Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Ãsteuropeiske elever i naturfagstimen â en kasus-studie av ordforståelse
No full textArtikkelen bygger på en studie utført i naturfagstimer på 6. trinn. Formålet var å undersøke i hvilken grad og hvordan elever forstår instruksjonsspråket i undervisningen. I undersøkelsen inngår fire elever med østeuropeisk bakgrunn, og fire norske elever. Ut fra observasjoner i klassene, laget vi to språktester av ordene lærerne brukte i timene, som vi så testet elevene med. Resultatene viser at det er store forskjeller på de to elevgruppenes ordforståelse på norsk. De østeuropeiske elevene oppnår svakere resultater enn de majoritetsspråklige elevene både kvantitativt og kvalitativt. De forstår færre ord og bruker også hovedsakelig enklere og mer kontekstavhengige forklaringer enn de norske når de forklarer hva ordene i testen betyr. Det synes å være en sammenheng mellom resultatene i språktesten og den totale språklæringssituasjonen til elevene når det gjelder andrespråket norsk. Resultatene i undersøkelsen kan derfor ikke alene knyttes til skolens opplæring, men må også ses i sammenheng med andre faktorer i språklæringen som tid i barnehage, hjelp med andrespråket hjemme, og omgang med majoritetsspråklige venner på fritiden
Polysemi. En relevansteoretisk tilnærming
Get PDFI denne artikkelen diskuterer jeg fenomenet polysemi, der et språklig uttrykk innehar to eller flere beslektede betydninger (et eksempel er adjektivet frisk, som kan bety âuskjemtâ, ânyâ, âsunnâ, âlivligâ, âdristigâ, âforfriskendeâ, og så videre). I en kommunikasjonssituasjon utgjør det sjelden noe problem at ordene vi bruker knyttes til flere betydninger. Taleren kan som regel stole på at tilhøreren vil ta konteksten til hjelp for å danne seg en oppfatning om den intenderte betydningen til et polysemt ord. Innenfor semantisk-pragmatisk teori representerer polysemifenomenet derimot en stor utfordring. For hva betyr det egentlig at et ord innehar flere beslektede betydninger? Hvordan reflekteres dette i våre mentale leksikon? Og hvordan oppstår polyseme betydninger? Artikkelen søker å gi leseren en innføring i hver av disse problemstillingene, og foreslår deretter hvordan polysemifenomenet kan gjøres rede for innenfor et relevansteoretisk pragmatisk rammeverk, der ordbetydninger anses for å være underspesifiserte semantiske enheter som er gjenstand for pragmatisk beriking i kontekst
Further Thoughts on the Tune Memorial
Get PDFThe inscription on the Tune stone has been subject to a diverse and often uneven historiography. Usually held to include legal vocabulary, it has generally not been assessed in terms of collocations found in Old Germanic law codes. Yet the main arguments over the meaning of the memorial can be resolved through reference to early Germanic inheritance law and a closer examination of the semantic collocations that the terms in the inscription are found in more generally. The main points of semantic and etymological difficulty that have been the focus of recent scholarship can each be resolved by adopting a more empirical approach to the terminology found on the stone
Den tyske likprekenens eksempler
Get PDFThe Lutheran funeral sermon, which became an important literary genre from the second half of the 16th century, shows a changed role for the religious examples. From being restricted to a hierarchically controlled canon of saints, the religious examples came to include an infinite multitude of believers pronounced freely by the local minister. The changes the religious examples underwent during this period, resembles the changes in the use of literary examples in the Renaissance as described by literary theorists
Te- og kaffeservering og kvinnelig dannelse i 1700-tallets borgerskap
Get PDFPå slutten av 1600-tallet kom te og kaffe til Norge. Økende forbruk utover 1700-tallet fylte norske stuer med fremmede dufter og smaker og sanseopplevelser. De nye drikkene førte samtidig med seg et rikholdig utvalg av serviser som ingen tidligere hadde sett maken til. Te og kaffe kom til Norge fra ulike kanter av verden, fra Kina og de vestindiske øyer, og ulike innflytelser ble bokstavelig talt blandet i eksklusive serviser i kinesisk porselen
Astrid Nora Ressem (red.): Norske middelalderballader: Melodier. Bind 2. Ridderballader, Kjempe- og trollballader
Get PDFBalladane er forteljingar på vers, alle dramatiske, anten romantiske, tragiske eller komiske. Tekstene er i seg sjølve ein stor skatt, i dag lett tilgjengelege i digital form: som transkriberte tekster i Det gamle balladearkivet frå 19971 og i utval med faglege innleiingar i Visearkivet, bokselskapet.no.2 Balladeprosjektet med Folkeviseautomaten3 byr mellom anna også på song av og opplysning om kvedarar. Kjeldeskriftene, sjølve handskriftene til fleire av dei store folkevisesamlarane på 1800-talet, er også digitaliserte, t.d. samlingane etter Sophus Bugge og Moltke Moe på nettsida til Norsk folkeminnesamling.4 Også musikkmanuskript i Nasjonalbiblioteket som oppskriftene av Ludvig Mathias Lindeman er tilgjengelege på nettsida til Nasjonalbiblioteket, bokhylla.no
Redaksjonelt
Get PDFArtiklene i dette nummeret har ingen tematisk fellesnevner, men har alle samtiden som sine utgangspunkt og vitner samlet sett om noe av det mangfoldet som finnes i norsk religionsvitenskapelig grunnforskning. ââ¬âââ¬âââ¬âMarie von der Lippe undersøker hvordan ungdommer snakker om religion. Hun viser at de er påvirket av dominerende diskurser i samfunnet, men også at de på ulike vis, og gjerne på bakgrunn av egne erfaringer, gjør motstand mot det de oppfatter som fordommer og generaliseringer. Dette har relevans for skolen og hvordan religion behandles der, påpeker hun.ââ¬âââ¬âââ¬âAsbjørn Dyrendal og Egil Asprem tar utgangpunkt i nyere perspektiver på konspirasjonskultur (såkalt ââ¬Âconspiritualityââ¬Â), og arguÃÂmenterer for at dette verken er et særlig nytt eller overraskende fenomen. Snarere kan konspirasjonskultur i moderne alternativreligion relateres til en felles diskursiv og historisk base. ââ¬âââ¬âââ¬âÃrstein Justnes drøfter mindfulness som fenomen, i forhold til utbredte påstander om at dette ââ¬Âikke har noe med religion å gjøreââ¬Â og på grunnlag av hvordan det presenteres av ledende aktører, deriblant bruk av religiøse symboler og ideer og koplinger til buddhisme.ââ¬âââ¬âââ¬âAsle Rolland tar for seg den politiske reguleringen av trossektoren, med utgangspunkt i statistiske oversikter over ti land, og diskuterer disse i forhold til tre typer reguleringsregimer. Det norske reguleringsregimet presenteres som en hybrid av den såkalte privilegiemodellen og konkuransemodellen, og beskrives av Rolland som et særegent tilfelle blant de undersøkte landene. ââ¬âââ¬âââ¬âTorgeir Nordvik beskriver hvordan læstadianske predikanter fra retningen de førstefødte i 2000, i protest, valgte å utføre sakramenter på egen hånd i egne forsamlinger og forsamlingslokaler, og dermed utenfor Den norske kirkes kontroll og rammer. Han diskuterer også hvorfor de likevel velger å forbli medlemmer av Den norske kirke, og finner at dette henger sammen med måten gruppen er organisert på.ââ¬âââ¬âââ¬âErik Thorstensen presenterer og diskuterer, ganske kritisk må man vel si, perspektiver og forhold blant noen av samtidens mest fremÃÂtredende ateister, særlig hvordan de tenker om religion og vitenskap. Thorstensen hevder at de ikke alltid lever opp til det man bør forvente dersom noe skal kunne kalles vitenskapelig.ââ¬âââ¬âââ¬âNummeret inneholder også omtaler av to nye norske doktoravhandlinger i religionsvitenskap, begge om islam og begge avlagt ved Universitetet i Bergen, av Marianne Bøe og Mona Farstad. Omtalene er skrevet av opponenter fra disputasene. En anmeldelse av Eva Hellmans bok Vad är religion? (2011) avslutter det hele for denne gang
Marianne Bøe. 2012. Debating family law in contemporary Iran: Continuity and change in womenââ¬â¢s rights activistsââ¬â¢ conceptions of shariââ¬â¢a and womenââ¬â¢s rights
No full textMarianne Bøes avhandling Debating family law in contemporary Iran är ett välkommet bidrag till forskningen om islam i det samtida Iran. Studien handlar om hur högutbildade urbana iranska kvinnorättsaktivister förhandlar, tolkar och resonerar i frågor som rör islam, shariââ¬â¢a och mänskliga rättigheter. Studien baseras på intervjuer med 28 kvinnorättsaktivister, som tillsammans med officiella dokument samt diskussioner och debattinlägg i olika media, inte minst internet, har analyserats . Tidsmässigt tar Bøe avstamp i den Lag för familjens bevarande som Ahmadinejads regering drev igenom 2007 och de diskussioner som genererades av denna lag. De vidare frågor som avÃÂÃÂhandlingen berör kanaliseras således på ett sinnrikt sätt genom en tydlig tematisk och tidsmässig avgränsning. Den övergripande forskningsfrågan är hur de valda kvinnorättsaktivisterna uppfattar och relaterar de familjerättsliga frågor som den nya lagen aktualiserar till shariââ¬â¢a, å ena sidan, och till kvinnors rättigheter, å den andra
Redaksjonelt
Get PDFDette nummeret handler om ondskap. Gjesteredaktører er Per Faxneld og Simon Sorgenfrei fra henholdsvis Stockholms universitet og Södertörns høgskole
Rett kontra godt? Holdninger og resonnementer blant unge norske muslimer i spørsmål om kjønnsroller og seksualitet
Get PDFArtikkelen belyser unge norske muslimers holdninger og resonnementer i samlivsetiske spørsmål knyttet til kjønnsroller og seksualitet. Den bygger på 24 kvalitative intervjuer som analyseres ved hjelp av typologier utviklet på grunnlag av materialet selv. Nesten alle med oppvekst i Norge mente religionen islam og det norske samfunnet sto for sammenfallende verdier i kjønnsrollespørsmål. Skriftene ble da tolket på måter som fremmet likestilling. De aller fleste mente samtidig at holdningene i foreldrenes hjemland lå nærmere islam når det gjaldt seksualetikk. Her ble skriftene tolket restriktivt. Noen fulgte dette opp i eget liv, mens andre ikke lot seg styre av det de selv oppfattet som islamsk etikk i dette spørsmålet