Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Å tolerere satire. Ytringsfrihetens moralske ansvar
Get PDFHvordan kan vi formulere og begrunne et godt og legitimt begrep om ytringsansvar i liberale demokratier? Med ytringsansvar menes her borgernes moralske ansvar for praktiseringen av ytringsfriheten i demokratiske rom. Et slikt ansvar illustreres i denne artikkelen av samfunnets møte med satire, herunder satirisk religionskritikk. Satiren beskyttes av ytringsfriheten ut fra tre grunnleggende hensyn: for det første borgernes grunnleggende frihet i en demokratisk rettsstat til å uttrykke sine meninger innenfor vide juridiske rammer. For det andre satiriske ytringers bidrag til offentlig samtale og sannhetssøken. Og for det tredje satiriske ytringers status som et demokratisk mål i seg selv: De bidrar i beste fall til et samfunn der medborgere reagerer mot andres ytringer, tar ansvar for sine egne holdninger og utsagn, og lærer seg å tolerere tilstedeværelsen av meninger som strider mot egne oppfatninger eller livssyn. Argumentasjonen i denne artikkelen ønsker altså å bidra til en definisjon av et begrep om ytringsansvar som kan eksistere side om side med en slik vid, prinsipielt basert ytringsfrihet. Dette begrepet om ytringsansvar må ikke ha urimelige konsekvenser for dem som ytrer seg på en utfordrende måte, og må ikke ende opp som en moralistisk eller paternalistisk begrensning av kontroversielle ytringer
Hvem skrev Þorskfirðinga saga?
Get PDFI denne artikkelen blir forfatterspørsmålet til Þorskfirðinga saga drøftet. Av en nylig forfatterstudie av Eyrbyggja saga (Elín Bára Magnúsdóttir: 2015) fremgår det at særlig to islendingesagaer viser nære språklige relasjoner med sagaen, nemlig Grettis saga og Þorskfirðinga saga. Målet med studien var å undersøke om det fins språklige eller stilistiske relasjoner mellom Eyrbyggja og Sturla Þórðarsons litterære verker, Íslendinga saga og Hákonar saga Hákonarsonar, ettersom Sturla lenge har vært ansett som en mulig forfatter av Eyrbyggja og andre islendingesagaer. Av den grunn ble en del av ordforrådet i Þorskfirðinga saga undersøkt og sammenlignet med Sturlas verker og andre islendingesagaer. Resultatet viser at Þorskfirðinga saga har store likheter med Sturlas kjente litterære verker når det gjelder ordbruk og stil. I tillegg ser vi samme ordbruk i Þorskfirðinga saga og Eyrbyggja, men også i Grettis saga. Det kan tyde på at vi har å gjøre med én og samme forfatter, og ordbruken knytter an til Sturlas verker
Redaksjonelt
Get PDFHøstnummeret 2015 handler hovedsakelig om temaet misjon i det nittende og tjuende århundre. Gjesteredaktør er Karina Hestad Skeie ved NLA Høgskolen i Bergen, og innledningen hennes introduserer både temaet misjon og artiklene nærmere. Dessuten bidrar Michael Stausberg med en oversiktsartikkel om teoretiske og empiriske kob-linger mellom lykke og religion, områder som hittil ikke har blitt viet alt for mye oppmerksomhet innenfor selve faget religionsvitenskap. Da ønsker vi alle riktig god lesning
Barsel i berget
Get PDFThe Scandinavian medieval ballad «Liti Kjersti og bergekongen» (TSB A 54) is in this essay being read in a social historical context: The history of hidden pregnancy, childbirth and infanticide. It is argued that infanticide, being a social problem in Scandinavian soci-eties in the 17th, 18th and 19th century, is the underlying theme in this ballad. A question raised is whether the ballad reflects a will to understand the situation of the women who had committed infanticide, in contrast to the attitude reflected in the law in these centuries, sentencing to death those who were found guilty in this crime. The variant written down in Telemark in 1857 after Bendik Aanundson, is here being read parallel to the court material from a criminal case which took place in 1818 in Fyresdal in Telemark, where a young, unmarried maid was found guilty in committing infanticide. The storyline in the ballad is being discussed in relation to the social condi-tions, moral laws and women’s legal position in premodern Norway. Also verses and stan-zas from other variants of «Liti Kjersti og bergekongen» are drawn upon for the purpose of supplementing the variant after Bendik Aanundson, as they exemplify the rich, varied and broad tradition of this ballad
So dansa me daa i Ring! – ‘Ormen Lange’ i Norge
Get PDFOula Tryggasons Qvaje, best kjent i Norge som Ormen Lange, er den eldste færøyskspråklige litterære teksten skrevet av en navngitt forfatter, der en versjon fra forfatterens egen hand foreligger. Det gjør kvadet til en verdifull språkhistorisk og litteraturhistorisk kildetekst. Kvadets mange dokumenterte varianter og dokumenterte vandring gjennom tid og rom gir også et innblikk i kvadets skiftende symbolverdi og bruksmåter i ulike kulturelle kontekster. Ormen Lange er et ungt kvad med romantiske, nasjonale og kristne motiv. Denne artikkelen følger Ormen Langes ferd fra en levende kvaddiktingstradisjon og en gryende nasjonalromantikk i Kollafjørður, gjennom norsk nasjonsbygging og til norsk populærkultur. Gjennom åra har kvadet vært brukt i færøysk folkekultur, og det har fungert som kulturuttrykk i framstillinger av den færøyske nasjonalkulturen i nasjonsbyggingstida. I Norge blei Sivles omsetting av kvadet populær i en ny norsk høgkultur gjennom den nye norske folkeviseleiken. Den norske Ormen Lange vant litt etter litt også nytt terreng utafor dansen, i populærkultur og i motkulturelle bevegelser utover 1900-tallet
Wim Vandenbussche, Ernst Håkon Jahr og Peter Trudgill (red.): Language Ecology for the 21st Century: Linguistic Conflicts and Social Environments
Get PDFTermen og omgrepet språkøkologi (ecology of language) vart skapt av Einar Haugen i 1971, på eit tidspunkt da økologi-omgrepet var på veg frå det biologiske fagspråket til det samfunnsvitskaplege og politiske språket. Haugen var ein pioner i den språksosiologiske retninga innanfor språkforskinga, bl.a. med analysane sine av den norske språknormeringa og språkstriden, og han opplevde nok økologi-omgrepet som ei naturleg vidareføring av det inn i ein ny historisk epoke. Likevel må vi seie at omgrepet ikkje har stått så sentralt seinare, og det har heller ikkje vore så enkelt å gi det ei presis avgrensing av tydingsomfanget. Sjølv gav eg i 1993 ut ei bok på engelsk om nordiske språkforhold på oppdrag frå Nordisk språksekretariat, der hovudvekta låg på det samfunnsmessige aspektet av språkforholda. Eg ville kalle boka “The Nordic Languages and their Ecology”. Men i Språksekretariatets styre vart det heller lunkent mottatt; fagfolka der opplevde ikkje økologi-omgrepet som særleg meiningsfullt til bruk i ei slik bok. Det enda med The Nordic Languages. Their Status and Interrelations – som strengt tatt kanskje betydde det same. (Men eg smugla inn økologi-omgrepet i starten på forordet i boka – utan å komme tilbake til det seinare.
Redaksjonelt
Get PDFDen 3. juni i år fylte professor Bjarne Rogan 70 år. Vi markerer jubileet og Rogans store innsats for fagene våre med å gjøre dette nummeret av Tidsskrift for Kulturforskning til et festskrift til ham.Rogan har bak seg en førti år lang forskerkarriere. Han ble Cand. Philol. ved Universitetet i Oslo i 1975 med hovedfag i fransk, og med historie og engelsk i sin fagkrets. Hovedoppgaven handlet om fransk språkhistorie, og i årene som fulgte underviste han i fransk språk og språkhistorie ved samme universitet. Samtidig studerte han videre. I 1982 ble han forskningsstipendiat NAVF i etnologi, og fire år senere disputerte han som dr.philos. Samme år, i 1986, ble han ansatt som førsteamanuensis i etnologi ved Universitetet i Oslo, og han har vært professor fra 1993
Terrain (1983–2015) – et tidsskrifteventyr som brått tok slutt
Get PDFOverskriften på denne nekrologen over et tidsskrift kunne godt ha vært noe i retning av «For god for denne verden». Det franske kulturvitenskapelige tidsskriftet Terrain kom nemlig ut med sitt siste nummer i september 2015. Terrain var etter min og manges mening det beste kulturvitenskape-lige tidsskriftet som er blitt utgitt på denne siden av Atlanteren i nyere tid. Det ble etablert som ledd i en kortvarig interesse -bølge for fransk kulturarv tidlig på 1980-tallet – det vil si for folkelig kultur, for en gangs skyld ikke for finkulturen. Terrain levde godt på kulturdepartementets midler i 32 år og det ble effektivt nedlagt i høst av selvsamme departement – til stor overras-kelse for de fleste. Tidsskriftet led nemlig ikke av noen form for alderdomssvekkelse eller manglende tilgang på stoff, snarere tvert imot. Foranledningen var ganske enkelt at det tidligere så rause departemen-tet så sitt snitt til å smekke igjen døren i det øyeblikk sjefsredaktøren gjennom de 32 årene, Christine Langlois, fylte 65 og gikk av for aldersgrensen. Sortien var ellers symbolsk nok; det siste nummeret ble nr. 65 i rekken, og temaet var Nostalgie. Det kommer utvilsomt til å knytte seg mye nostalgi i fremtiden til dette tidsskriftet, og neppe mindre til Christine Langlois’ etter hvert legendariske redaktørstil, av de fleste i redaksjonsrådet omtalt som kreativt kaotisk – eller kaotisk kreativ. Men også effektiv, kunstnerisk, humoristisk og resultatrik. Franske etnologer og antropologer er for tiden inne i en sorgprosess
Karin Widerberg (red.): I hjertet av velferdsstaten. En invitasjon til institusjonell etnografi
Get PDFKarin Widerberg har fått med seg 8 kvinner til å skrive hvert sitt kapittel om bruken av institusjonell etnografi (heretter IE) i sine ulike forskningsprosjekter, og har selv bidratt med en introduksjon og et eget kapittel om akademia. Boka er det første større norske bidrag som redegjør for Dorothy Smiths forslag til forskningsstrategi, hvor institusjoner og praksiser utforskes ved å studere ulike deltakeres institusjonelle forståelse. Kort sagt har IE som mål å utforske makt og styring (på alle samfunnets plan) ved å undersøke hvordan utvalgte aktører i sin hverdag forstår og utøver sin virksomhet, og hvordan disse praksisene utøves innenfor et nettverk av styringsrelasjoner. Sånn sett er bokas tittel meget treffende, idet studiene går til hjertet av velferdsstaten, der for eksempel omsorg gjøres
Individualisert aktivisme En studie av fenomenet andelslandbruk
Get PDFFenomenet andelslandbruk har vokst betydelig i Norge de siste årene. Som an -delseier har man betalt for en andel av gårdens produksjon, og man deltar gjerne også i driften. Andelslandbruk representerer en form for nye alternative matnett-verk som har vokst fram som en motreaksjon mot det produktivistiske matparadigmes komplekse og globale verdikjeder. Fenomenet er knapt studert i norsk kontekst og datamaterialet består av kvalitative intervju med 18 andelseiere i et andelslandbruk utenfor Trondheim, gjennomført i vekstsesongen 2015. Opprinnelsen til andelslandbruk internasjonalt var sterkt ideologisk, men studier har vist at det politisk-ideologiske grunnlaget er blitt svekket. Studien viser at det å være andelseier likevel gjerne har en politisk-ideologisk dimensjon ved seg, men at det ikke er politisk aktivisme i betydningen at man ser for seg at engasjementet skal kunne endre verken verden eller måten mat produseres på. Noe av motivasjonen for å være andelseier er at man er kritisk til utviklingen av landbruket. En ønsker seg tilbake til en matproduksjon som forstås som naturlig, og ved å delta aktivt i produksjonen av egen mat ønsker en å overkomme noe av fremmedgjøringen mange opplever overfor mat og matproduksjon. Fenomenet andelslandbruk framstår som et interessant case for å utforske sammenhengen mellom politisk forbruk, identitet og livsstil og endringer i norske forbrukeres nærmest tatt-for-gitte tillit til måten mat produseres på i Norge