Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Andres natur i vår kultur
The point of departure is a «totem pole» constructed to oppose the Belo Monte dam in 2012. The artefact was presented as a quotation from an indigenous Juruna tale.The article traces the tale to a printed collection of myths from the Xingú, ending in an eschatological register: «The day our people die out entirely, the sky will collapse». Further, it (i) analyzes how material and textual aspects and traces of folkloric and national discourse furnish conditions for global «green fantasies», and (ii) identifies a lack of concern with such historical traces of cultural contact and translations in recent trends in cultural theory associated with «perspectivism» and the «ontological turn»
Krumsabler, krutt og kanoner
The article goes into the history of three museums which share the history of originating from royal and princely collections of arms, military equipment and trophys. Today, the Royal Armoury in Stockholm, Deutsches Historisches Museum – Zeughaus in Berlin and Musée de l’Armée – Invalides in Paris all are modern, public museums. They are also institutions deeply stamped by the history not only of their own collections, but by that of their respective nations. Despite the inevitable differences produced by this, the article will argue that the three institutions represent a category of museums that so far has not been much explored. While recent studies in the field of museum history have brought important new understandings of cabinets of curiosity and Kunstkammer, and demonstrated the role of such collections in the Western history of knowledge, armories and trophy collections have largely been ignored. The article seeks to sketch a field for further investigations related to these collections
Anne Margrete Fiskvik & Marit Stranden (red.): (Re)Searching the Field. Festschrift in honour of Egil Bakka
Festskriftet er til ære for Egil Bakka og hans imponerande karriere, heiter det i forordet. Det har vorte trettitre artiklar, med emne frå ulike delar av verda og av dansefeltet. Felles for alle er at forfattarane på ein eller annan måte har arbeidt saman med Egil Bakka i eit eller anna prosjekt
KJØNN OG ÅNDELIG LEDERSKAP
Protestantisk misjon var en viktig arena for kvinners åndelige le-derskap i det nittende og tjuende århundre. Selv i kjønnskonser -vative misjoner som forbeholdt offentlige forkynnerroller for menn, kunne praksis sprenge de ideologisk definerte kjønnsgren-sene. Kinamisjonæren Marie Monsen er et interessant eksempel. Hun gikk fra å arbeide som lærerinne til å bli omreisende vek-kelsestaler i Kina og Mandsjuria i årene 1927–1932. Monsen var misjonær i Det Norske Lutherske Kinamisjonsforbund (NLKM), senere Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM). Fortsatt i dag forbeholder NLM det øverste, åndelige lederskap for menn. Ar-tikkelen undersøker hvordan Marie Monsen skapte rom for sitt åndelige lederskap i en organisasjon der hun per definisjon hadde ”feil” kjønn for en offentlig forkynnerrolle. I tillegg til mi-sjonærkallets legitimering, var avgjørende faktorer i transfor-masjonen fra lærerinne til vekkelsestaler Marie Monsens personlighet, evner og den transnasjonale, kulturelle konteksten hun møtte og ble en del av i Kina
Religiøs topografi i nordisk protestantisme
Artikkelen skisserer en ramme for studiet av protestantisk topo-grafi, topologi og minneteori, og diskuterer premissene for å for-stå minnets tvetydighet innenfor den sekulære protestantisme som kjenne tegner de nordiske land i dag
Andrespråksdidaktisk forskning på voksenopplæring i Norge: En oversikt fra 1985 til i dag
Norsk andrespråksdidaktisk forskning på voksenopplæring fra 1985 frem til i dag har bakgrunn i flere fagområder. En stor del av forskningen består av masteroppgaver. Hoveddelen av publikasjonene som er gjort innenfor dette området, relaterer seg til vurdering og grunnleggende lese- og skriveferdigheter (ofte omtalt som alfabetisering). Når det gjelder vurderingslitteraturen, er det mye forskning på den avsluttende språktestingen, og nesten ingen forskning på underveisvurdering. Forskningen på lese- og skriveopplæringen for voksne innvandrere som ikke har lært å lese og skrive på morsmålet, kan synes å bære preg av at det i praksis i liten grad skilles mellom grunnleggende lese- og skriveopplæring og den øvrige norskopplæringen. Helt fra 1985 og frem til i dag har forskerne dessuten lagt vekt på at tilbudet på flere områder har mangler. Det fremgår for eksempel av forskningen at deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn ofte ikke finner undervisningen meningsfull og at deltakernes læringsutbytte er begrenset. Mye av den andrespråksdidaktiske forskningen på voksenopplæring er utført av forskere med nær tilknytning til praksis, noe som nok påvirker de temaene det er forsket på. Forskningen kan betegnes som spredt og usystematisk. Dette kan ha sammenheng med at voksnes språklæring ikke står høyt på den politiske dagsordenen
Litteratur i ein fleirkulturell kontekst
Artikkelen tek utgangspunkt i eit undervisningsemne der skjønnlitteratur som tematiserer migrasjon, kulturmøte og språkbyte står sentralt, saman med teoretiske og metodiske perspektiv. Denne litteraturen formidlar erfaringar frå fleirkulturelle kontekstar og gjev slik gode rammer i eit undervisningsemne som gjeld andrespråkstileigning. Innleiingsvis blir både ei historisk forankring i vår eigen migrasjon så vel som ei samtidig internasjonal kontekstualisering understreka, og dermed reflekterte i tekstutvalet. Ein presentasjon av samtidig migrasjons- og fleirkulturell litteratur i Norden, med drøfting av sentrale omgrep i arbeidet med denne nye litterære tradisjonen som til dømes migrasjonslitteratur og translingval litteratur, følgjer. På denne bakgrunnen blir analysar av tekstar av to svenske, ein norsk og ein dansk forfattar presenterte under tre tematiske overskrifter, i stikkords form identitet og dobbelperspektiv, språk og narrativ, eksil og fridom. Utvalet gjeld translingvale forfattarar. Den nye generasjonen forfattarar med fleirkulturell bakgrunn og eit nordisk språk som førstespråk blir kort nemnde. Avslutningsvis blir det peikt på den globale konteksten og det kosmopolitiske preget for denne litteraturen som kan seiast å nyskildre nordiske tilhøve og på at slik translingval og transkulturell litteratur er ein viktig kontekst for andrespråksfaget
Trening til samfunnsdeltagelse: Hvordan idrettsungdom leker med og etablerer solidaritet til hierarkier
Den organiserte idretten er et eksempel på hvordan ungdom formes av institusjoner. Her møter ungdom idrettslige forventninger om mestringsglede, prestasjonsmål, spilleregler og trenerautoritet, men også sosiale forventinger knyttet til vennskap, familieengasjement og høflighet. Det er likevel ikke slik at ungdommer, verken i idrett eller andre institusjoner, oppfører seg i samsvar med forventningene. Jeg spør derfor: Hvordan og med hvilke implikasjoner kan ungdom manøvrere sin organiserte hverdag? For å besvare spørsmålet brukes åtte måneders feltobservasjoner i et 15-årig guttehåndballag. Gjennom sesongen 2011–2012 deltok jeg primært som en integrert del av trenerteamet i kamp og på trening, men observerte også ”gutta” sammen med foreldrene på tribunen. For å forstå ungdommens aktørmakt i denne konteksten brukes dramaturgiteori. Slik synliggjøres hvordan idrettsinstitusjonen, men også ”gutta” selv former iscenesettelser av sosial makt. Hierarkier ble ofte verbalt underkommunisert av både voksne og ungdom. Maktrelasjoner fant derimot sitt uttrykk gjennom kroppslig og lekpreget kommunikasjon. Jeg hevder at denne kommunikasjonsformen gjorde det enklere for både voksne og ungdom å tolerere, til og med overse, ”guttas” håndhevelse av sosial makt. Denne manøveren krevde derimot betydelig dramaturgiske anstrengelser og tolkningsinnsats fra både ”gutta” selv og deres foreldre. Jeg viser hvordan det hele var mulig gjennom trening av solidaritet til hierarkier
Lasse Christian Arboe Sonne: Thor-kult i vikingtiden. Historiske studier i vikingetidens religion
Denne boka om kulten av guden Tor i vikingtida er ei revidert utgåve av ei PhD-avhandling som Lasse Christian Arboe Sonne forsvarte ved Københavns Universitet våren 2011. Sonne tek utgangspunkt i ei preike frå slutten av 900-talet av den engelske abbeden Ælfric der han kjem med den kommentaren at Tor var den av gudane danane elska høgst. Som Sonne påpeikar, tilhøyrer verbet elska nok kristen terminologi, men det spelar i Sonnes kontekst mindre rolle. Ælfrics kommentar gjev uansett grunn til å tru at kulten av Tor stod sentralt mellom danane i England. Sonne problematiserer i liten grad om denne sentrale rolla til Tor utan vidare kan overførast til alle dei nordiske områda der Tor var dyrka. Det burde kanskje ha vore drøfta sidan populariteten til ein gud truleg også ville ha innverknad på dei former kulten tok. Sonne kjem rett nok så vidt inn på mogeleg geografisk, sosial og kronologisk variasjon i kulten avslutningsvis i avhandlinga, men utan at dette vert knytt til mogeleg variasjon i popularitet innanfor det nordiske området
Sproget afhænger af stedet â om sprogforandring i virkelig tid i Jylland
I artiklen præsenteres resultaterne af et ph.d.-projekt ved Nordisk Forskningsinstitut ved Københavns Universitet, der undersøger sammenhænge mellem sted og sprogforandring. Projektet er en undersøgelse af sprogforandring i virkelig tid, hvor gamle og nye optagelser med 23 informanter fra tre jyske kommuner sammenlignes. Kvantitative analyser viser, at der er endog meget store forskelle mellem sprogforandringen de tre steder, hvilket ikke kan gribes af hidtidige modeller for sprogforandring. Kvalitative analyser viser, hvordan sprogbrugerne fra de tre kommuner dels har meget forskellige grader af metasproglig bevidsthed og dels har forskellige holdninger til den lokale sprogbrug. Ved at benytte en humangeografisk tilgang til sted og inddrage en række forhold omkring de tre lokaliteter kan man forklare de fundne forskelle i sprogforandring samt forskellene i informanternes sprogholdninger og metasproglige bevidsthed