Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Europeiske spor i hardingfelespringaren
Get PDFThe older types of Norwegian traditional instrumental dance music have never been a central focus of Norwegian traditional music research. What little work has been done on the topic has tended to concentrate on the links between 18th century sources and the modern pols/springleik tradition on the regular fiddle. To date, the Hardanger fiddle counterpart of this type, the springar, has rarely been dealt with, possibly because stylistic features typical of the music mask the connections. This article aims to show that Hardanger fiddle springar tunes are nonetheless linked to the same origins as their regular fiddle counterparts.It begins by showing the links to the Polish dance fashion of the 1600s and 1700s – in particular the type known by names such as sarras and sarres, and goes on to point out possible connections between different perceptions of meter in the 1700s and various forms of rhythmic asymmetry in modern traditional music. It then highlights influences from the minuet before using form analysis to show how short melodies are reworked into long ones through the repetition of small motifs. This technique – an archetypical trait of many Hardanger fiddle styles – is possibly the single most important reason why the springar repertoire may be perceived as fundamentally different from the pols/springleik repertoire. The article concludes by emphasising the value of this kind of research: it not only contributes to showing the links between past and present, but also gives an insight into how different influences from different times and different origins have contributed to creating the unique expression that is traditional music
Redaksjonelt
Get PDFVårnummeret 2017 har temaet musikk. Gjesteredaktørene denne gang er Jan Magne Steinhovden, stipendiat i etnomusikologi ved Griegakademiet i Bergen, og Mona Helen Farstad, som er førsteamanuensis i religionsvitenskap ved NLA Høgskolen i Bergen. Noen av artiklene i dette nummeret springer ut av en tverrfaglig forskergruppe i religion og musikk ved NLA Høgskolen, og en internasjonal workshop som ble arrangert ved NLA Høgskolen i august i 2014. I innledningen gir Steinhovden og Farstad oss et lite innblikk i forskningsfeltet religion og musikk, i tillegg til en kort presentasjon av de ulike bidragene. Vi er veldig glade for at vi har fått kunstneren Jane Sverdrupsen til å bidra med sine verk, både på omslaget og inne i bladet. Disse arbeidene er laget spesielt for dette temanummeret. Det var med stor sorg vi mottok beskjeden om at Jeanette Sky, en av pionerene bak dette tidsskriftet, dessverre gikk bort 5. desember 2016. Noen av hennes tidligere kolleger har sendt oss et minneord som vi har inkludert i dette nummeret.Vi håper at tekstene faller i smak, god lesning!Gina Dahl & Mona Helen Farsta
Messuskýringar: Norrøne messeforklaringer i norsk oversettelse. Red. Kristin Norseth, oversettelse av Elise Kleivane, innledning ved Sigurd Hareide.
Get PDFDa kirkehistoriker Oluf Kolsruds Messuskýringar: Liturgisk symbolik frå den norsk-is-landske kyrkja i millomalderen utkom posthumt i 1952, var det uten innholdsfortegn-else, innledning, kommentarer, og noteapparat. Transkripsjonen av tekstene lå nært opp til bokstavformene i handskriftene, men med oppløste forkortinger, og de som først og fremst har brukt boka, er trolig norrønfilologer med interesse for middel-alderens religiøse litteratur, og ikke kirkehistorikere. Når hele Kolsruds samling nå er oversatt til moderne norsk, er dette materialet omsider gjort tilgjengelig for fors-kere uten hans brede filologiske kompetanse, og, ifølge forordet, det forskningspro-sjekt han påbegynte tidlig på 1900-tallet endelig sluttført. Messuskýringar: Norrøne messeforklaringer i norsk oversettelse er tilegnet Jan Henrik Schumacher, tidligere førs-teamanuensis i kirkehistorie ved Det teologiske Menighetsfakultet, og ble presentert som et festskrift ved hans avskjedsforelesning 5. mars 2014. Dermed antydes kanskje også hvem som er bokas fremste målgruppe
Redksjonelt
No full textVårnummeret 2016 har temaet minne. Gjesteredaktørene denne gang er Bengt-Ove Andreassen og Espen Dahl, begge fra Universitetet i Tromsø. Artiklene er et resultat av et seminar om minne i mars 2015. I innledningen gir Andreassen og Dahl oss et innblikk i bakgrunnen for dette seminaret og en liten innføring i minneforskningen, i tillegg til en kort presentasjon av de ulike bidragene
Inge Adriansen (red.), 2015. Kulturel nordisme i hundrede år. Skan -dinavisk Museumsforbund 1915–2015
Get PDFLa meg først komme med en bekjennelse. Jeg kjente ikke til Skandinavisk Museums -forbund da jeg tok på meg å anmelde hundreårsberetningen deres. Vel har jeg fått katalogen Nordens museer på pulten et par ganger gjennom mine 20 års museumserfa-ring, men hvem som sto bak den hadde jeg ikke reflektert over. Jeg tenkte derfor at anmelderoppdraget nettopp var en god anledning til å lære meg noe om denne organisasjonen. Og la meg så holde fram med å si at jeg absolutt har fått ny kunn-skap fra boka Kulturel nordisme i hundrede år
Lars Laird Iversen: (2014). Uenighetsfellesskap. Blikk på demokratisk samhandling
Get PDFUenighet kan i denne boken både handle om reell uenighet, som holdning til EU, og om ulike preferanser, som det å foretrekke å bo i byen heller enn på landet. Ofte utvikler ulikhet i preferanser seg til uenighet dersom fellesskapet må ta en beslutning som berører alle. Uenighetsfellesskapet befinner seg mellom konflikter basert på misforståelser og vold. Det er definert som en gruppe mennesker med ulike meninger, som er i en felles prosess for å løse et problem eller en utfordring. Eksempler på slike fellesskap er offentligheten, en skoleklasse, et borettslag, akademiske debatter eller en lokalbefolkning. Hovedpoenget til Iversen er at mangt trekker innbyggerne i eksempelvis Norge i forskjellige retninger, og at nettopp dette skaper felleskap. Fellesskapet som beskrives her, bygger ikke på verdier, men på at vi kommuniserer (diskuterer, krangler). Boken er i så måte en kritikk av dem som fastholder idealet om et enhetlig verdifelleskap, særlig de som legger vekt på kulturell homogenitet som basis for fellesskap. Den har også ett og annet å si til tilhengere av teorier om deliberativt demokrati og dem som setter konsensus opp som målet for offentlig interaksjon
Profesjonsutøvelse i praksis
Get PDFdette nummeret av Sosiologi i dag handler om profesjonsutøvelse i praksis.Hvordan balanserer velferdsstatens profesjonsutøvere de ulike hensynene som de må håndtere i hverdagen? Profesjonsutøverne i omsorgs- og kontrollyrker skal ta hensyn til regler, samtidig som de har et individuelt ansvar og i stor grad må basere avgjørelsene på sitt profesjonelle skjønn. dette nummeret viser hvordan slike avveiinger kan foregå i praksis, eksemplifisert med studier av politi og saksbehandlere i naV
Militær oppdragelse
Get PDFAbstractAfter first giving an outline of the military practices and principles of Baden-Powell’s scout movement, I explore to what extent these practices and ideals were adopted by two Norwegian scout movements in the period from 1911 until the 1930s: Norske gutters spei-derkorps (NGS) and Norsk Speidergut-Forbund (NSF). As NGS was closed down rather quickly, I will finally dig deeper into the scout ideology of NSF. Based on official texts from NSF, especially Speidergutboken and the scout journal Speideren, I will argue that although NSF was a Christian organization and explicitly wanted to be anti-militaristic, it nevertheless adopted Baden-Powell’s military legacy: Not only was NSF organised in a military manner, using military practices and appealing to military ideals, but the military was also a constant field of reference in several ways
Forord
Get PDFValdres folkemuseum var vertskap då Norsk folkemusikklag inviterte til seminar i 2015. Temaet var ”Norske klimpreinstrument”, men var konsentrert rundt langeleiken med utgangspunkt i utstillinga ved museet. Under seminaret lanserte laget òg skriftet ”Hardingfeledekoren”, som er basert på innlegg frå seminaret på Rauland i 2013. Det står som ein fri publikasjon frå laget og kom dette året i tillegg til det skriftet du held i handa. Seminaret på Fagernes er elles omtala under ”konferanserapportar”. Denne utgåva av Musikk og tradisjon er ei samling av frie artiklar med brei tematisk variasjon
Globale kulturoversettelser, ontologiske vendinger og mytiske metoder
Get PDFJeg diskuterer kulturoversettelsens historiske og teoretiske forutsetninger med utgangspunkt i antropologen Tor Larsens arbeid. Særlig legger jeg vekt på hans idé om historiseringen av forskjell og hvordan denne «strategien» fortsatt preger det offentlige ordskifte. Temporale metaforer som «den arabiske våren» hekter for eksempel politiske hendelser på en naturlig tidsrekkefølge som implisitt setter det liberale demokrati som en naturgitt norm som samfunn både bør og vil strekke seg etter. Jeg fokuserer også på den historiske fremstillingen av hvordan kultur gradvis blir gjort til en vitenskapelig gjenstand i en førdisiplinær, kolonihistorisk sammenheng. Jeg hevder at en slik vinkling utfordrer ahistoriske trekk i nyere kulturteoretiske trender, som den ontologiske vendingen, perspektivisme og ANT, og at disse skriver seg inn i en modernistisk tradisjon for tradisjonsbekjempelse