Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Ein sieidi si rolle i religionsutøving i samtida
Get PDFThrough contemporary shamanism, parts of pre-Christian practices and symbols are incorporated into new contexts and interpretive frames. One such symbol is the sieidi (Sami sacrificial stone) and heritage site Rikkagallo in Lavangen municipality in Troms. Every year from 2012, shaman Eirik Myrhaug has organized a hike to the sieidi to conduct a ritual inspired by the traditions of his Sámi ancestors. It is the encounter between different interpretations, narratives and identities related to a chosen landscape and religious symbol that is the focus of the article. It sheds light on how new religious currents are merged into local traditions and give life and growth to new forms of religion and religious practices
Utbildning som hot och som möjlighet
Get PDFThis article presents a study of organised workshops for fiddlers in the 1920s and 30s in Sweden. It presents an overview of the teaching that was organised for fiddlers, the ideological and pragmatic motives for organising it, and – to a lesser extent – the structure and content. The existence of workshops for fiddlers during this period was part of the formalization of the Swedish folk music and dance. The teaching was seen as both desirable and potentially harming. That is, for a certain group of fiddlers – those who played folk dance music – the courses were considered to be a necessary effort both for recruiting more fiddlers to play folk dance music and to raise their technical level. But for those fiddlers who were considered to represent a more genuine folk tradition, the workshops could jeopardise their individual and characteristic styles
Intonasjonstrekk i flerspråklige taleres idiolekter i to post-S1-språk
Get PDFI denne studien undersøker vi intonasjonstrekk ved to av språkene til ti flerspråklige kongolesere i Norge. Språkene vi ser på, er norsk og fransk, begge språk talerne har lært etter å ha lært andre språk. Vi har analysert tre intonasjonsvariabler i et korpus med spontan tale på begge språk: gjennomsnittlig grunntonehøyde, grunntonevariasjon og ytringsdeklinasjon. Analysene viser 1) svært sterk idiolektal konsistens mellom fransk og norsk når det gjelder gjennomsnittlig grunntonehøyde, men grunntonen er generelt litt høyere i de norske ytringene, 2) svært sterk idiolektal konsistens mellom fransk og norsk når det gjelder variasjon i grunntonehøyde, og det er ingen systematiske forskjeller i variasjonen mellom de to språkene, 3) og 9 av 10 talere bruker deklinasjon i noen ytringer i både fransk og norsk, og det er ingen systematiske forskjeller i antall ytringer med deklinasjon mellom de to språkene. Disse funnene tyder på at disse trekkene ved den fonetiske implementeringen av ytringsintonasjon er konsistent i en og samme idiolekt og ikke språk-spesifikk
Linnea Gustafsson: Moderna vardagliga binamn i Sverige.
Get PDFUndersøkinga handlar, som tittelen fortel, om moderne tilnamn i Sverige. Boka har sju kapittel. Kvart av dei seks fyrste kapitla sluttar med ei oppsummering av kapittelinnhaldet.I innleiingskapittelet finn me formål, forskingsspørsmål, forskingsoversikt, material og metode, etikk, terminologi og avgrensingar. Linnea Gustafsson plasserer arbeidet i sosioonomastikken, i skjeringspunktet mellom namne-gransking og språksosiologi, og hentar forklaringsmodellar frå begge disiplinar. Formålet er å studera moderne bruk av tilnamn i privatsfæren, med vekt på namnebrukarens perspektiv, og hensikta er at resultata i etterkant ogso skal kunna tillempast på historisk material, der ein naturleg nok er avskoren frå å spørja brukarane. Generelt er formålet med undersøkinga å avdekka bakanfor-liggjande mekanismar i tilnamnsbruket, spesifikt er ærendet å kartleggja moderne svenske tilnamn, bruken av dei og bruksområdet. Gustafsson set opp fire forskingsspørsmål: korleis skal kategorien definerast, kva konstituerer moderne tilnamn, kva funksjonar har dei, og korleis fungerer dei når det gjeld å skapa identitet
Lennart Hagåsen: Bebyggelsesnamnen i Hudiksvall kommun.
Get PDFBoka har en innledning der den presenteres som den første utgitte i en større serie Ortnamnen i Hälsingland, der bostedsnavnene behandles for seg i egne bind. I dette første bindet som nå foreligger, har bostedene innenfor en tredjedel av Hudiksvall kommune fått plass. Hvis de to planlagte neste bind presenterer og tolker navnene like utførlig som her, vil bostedsnavnene alene kreve nærmere tusen sider. Det er ambisiøst, også i forhold til den serien fra norsk side som det er mest naturlig å sammenlikne med, Kåre Hoels Bustadnavn i Østfold, der målsettingen i det store og hele har vært den samme
Montrul, Silvina: The acquisition of heritage languages
Get PDFThe last two decades have witnessed a dramatic increase in the interest in heritage language acquisition, maintenance, and attrition by both scholar and layman alike. The formal study of heritage languages and the status of their grammars have in many ways served as an important missing, complementary subfield of inquiry in our quest to better understand bi- and multilingual grammars in the mind and society. To date, what this nascent field has been sorely lacking is a volume – or a canonical set of works – that functions as a solid reference upon which future research can be built. In this work Silvina Montrul takes on the unenviable task of presenting this type of reference work for both specialist and neophyte to this ever-growing field of study. In my estimation, this book is an invaluable resource for a wide audience, although it is probably most useful for scholars new to the field
Forma på det mediopassive suffikset i mellomnorske diplom
Get PDFMaterialet for undersøkelsen er 1743 mediopassive verbformer fra 5569 mellomnorske diplom. Etter ei drøfting av bruken av z, h, dobbeltskrevet konsonant og innledende apikal plosiv i det mediopassive suffikset henføres de 31 skrivemåtene av suffikset til de to typene -st og -s. Det blir så vist hvordan disse typene fordeler seg kronologisk, geografisk og sosialt og på norske og lånte ord, de mediopassive funksjonene, bøyingsklasser og verbformer. Undersøkelsen viser at det skjer en overgang fra -st til -s i skriftspråket som er sterkere enn de moderne talemålsforholda tilsier, men at vi kan se tegn på den moderne geografiske fordelinga særlig i bonde- og lagmannsbrev. Forskjellig andel av -st og -s i ulike funksjoner og bøyingsklasser blir forsøkt forklart med formelmessige uttrykksmåter. Innlåning av ord og verbform ser derimot ikke ut til å spille noen større rolle. Til slutt blir bruken av mellomnorske diplom som kildemateriale tatt opp
Kjartan Fløgstad 2016. Etter i saumane. Kultur og politikk i arbeidarklassens hundreår
Get PDFKjartan Fløgstads essaysamling Etter i saumane. Kultur og politikk i arbeidarklassens hundreår tar sikte på å vise «korleis borgarskapets ideologiske klesplagg heng i hop, eller raknar i saumane». Verdigrunnlaget i boka er det Fløgstad kallar ein «proletarisk etos». Det dreier seg om tenkemåtar og talemåtar til arbeidarar på fabrikkar, i gruver, på sjøen og på andre arbeidsplassar
Joni M. Hand: Women, Manuscripts and Identity in Northern Europe, 1350–1550
Get PDFIn her book Women, Manuscripts and Identity in Northern Europe, 1350–1550, Joni M. Hand, assistant professor in art history at the Southeast Missouri State University, sets out to explore in which way illuminations in devotional manuscripts belonging to aristocratic women in the later Middle Ages reflect their religious, political, and/or genealogical concerns through portraits, coats of arms, marginalia, and texts. She also aims to incorporate how the same women respond to changes in religious doctrines, political life, and educational ideology in the same period – a great and ambiguous task
Frå redaktøren
Get PDFEi viktig sak for meg som redaktør er at artiklane skal vere skrivne på norsk. Det er mange utanlandske lingvistar som har spurt meg om kvifor eg har dette synet. Då svarar eg at som lingvist likar eg språkmangfald. Dersom ikkje vi sjølve skjøner at slikt mangfald krev levande bruk av eit språk, kven skal då skjøne det?Ut frå det eg har skrive ovanfor, må somme av dykk undre seg over kvifor så mange av artiklane i denne utgåva likevel er på engelsk. Når det gjeld bokomtalane, er det slik at dei som er på engelsk, er skrivne av utlendingar utanfor Noreg. Bokmeldingar er så viktige at eg set pris på at fagfolk vel å skrive dei for oss. I det norske teljekantsystemet tel ikkje bokmeldingar like mykje som andre fagartiklar og norske fagfolk må difor gjere dette arbeidet av di dei veit kor viktig det er, noko ikkje alle vel å gjere. Difor er eg glad når lingvistar frå utlandet kjem i tillegg til dei norske, og slik er med og aukar det totale talet på bokmeldingar. Fagartiklane er skrivne av ein utlending, ein som har skrive ein kommentar om eitt særskilt verk, medan ein er på norsk. I framtida vonar eg at vi får fleire artiklar på norsk (eventuelt svensk eller dansk)