Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Peter Trudgill: ‘Norwegian as a normal language’ and other studies in Scandinavian linguistics
Full text linkSitatet er hentet fra s. 226 i Peter Trudgills anmeldelse fra 1990 av trebindsverket Vårt eget språk som kom ut på Aschehoug i 1987, redigert av Egil Børre Johnsen. Den anmeldelsen er en av de 20 tekstene som Trudgill har valgt å ta med i samlebindet om skandinavisk sosiolingvistikk – et bind som også er festskrift til ære for ham
A-endelser og lokal indeks blant ungdommer i flerspråklige miljøer i Oslo
Full text linkArtikkelen viser hvordan unge språkbrukere i flerspråklige miljøer i Oslo bruker tradisjonelle talemålstrekk som utrykk for lokal identitet og tilhørighet, og at lokale språktrekk også får ny og utvida betydning når de kombineres med nye måter å snakke norsk på i Oslo i dag. Hovedfokuset i artikkelen er på de delene av ungdommenes språklige inventar som gjennom det siste hundreåret har blitt knytta til det tradisjonelle språkskillet mellom Oslos østlige og vestlige bydeler, med særskilt fokus på fortidsformene -a versus -et av svake verb (kasta-klassen). Datamaterialet som benyttes, er en storskala holdningsundersøkelse om Oslo-språket fra 2010 (Oslo-testen), i tillegg til to talespråkskorpus fra Oslo samla inn på 2000-tallet (UPUS og NoTa). Analysene i denne artikkelen viser hvordan ungdommenes språklige praksis og metaspråklige refleksjon rundt egen språkbruk kan tolkes som et uttrykk for både steds- og etnisitetstilknytning, der språkets indeksikalitet er nært forbundet med dets lokalitet. Prosesser der nye og multietniske språktrekk lokaliseres, bidrar også til at lokale språktrekk frakobles det lokale (jf. Eckert 2008, Johnstone 2010, Mæhlum 2007, Silverstein 2003)
Astri Riddervold 1925–2019
Full text linkEtnolog og forfatter Astri Riddervold døde 17. mars 2019, 93 år gammel. Astri var blant landets ledende forskere innen tradisjonsmat, har satt dype spor som foreleser og formidler, og har inspirert mange over det ganske land
Frå redaktøren
Full text linkDenne utgåva av Norsk Lingvistisk Tidsskrift er særs innhaldsrik. Det er fem vitskaplege artiklar (mellom anna ein tått) om ymse emne, og det er tre bokmeldingar. Harry Solvang skriv om japanske lånord i norsk, og deler dei inn i semantiske kategoriar som dekkjer tema frå musikk via mat til kampsport. Marit Julien argumenterer for at langdistansebinding i norsk alltid er logoforisk, dvs. at dei obligatorisk er koreferensielle med den personen som er kjelda til eit utsegn eller eit tankeinnhald. Johan Brandtler fortset diskusjonen om preverbale adverbial, som vi publiserte i NLT i tre artiklar i 2017 og 2018. Helge Sandøy, Philipp Conzett, Gjert Kristoffersen og Agnete Nesse skriv i stykket sitt eit svar til artikkelen Sverre Stausland Johnsen hadde i Norsk Lingvistisk Tidsskrift nr. 1–2019 om boka deira, Mønster, som er første bindet av Norsk språkhistorie. Kari Kinn diskuterer i tåtten sin possessivkonstruksjonar som Anne min, som uttrykkjer psykologisk nærleik.Ewa Data-Bukowska har meldt Norwegian. A Comprehensive Grammar (2018) av Philip Holmes and Hans-Olav Enger. Elisabet Engdahl har meldt The Syntax of Mainland Scandinavian (2019) av Jan Terje Faarlund, medan Kristel Zilmer har meldt The Runic Inscriptions of the Isle of Man (2019) av Michael P. Barnes. Det er flott å sjå at alle tre bøkene får god omtale.Det er ei stor glede å vere redaktør når lingvistane både her i Noreg, i nabolanda og i det store utlandet finn det meiningsfylt å sende inn artiklar til tidsskriftet
Topografernes natur
Full text linkBetween 1750 and 1820, the topographical genre in Scandinavia changed to a significant orientation towards a thorough and systematic account of local natural resources, described through a natural history resting on classification. In fact, natural history became the very scheme or plan for the description of the location. This article looks at the notion of nature in these ‘physical-economic’ treatises between 1750 and 1820. Moreover, it looks at the way natural history became the very model or method for the topographies in the form of a ‘classical episteme’ as described by M. Foucault in The Order of Things, establishing knowledge as the arrangement of things in tables and systems of identity and difference. This is visible in the treatment of nature in the topographies but is also evident when it comes to the descriptions of the living conditions and the manner of living of the local population. The topographies, however, also have gaps and fissures that give way to the author’s natural history practices, their scientific uncertainties and their sensibilities towards nature. It sometimes seems to happen inadvertently, sometimes to be actively used to raise the interest and engagement of the reader in local nature
Overlappende nettverk og det kontekstuelle fiendebildet under de norske «borgerkrigene»
Full text linkThe article deals with the effect of overlapping social networks during the Norwegian “civil wars”, c. 1136-1240. Important questions posed are whether the parties were as fixed and the loyalty to the parties as increasing as claimed earlier. The main hypothesis in this article is that the line of enmity in this period was quite blurred. This comes as a result of comprehensive overlaps between the parties, where friendship- and family relationships crisscrossed the party lines. Thereby, the “enemies” appear to be more like contextual opponents rather than categorical enemies. “True” enmity seems only to be found on a constructed or individual level. The networks functioned as a buffer in the conflicts. The activation of these had a great impact by reducing the losses of lives, especially trough the granting of mercy. Therefore, the overlapping social networks served as a conflict reducing mechanism during the period
Bonde og borgerkrig
Full text linkHistorians have traditionally treated peasant unrest in late twelfth- and early thirteenth-century Norway as part of a wider challenge to royal authority, as kings struggled to suppress political adversaries and rival claimants to the throne. This article seeks to shed greater light on this assumed correlation by analysing changing patterns of peasant mobilization. To do so, it proposes a terminological distinction between ‘peasant resistance’ (bondemotstand), when peasants allied with kings in opposition to those kings’ adversaries, and ‘peasant uprising’ (bondeopprør), when peasants acted alone against an established royal authority. Through analysis of four conflicts (1183; 1200; 1213; 1217), it reveals a shift from the former to the latter, and concludes that the gradual cessation of succession struggles in the thirteenth century increasingly limited peasants ability to forge alliances against oppressive rulers. Although peasants were not entirely isolated, alliances with outside partners became a secondary recourse
Passio Olavi. Olav den hellige og hans mirakler. Oversatt av Lene Dåvøy
Full text linkDen smakfulle lille boken, med stive permer og silkebånd, kom på mitt bord med følgende kommentar fra CMs redaksjon: ‘Denne nye oversettelsen er den man sikkert vil vise til i norsk forskning. Derfor er en omtale ønskelig.’ Boken tiltrekker seg uten videre oppmerksomhet med gjengivelser av Håkon Gullvågs nå forsvunne ‘reisealter’ med Olavus Rex i midten. Ikke minst er å merke at Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR) står bak utgivelsen; Øystein Ekroll, arkitekturhistorikeren ved NDR, har skrevet innledningen. Boken ble passende lansert i kirken som del av Olavsfestuken på selve martyrens translasjonsdag 3. august. En primær målgruppe er utvilsomt pilegrimer, turister og besøkende. I vår sammenheng er målgruppen for disse linjer først og fremst medievalister (om jeg får tillate meg betegnelsen på norsk)
Forord
Full text linkFørre skrift i serien var eit jubileumsskrift til laget sitt 70-årsjubileum, men skriftet har òg eit lite jubileum i år: Nummeret du held i handa er nemleg den tiande utgåva av Musikk og tradisjon. Ettersom heile historia til skrift serien vart presentert i førre nummer, er dette likevel ikkje markert på annan måte enn at me nemner det her. Denne utgåva er ei samling frie artiklar frå norsk folkemusikkforsking, men kan likevel delast inn i to tema: Dei to første artiklane er knytt til arkiv-, bibliotek- og museumssektor og er djupdykk inn i to av dei mangfaldige folkemusikksamlingane rundt om i landet. Dei to siste artiklane handlar om endringar i stiluttrykk over tid etter ytre impulsar.
Henning Laugerud: Reformasjon uten folk: Det katolske Norge i før- og etterreformatorisk tid
Full text linkI äldre tiders översikter över reformationen i Norden beskrevs ofta händelseförloppet ur reformatorernas eget triumfatoriska perspektiv. Den förreformatoriska katolska kyrkan framställdes inte sällan som korrupt och degenererad, och det betraktades därför närmast som en självklarhet att det behövdes en reformation. Reformationens seger gick därmed att förstå utifrån samma premisser – den var helt enkelt nödvändig. Inom efterkrigstidens reformationsforskning har bilden av det senmedeltida fromhetslivet nyanserats. Reformationen i Norden brukar idag skildras som en trög process som åtminstone till en början inte hade någon stark folklig förankring. Till pionjärerna i denna omtolkning hör de norska forskarna Oluf Kolsrud (1885–1945) och Oskar Garstein (1924–1996). Den senares livsverk Rome and the Counter Reformation in Scandinavia (fyra band mellan 1965 och 1992) hör till de internationellt mest kända studierna av reformationen i Norden