Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Mannsnavnet Sjøfar ‒ onomastikk og genealogi
Get PDFThe anthroponym Sjøfar ‒ onomastics and genealogyThe Scandinavian peoples were seafarers long before historical times. Therefore, it is not surprisingly that Norwegian historical sources mention a male personal name Sjøfar. The name was confined to a family belonging to the nobility and later to their descendants and geographi-cally limited to the region then called Borgarsyssel (now the county of Østfold), and a few parishes adjoining this region
Heimedåp, namngjeving og prestemakt i P.A. Munchs tid
Get PDFIn the 19th century the Norwegian stock of first names grew immensely, primarily by derivation from older names, e.g. Rolftine from Rolf, but also by the introduction of historical or litterary («romantic») names without any tradition in Norway. The great historian P.A. Munch disliked these name fashions and argued strongly against them. He put forward a hypothesis that the most deplorable derivational names were given at home baptism performed by a lay person, especially the midwife, leaving the absent priest no chance to correct or refuse them. The hypothesis presumes that the clergy had a better cultural taste than ordinary people and possessed both the knowledge and authority to restrain the parents’ choices (there was no name law at that time).This article compare the new derivational names given at home baptism performed by lay men or women with those given at church baptism performed by the priest. Several hundred names are examined in the parish registers from Munch’s own lifetime, both from his own places of living (mainly Oslo) and from other parts of the country. The outcome is quite clear: There is no difference in naming practices between home (lay) and church baptism, either in formal types, originality of creation or frequency. This shows that the clergy did not restrict the parents’ name wishes; on the contrary, the priests created numerous names of great originality themselves for their own children. On the other hand, name derivation forms distinct geographical patterns, but that has nothing to do with the exertion or lack of clerical authority
V2 eller V3? Om preverbal placering av adverbial i svenskan
Get PDFEn rad adverbial kan i svenska placeras före det finita verbet i huvudsatser, vilket rent linjärt ger upphov till en ledföljd där det finita verbet förskjuts till tredje position i satsen (t.ex. hon bara skojade; han nästan grät av glädje). Utgångspunkten för de resonemang som förs i denna artikel är att endast adverbial som har status som syntaktiska huvuden och inte som maximala projektioner kan förbindas med finita verb. Men även om syntaktisk status är avgörande för möjligheten till preverbal placering, kan den knappast vara orsaken eftersom adjungering inte är någon obligatorisk syntaktisk operation. Mot denna bakgrund lanseras hypotesen att preverbal placering av adverbial är strikt begränsad av det adverbiella uttryckets semantik: endast adverbial som uttrycker en motsättning mellan vad som hävdas och vad som presupponeras kan förbindas med det finita verbet
Adnominale genitivskonstruksjoner i mellomnorske diplomer
Get PDFArtikkelen tar for seg utvikling av adnominale genitivskonstruksjoner i mellomnorsk. Eksemplene på konstruksjoner stammer fra Diplomatarium Norvegicum og tilhører to tidsperioder: 1375 til 1400 og 1475 til 1500. Analysen tar utgangspunkt i kognitiv grammatikk av Ronald Langacker. Utviklingen til ulike konstruksjoner settes i sammenheng med konstruksjonenes semantiske egenskaper. Vekten i undersøkelsen legges på attributtets posisjon foran eller etter kjernen. Basert på semantikk deles konstruksjonene i: 1) possessive, 2) partitive og pseudopartitive, 3) klassifiserende. Analysen viser at: 1) i possessive konstruksjoner, som i norrønt har en tendens til etterstilling av attributtet, blir foranstilt attributt stadig vanligere; 2) pseudopartitive konstruksjoner mister genitivsmarkering; 3) klassifiserende konstruksjoner gjennomgår ingen store endringer: attributtet i slike konstruksjoner plasseres foran kjernen i materialet fra begge perioder. I motsetning til possessive konstruksjoner, som får den samme strukturen, er klassifiserende konstruksjoner utsatt for leksikalisering
Janne Bondi Johannessen og Kristin Hagen (red.): Språk i Norge og nabolanda. Ny forskning om talespråk
Get PDFBogen Språk i Norge og nabolanda: Ny forskning om talespråk er en artikelsamling, som formidler den nyeste viden inden for talesprogsforskningen. Bogen består af et indledende kapitel samt 13 artikler skrevet af 21 førende sprogforskere i Norden. Artiklerne er inddelt i tre overordnede emneområder: Syntaks: Ordstilling og konstruksjoner (5 artikler), Morfologi og fonologi (4 artikler) samt Leksikografi: leksikalske ord, partikler og funksjonsord (4 artikler). Der findes bidrag skrevet på både norsk og svensk. Alle artikler er udstyret med et indledende abstrakt samt et engelsk ditto sidst i artiklen
Anna Catharina Horn: Lov og tekst i middelalderen. Produksjon og resepsjon av Magnus Lagabøtes landslov.
Get PDFVi har i de siste årene sett et stort antall av materialfilologiske studier innenfor norrøn filologi. Denne studien inngår i denne tradisjonen, men knytter samtidig tydelig an til tradisjonell tekstkritisk metode. Anna Catharina Horn skriver flere ganger i boka at hun ved å kombinere disse metodene vil studere det hun gjennomgående kaller “kontaminerte tekster”, det vil si tekster som ikke kan innordnes i et lineært stemma, men bygger på flere forelegg. Strukturenheten som hun retter oppmerksomheten mot, er kapittelinndelingen. Undersøkelsens korpus består av femten håndskrifter av Magnus Lagabøtes landslov med en felles kapittelstruktur som skiller seg fra de øvrige 24 middelalderhåndskriftene av Landsloven. Denne gruppen tar Horn som utgangspunkt for en detaljert studie av tekststrukturen i Landsloven. Undersøkelsen har et dobbelt siktemål, én teksthistorisk og én metodologisk: For det første vil Horn etablere ny kunnskap om relasjonen mellom de overleverte håndskriftene, for det andre tar hun til orde for å kombinere en tradisjonell og en nyfilolologisk tilnærming til tekster
Christian Carlsen: Visions of the Afterlife in Old Norse Literature
Get PDFIn a much-anthologized story from Bede’s Historia Ecclesiastica, a pagan counselor of King Edwin compares earthly life to a sparrow flying through the hall, illuminated “for the briefest of moments” by the comfortable fires burning within, passing “out of the stormy winter and into it again”. If Christianity, he concludes, “brings us more certain information”, it is appropriate and right to accept it (II.13). A clearer conception of where one goes after death is posited as the single most significant attraction of the new Christian faith. It is perhaps unsurprising, then, that the core element of lay belief in Norway and Iceland, according to Nedkvitne, was “doctrines about eternal life and salvation” (p. 310). In this book, Carlsen takes a look at some of the narratives generated by these core Christian beliefs: visions of the afterlife in Old Norse literature
Konferanserapportar
Get PDFNorsk folkemusikklags seminar 2016: «Det dansar så lett gjennom lunden…» Balladene – musikken – melodiene 11729th symposium of the ICTM Study Group on Ethnochoreology«Music – Gender – Activism: Transcultural Conversations». The 9th Symposium of the ICTM Study Group on Music and GenderCut & Paste: Dance Advocacy in the Age of Austerity og ICTM Substudy Group of Movement AnalysisMusiketnologiskt seminariumXXXII European Seminar in EthnomusicologyMøte i UNESCO-konvensjonen for sikring avimmateriell kulturar
Mellom borealisme og orientalisme
Get PDFThe article takes as its point of departure a media narrative, relating that Northern Lights tourists from the East are not only visiting the northern areas to experience the celestial phenomenon, as their actual hope is to conceive under the Lights. According to alleged old beliefs in the East, this is supposed to give handsomer, healthier, and more intelligent children. The location of these beliefs in the touristic border zone, and relating it to modern tourism imaginaries and myths, opens new perspectives for the understanding of these narratives. Discussing one possible mediated background for what eventually turns into a migratory legend answers some questions. However, the further development and metamorphosis of the legend, and finally its materializations in the tourism industry opens new perspectives on narrated relations between hosts and guests
Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen (red.): Namn i det fleirspråklege Noreg.
Get PDFAt Noreg er eit fleirspråkleg land, står klart for dei fleste. Det fleirspråklege ytrar seg på mange måtar. Fyrst kan ein seia at me har to jamstilte norske riks-språk, bokmål og riksmål, noko som kjem til uttrykk i denne boka ved at seks av artiklane er skrivne på bokmål og seks på nynorsk – og ein på svensk. Når det gjeld namn, er det ikkje noko prinsipielt skilje mellom dei to målformene, med unntak av at landsnamnet og nokre andre stadnamn har kvar si form på dei to måla, og ved at offentlege institusjonar skal ha ei bokmålsform og ei nynorsk-form når dei einskilde orda i namnet er ulike i dei to måla. Fram til lov om stadnamn vart vedteken i 1990, var hovudregelen i stadnamnnormering at ein skulle fylgja nynorsk rettskriving. Lova oppheva denne regelen og innførte prinsippet om at ein skal nytta den rettskrivingsforma i bokmål eller nynorsk som ligg nærast uttalen. Sidan målføregrunnlaget svarar best til det nynorske systemet, vil nynorskformer framleis vera mest aktuelle rundt om i landet. Med det aukande omfanget av tillatne målføreformer i stadnamn, som tjønn for tjørn, e-ending i sterke hokjønnsord og fleirtalsendingar som -an, er det rett nok mange avvik frå rettskrivinga