fikk nok mindre oppmerksomhet, men satte sitt klare merke på faget slik mange årskull av studenter har møtt det. Olavs interesse for studentene var også bakgrunnen for at han senere var den første mottageren av vandrepokalen i sølv som studentene samlet inn penger til og overrakte som utmerkelse for særlig innsats for studentmiljøet
Sportspolitisk sammenblanding av nasjonsÂbygging og kommersialisering i ikke-vestlige land
No full textAs non-Western countries are becoming increasingly prominent in the international field of sport, a new political rhetoric is also promoted by the fieldâs top organisations and executives. Socio economic and developmental benefits are today major aspects in initiatives by non-Western actors aspiring to host international sporting events. The article explores the historical background for, and the current expression of this trend within international sport, using the FIFA 2010 World Cup in South Africa as the empirical backdrop. Two dimensions are key in the analysis of this tendency: The logic of identity, referring to the cultural and societal meaning of sport, and the logic of capital, referring to the financial and commercial potential of sports-related investment. These two logics are today linked together to the point of merger. The proposed link between the two entails certain challenges, however, jeopardising the legacy of sporting mega events
Var är samhället? En kritisk granskning av begreppet Antropocen
No full textAntropocen är ett narrativ som fått stort genomslag i dagens miljövetenskapliga och miljöpolitiska diskussioner. Enligt det så står mänskligheten inför den största utmaningen någonsin eftersom dess handlande nu hotar hela planetens överlevnad. Det krävs därför snabba och omfattande samhällsförändringar för att stoppa denna utveckling. Denna uppsats granskar kritiskt detta narrativ och beskriver dels i vilka aspekter det kan positivt relateras till miljösociologi, dels i vilka aspekter det bör förändras och fördjupas. Avslutningsvis presenteras på vilket sätt ett sociologiskt perspektiv kan förändra och fördjupa Antropocen-narrativet till att ge en mer rättvisande bild av samhället och därmed även dagens globala miljöhot
Tor A. Åfarli & Brit Mæhlum (eds.): The Sociolinguistics of Grammar.
Get PDFThis collection of articles (largely drawn from a conference in Trondheim, Norway, in September 2010) attempts to breach the gap between two "camps" (p. 5): the grammarian camp and the sociolinguistic camp
Ragnhild Aslaug Sollund 2007. Tatt for en annen. En feltstudie av relasjonen mellom etniske minoriteter og politiet.
Get PDFDenne boken er et forskingsstudium av politiets arbeid og måten de behandler etniske minoriteter i Norge. Prosjektet har fått økonomisk støtte av Politidirektoratet som mente det var viktig å belyse disse problemene i det flerkulturelle Norge. Ragnhild Aslaug Sollund, som er kriminolog og seniorforsker ved NOVA, har gjennomført prosjektet. Sollund utfører et feltarbeid, og hun presenterer resultatene fra dette arbeidet på en saklig og problematiserende måte. I begynnelsen av boken starter hun med å avgrense definisjoner som er viktige for den videre diskusjonen av feltarbeidet i boken. Deretter problematiserer hun undersøkelsesmetoden gjennom et kritisk perspektiv
Norsk fonologi â en utfordring for polske innlærere?
Get PDFInnlærere følger visse utviklingssteg når de tar til å lære et andrespråk. Allerede i begynnerfasen forsøker de å ta i bruk komplekse konstruksjoner som består av leksikalske enheter ofte satt sammen uten hensyn til morfologiske eller syntaktiske regler. Noen utvikler sin kompetanse videre, mens andre stagnerer og fortsetter å bruke et språk som kjennetegnes av strukturell og semantisk forenkling. En slik forenkling er ikke fullt så mulig å overføre til det fonologiske nivået. Innlærere må ha kontroll over betydningsbærende fonemiske forskjeller i et språklig lydsystem allerede på et tidlig stadium i andrespråkslæringen. Slik kontroll defineres i denne artikkelen som komplett fonologisk kompetanse. I artikkelen analyserer jeg de utfordringer polske innlærere møter, når de forsøker å oppnå komplett fonologisk kompetanse på norsk. Jeg sammenlikner det norske og det polske lydsystemet og peker på likheter og forskjeller siden begge deler kan medføre uttaleavvik. Formålet med artikkelen er å identifisere minimale krav polske innlærere må tilfredsstille for å gjøre seg forstått i norskspråklige muntlige kommunikasjonssituasjoner