Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Den dionysiske theôria
Get PDFFagfilosofien forholder seg med stor usikkerhet til Aristoteles’ theôria-begrep. I alminnelighet oppfattes det som uttrykk for en høyeste form av filosofisk tankevirksomhet. En dypere forståelse av antikkens religiøse erfaringsverden kan imidlertid bringe oss til en klarere forståelse. Mye kan nemlig tyde på at Arisoteles med theôria refererte til mysteriekultenes idealiserte ekstase, som antikken bare motvillig lar oss skimte konturene av
Ernst Håkon Jahr: Language planning as a sociolinguistic experiment. The case of modern Norwegian.
Get PDFI 2014 gav Ernst Håkon Jahr ut ei bok på engelsk som er ei vidareføring av den eldre Utsyn over norsk språkhistorie etter 1814 (1989), og som samanfattar tema Jahr har arbeidd med heilt sidan hovudfagsoppgåva om Østlandsk reisning frå 1976. Dei analytiske grepa i Language planning … vart så innarbeidde i ei ny norsk utgåve av Utsyn som fører framstillinga fram til i dag, der den eldre boka blir omtala som “utkast” (Jahr 2015: 153). Dei to nye bøkene har same inndeling og overordna grep og kan godt vurderast samla, men dei er naturleg nok tilpassa publikum med ulike kunnskapar om norsk ålmenn- og språkhistorie. Eg tek utgangspunkt i den engelske boka (2014), men det meste som blir sagt om ho, gjeld òg den norske (2015). Eg viser til dei to bøkene med utgjevingsår der eg kommenterer likt og ulikt
Munker, minner og tekster i Egypt i senantikken
Get PDFTema for artikkelen er den pachomianske munkebevegelsen. Det teoretiske utgangspunktet er Jan Assmanns perspektiv på kultu -relt minne som kollektivt og prosessuelt og hans skille mellom det kulturelle og det kommunikative minnet. Artikkelen dis-kuterer hvordan det kulturelle minnet tilegnes og vedlikeholdes, hvordan mnemotekniske hjelpemidler bidrar i konstruksjonen av de to typene minner og hva samspillet er mellom kulturelt minne og det som har skjedd i manns minne
Nattverd, kropp, erindring
Get PDFMinnestudier har fra dets gjennombrudd på 1980-tallet vist seg relevant for religionsvitenskap og teologi, ikke minst gjennom studier av hvordan minnet opprettholdes og formes av skrift, kanon og monumenter. Når oppmerksomheten i den følgende ar-tikkelen skal rettes mot den kristne nattverdsforståelsen, kommer en ofte underbelyst side til syne: Erindringen har også en kropps-lig dimensjon. I nattverden blir kropp og erindring relevante på flere måter. På den ene siden utgjør nattverden, som ethvert ritual, et sett av kroppslige gester, handlinger og holdninger som nedfeller seg i kroppsminnet. På den andre siden er symbolikken i nattverdselementene også uløselig knyttet til kropp, nærmere bestemt til minnet om den korsfestede og oppstandne Kristi kropp. I denne artikkelen forsøker jeg å peke på ulike måter kropp og minne virker sammen, og hvordan de kan sies å prege den erindringen som utspiller seg i nattverdsritualet
Metodikkens skål!
Get PDFMoltke Moe, Norway’s first professor of folklore, was an accomplished collector and he worked systematically with developing his collection techniques. Still, in-depth studies of Moe’s fieldwork methodology have not been done. While previous studies of his collecting journeys have focused on the narrators and narratives, this article will shift the focus to the practical and ethical aspects of fieldwork. Our approach is to discuss Moe’s efforts in light of one of the classic books of fieldwork methodology, Kenneth Goldstein’s A Guide for field workers in folklore (1964).The article springs from an ongoing project about Moltke Moe’s journeys for collecting medieval ballads in Western-Telemark in 1889–1891. The materials preserved from these journeys lie mainly in the Norwegian Folklore Archives. In addition to notebooks and journals, there are also letters and photographs. The aim here is primarily to use Goldstein’s description of fieldwork methodology to structure and interpret the various archival remains from Moltke Moe’s collection activities
Interaksjonelle tilnærminger i andrespråksforskninga
Get PDFDette bidraget til NOAs jubileumsnummer er en oversiktsartikkel om interaksjonelle tilnærminger i norsk andrespråksforskning. I artikkelen viser vi hvordan språklig samhandling har fått økt oppmerksomhet innafor feltet, og vi trekker linjer til interaksjonelt orientert sosiolingvistikk og samtaleanalyse, som også retter søkelyset mot måten mennesker forhandler om mening på, i språklig samhandling. Mens den interaksjonelle sosiolingvistikken og samtaleanalysen har vært orientert mot å avdekke mønstre i kommunikasjon og språkbruk mer generelt, har andrespråkslæring retta oppmerksomheten mot trekk ved språklig samhandling som fremmer læring for andrespråksbrukeren. Samtidig ser vi i dag mange eksempler på at fagfeltene kan dra nytte av hverandres opparbeidde kunnskap. Ikke minst er det slik at den flerspråklige virkeligheten bidrar til å knytte sosiolingvistikken nærmere andrespråksfeltet. Slik har talemålsforskning og samtaleforskning blitt stilt overfor nye og interessante utfordringer, noe interessen for kodeveksling og multietnisk ungdomsspråk er eksempler på. I artikkelen viser vi til studier av ulike former for språklig samhandling der norsk og ett eller flere andre språk er involvert. Disse studiene har bakgrunn både fra interaksjonelle tilnærminger innafor sosiolingvistikk, flerspråklighetsforskning og andrespråkslæring. Det er et poeng for oss å vise fram den tverrfagligheten som har satt sitt preg på dette fagfeltet
Kampen om karakteren. Elevers motspill i møte med læreres vurderingspraksis i videregående skole
Get PDFDet er kjent at ungdoms forhold til voksne, inkludert lærere, i større grad enn i tidligere generasjoner er preget av forhandlinger og fravær av opposisjon. Denne artikkelen undersøker hvordan elever og lærere omtaler muligheter og grenser i forhandlingsrommet som åpner seg når standpunktkarakterer skal settes i siste året i studiespesialisering i videregående skole. Artikkelen bygger på gruppeintervjuer med henholdsvis elever og lærere i Vg3 ved utdanningsprogram for studiespesialisering i åtte videregående skoler i hovedstadregionen. Gjennom lærernes vurderingspraksis gis elevene stadig nye muligheter for å demonstrere økt faglig kompetanse. Dette gir rammene for elevenes bestrebelser for best mulige karakterer. Elevintervjuene tydeliggjør at kampen ungdom kjemper for sine fremtidige muligheter, er individuelt mer enn kollektivt orientert. Man er selv ansvarlig for å gjøre sitt ypperste, og elevene utnytter regelverk og kommunikasjonen med læreren for å få best mulig uttelling i karakter. Begrepet motspill foreslås som mer dekkende enn klassisk skoleopposisjon i beskrivelse og forståelse av elevenes manøvrering
Sally Boyd & Stina Ericsson (red.): Sociolingvistik i praktiken.
Get PDFI manges øyne er det en beklagelig stor diskrepans mellom den statusen lærebøker har i akademia generelt, og den betydninga disse tekstene faktisk har for utviklinga av et fagfelt. Fra studentens ståsted utgjør pensumboka en autorisert versjon av den tilgjengelige kunnskapen innenfor et felt. Her defineres feltets yttergrenser og interne dimensjoner, og sentrale teoretiske konsepter blir greid ut og satt i sammenheng med fagets begrepsapparat – hele veien med hensyn til at leseren er en novise. Når en lærebokforfatter lykkes med dette, kan boka bli en essensiell rekrutteringsagent og dermed et betydelig aktivum for et fagområde
Frå redaktøren: Skifte i redaksjonen
Get PDFEg vil byrje med å takke Kristin Melum Eide og Tor Anders Åfarli for den redaktøroppgåva dei har utført for Norsk Lingvistisk Tidsskrift. Dei har gjort mykje for å halde oppe den gode kvaliteten på dette tidsskriftet, slik at vi framleis har eit framifrå forum for artiklar om ymse lingvistiske emne på norsk. Vitskapsakademiet har no peikt ut meg som ny redaktør, noko eg audmjukt har svara ja ti
Talespråkssyntaks: en analyse av norske diskursellipser
Get PDFTema for denne artikkelen er diskursellipser i norsk talespråk. Dette er setninger der én eller flere konstituenter er fonologisk urealiserte. Særlig er det foranstilte subjekter og objekter, men også hjelpeverb, som utelates. Jeg presenterer en syntaktisk analyse av disse konstruksjonene. Mer spesifikt diskuterer jeg (i) hvorvidt ellipsene har fullstendige setningsstrukturer, og (ii) hvilke syntaktiske og semantiske lisensieringsrestriksjoner som styrer dem. Jeg argumenterer for at norske diskursellipser lisensieres både av semantiske gjenfinnbarhetsvilkår og av syntaktiske restriksjoner basert på kongruensforhold i C-T-domenet