Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Islam i Tromsø. En nordnorsk religion
Get PDFHva er islams historie i Tromsø? Hvordan har muslimer i Tromsø tilpasset livet i nord til islam, og islam til livet i nord? Hvordan har islam blitt en nordnorsk religion? Jeg forsøker å kaste lys over disse spørsmålene gjennom feltarbeid, intervju og undersøkelser av skriftlige kilder, samt ved å dra veksler på perspektiver fra religionshistorikeren Thomas Tweed
Ei boksamling frå reformasjonstida og norsk litterær kultur i seinmellomalderen
Get PDFDet er få kjelder til kva bøker som vart lesne i Noreg i seinmellomalderen, men ei liste over boksamlinga åt domkapittelet i Trondheim ikring 1550 gjev eit unikt innsyn i norsk bokhistorie ved utgangen av mellomalderen og viser mellom anna at fleire renessansehumanistar var kjende her nord. Denne kjelda til latinkulturen vert sett i samband med det me veit om folkemålskulturen, både original litteratur og bruken av norrøne handskrifter. Dei norske tilhøva vert så jamførte med Island for å sjå etter faktorar som kan forklara skilnader mellom landa i tekstproduksjon og lesing. I ein breiare kulturhistorisk kontekst gjev ei oppvurdering av den munnlege kulturen saman med vekt på den moderne importerte litteraturen boklista fortel om, grunnlag for å revurdera den einsidige oppfatninga av seinmellomalderen som ei kulturell nedgangstid i Noreg
Safeguarding of intangible cultural heritage – the spirit and the letter of the law
Get PDFThe 2003 UNESCO Convention for the Safeguarding of Intangible Cultural Heritage has been discussed, characterised and criticised for its terms and ideas and for the problems that it is claimed to raise in many ways (Berkaak 2010, Ivey 2004, Kirschenblatt-Gimblet 2004, Keitumetse 2006, Kurin 2004b Grau 2009). More than a decade has now passed since 2003. The Convention can be seen in the light of how it has functioned so far. Safeguarding of intangible cultural heritage has been an explicit part of the author’s work description at the Foundation for Traditional Music and Dance1 since 1973. He has been member of UNESCO’s evaluating bodies for several years, and has an agenda and opinions to promote on behalf of those for whom and with whom he has worked. For this reason, the article is not meant to be a description of the Convention, nor a distanced, theoretical discussion about broad concepts such as heritage. It is meant to be an article engaging with the interpretations and development of the Convention. It will promote certain points of view and will have a polemic edge. The argumentation seeks to find its support in a close reading of the Convention text itself, in the broad material produced for the implementation of the Convention (i.e. UNESCO 2014a), and in the summary of experiences and recommendations from the evaluation work. (UNESCO 2014b
Ytringsfrihet, demokratiteori og demokratiet som uferdig prosjekt
Get PDFGrunnlovens paragraf 100 om ytrings- og informasjonsfrihet ble revidert i 2004. Ytringsfriheten fikk en prinsipiell demokratiteoretisk begrunnelse, og det ble lagt vekt på statlig tilrettelegging for åpen og opplyst meningsdannelse. Denne artikkelen gir først et overblikk over de demokratiteoretiske prinsipper den nye grunnlovsparagrafen skal fremme. I andre del dokumenteres det at arbeider av en av samtidens ledende sosiologer og sosialfilosofer (Habermas) hadde vesentlig betydning for den reviderte forståelsen av ytringsfrihetens begrunnelse og funksjoner i grunnloven til et av verdens eldste og mest stabile demokratier. I tredje del drøftes spørsmålet om hva slags teori om demokrati som ble tydeliggjort og forsterket i Grunnloven. Det er demokratiets diskursive (deliberative) aspekt, ytringsfriheten – styring basert på åpne og opplyste offentlige diskusjoner (diskurs) – som fremheves som overordnet element i samspillet med individuelle rettigheter og flertallsstyre. I siste del rettes blikket normativt mot noen av de utfordringer diskursiv demokratiteori stiller samfunn og samfunnsforskning overfor. Demokratiet er et historisk prosjekt som fortsatt kan og bør videreutvikles, på forskjellige nivåer (lokalt, nasjonalt, internasjonalt) og områder (politikk, økonomi, sivilsamfunn)
Språkhandlingar og språkhandlingsverb
Get PDFDet primære målet med denne artikkelen er å analysera tydingsinnhaldet i ein del sentrale direktive språkhandlingsverb i norsk, med eit sideblikk til engelsk. Eit viktig utgangspunkt er såleis at tyding er mogleg å eksplikera, og vi nyttar det semantiske metaspråket Natural Semantic Metalanguage (NSM) i eit forsøk på å eksplikera metaspråklege representasjonar av dei semantiske strukturane. Det blir argumentert for at eit slikt metaspråk kan vera eit godt verktøy både for å få fram semantiske skilnader i einskildspråk og mellom ulike språk. I tillegg blir tilhøvet mellom språkhandlingar og språkhandlingsverb problematisert
I FEMTE FRU TSOS PALATS. PLATS, STRATEGI OCH RELATIONER I CHANGSHA KFUK, 1917–1927
Get PDFChangsha KFUK (Kristliga Föreningen av Unga Kvinnor) grun-dades 1919. Två år tidigare hade den svenska sekreterarmissio-nären Ingeborg Wikander påbörjat arbetet för att väcka intresse för den kristna tron bland stadens kvinnor. Hon följdes snart av flera utländska och kinesiska krafter i arbetet, och verksamheten knöts till en plats, Tso-familjens bostadsområde. Denna artikel tecknar Changsha KFUK:s bakgrundshistoria och utforskar re-lationerna som uppstod först i ”Tso-palatset” och sedan i tem-pelområdet dit man senare flyttade. Tre av dessa personliga relationer ges särskild uppmärksamhet i analysen. Genom att fo-kusera på människor och deras strategier i mötet med andra lik-som platserna på vilka dessa möten uppstod, syftar denna artikel till att belysa förhållandet mellan människors möten och plats inom kristen mission. Artikeln argumenterar för att vi genom att se samverkan mellan dessa kan få en djupare förståelse för hur missionsarbetets vardagliga möten och relationer påverkade verksamhetens utformning och utveckling
Koffer dæm IKKE sir det? Om ordstilling i hv-spørsmål i nordnorske dialekter
Get PDFDenne artikkelen diskuterer ordstilling i hv-spørsmål i nordnorske dialekter. I motsetning til standard skriftspråk (bokmål og nynorsk), der verbet alltid må stå på andre plass (V2), finnes det stor ordstillingsvariasjon i dialektene. Det er velkjent fra tidligere litteratur at enkelte hv-spørsmål må ha V2-ordstilling, mens andre hv-spørsmål tillater både V2 og ikke-V2. Denne mikrovariasjonen er avhengig av forskjellige faktorer, for eksempel lengden og funksjonen til hv-leddet. Et vanlig mønster er at begge ordstillingene er tillatt ved korte (enstavede) spørreord, mens V2 er obligatorisk ved lengre hv-ledd (tostavede spørreord og hv-fraser). I de tilfellene der syntaksen tillater begge ordstillingene, er variasjonen vanligvis avhengig av informasjonsstruktur. Artikkelen presenterer nye data fra Nord-Troms, der ikke-V2-ordstilling til en viss grad er grammatisk også ved lange hv-ledd. Dataene er basert på både spontan produksjon og akseptabilitetsvurderinger og viser overraskende stor diskrepans mellom de to metodene. Resultatene blir diskutert i forhold til språktilegnelse og historisk språkendring
Sebastian Møller Bak: En sammenlignende undersøgelse af syntaktiske træk i middelnedertyske diplomer fra Lübecks kancelli og det kongelige danske kancelli (1400–1449).
Get PDFDenne avhandlingen av Sebastian Møller Bak (SMB) tar sikte på å gi en empirisk basert variasjons- og kontaktlingvistisk analyse av to temaer fra middelnedertysk syntaks: for det første ”venstreekstraposisjon” (”Vor-Vorfeldbesetzung” etc.) av ikke-verbale setningsledd og bisetninger, og for det annet toleddede verbkomplekser (verbkjeder) bestående av finitt og én infinitt verbform i bisetninger. Det er et utbredt synspunkt at syntaks er et forsømt område innenfor middelnedertyskforskningen i forhold til fonologi og morfologi (s. 10; jf. også den generelle forskningsoversikten hos Mähl 2014: 13–14, spesielt om verbstilling 37–42). Valget av syntaktiske temaer er derfor fortjenstfullt
Metodologiske og teoretiske utfordringar for generative dialektologar
Get PDFDette nummeret av Norsk lingvistisk tidsskrift (NLT) tek føre seg nordisk syntaktisk talemålsforsking. I Noreg strekkjer den vitskaplege talemålsforskinga seg tilbake til Ivar Aasens (1848) første grammatiske storverk. Men sjølv om dialektologien er etter måten gamal, var syntaksen i talemåla lenge berre omtala i mindre studiar og ikkje kartlagt på ein overordna og systematisk måte med ein klar teoretisk ambisjon. Rett nok vart det på byrjinga av 1900-talet gjeve ut nokre avhandlingar om syntaksen i ulike bymål (t.d. Iversen 1918, Svendsen 1931) og utvalde bygdemål (t.d. Heggstad 1916). Leiv Heggstads arbeid om syntaksen i sebyggmålet (setesdalsdialekten) er velkjent, og det vart gjort mange deskriptive arbeid av mindre format oppgjennom 1900-talet.1 På 1970-talet gjorde Helge Sandøy (1976) ei meir systematisk komparativ vestnordisk undersøking av verbpartikkelkonstruksjonar, og Jan Terje Faarlund gjorde fleire teoretisk-syntaktiske dialektarbeid på den same tida (sjå ScanDiaSyn-bibliografien og jf. Sandøy (1985: 100ff) si dialektsyntaktiske oppsummering). På 1990-talet vart grunnlaget for NORMS2 og ScanDiaSyn3 lagt, og desse prosjekta voks for alvor fram utover 2000-talet. Først no vart det på ein meir omfattande og systematisk måte gjort dialektsyntaktisk arbeid i Noreg med ein teoretisk ambisjon lik Faarlund sin, og ulik den ein finn i dei deskriptive tilnærmingane tidlegare. Det verkar rimeleg å dele dialektsyntaksen inn i ein tidsalder før og etter NORMS- og ScanDiaSyn-prosjekta nettopp på grunn av omfanget av og systematikken i det metodologiske og teoretiske arbeidet desse prosjekta førte med seg
Ord- og leddstilling i akkusativ med infinitiv i mellomnorsk
Get PDFUndersøkelsen bygger på 3413 mellomnorske diplom med 1114 eksempel på akkusativ med infinitiv. I artikkelen analyseres akkkusativ med infinitiv som en IP. Infinitiven står vanligvis etter et setningsadverb på sin opphavlige plass i VP, men flytter i noen tilfeller forbi et setningsadverb til kjerneposisjonen i IP. Akkusativleddet er normalt flytta til spesifikatorposisjonen i IP, og vi kan dermed få setningsadverb og verbaladverbial med liknende distribusjon mellom akkusativleddet og infinitiven. Mellom akkusativleddet og et setningsadverb finner vi framflytta objekt. Av og til står akkusativleddet etter infinitiven, bl.a. på en objektsplass etter uakkusative og passive verb. Som uttrykk for OV-leddstilling finner vi hovedverb framfor en infinitiv som er hjelpeverb, og verbutfyllinger mellom et setningsadverb og en infinitiv eller mellom en infinitiv som er hjelpeverb, og etterfølgende hovedverb. Infinitivsmerke og preverbale partikler blir sett på som adjungert til et verb. For øvrig diskuteres tilfeller der det står ledd framfor et framflytta akkusativledd