Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
“Tvert imot, det er mye vi ikke vet”. En studie av bruksbetingelsene til diskursmarkøren tvert imot
Get PDFI denne artikkelen foreslår jeg en ny semantikk for den pragmatiske markøren tvert imot. Dette adverbet har hittil fått lite oppmerksomhet, og de eksisterende beskrivelsene av når uttrykket brukes, er mangelfulle. Analysen jeg foreslår, bygger på Frasers (1996b, 1999) kategorisering av pragmatiske markører. Datagrunnlaget er autentiske forekomster av tvert imot hentet fra et tilgjengelig tekstkorpus. Jeg ser på tvert imot i ulike syntaktiske posisjoner
Traditionalist forbidding of wrong in ‘Abbasid Baghdad
Get PDFArtikkelen omhandler den formative perioden av juridiske tradisjoner i ‘Abbasidenes Bagdad, med særlig fokus på “tradisjonalisme”, hvor Ibn Hanbal (d. 855) var en forløper. Fokus er på konfliktsituasjonen relatert til tolkningen av islam, spesielt på 900-tallet, da flere konflikter førte til vold og opptøyer i byen. Formålet er å vise hvordan noen av Tradisjonalistene søkte å diskreditere andre islamtolkninger og praksiser, og å belyse deres syn på hvordan ikke-tradisjonalister skulle behandles ifølge deres forståelse av plikten til å “forby det onde”. Bagdad er konteksten, og den sosiale, økonomiske og politiske situasjonen i byen fungerer som en forklarende bakgrunn for de tolkninger og konflikter som blir nevnt i artikkelen. Etter at uroen og volden er adressert, gis noen korte kommentarer til årsakene til at en mer”passiv” hanbalisme siden har dominert. Dette i forhold til oppfatninger av hvordan man i praksis skulle behandle de som ikke var hanbalitter
«Endelig var jeg hjemme»: Transformative hajj-fortellinger fra Rogaland og Mekka
Get PDFMuslimer i hele verden vil gjerne dra på pilegrimsreise – hajj – til Mekka én gang i livet. Det ønsket også Mona som har vært bosatt i Stavanger, Norge, i vel femten år. Hun har gjennom hele livet i sin afrikanske barndomsby hørt morens og farmorens fortellinger fra de gangene de dro på den store og den lille pilegrimsreisen (umra). Når Mona vel femti år gammel setter ut på sitt livs reise, har hun en tydelig bevissthet om at dette ikke er en vanlig turistreise, men en åndelig. Denne studien tar for seg Monas narrativ om hajj, og vektlegger den rollen hennes erfaringer før, under og etter reisen spiller for hennes forståelse av sin egen religiøse identitet. Hun opplever inntrykkene fra Mekka som en sterk bekreftelse på hvor hun hører til og får fornyet sin tilhørighet til, det muslimske fellesskapet umma og til islams geografiske og religiøse sentrum, Mekka. Hun får forsterket sin tro på Gud og hun vet at hun har gått der hvor Profeten Muhammad og profetene før ham har trådt. Perspektiver fra Tweed (2006), McLoughlin (2009; 2010; 2015), Mols & Buitelaar (2015; 2018) og Natvig & Flaskerud (2018) bidrar til å fortolke Monas narrativ som sentrert rundt motivene «å utstå prøvelser», «krysse grenser» og å «komme hjem»
Magnhild Selås og Ann-Kristin Gujord (red.) 2017. Språkmøte i barnehagen
Get PDFTittelen på boka jeg skal omtale, Språkmøte i barnehagen, gir meg forventinger om et møte med kreativ språklig utfoldelse i barns barnehagehverdag, der språk og språklige varianter møtes. Boka er en antologi med bidragsytere fra Universitetet i Bergen og Høgskulen på Vestlandet. Utgangspunktet for boka er et forskningsprosjekt der Ann-Kristin Helland Gujord, Magnhild Selås, Edit Bugge, Dagmar Andrea Cejka og Randi Neteland har fulgt barn i to ulike barnehager. Et slikt utgangspunkt ser jeg på som en klar styrke. Det gir forfatterne muligheten til å vise leserne oppdatert forskningsbasert kunnskap om språkkompetanse og språkbruk hos barn og ansatte, om språk i ulike typer aktiviteter i barnehagen og om refleksjoner omkring språkarbeid i barnehagen. At de har valgt to barnehager med barnegrupper med ulik sammensetning av kulturelt og språklig mangfold, gjør at de to barnehagene kan være representative for mange barnehager i Norge
Hardingfeleverkstaden på Sandland – ei lokal næringsverksemd
Get PDFOn the farm Bratt-Sandland (Steep-Sandland) in the municipality of Kviteseid in Telemark, Norway, there were two generations of fiddle makers: Aasmund Sandland (1854–1932) and his brother Endre Endresson Sandland jr.(1877–1926), and the latter’s son Endre Endresson Sandland, called «Big -Endre» (1899–1974). Spanning approximately 1875 to 1970, they ran a workshop producing over 900 Hardanger fiddles plus bows and cases, which they mostly sold by mail order. They also repaired and rigged Hardanger fiddles and violins. Production, sales and repairs are documented in their notebooks. The Sandland family has also kept the entire workshop, with some finished and unfinished instruments, orders and other correspondence, certificates of merit, medals and diplomas. Fiddle building, repairing and rigging was for many years the main source of income for the family, who lived on a small farm where the agricultural livelihood often could be meagre. A fiddle maker’s workshop can thus provide information about a local cultural-based industry, the people behind it and the society surrounding it
Å skrive om fortidens samiske mennesker
Get PDFHva ville fortidens samer si dersom de kunne lese det som er skrevet om dem? Ville de kjenne seg igjen i beskrivelsene, og ville de føle seg forstått? Eller ville de riste på hodet og si: – Nei, denne forfatteren vet jo ingenting om vårt egentlige liv. Vi forklarte jo dette for han presten som var her, men han har misforstått fullstendig
Dálá áigge sámi soabadallanprosessa – sámi lihkadusa árbi ávkin?
Get PDFSámi Parliaments in Finland, Norway, and Sweden made their motions of the Sámi Truth and Reconciliation Commission to the governments of their states in 2016 and 2017. The model for this commission comes from Canada. Reconciliation is an ongoing process of establishing and maintaining respectful relationships, as the Canadian Commission defined it in its final report from 2015. The aim of this article is to examine the long reconciliation process and relationships between the Sámi and states since the rise of the Sámi movement. It is also a question of the change of the perspective from outwards to inwards looking, from a formal reconciliation towards real decolonizing work. The Nordic Sámi Convention serves as a new instrument, when ratified between the states and the Sámi Parliaments, to develop Sámi self-determination and land and other rights by the Sámi themselves on their own terms
Syn på flerspråklighet som diskursive vilkår for barnehagens samarbeid med foreldre til flerspråklige barn
Get PDFArtikkelen diskuterer hvordan syn på flerspråklighet kan være diskursive vilkår for barnehagens samarbeid med foreldre til flerspråklige barn. Med utgangspunkt i neksusanalyse (Scollon og Scollon 2004) studerer jeg barnehagelærernes og foreldrenes syn på flerspråklighet ved å analysere deres språklige praksiser slik de kommer frem i intervjuer. Jeg undersøker hvilke syn på flerspråklighet barnehagelærere og foreldrene uttrykker, og drøfter hvordan disse skaper rom og rammer for samarbeid om barnas språklige praksis og språkutvikling. Analysen belyser hvordan forståelser av flerspråklighet er knyttet til diskurser i barnehagen som sted, til deltakernes historiske kropper og til interaksjonsorden i møtet mellom barnehagelærere og foreldre. Med utgangspunkt i dialogisme (Holquist 2002) forstås foreldresamarbeid som en dialog der ansatte og foreldre deltar, og jeg drøfter hvordan autoritative diskurser og hverdagsdiskurser (Bakhtin 1986) har innflytelse på dette samarbeidet
Et minne i bevegelse
Get PDFThe article is an investigation of the national memorial process after the bombing of the Norwegian government center and the killings at Utøya July 22, 2011. It presents the different stages of the process, starting with the early exchange of ideas in autumn 2011, proceeding through the main phases of the official memorial process, and ending with the heated debate following the announcement in February 2014 of the winning design for two national memorial sites. Analyzing the communication of ideas, proposals and plans for the memorials in documents received and produced by ministries and state agencies, the article identifies patterns, tensions and changes in the ways the events of July 22 are told. The analysis reveals how two different and partly divergent narratives of a collective memory gained strength during the process: one identified as an early established progressive narrative, the other as a tragic narrative, most clearly expressed in the winning design Memory Wound by Swedish artist Jonas Dahlberg. The distance between these two main narratives and their discord with a multitude of individual memories, help explain the growing tensions between the different actors in the process. Attention to the narrative frames of the interpretation and telling of July 22 also, more generally, provides insight into the forming of cultural memories and traumas