Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Eddic Poetry as World Literature
Professor Sophus Bugge is internationally probably still the most famous Norwegian scholar in the humanities of any period – and that more than a century after his death in 1907. Today it is difficult to image any single scholar staking a significant claim to such a variety of learned fields, including Indo-European and Scandinavian linguistics and philology, mythology and runology, classics, folklore, Celtic, and even the non-Indo-European Etruscan – and I have probably overlooked some. Not only was his range superhuman, but so was the quantity of his output, as a look at the bibliography in his memorial volume confirms (Olsen 1908: 285–294) – containing by rough count 230 free-standing titles and Magnus Olsen’s reminder (n. 1) that Bugge frequently published within other scholar’s works, for example, within the ballad collection of his friend Svend Grundtvig. Bugge plainly belongs to those nineteenth-century geniuses who were also workaholics. Looking into Bugge’s life a while back, I found no full biography, though many good short accounts shed light on his career (an especially good one, Holm-Olsen 1981) or on a section of his work, such as the fine appreciation of his ballad scholarship by Bengt R. Jonsson (1992). Perhaps no modern biographer has yet been fully prepared to evaluate that formidable oeuvre and also to take account of Bugge’s friendships and social connections generally. In any case, the handsome three-volume edition of his letters within Scandinavia firmly places him at the center of a lively epistolary social network
Bokmålsavvik frå nynorsknorma i sjetteklassetekstar
Føremålet med artikkelen er å undersøkja bokmålssamanfall som ein faktor i tekstar av elevar med nynorsk som hovudmål, for å leggja eit empirisk grunnlag for å diskutera om nynorskelevar har andre opplæringsbehov når det gjeld språk og skriving enn bokmålselevar. Materialet er 113 tekstar skrivne av 26 nynorskelevar på sjette årssteget, fordelte på seks skular, frå skuleåret 2012–13 (samla inn av Normprosjektet). Normavvik er registrerte i 55 feiltypekategoriar. Totalt viser granskinga eit gjennomsnitt på 9,8 avvik per 100 ord, som er dobbelt så mange avvik som i Geirr Wiggens rettskrivingsundersøking av sjetteklassetekstar frå 1978–79. Av denne totalen er 43 prosent samanfallande med bokmålsnorma (4,2 avvik per 100 ord). Dermed opnar studien for å sjå bokmål som ein faktor i nynorskelevar si rettskriving. Han gjev eit grunnlag for å undersøkja og teoretisera omkring denne faktoren og såleis for å diskutera ein eigen språkdidaktikk for elevar med nynorsk som hovudmål
Ord sett innafra og utafra – en datalingvistisk analyse av nordsamisk
Artikkelen presenterer et analyseprogram for nordsamisk løpende tekst, bestående av en morfologisk transduser og en føringsgrammatikk for disambiguering og syntaktisk analyse. Artikkelen drøfter hva programmet kan fortelle oss om nordsamisk grammatikk når det brukes til å analysere et nordsamisk tekstkorpus bestående av til sammen 25 millioner ord. Vi ser på produktiviteten for en del sentrale orddanningsprossesser for substantiv og verb. Sammensetning er langt mer produktiv enn ordavledning, og av de vanligste sammensetningstypene er forledd i nominativ entall den klart mest produktive. Vi bruker også analyseprogrammet for å måle ulike lingvistiske parametre for substantiv og finitte verb, og undersøker hvor sjangeravhengig disse trekkene er. Trass i størrelsen er korpuset ikke godt balansert for å forske på finitte bøyingskategorier, og slik forsking må ta hensyn til dette. Derimot er det liten variasjon mellom sjangerne når det gjelder substantivenes kasusfordeling
Sigrid Bø og Jarnfrid Kjøk: Lekamslyst II. Erotisk folkedikting i Noreg
Vitsar er som kjent saman med draumane éin av kongevegane inn i det umedvetne, og vi vitsar dermed om saker som gjer oss urolege, eller saker som vi ikkje blir ferdige med. Da NRK Telemark i 2008 skulle lage eit lite oppslag om utgivinga av det første bandet av storverket til Sigrid Bø og Jarnfrid Kjøk, kunne dei ikkje dy seg. «Erotikk mellom stive permer» proklamerte dei i overskrifta, og det var sikkert meininga at vi skulle smile av adjektivet nesten like mykje som journalisten nok hadde gjort. Men bak forsøket på å pakke det erotiske inn i humor, ligg det ei ubevisst sannkjenning av at vi kanskje heller ikkje i det teoretisk seksuelt frigjorde Noreg på 2000-talet er så bekvemme i omgangen med framstillingar av lyst som vi liker å tru. Og reint særskilt liker vi å tru at vi er meir frigjorde seksuelt enn folk som har vakse opp i tradisjonssamfunn, både i tidlegare tider her i landet, og slike som i nyare tid har flytta hit. Dermed er denne boka i tillegg til mange andre gode eigenskapar, både aktuell og nødvendig. Ho syner at tradisjonssamfunnet ikkje var monolittisk i måten å forhalde seg til det erotiske og det seksuelle på. Folk forheldt seg til desse temaa svært ulikt. Og ved å innlemme materiale frå samtida, slik forfattarane gjer, får dei synt fram kontinuiteten i måtane folk har gripe kroppen og kjønnet på, og dermed får dei også vist noko av det uoppgjorde i synet vårt på dei i dag. Såleis blir bilde 7 på side 74 av den «kvite steinen», altså ein fallosstein, i Åmotsdalen følgt av bilde 8 sju sider seinare av ein kraftig snøståkuk utanfor hovudbygget til den daverande Høgskolen i Telemark i Bø fotografert i 2011. Slike invitasjonar til å reflektere over det kommunikative innhaldet i folketradisjonens bruk av erotiske motiv til ulike tider, er det mange av her
På leit etter samanhengar mellom helgenkult og namneskikk: Synneve og Borni
Saint Sunniva, the only female Norwegian saint recognized by the Catholic church, is known to have been venerated throughout Norway before the Reformation. This mythical figure grew out of an older collective of saints and appears in medieval sources. Another female figure belonging to the same collective is known only from post-Reformation sources, where she is called Saint Borni (or Borne). Sunniva is connected to the island of Selja (an early episcopal residence with several churches and a monastery) in the Nordfjord district and became the patron saint of Bergen. Borni is connected to the island of Kinn (with a medieval church) in the Sunnfjord district. Both of the given names Synneve (< Sunniva) and Borni are known to have been more frequent in Western Norway than elsewhere. The present article investigates the geographical distributions of these names, esp. in the 1801 census, and discusses whether they may reflect veneration of Saint Sunniva and Borni before (and possibly after) the Reformation
Noregr tyder nok vegen mot nord, likevel
The article considers the etymology of the name Noregr, concluding that *Norðrvegr, ‘north-way’, is the most likely origin. An alternative idea suggests that the name is a compound involving the Germanic *nōra-, ‘squeezed together’, *Nór-vegr – either in the sense that ‘Norway’ is the route up through the narrow coastal straits of Norway or in the sense that ‘Norway’ is the long, narrow country. But the route up along the Norwegian west coast is wider than the one along the Skagerrak coast, and ‘squeezed together’ is not the same as long and narrow. Thus, *nōra- can hardly have generated a name adequately describing the original country of Norway. Nor does the proposal account for the dental in Old English Norðweg and Latin Northwegia and in the related nor(ð)rønn, ‘northern / Norwegian’, and norðmenn / nordmanni, etc
Samandrag av folkemusikkrelaterte masteroppgåver og doktoravhandlingar
Bjørn Aasheim: Om klangen i durspillet. Durspillets historie og konstruksjon. Samtaler med musikere, instrumentmakere og andre om hvorfor instrumentet klinger som det gjørRebecca Egeland: «I steva ligg hjarta til setesdølen». Masteroppgåve om dagens nystevtradisjon i HylestadMads Kuraas: Tri spellmenn, tri grena. En systematisk undersøkelse og sammenligning av tre stilbærende spellemenn fra Brekkenområde
Svein Atle Skålevåg 2016. Utilregnelighet. En historie om rett og medisin
Svein Atle Skålevågs nye bok Utilregnelighet. En historie om rett og medisin er en historisk analyse av spørsmålet om tilregnelighet og utilregnelighet i det norske rettsvesenet fra 1600-tallet og fram til rettssaken mot Anders Behring Breivik i 2012. Den baserer seg på et omfattende og variert kildemateriale og trekker inn en rekke rettssaker som på ulike måter viser relevansen av de historiske og teoretiske analysene. Kjernen i Utilregnelighet kan sies å være en usedvanlig spennende analyse av det kompliserte forholdet mellom rett og medisin i Norge. Men Skålevåg har også laget en historisk fremstilling som er egnet til å kaste lys over forholdet mellom rett og medisin i dag. Slik sett har han lykkes med å skrive en bok som ikke bare har historisk interesse, men som kan leses som et innlegg om forutsetningene for tilregnelighet og utilregnelighet i det 21. århundre
Om språkbruk i kommunestyremøte i Guovdageaidnu
Artikkelen tek for seg bruk av element frå andre språk når det dominante språket i diskursen er nordsamisk. Informantane var valde som kommunestyrepresentantar i Guovdageaidnu for perioden 2011–2015. Dei høyrer alle heime i Guovdageaidnu og har nordsamisk som fyrstespråk eller eit godt andrespråk. Materialet som er analysert, er opptak av kommunestyremøte og kvalitative intervju med åtte av representantane. Målet var å finne ut noko om kva element frå andre språk som vart nytta og kva representantane meiner om slik bruk. I analysen av intervjua har eg teke utgangspunkt i ei kategorisering av haldningar til innlånte element som Jógvan í Lón Jacobsen har laga ut frå ei undersøking av haldningar til innlånte element i færøysk. Intervjua eg har gjort, syner at representantane både er opptekne av at språkbruk har ein kommunikativ funksjon og at det er viktig å nytte samiske ord i så stor grad som mogeleg
Spøkelsesfiske, makrellfotball og traktoregg: norske sammensetninger og konseptuell integrasjon
Denne artikkelen presenterer en analyse av norske sammensetninger i lys av Fauconnier og Turners (2002) teori om konseptuell integrasjon. Det argumenteres for at leddene i sammensetninger er “rombyggere” (“space builders”) som aktiverer ulike “innputtrom”, og at sammensetninger er “blandede rom” (“blends”) som integrerer informasjon fra innputtrommene. I forlengelsen av denne analysen lanseres Kompresjonshypotesen som legger føringer for hva som er mulige og umulige sammensetninger i norsk. Analysen av sammensetninger som blandede rom åpner også for å diskutere den kognitive kompetanse og de strategier språkbrukerne kan nyttiggjøre seg for å tolke sammensetninger. Spesielt fokuseres det på betydningen av metafor, metonymi, “paradigmatisk knoppskyting” og syntagmatisk kontekstoppbygging