Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Forord
Get PDFDe tre artiklene i dette nummeret av NOA viser et spenn i norsk andrespråksforskning, både med tanke på tematikk og andrespråksinnlæreres alder. Artikkelen På stø kurs inn i akademia? retter søkelyset mot elever på videregående skole og deres utvikling av akademisk tekstkyndighet. Forfatterne Kari Mari Jonsmoen og Marit Greek stiller spørsmål om andrespråksstudenter som kommer direkte fra videregående skole, har tilstrekkelig akademisk tekstkyndighet for profesjonsstudier der norsk er undervisnings- og læringsspråket. Jonsmoen og Greeks studie involverer avgangselever i videregående skole, og datamaterialet deres består av både elevtekster og intervju med elever og lærere. I analysene belyses elevenes tekstforståelse og skriveferdigheter. Forfatterne peker på at selv om det foregår mye skriving og arbeid med tekst- og sjangeranalyse i klasseromssituasjoner, har likevel andrespråkselevene i studien behov for å øke sin akademiske tekstkyndighet for å være tilstrekkelig forberedt til framtidige profesjonsstudier. Forfatterne konkluderer med at arbeidet med akademisk tekstkyndighet må vektlegges i fagundervisning både i videregående skole og i profesjonsstudiene
Startalder og andrespråkstilegnelse av finitthet
Get PDFI artikkelen analyseres språkdata fra et søskenpars andrespråkstilegnelse av norsk. Empirien brukes til å se nærmere på barns andrespråkstilegnelsesprosess for finitthet i norsk og å drøfte forholdet mellom denne prosessen og søskenparets startalder1. For å følge tilegnelsesprosessen til informantene ble søskenparet testet to ganger, etter 12 og 16 måneder med norskopplæring i en skolekontekst. Språkdataene fra søskenparet er svært sammenlignbare ettersom søsknene har nærmest lik språklig bakgrunn når det gjelder hvilke språk de har fått innputt fra, og hvilke språk de bruker i hverdagen. Søskenparet har en startalder på sju og elleve år. Disse startaldrene fører med seg et interessant skille mellom dem ettersom den eldstes tilegnelse vil kunne betegnes som andrespråkstilegnelse hos voksne og den yngstes tilegnelse vil kunne betegnes som andrespråkstilegnelse hos barn. Resultatene vil derfor kunne antyde aldersforskjeller i tilegnelsesprosessen deres. Når finitthet er fullstendig tilegnet, vil finittmorfologi realiseres og det finitte verbet flyttes for å oppfylle V2. Jeg drøfter søskenparets andrespråkstilegnelse av disse prosessene både i kontekster med hjelpeverb og hovedverb. Aldersforskjeller i S2-tilegnelsesprosessen for ulike domener som syntaks (verbflytting, V2) og morfologi (bøying, finittmorfologi) kan implisere at det finnes ulike sensitive perioder for andrespråkstilegnelse av ulike domener og eventuelt bidra til å tidfeste slike sensitive perioder (Meisel, 2013)
Det umuliges kunst. Lovregulering af personnavne i det 21. århundrede set fra Danmark
Get PDFThe article evaluates the impact of the Danish Personal Name law-code from 2006. The law-code was inspired by the Norwegian legislation from 2012. The new law-code has been received well by the Danes and it has had a marked effect on the frequency of most surnames. The impact on first names is hard to evaluate. Only the lists of newly approved first names are available. In total 800–900 new first names are added to the list every year. It is predicted that transgender issues will be the main a challenge for a future revision of the law. Regarding name legislation in regard to a cultural heritage aspect on name traditions, it is suggested that the Nordic countries should include standardized spelling of names as a possibility in the public sphere, so the straight-forward spelling is always acceptable, for instance in rendering Michael Lerche Nielsen as Mikael Lærke Nielsen
Transitivitetsveksling i nordsamisk
Get PDFI nordsamisk er transitivitetsveksling alltid morfologisk markert – det vil si at to verb som sammen utgjør et transitivitetspar, aldri er morfologisk like. Det morfologiske forholdet mellom slike verb varierer derimot en hel del. Interessant nok viser det seg at de morfologiske mønstra vi kan observere i nordsamiske transitivitetspar, i noen tilfeller ser ut til å antyde en annen struktur enn den vi kommer fram til ved å analysere dem syntaktisk. Par som ser ut til å involvere kausativisering, viser seg å falle i to grupper, syntaktisk sett, og det samme gjelder par som ser ut til å involvere antikausativisering, mens i par der begge verba er like markerte, er det likevel grunn til å anta en syntaktisk forskjell. Nordsamisk er likevel et helt vanlig språk typologisk sett, i den forstand at det er intransitive overgangsverb og uakkusative bevegelsesverb som tar del i transitivitetsvekslinga
Gunilla Tegengren: Sverige och Nordlanden. Förvaltning och nordlig expansion 1250–1550
Get PDFFor any scholar studying the expansion of Scandinavian central authority into what is often regarded as peripheral areas of medieval Fennoscandia, the publication of Gunilla Tegengren’s doctoral dissertation Sverige och Nordlanden. Förvaltning och nordlig expansion 1250-1550 is a welcome addition. The book should be of interest to anyone with a predilection for Swedish medieval history in general, a desire to explore the process of integrating the northern part of present day Sweden in the medieval Swedish kingdom, or those focusing on similar processes elsewhere in Northern Europe. Whilst the Swedish medieval expansion to the southern parts of present day Finland, including the clashes with the Russian city-state of Novgorod that relate to this process, is quite well covered, works on the scale of Sverige och Nordlanden regarding the northward expansion of Swedish central authority are not as manifold
OV-ledföljd och huvudsats-bisats-asymmetri i svenskans historia
Get PDF1500-talet är en viktig brytpunkt i den svenska bisatsledföljdens historia. Detta är tiden då den moderna svenska ledföljden med satsadverbial före finit verb slår igenom, men även då objekt i högre grad börjar stå före finita verb. I denna artikel presenteras hypotesen att de två förändringarna har orsakats av samma bakomliggande mekanism, då bägge är avhängiga förlusten av V-till-I-flyttning i svenskans historia. Hypotesen prövas empiriskt genom en undersökning av OV-ledföljd i satser med infinit hjälpverb, en syntaktisk kontext där den predicerar en viss typ av diakront mönster. Den övergripande utvecklingen visar sig också följa prediktionen, även om det troligen finns andra tendenser i svenskans OV-historia som måste förstås och förklaras på ett annat sätt
Osebergskipets gravkammer
Get PDFThe Oseberg burial mound, containing the Oseberg ship, was archaeologically excavated in Vestfold, Norway, in 1904. In the middle of the ship there was a small edifice; this was interpreted as a burial chamber because it contained two skeletons. The edifice has been dated dendrochronologically to the year 834, potentially making it the oldest preserved wooden building in Norway. This article discusses how the edifice may have been planned, prepared and equipped in accordance with the regional building tradition at the time. Comparisons are drawn to archaeological traces of contemporary wooden pit houses, or Grubenhäuser, used on the farms in Northern Europe as store houses or weaving workshops. More in-depth analyses of these edifices can therefore contribute to our knowledge of vernacular building practices in the Viking era
Null subjects, preproprial articles, and the syntactic structure of Old Norwegian pronouns
Get PDFIn Old Norwegian (ON), 1st and 2nd person null subjects (1/2 NS) are much rarer than 3rd person null subjects (3 NS). It has been suggested in recent work that 1/2 NS are ungrammatical and in fact do not exist in ON. According to this view, only 3rd person pronouns can be null subjects, because only they are not DPs (determiner phrases). For this latter claim to be true, ON cannot have preproprial articles, as this would indicate that 3rd person pronouns are DPs. This article presents ON data to demonstrate that the language has both 1/2 NS and preproprial articles. Since all ON personal pronouns appear to be DPs, there is little support for the purported difference in syntactic structure; thus, the observed asymmetry between 1/2 NS and 3 NS must have other, possibly extra-grammatical, causes
Hvor mange genus er det i Tromsø-dialekten?
Get PDFTradisjonelt har Tromsø-dialekten tre genus; maskulinum, femininum og nøytrum. I denne artikkelen presenterer vi resultater fra to eksperimentelle studier som kan tyde på at femininum er i ferd med å forsvinne, slik at dialekten endrer seg til et to-genussystem med felleskjønn og intetkjønn. Mens voksne bruker den ubestemte artikkelen ei så å si alltid ved femininumsord, brukes den bare litt over halvparten av tiden av tenåringer og nesten aldri av barn. I stedet overgeneraliseres maskulinumsformen (for eksempel en bok). Det skjer imidlertid ingen endring i bestemthetssuffikset, i og med at endelsen -a i bestemt form beholdes (boka). En slik utvikling har også vært påvist for Oslodialekten (Lødrup 2011) og for språkkontaktdialekter i Nord-Norge (Conzett, Johansen & Sollid 2011). Denne endringen er sannsynligvis forårsaket av sosiolingvistiske faktorer, men vi argumenterer for at måten endringen skjer på, kan forklares ved hjelp av språktilegnelse
Charlotte Hyltèn-Cavallius og Fredrik Svanberg 2016. Älskade museum; Svenska kulturhistoriska museer som kulturskapare och samhällsbyggare
Get PDFBoken Älskade museum; Svenska kulturhistoriska museer som kulturskapare och samhällsbyggare er et velkomment bidrag til museumsforskningen og omhandler mangfold og representasjon i museet. Den er skrevet av Fredrik Svanberg som er arkeolog og arbeider som forskningssjef ved Statens historiska museer, og Charlotte Hyltèn-Cavallius som er etnolog og forsker ved Institutet för språk og språkminnen. Forfatterne undersøker ulike fenomener knyttet til representasjon av blant annet identitet, etnisitet, kjønn og alder