Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Mads Langnes 2018. Utskiftningsrett og gardsskipnad – innmarksutskiftingar, tun og teigblanding i tre ulike landslutar
Full text linkBoka er en omarbeidet versjon av doktorgradsavhandlinga Mads Langnes forsvarte ved Det humanistiske fakultetet, Universitetet i Bergen i 2015. Den tar for seg innmarksutskiftninger og undersøker og drøfter omfanget av, årsakene til og virkningene av dem i de tre områdene Lom (Nord-Gudbrandsdalen), Ullensvang (Hardanger) og Veøy (Romsdal)
Forfattermuseumsfunksjonene
Full text linkI avhandlingen Forfattermuseumsfunksjonene. Musealiserte relasjoner mellom liv og litteratur (2019) har jeg forsket på tre unge institusjoner viet til hvert sitt etablerte forfatterskap. De stiller ut tre norske forfattere som markerte seg i det 20. århundret, nemlig Knut Hamsun (1859–1952), Sigrid Undset (1882–1949) og Olav H. Hauge (1908–1994). Institusjonene det dreier seg om er Hamsunsenteret som åpnet i 2009, Bjerkebæk – Sigrid Undsets hjem som åpnet i 2007 og Hauge-senteret som åpnet i 2014
Lokale historier
Full text linkIn the early 20th century, local history was established in Norway as a historical genre and a popular movement. Despite this formalization, local history is an ancient and universal phenomenon, essential for building cultural memories and territorial identities. While folkloristics did not define general local history as a part of their discipline, academic historians tried to shape local history in their image. Regardless of this, local history kept certain dimensions that are more associated with the term “memory” than “history”. Around 1980, Norwegian historians and cultural scientists engaged in interdisciplinary discussions about the term “oral history” and the new movement associated with it. From a Norwegian perspective, it could be argued that important aspects of “oral history” already was evident in the local history movement, and to a wider degree than in the academic history discipline. In recent years, the association Memoar (Memoir) has tried to revitalize the connections between the popular history movement and cultural science. It should however be stressed that, this kind of popular engagement does not only represent a kind of “citizen science”, but is motivated by identity building forces which means that it should be analysed on its own terms
Jan Terje Faarlund: The Syntax of Mainland Scandinavian
Full text linkWith the publication of this book, Jan Terje Faarlund, professor emeritus of Scandinavian Linguistics at the University of Oslo, makes a comparative overview of Danish, Norwegian and Swedish available to linguists who are unable to read these languages. I believe this is the first book of its kind. To find a similar attempt we have to go back to the 1940s when Lage Hulthén published his comprehensive comparison of the syntax of Nordic languages, see Hulthén (1944, 1947). Hulthén’s study is however written in Swedish and is based on written sources mainly from the end of the 19th century and the beginning of the 20th. The main sources for Faarlund’s book are the three reference grammars published in Norwegian, Swedish and Danish between 1997 and 2011: Norsk referansegrammatikk (Faarlund, Lie & Vannebo, 1997, abbreviated NRG), Svenska Akademiens grammatik (Teleman, Hellberg & Andersson 1999, abbreviated SAG) and Grammatik over det Danske Sprog (Hansen & Heltoft 2011, abbreviated GDS). These grammars are accessible to linguists who speak any one of the described languages, whereas the primary intended readership for Faarlund’s new book is presumably the linguistic community outside Scandinavia. This is also the reason why this review is written in English
Historisk flerspråklighet blant flensburgere i Trondheim
No full textDenne artikkelen omhandler de flerspråklige praksisene til den slesvigske innvandreren Herman Hoë og familien hans på 1700- og 1800-tallet i lys av språkbruken i Flensburg og Norge generelt. Brevmaterialet som ligger til grunn for undersøkelsen, er hentet fra Statsarkivet i Trondheim og NTNU universitetsbibliotekets spesialsamlinger. Koch og Oesterreichers kommunikasjonsmodell brukes for å spore konseptuell nærhet og distanse, og på dette grunnlaget drøftes det hva for slutninger vi kan trekke om fa-miliens muntlige språkvalg. Empirien viser at brevskriverne til enhver tid valgte de høye varietetene høytysk og dansk i skrift. Skriftspråket til fami-lien i Slesvig var alltid høytysk selv om tekstene inneholder spor av neder-tysk. I korrespondansen med familien i Trondheim knyttes dansk til nære samtaler, mens tysk og engelsk brukes i forbindelse med fremmedspråks-opplæring. Derfor argumenterer artikkelen for at Hoë vokste opp med tysk som et førstespråk, mens talemålet med familien i Trondheim trolig var norsk
Meningsløs naturalitet?
Full text linkIn 2019, the Disney Corporation released a brushed up, new version of their animation classic The Lion King, first released in 1994. The storyline was the same, but the visual look was completely re-done, using new techniques to make it look completely photo realistic. Film critics balked at the new look, claiming that the new realism made the animals appear less life-like. In this article, I analyse five Norwegian film reviews, asking how we can understand these intense reactions. I claim that the reactions can be understood in light of the mixing of two distinct types of anthropomorphic genres in popular media culture, animated films and nature films. The uneasiness expressed by the film critics when faced with this mixing of genres reveal that mediatized stories are important sites for understanding human-animal relations
Variabilitet og endring i utviklingen av epistemiske konstruksjoner i norsk som andrespråk: et dynamisk bruksbasert perspektiv
Full text linkI denne artikkelen utforskes utviklingen av en gruppe konstruksjoner med epistemiske betydninger i de individuelle læringsløypene til to voksne norskinnlærere i samtaledata samlet inn over en periode på ca. fire måneder i løpet av deres andre halvår på norskkurs. Dataene analyseres med utgangspunkt i prinsipper fra dynamisk bruksbasert teori (Verspoor et al. 2011). Analysene viser at konstruksjoner med tror/vet er den mest frekvente uttrykksmåten for epistemisitet, etterfulgt av adverbialer, først og fremst representert ved kanskje, og konstruksjoner med adjektiv, som det er sant. Modalverb og modalpartikler med epistemisk betydning forekommer nesten ikke. Analysene avdekker imidlertid også kvalitative forskjeller mellom de to innlærerne: Den ene ser ut til å nå lenger i å utvikle et variert og fleksibelt repertoar enn den andre. Videre framstår noen konstruksjoner svært varierte, som konstruksjoner med tror, mens andre ser ut til å være mer formulaiske, for eksempel enheten det er sant. Vi argumenterer for at funnene viser at dynamiske bruksbaserte prinsipper som ikke-linearitet, variabilitet og konstruksjonsbasert læring er virksomme prosesser i andrespråksutvikling
Njåls saga. Oversatt med innledning, noter og register av Jon Gunnar Jørgensen. Essay av Stefka Georgieva Eriksen
Full text linkIfølgje teksten på omslaget er denne utgåva av Njålssoga “den første tittelen i den nye klassikerserien til Thorleif Dahls Kulturbibliotek, som presenterer et utvalg av kulturhistoriens viktigste verker i ny oversettelse.” Omsettar er Jon Gunnar Jørgensen, professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo, og mellom anna tidlegare redaktør av Maal og Minne (2006–2018). Jørgensen har også skrive ei innleiing (17 s.), og sørgt for dei nokså få notene og eit fyldig register til slutt. Etter soga kjem eit essay (20 s.) med tittelen “Å lese med innlevelse”. Dette er skrive av Stefka Georgieva Eriksen, forskar ved Norsk institutt for kulturminneforsking
Skillingstrykk
Full text linkThis article investigates what can be interpreted from «skillingstrykk»1 as physical objects, and the activities, processes and milieus derived from these small and cheap prints. Book historians have pointed out that forms in the sense of materiality, effect meaning and possible uses and interpretations. For skillingstrykk it begun with a printing house and the printer’s choice of paper, font and illustration or ornament, before the prints and songs got in the hand of a pedlar, a bookseller or an entertainer eager to sell them to make a living of trading. Singing in bookshops, streets and marked places, walking between farms and villages and emerge where many people were gathered. The possible customers are often assumed to be common people and peasants, but during five centuries of circulation, this is a generalisation most likely to fail. Discussing the relationship between the print skillingstrykk and the song skillingsvise shows a complexity in type of prints, songs, sellers and users.
Tronfølge og borgerkrig i Skandinavia i middelalderen
Full text linkThe article discusses the decline in regicide and conflicts over the succession in Scandinavia from the twelfth to the sixteenth century, expressed in the contrast between 22 cases of regicide before 1200 and one after. Whereas this development has often been regarded as a symptom of more fundamental social change, it is here largely regarded as the real cause: new rules for the succession made conflict less likely. Nevertheless, rules are not sufficient in themselves, they have to be respected, which to some extent will be the result of social change. The transition to peaceful succession according to clear rules is then traced through three stages: (1) hereditary kingship in which all descendants of a king have equal rights without any central institution to choose between them, (2) reduction of the number of heirs with priority for the previous king’s eldest legitimate sons, combined with a reduction of the number of institutions involved in the election and (3) similar rules as in 2, combined with one, central elective institution, the council of the realm, which expresses the consolidation of the aristocracy around the king