Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Forord
Get PDFDette nummeret av NOA er viet barnehageforskning. Dobbeltnummeret består av sju vitenskapelige artikler og to bokomtaler.1 Bakgrunnen for at vi ønsket et særskilt fokus på barnehageforskning, henger sammen med endringer i barnehagefeltet. For det første har andelen minoritetsspråklige barn i barnehage økt betraktelig de siste årene. I 2003 hadde 6 % av alle barnehagebarn minoritetsspråklig bakgrunn, og i 2017 har denne andelen økt til 17 % (Statistisk sentralbyrå 2018). Dette har skjedd samtidig med en omfattende utviding av barnehagetilbudet. I 2017 gikk 97 % av alle 3–5 åringer i barnehage (Statistisk sentralbyrå 2018). For det andre er barnehagens plass i samfunnet endret. Med ny barnehagelov og ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver i 2006 ble ansvaret for barnehage flyttet fra daværende Barne- og familiedepartement til Kunnskapsdepartementet, og barnehagene ble fra dette tidspunktet regnet som første, frivillige steg i det norske utdanningsløpet. Det har altså skjedd en dreining fra å betrakte barnehagen som del av sosial-, helse og omsorgssektoren til at den nå er en del av utdanningssektoren, og barnehagens pedagogiske mandat har dermed blitt tydeligere
Se, hun snakker! En studie av estetiske og kroppslige måter å snakke sammen på
Get PDFPå bakgrunn av studier som viser hvordan minoritetsspråklige barn kommer i ujevnbyrdige sosiale relasjoner i barnehagen, ønsker forfatteren i denne artikkelen å løfte frem samspill hvor personalet samhandler med barn de ikke deler språk med, på en undersøkende og utvekslende måte. Artikkelen viser gjennom eksempler hvordan en barnehagelærers engasjement i og med barnets estetiske og kroppslige tegn skaper grunnlag for kommunikasjon mellom to som ikke deler samme språk. Eksemplene i artikkelen er utvalgte utdrag fra samspill barnehagelærer–barn og barnehagelærerens refleksjoner tolket i lys av psykolingvisten Julia Kristevas språkteorier. Analysen danner grunnlag for å drøfte hva en orientering mot estetiske og kroppslige dimensjoner i språklig praksis kan bety for hvordan barnehageansatte forstår og tilrettelegger for minoritetsspråklige barns medvirkningsmuligheter. Artikkelens overordnede mål er å åpne opp nye perspektiver på personales kommunikasjon og språkarbeid i møte med det gryende flerspråklige barnets uttrykksformer her og nå. Det handler om nødvendigheten av at barnehagepersonalet gir barnet en mulighet til å få en reaksjon på det barnet formidler akkurat nå, som en betydningsfull «noen» innen barne–hagefellesskapet
Lene Halskov Hansen: Balladesang og kædedans. To aspekter av dansk folkevisekultur
Get PDFLene Halskov Hansens faglige bakgrunn er folkloristikk. Hun viser også godt kjennskap til musikkforskeres arbeid med tradisjonell sang, og hun er selv utøver. I første del av boka tar hun for seg ballader som sang og del to handler om kjededansen. Begge er aspekter ved dansk folkevisekultur som nok er kjent ved navn, men ikke er utdypet i faglitteraturen. Hennes bok representerer med andre ord banebrytende arbeid og forskning. Ballader definerer hun kort som fortellende viser med to eller flere verselinjer, et billeddannende formspråk, med ett eller flere omkved og med røtter tilbake til middelalderen. Kjededans, også kalt Langdans, er ringdans i lukket eller åpen kjede som bukter seg/snor seg rundt i lokalet eller i landskapet. Den danses med et trinnmønster eller løpes i takt til musikk
Prosodiske strategier i norsk som andrespråk
Get PDFDenne studien undersøker karakteristiske trekk ved norsk mellomspråksintonasjon og skisserer noen mulige fagdidaktiske konsekvenser. Innledningsvis gis en innføring i utvalgte prosodiske særdrag som lærere i norsk som andrespråk må være oppmerksom på, særlig ved begynnerundervisning av voksne. På denne bakgrunnen analyseres et materiale som består av tre case-eksempler på mellomspråk, der den sentrale målsettingen er å vise hvordan den faktiske intonasjonen i norsk som andrespråk kan være, sammenliknet med morsmålstaleres intonasjon. Funnene som presenteres, sammenholdes så kort med forholdene i et dialektområde som har århundrelang tradisjon for språkmøter, nemlig Troms og Finnmark. Avslutningsvis antydes noen strategier som, på grunnlag av de presenterte analysene, kan være aktuelle å bruke i andrespråksundervisning
Eit empirisk tilskot til utforskinga av finittheit- og tempusdistinksjonar i norsk som andrespråk
Get PDFDenne artikkelen presenterer ei undersøking som tek utgangspunkt i hypotesar og tankar omkring finittkategoriens posisjon i norsk språk og betydinga av han for tileigninga av verbmorfologi i norsk som andrespråk (Hagen 2001, 2005; Eide 2008, 2009ab, 2012, 2015). Eg vil visa til tidlegare undersøkingar som finn at finittmarkering på verb er ei større utfordring for norskinnlærarar enn tempusmarkering på verb. I desse undersøkingane er det også funn som tydar på at finittdistinksjonen er særleg vanskeleg for innlærarar med eit førstespråk utan morfologisk markert finittheit. Desse observasjonane undersøkjer eg om gjeld for verbbruken i 246 tekstar frå Norsk andrespråkskorpus (ASK) skrivne av informantar med vietnamesisk, albansk og somali som førstespråk. Analysen viser at innlærarane ikkje gjer fleire feil i verbmorfologien som kan relaterast til finittkategorien (finittfeil), enn feil som gjeld tempusmarkeringa på verbet (tempusfeil), men at tempusfeila utgjer den største delen av dei verbmorfologiske feila. Analysen viser også ein effekt av førstespråksbakgrunn. Informantane med eit førstespråk utan finittdistinksjon (vietnamesisk) har fleire finittfeil i tekstane samanlikna med informantane med finittdistinksjon i førstespråket (albansk og somali)
Toivonen, I., P. Csúri & E. van der Zee: Structures in the mind: Essay on language, music, and cognition in honor of Ray Jackendoff
Get PDFIt is an insurmountable task to pay homage to the impact that Ray Jackendoff has had on the fields of cognitive science and linguistics more generally. The numerous publications and prestigious accolades alone (such as being the recipient of the Rumelhart Prize in Cognitive Science in 2014) signal his unique place in the field. Ida Toivonen, Piroska Csúri, and Emile van der Zee (TCV) have compiled an edited volume that contains essays from the various academic domains that Ray Jackendoff has contributed to over the course of his career. The introduction contains laudatory remarks from renowned scholars such as Paul Bloom, Noam Chomsky, Barbara Partee, and Steven Pinker, which together provide an impressive reflection on Jackendoff’s impact on these related disciplines
Fraværet av tonelag på Strilelandet: en forskningshistorie
Get PDFArtikkelen beskriver hvordan fraværet av tonelagskontrast i strilemålene rundt Bergen ble oppdaget av norske språkvitere. De eldste kildene synes å ta det for gitt at kontrasten fantes, og transkriberer tonelag 1 eller 2 i alle eksempler. I tillegg til oversiktsverkene til Amund B. Larsen og Hans Ross gjelder dette hordalandsbindet av Norske Gaardnavne og senere feltnotatene til dialektologer knyttet til Bergens museum. Ingen av kildene problematiserer praksisen. Først i slutten av 1930-årene kom det to hovedoppgaver skrevet av studenter med opphav i regionen som pekte på fraværet. Det skulle imidlertid gå enda 20 år før den store undersøkelsen til Martin Kloster Jensen endelig etablerte som mer allmenn kunnskap den såkalte tonelagsløse ringen rundt Bergen
Oddvar Nes (1938 – 2016)
Get PDFOddvar Nes, professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Bergen, gikk bort 18. september. Bak seg hadde han en lang og mangslungen forsker- og lærergjerning ved Universitetet i Bergen. Til tross for at han de siste fire-fem årene var preget av sykdom, var han inntil få dager før han døde, opptatt av og i aktivitet med faglige oppgaver
Eneboeren og Olav – men hvilken Olav?
Get PDFThis article argues that the meeting of Olav Haraldsson with a hermit and prophet before his departure to Norway in 1015 as told by Theodoricus in his Historia de antiquitate regum Norwagiensium (ch. XV) is posterior and secondary to the legendary Islandic account about the baptism of Olav Tryggvason on the Scilly Islands
Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen (red.): Namn i det fleirspråklege Noreg
Get PDFNamn i det fleirspråklege Noreg er tittelen på den nyutkomne boka. Innholdet er en samling på 13 artikler og like mange forfattere. Lingvister og navneforskere har gått i lag, og sammen har de klart å skape noe nytt, unikt og spennende. Selv om studieobjektet er navn, er det ikke den tradisjonelle, filologiske tolkningssiden som blir behandlet her, men bruken av stedsnavn og personnavn i forskjellige språkmiljøer som er i kontakt med hverandre. Stoffet er tematisk ordnet i tre hoveddeler: Del I med fire artikler om stedsnavn, II med to om stedsnavn og personnavn og III med syv om personnavn