Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Decarnivering. En analyse av Guds lam, steken og kosedyret
Get PDFThe sheep provides man with meat, and also the form for cuddly lamb toys. How does this transformation take place, i.e. from animal to food and toy? It seems that the animal must go through a reification process for it to become food, and that this process happens simultaneously with an extensive nostalgic idyllisation of agriculture. This article takes text sources as its point of departure, primarily the Bible; it will focus on the production of lambs for meat, and the production of cuddly toy lambs, as being two opposing processes. In the former process, the process of âdeanimationâ, the âanimal is removed from the meatâ in order for it to become food; in the latter process, the process of âdecarnalisationâ, the meat is âremovedâ from the animal and transformed into an anthropomorphic idyllised being to become a cuddly toy. However, it seems as if modern urban man is not completely able to distance himself from the animal, or the holy relationship between the sheep and man as expressed in western cultural history. In contrast to the public ritual slaughter of the animal as practiced by the Jews in the Old Testament, the modern secular state âconcealsâ the slaughter of the animal for food production from the public. The slaughter of the animal is taken over by seemingly instrumental meat processing companies, such as the Norwegian company Gilde, which in turn lets âthe role of Godâ be taken on by the Norwegian Food Safety Authority (Mattilsynet), which functions as a witness of everything being carried out the right way. The article argues that although the slaughter (and âsacrificeâ) of the animal has let out of view of the public in the modern secular Norwegian state, considerable ambivalence still surrounds the commoditisation of the sheep
Når er ironi mislykket?
Get PDFEn tradisjonell definisjon av ironi er âå si noe samtidig som man mener det motsatteâ. Definisjonen har blitt kritisert blant annet for å ikke kunne forklare hvorfor enkelte tilfeller av ironi mislykkes. I denne artikkelen tar jeg utgangspunkt i en relevansteoretisk forståelse av språklig ironi som âen ytring hvor avsender implisitt speiler og tar avstand fra en annen påstand, tanke eller holdningâ. Jeg viser hvordan denne analysen fører til at gitte forutsetninger må være på plass for at ironi kan lykkes, og peker på faktorer som gjør at ironi kan feiltolkes. Denne studien benytter seg av konstruerte eksempler fra den lingvistiske litteraturen, men argumenterer også for at det kognitivt pragmatiske perspektivet på ironi kan benyttes som analyseverktøy på attesterte og komplekse ytringer. Med utgangspunkt i en monolog av Otto Jespersen om daværende statsminister Kjell Magne Bondevik, og den etterfølgende, offentlige debatten rundt meningsinnholdet i monologen, viser jeg hvordan relevansteori kan bidra til en forståelse av hvordan ironiske ytringer kan føre til ulike og motstridende tolkninger
Kognitiv pragmatikk og relevansteori
Get PDFPragmatikk som fagfelt kan defineres som studier av språk i bruk, og kan i sin videste form omfatte undersøkelser av både kognitive, sosiale og kulturelle aspekter ved kommunikasjon (Verschueren et al. 1995: 2). Kognitiv pragmatikk er, som navnet antyder, den undergrenen av pragmatikken som søker å forstå hvordan kommunikasjon oppstår på bakgrunn av menneskets kognitive og språklige evner. Mens sosiopragmatikken vil være opptatt av å undersøke fenomener som høflighet, sosiale roller, makt og kjønn, vil en kognitiv pragmatiker være interessert i å undersøke hvilken rolle ulike slutningsprosesser spiller i en mottakers forståelse av hva som blir uttrykt ved hjelp av en ytring i en gitt kontekst
Norske talord i samisk tale i Guovdageaidnu
Get PDFArtikkelen tek for seg bruk av norske tal når det dominante språket i diskursen er nordsamisk. Informantane høyrer alle heime i Guovdageaidnu, og har nordsamisk som fyrstespråk. Materialet som er analysert, er samla inn med hjelp av eit skjema som inneheld setningar med talord. Kvar setning er oppgjeven med talord både på norsk og nordsamisk. Informantane har så kryssa av for i kor stor grad dei meiner dei utvalde setningane og tilsvarande setningar som dømesetningane er akseptable, kor ofte dei nyttar slike setningar, og kor ofte dei har høyrt andre nytte dei. Det viser seg at det er skilnad på kor akseptable informantane finn dei ulike setningane. Artikkelen drøftar materialet i ei kognitiv ramme med vekt på Langackers domeneomgrep. Det er klar skilnad på korleis bruk av norske talord blir vurdert ut frå kva domene talordet seier noko om
Hákonar saga Ãvarssonar â en kompilasjon fra senmiddelalderen
No full textArtikkelen argumenterer for at Hákonar saga Ãvarssonar (HI) bygger på Morkinskinna og særlig Heimskringla og dermed er en sen kompilasjon. Hovedargumentet for dette er at HIs og Heimskringlas versjon kan forklares som en omarbeiding av den eldre versjonen i Morkinskinna gjennom at Håkon Ivarsson gjøres til en slektning av Einar Tambarskjelve og den nærmeste til å hevne kong Haralds drap på ham. Dette får Harald til å love ham ekteskap med Ragnhild, datter av hans forgjenger Magnus den gode, for å forsone ham. Denne koblingen forklarer alle de øvrige endringene i historien. En slik omarbeiding er mest sannsynlig Snorres verk, dels fordi den passer bedre i en beretning om kong Harald enn en om Håkon, dels fordi der er mange andre eksempler på at Snorre har omarbeidet tidligere versjoner på samme måte
Redaksjonelt
Get PDFMed dette nummeret av Tidsskrift for kulturforskning ønsker redaksjonen å markere åpenhet for andre fag og for hva som rører seg i det etno-folkloristiske fagmiljøet i Norge og Norden. For å komme med en programerklæring; vi håper at tidsskriftet kan bli et forum for hva kulturforskere er opptatt av, særlig i møte med de utfordringene som internasjonaliseringen og tverr(-) og/eller flervitenskapelighet representerer. Det er verd å minne om at faggrenser ikke er naturgitte, men opprettholdes og stadfestes gjennom de tekstene som skrives og publiseres. Med dette sender vi ut en åpen invitasjon til alle som vil være med på å vise mangfoldet i det kulturvitenskaplige fagfeltet
Nature and the Historization of History - a Commentary
Get PDFIn his text, Kragh gives a brief but very informative overview of the idea that nature itself is historical, i.e. subject to change over time. He includes a discussion on whether even the natural laws themselves may be changing in this way, and ends by asking if nature is âtruly historicalâ in the same way as human societies are. He answers in the negative. One of the arguments he uses is that while a historian can think back in time and identify with the historical actors, the scientist cannot in the same way imagine being a dinosaur or a molecule
Sølvi Sogner (red.) 2003. I gode og vonde dagar. Familieliv i Noreg frå reformasjonen til vår tid
Get PDFNorsk familjehistorieforskning är ett relativt nytt fenomen. Tidigare var det framför allt etnologer, antropologer och sociologer som intresserade sig för familjen som forskningsfält. Men under 1970-talet växer den historiska familjeforskningen fram och blir under de kommande decennierna ett vitalt forskningsområde. Det är mot den bakgrunden boken I gode og vonde dagar.  Familieliv i Noreg frå reformasjonen til vår tid (2003) skall ses.  Boken är en antologi om norsk familjehistoria skriven av en författargrupp bestående av Sølvi Sogner, Hilde Sandvik, Kari Telste, Hanne Marie Johansen och Beate Homlong. Författarna har skrivit ett kapitel var och redaktören, Sølvi Sogner, har skrivit inlednings- och avslutningskapitlet. Boken är tematiskt upplagd, men inom varje kapitel är uppläggningen kronologiskt. Detta har sina för- och nackdelar, men är sannolikt det sätt som det är smidigast att åstadkomma en bok av detta slag på, det vill säga när man är flera författare med olika specialÂområden
Att tala sanning
Get PDFThe article shows how a widespread sexualisation of women paved the way for the quesÂtioning of their credibility. With the help of morally heightened descriptions of what had happened before, during and after the particular course of events, the inquiry and legal proceedings were conveyed in the form of pictures of individual guilt or innocence, credibility or depravity.âââIt was a narrative devoted to achieving something: creating and communicating a set of moral positions. Whether we analyse the manâs or the womanâs own versions, the prosecuting or defence counselâs descriptions, or the scientific, psychiatric judgements of charÂacter, the narrative in itself stands out as the vehicle that steers the strategic first impression.âââThe supposedly neutral magistrate could not manage without knowledge of the indiviÂdualâs character and credibility. But as a consequence something else was also upheld. Through the selection of cases that went forward to prosecution and conviction, the judicial apparatus upheld the distinctions that the law was intended to stand above. At the same time as the police and court deemed it essential to find out whether the woman ought to be set in the frame of idealised or undesirable womanhood and whether the man ought to be regarded as either normal or deviant, the idea of a connection between personal ethics and individual credibility was strengthened. In this way, the court also contributed to the reproduction of those stereotypes that lead to the idea that only certain men can be said to be perpetrators and that only certain women can be said to be victims
Redaksjonelt
Get PDFFinanskrisen er over oss, men det finnes likevel noen lyspunkt: et flott vintervær, et nylig avholdt fagseminar på Lillehammer med tankevekkende og gode fordrag, og årets første nummer av tidsskriftet