Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Jan Garnert, 2005. Hallå! Om telefonens första tid i Sverige.
Get PDFHallå! er siste bok fra Jan Garnert med teknikk og kulturhistorie som tema. Den føyer seg inn i en rekke hvor Anden i lampan (1993) og Stockholmsnatt (1998) er forutgående utgivelser. Med Hallå! ønsker Garnert å belyse hvordan telefonteknikken påvirket menneskers oppfatning av seg selv, og hvordan den påvirket deres handlinger. Boken omhandler en tid da telefoni hadde nyhetsaspektet ved seg, og tiden boken omhandler, ca. 1870-1910, kan således antas å være en eksperimentell tid for bruk av telefon. Utgangspunktet for Garnert er at det ikke er gitt på forhånd hvordan telefonteknikken anvendes. Dette er et viktig poeng i boka. Måten teknikken blir brukt på er studieobjektet â ikke teknikken i seg selv. Selve telefonsamtalen og forholdet mellom mennesker er som en følge et viktig mål for studien. Ved nettopp å velge et slikt kulturhistorisk og etnologisk perspektiv, mener Garnert at hans verk representerer noe nytt i svensk sammenheng. Som kilder til forståelse av disse spørsmål har Garnert i hovedsak anvendt aviser, tidsskrifter og skjønnlitteratur. Kjendisfiguren August Strindberg er protagonist. I tillegg til hans litterære produksjon har Garnert studert hans etterlatte brev, som finnes i stort omfang. Strindbergs mest aktive periode var nettopp i telefonens første tid, noe som gjør både bøker og brev til gode kilder
Introduksjon til temanummer om miljø og klima
Get PDFMed dette nummeret av Sosiologi i dag har vi ønsket å fokusere på miljøÂsosiologiske analyser av dagens samfunn. Miljøproblemer har fått en stadig større plass innenfor samfunnsfaglige disipliner etter som konsekvensene av skade på miljø, og dermed også for mennesker og andre arter er blitt tydelige. Fagfeltene har fått egne betegnelser som green economics og green criminology, og i Norge og Sverige Miljøsosiologi. Miljøproblemer kan knyttes til menneskeÂsamfunnets utforming og organisering, til hvordan enkeltindivider tenker og handler og konsumentpraksiser tilknyttet bl.a. normer og ideologier. Miljøsosiologien omfatter derfor en rekke ulike tema og analytiske nivåer. Et fellestrekk er likevel at analysene som hovedregel direkte eller indirekte belyser relasjonen mellom mennesker og ânaturenâ. Hvordan denne relasjonen kan og bør forstås er fremdeles omdiskutert innenfor fagfeltet. I den sammenheng er den pågående debatten om begrepet antropocen relevant. Det viser til at den menneskelige påvirkningen på jordkloden er så omfattende at vi kan omtale dette som menneskehetens tidsalder
Hellman, Eva. Vad är religion? En disciplinteoretisk metastudie
Get PDFEva Hellman (f. 1949) er professor i religionshistorie ved Universitet i Uppsala. Hennes publikasjoner handler i all hovedsak om politisk hinduisme (avhandling 1993, Uppsala) og hinduiske gudinner, men hun har også skrevet, bl.a., om nonneinnvielser i theravada-buddhismen. I 2011 utga hun en bok (som jeg har funnet sitert i Dën i 2012) dedikert til et av religionsvitenskapens hovedspørsmål: ââ¬Âhva er religion?ââ¬Â Hun beveger seg altså inn i forskningslandskapet om religionsdefinisjoner og religionsteorier
Naturen slår tilbage!
Get PDFThe article traces how anthropogenic climate change is often framed in the cultural imagination of the West as a phenomenon that will activate an animistic nature world. Through the medium of contemporary Western climate fiction (cli-fi) the article first shows how anthropogenic climate change is fictively configured as a phenomenon that triggers disasters that manifest themselves as the revenge of an intervening nature world. Intertwined by the thesis that these configurations point to a psychological desperation in a world in imminent need of an intervention that steer it away from impending ecological collapse the second part of the article focuses on contemporary philosophy and the work of Michel Serres and Bruno Latour. As especially Latourâs work is put through close reading the philosophies of both these thinkers are seen as another site, where the return of animism in contemporary disaster imagination reveals itself. This finally leads to a reflection on how anthropogenic climate change is intimately intertwined to a repertoire of cognitive schemes functioning as the narrative templates, through which this phenomenon is culturally imagined
Eneboligen â som ideal for folket og utfordring for fagfolket
No full textAs many as 60 % of Norwegians live in detached houses and an even greater number would like to do so. Explanations regarding the popularity of the detached house have revolved around flexibility in planning and utilisation, together with the possibility of self-participation. Another explanation is based on âthe good lifeâ, where spaciousness, both inside and out, is an important factor for families with children. Thirdly, the detached house has been regarded as an inseparable part of Norwegian tradition. The final point relates to symbolism: the detached house signifies a state of affluence and success. Architects have developed a sort of love/hate relationÂship to this type of dwelling. Hate arises from the plannerâs opinion that the detached house is environmentally wasteful, private and anti-urban. The positive sentiments relate to the projection of the detached house as a creative assignment and to life in a personalised home. In their persistent opposition to the detached house, planners have assumed the following strategies: The competitive strategy seeks to bring the advantages of the detached house to other forms of housing, especially densely populated housing estates. The adaption strategy aims at making the detached house more acceptable through cost reductions, âarchitect-friendlyâ building pracÂtices and the ecological layout. The opposition strategy has entailed arguing against this type of dwelling, and of proving scientifically that the detached house creates major environmental problems. None of these stategies has been successful. The author himself believes in good, centrally located blocks of flats as an alternative to the detached house
Ulrik Schmidt 2007. Minimalismens æstetik
Get PDFUlrik Schmidt føyer seg med denne boken inn i rekken av publikasjoner om minimalismen, men gjør et særegent og fruktbart grep ved å betrakte billedkunst og musikk under ett. Undersøkelsen er tverrestetisk som forfatteren sier. Med utgangspunkt i en rekke kunstnere knyttet til 1960-tallet og New York, figurer som Carl Andre, Donald Judd, Steve Reich og La Monte Young, ender han hos for eksempel Robert Smithson, Bruce Nauman og Brian Eno omtrent ti år senere. Dermed har han gitt en samlet beskrivelse av det som er blitt stående som det typisk minimalistiske. Stikkordene er her anti-ekspresjonisme og anti-illusjonisme, objektkarakter og tingliggjøring, enhetlighet og helhetlighet, serier og moduler, prosessualitet og det Schmidt treffende kaller âmaskinalitetâ
Sveriges medeltida ballader. Bd. 5:1 Kämpavisor (Nr. 197-219), Skämtvisor I (Nr. 220-223) og Bd. 5:2 Skämtvisor II (Nr. 234-263).
No full textBalladene tilhører den eldste gruppen av folkeviser i Nord-Europa. Den har vært gjenstand for stor interesse blant innsamlere og forskere, og har fortsatt høy status blant sangere. Danmark, Storbritannia, Færøyene, Island og Tyskland har allerede for lenge siden utgitt sine respektive vitenskapelige balladeutgaver, og med disse to bindene setter Svenskt Visarkiv punktum for mange års arbeide med utgivelsen av Sveriges Medeltida ballader. Det første bindet kom i 1983 og i løpet av disse 18 årene har det kommet fem bind, der bind 4 og 5 er delt i to. Forarbeidene begynte allerede i 1951 da Svenskt Visarkiv ble opprettet, og et systematisk og grundig arbeide har resultert i et imponerende bokverk. Opprinnelig var det planlagt ni bind, hvorav fem skulle inneholde tekster og melodier av 260 balladetyper, to bind var avsett til tekstkommentarer, ett til melodikommentarer og til slutt skulle det komme et supplement- og registerbind. Slik ble det dessverre ikke. De fem planlagte tekst- og melodibindene vokste seg riktignok til syv enheter, men de fire supplerende bindene kommer ikke til å bli utgitt
Museumsformidling i Eidsvoll
Get PDFHøsten 2008 var elevene i sjette trinn ved alle skolene i Eidsvoll kommune på museumsbesøk hos Eidsvoll 1814. Som et ledd i Den kulturelle skolesekken har de vært med på âSi og mene det du vilâ, hvor de gjennom ulike former for deltagelse har fått en opplevelse av diktatur og demokrati. Jeg mener måten disse temaene blir formidla på, både er innovativ- og banebrytende museumsformidling
âUanset Rang, Stand eller Kiønâ?
No full textThe 18th century was the age of Enlightenment. Through the many endeavours to enlighten a broader public in the later part of the century, the subject popular culture was brought up, as as this was the assumed recipient of these efforts. At the same time the people meant the primary producers implied in the economic and agronomist debate of the period which envisaged rural life as a healthy, strong and natural way of life. The people thus represented an object of education as well as a particular, desirable way of life. Through natural history, too - a science very popular in the period â popular culture as opposed to elite culture was constructed. On the one hand, the broader public was seen as essential for the evolution of natural science â in order to collect natural objects, pay for lectures, visit collections and gardens and as readers to the many books in natural history of the time. On the other hand, not every body could count as âlovers of natural scienceâ and would therefore become objects for a popularising literature, which constructed popular culture as composed by likely superstitious, but also possibly interested, reasonable and sensitive persons â though people of very special circumstances, needs, and wishes. Natural history, like other endeavours to enlighten, thus promoted a construction of the categories âpopular cultureâ and âelite cultureâ
Samandrag av folkemusikkrelaterte masteroppgaver
Get PDFArne Anderdal: âDenna raringen der, ja!â Ein studie av runddansmusikk spelt på hardingfele av utøvarar frå Hallingdal.Synnøve S. Bjørset: Performativ estetikk og estetiske manifest.Michelle Collins: Caoine. Spaces for vocalising grief. The de-ritualisation and re-ritualisation of keening in contemporary Ireland.Laura Ellestad: Valdresspel in North America: Illuminating an emigrant Hardanger fiddle tradition.Kenneth Staurset Fåne: Immateriell kulturarv ved arkiv og museum. En studie av vern og formidling av folkemusikk og folkedans.Anna Liv Skjelten Gjendem: âDansen har visst ikkje gjort oss so mykje gale.â Springar i Romsdal â variasjon over tid.Jennie Hallquist: Ljudet av Jamtli. Om vardagssong på scenen.Helga Jacobsen: Ungdom, kulturarv og identitet. En studie med utgangspunkt i formidling av folkemusikk og dans på ungdomsskolen i Bykle.Inger Lien: âEg til Amerika i vår lyt drivaâ¦â Visene som vandra vest â kvar vart dei av? Ein dokumentasjon av norsk folkesong i Midtvesten i USA.Ãse Mørk: Fra steinkjerpositiv til elektronisk lirekasse. Hvordan dra nytte av en tradisjon i arbeidet med å skape et eget musikalsk uttrykk på et nytt instrument