Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Sekulariteter og postsekulariteter
De fleste som forsker på sekularitet er enige om at «tradisjonelle» sekulariseringsteorier som postulerer en en-dimensjonal nedgang i religion eller religiøsitet kan skrinlegges både empirisk og konseptuelt. Samtidig bevarer de samme forskerne en form for sekulariseringsteori som er forflyttet til et annet nivå der man antar at den ikke rammes av noen slik postsekulær reaksjon eller kritikk. Som respons på dette vil jeg presentere en typologisk oversikt over fem sekulariteter og deres respektive postsekulære motpoler
ASK-korpuset gjør andrespråksforskningen enda morsommere. Men hva gjør voksne innlærere med verbet gjøre i ASK?
Ved sammenlikningen av verbordforrådet i en rekke europeiske språk fant Viberg (1993, 2002, 2012) at noen verb både har en felles grunnleggende betydning og er blant de mest frekvente verbene i disse språkene. Slike verb – kalt kjerneverb – forekommer i en rekke forbindelser, både semantisk og grammatisk, selv om det er en god del variasjon mellom språkene. I denne artikkelen undersøker jeg bruken av kjerneverbet gjøre i det norske innlærerkorpuset ASK. Først presenteres de grunnleggende verbene – basisverbene – i norsk slik de forekommer i to ulike korpus og dernest presenteres ASK. Kjerneverbene i dette korpuset undersøkes og sammenliknes, og bruken av kjerneverbet gjøre hos innlærere fra fire ulike språkgrupper analyseres spesielt. I tekstene til to av disse gruppene (engelsk, spansk) har gjøre høyere frekvens enn det har i tekstene til de andre to (tysk, polsk). Innlærernes bruk av gjøre kategoriseres i tråd med Gilquin og Vibergs (2009) funksjoner, og fordelingen av de ulike kategoriene hos innlærerne fra de fire språkgruppene undersøkes og diskuteres
Barnehagen som læringsarena for gryende flerspråklighet – en oversikt over forskning 1985–2015
Denne artikkelen gir et innblikk i hovedlinjer i barnehageforskning som omfatter barns vilkår for andrespråksutvikling, morsmålsutvikling og gryende flerspråklighet i barnehager i Norge. Jeg analyserer vitenskapelige bidrag på NOA-konferanser, FoU-arbeid, publikasjoner og oppnådde grader ved norske høgskoler og universitet i perioden 1985–2015 og presenterer framveksten av forskningsarbeidene samt tematiske og metodologiske hovedtendenser. Gjennomgangen viser at barnehageforskning på dette feltet hadde sin spede begynnelse på slutten av 1980-tallet, og spesielt etter 2005 finner vi en betydelig vekst i antall arbeid. De vitenskapelige arbeidene på gryende flerspråklighet i norske barnehagekontekst karakteriseres av mangfold og bidrag fra flere vitenskapsdisipliner. To tematiske hovedlinjer pekes ut. Det ene hovedtemaet dreier seg om flerspråklige barns språkbruk og utvikling av andrespråksferdigheter i en barnehagekontekst, mens det andre hovedtemaet handler om barnehagepersonalets språkdidaktiske arbeid med flerspråklige barn. Avslutningsvis i artikkelen diskuteres utfordringer for forskningsfeltet og videre forskningsbehov
Lokativalternasjonen og dativ på Nordvestlandet
I denne artikkelen argumenterer me for at dei to leddstillingsvariantane i lokativalternasjonen skal analyserast som to radikalt ulike strukturar, der den eine har ein postverbal struktur som består av direkte objekt og eit adjungert predikatsadverbial, og der den andre har ein postverbal struktur som består av ei ikkje-verbal småsetning med småsetningssubjekt og småsetningspredikat. Me syner at både syntaktiske og semantiske eigenskapar ved lokativalternasjonen kan predikerast ut frå ein slik strukturell skilnad. I siste halvdel av artikkelen syner me i detalj at kasusdistribusjonen i to norske dativdialektar på Nordvestlandet fylgjer direkte frå hypotesen om at dei to leddstillingsvariantane i lokativalternasjonen er strukturelt ulike på den måten me postulerer
Norske barns språksosialisering og språklige praksisfellesskap
Denne artikkelen utforsker en sosiolingvistisk utviklingsmodell for en moderne, norsk barndom, inndelt i tre faser. Artikkelen diskuterer hvilke sosialiseringsinstanser som er relevante for barns språksosialisering og sosiolingvistiske utvikling i de ulike fasene, styrkeforholdet mellom disse instansene, og mulige språklige resultat av sosial orientering i aldersfasene. Til slutt diskuterer artikkelen hvilke konsekvenser den sosiolingvistiske utviklinga i barndommen har for den seinere språkbruken hos unge og voksne språkbrukere
”KÄRLEK MÖTTE MIG I VARJE STYCKE” – MISSION OCH MATERIALITET I DET HUMANITÄRA ARBETET
I denna artikel diskuterar jag hur materiella ting kan fungera som nycklar till den historiska förståelsen av en stor del av missions-verksamheten. Utifrån exemplet den svenska missionären Alma Johansson, som arbetade bland armeniska flyktingar i Thessalo-niki, 1923– 1947, analyserar jag den materiella kulturen i det hu-manitära arbetet och visar hur utbyten av handarbete över gränserna skapade kosmopolitiska band som knöt samman svenska och armeniska kvinnor och bidrog till förändring lokalt och globalt
Det andra slaget vid Hällaskogen 1464. Om krig-föring och taktik i det senmedeltida Sverige
In the winter of 1464, the Swedish bishop Kettil Karlsson (Vasa) instigated an uprising against King Christian I of Oldenburg who at the time ruled all of Scandinavia. In order to crush the uprising the king quickly responded with a war campaign against the insurgents. In April his army was ambushed in Hälla forest in Västmanland by forces commanded by the bishop. In the battle that followed the king was defeated and fled back to Stockholm. The study of medieval warfare in Sweden has hitherto yielded little interest among scholars. The aim of this article is thus to add to this sub-ject by investigating these events from a military point of view. The article address the question of the actual geographical location of the battle, what elements the two clash-ing armies composed of, further, what really happened during the course of the battle and finally how the battle ended and what the military consequences were
«Hundrede Daler, Hest og Sadel […]». En eksplorativ studie av feste-, benke- og morgengaveskikken i et kontinuitetsperspektiv
I Saga Óláfs Tryggvasonar, som er skrevet om lag 1190, blir det fortalt om kong Olav Tryggvasons giftermål med Tyra, søster til den danske kongen Svend Tveskæg. Under gjestebudet sendte Olav en av sine menn til Tyra med spørsmål om hva slags gavetype han skulle velge å gi henne, linfe eða beckiar giof, dvs. linfé eller benkegave. Benkegave -betegnelsen forekommer også i en omtale av bryllupsskikker med referanse til om lag 1850 fra Tinn i Øvre Telemark. Mellom disse to beleggene av den samme gavebeteg-nelsen er det altså et tidsspenn på nærmere 700 år. Også for kildebelegg på festegave og morgengave forekommer et tilsvarende tidsspenn. Alle de tre gavene – festegave, benkegave og morgengave – var gaver som mannen ga til kvinna i forbindelse med ekteskapsinngåelsen
Bildedonasjoner og donatorbilder. Lekfolks gaver til kirken som visuell kultur
The article discusses donor images and testamentary donations of lights, furnishings and art to the Church in medieval Norway. A number of testaments, mentioning different types of visual donations, are discussed, as well as two visual sources: the altar frontal in Volbu church and the (now lost) wall paintings of Vang church. The Volbu frontal depicts four men kneeling in front of a statue of St. Blaise, probably representing a group of Volbu parishioners. The author suggests that the lost paintings of Vang, documented in watercolour in the 19th century, can be linked to the knight Sigvat of Leirhol. While all other Norwegian donor images have been lost, the written evidence supports the article’s claim that not only visual donations, but also donor images, were prevalent in medieval Norway
Ragnar Ernst Pedersen 1941–2016
Professor Ragnar Ernst Pedersen døde 28. juni, 75 år gammel. Med det er en bærebjelke i norsk etnologi og kulturhistorie borte.Ragnar ble magister i etnologi i 1971 med avhandlingen Seterbruket på Hedmarken. Fra system til oppløsning. Han ble ansatt som bestyrer ved Hedmarkmuseet og Domkirkeodden i 1976. Fra 1987 til han gikk av med alderspensjon i 2008, var han sjefskonservator ved museet.I 1988 ble han beskikket til professor II i etnologi ved Universitetet i Oslo. En stilling han besatt til han fylte 70 i 2011. Han var medlem av Det Norske Vitenskaps-Akademi.Ragnar var museumsmannen og professoren, forskeren og formidleren. Han drev vekselbruk mellom disse posisjonene, og han drev bruket sitt godt. Det ble god jord i furene Ragnar pløyde