Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Tore Nesset og Anastasia Makarova, Ikke bare-bare: en liten bok om å over-sette til russisk
Get PDFRussisklingvistene ved Universitetet i Tromsø er produktive, ikke bare på forsk-ningsfronten. For få år siden ga Tore Nesset ut en lærebok i russisk språkhis-torie, How Russian Came to Be the Way It Is: A Student's Guide to the History of the Russian Language (2015), og nå er han igjen bokaktuell, denne gangen sammen med kollega Anastasia Makarova, med en bok om å oversette fra norsk til russisk. Dette er en bok som det meg bekjent ikke finnes forløpere til på norsk, og dermed et pionerarbeid
Metodiske aspekter ved etymologisk forskning belyst med åtte problematiske ord
Get PDFHjalmar Falk og Alf Torp la med sin bok Etymologisk ordbog over det norske og det danske sprog (FT) 1903–06 grunnlaget for den etymologiske utforskningen av den eldste delen av det norske ordforrådet. Dette arbeidet ble i første omgang fulgt opp av Torps Nynorsk etymologisk ordbok (NEO) 1919, og senere av Våre arveord av Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman (BL) 2. utg. 2007. Men det kan til tross for dette likevel fastslås at en mengde gamle ord i språket vårt må sies å være etymologisk uforklarte. De åtte ordene som diskuteres i denne artikkelen illustrerer godt de mange og svært ulike problemene som møter oss i denne forskningen. Ved den formale analysen av ordene er det bl.a. viktig å ta hensyn til det ganske vanlige og i og for seg velkjente fenomenet s-mobile som sees ved f.eks. norsk slikke mot engelsk lick. Artikkelen viser videre også at “laryngal”-teorien har gitt oss mulighet til å forstå og tolke etymologiske sammenhenger og forhold bedre enn før. Ved analysen av de gamle arveordene er det dessuten viktig å være oppmerksom på de til dels store semantiske endringene de kan ha gjennomgått i det lange tidsrommet de har eksistert. Spesielt vanskelige å avdekke og håndtere er de metaforiske og metonymiske endringene. Artikkelen behandler også etymologien til en ekspressiv/onomatopoetisk dannelse
Kanalen i Tønsberg
Get PDFAt some point during the first half of the 1200s the Norwegian King Håkon Håkonsson organized the dredging of a canal called Skeljasteinsund through Stensarmen, an isthmus which, at the time, more or less connected the island of Nøtterøy with the mainland and the medieval town of Tønsberg. This has conventionally been thought to have been the first time that someone decided to improve the south-easterly seaward approach to Tønsberg in this way. However, by comparing information on geology, post-glacial land rise and the necessary depth of water required to accommodate the draughts of larger vessels of the period ca. AD 800–1300, it becomes clear that already by about 800 large ships like those found at Oseberg and Gokstad have had trouble passing Stensarmen at mean sea level. It is argued that Tønsberg had a central role militarily, economically and politically during the period ca. 800 - ca. 1200 when Danish and Norwegian kings struggled for supremacy over the south-eastern part of Norway. With this in mind, it might be suggested that one or more of these kings organized the excavation of a canal during this time in order to uphold two separate access routes to Tønsberg by sea
Fra historisk værk til moderne onlineresurse: NAOB som netordbog
Get PDFI denne artikel vil jeg først og fremmest vurdere NAOB som en netordbog for moderne brugere. Som ikke-norsktalende har jeg i sagens natur en begrænset viden om og indsigt i de helt sprognære beslutninger redaktionen har skullet træffe, herunder ikke mindst de valg af morfologiske varianter (opslagsformer, varianter og bøjningsformer) som har skullet træffes for at omdanne en ordbog over riksmålet til en ordbog for moderat bokmål. Mit kendskab til norsk sprogdebat er til gengæld stort nok til at jeg afholder mig fra at have en mening om dette aspekt og trygt overlader det til andre og mere kyndige at kommentere den side af NAOB
Jan Erik Rekdal & Charles Doherty (utg.). Kings and Warriors in Early North-West Europe.
No full textKings and Warriors in Early North-West Europe utgör redovisningen av forskningsprojektet ”The representation of the warrior in relation to the king in the European Middle Ages (600-1200)”, lett av Jan Erik Rekdal vid Universitetet i Oslo och finansierat av Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi. Projektets medlemmar var de åtta bidragsgivarna till den aktuella volymen. Fokus ligger alltså på relationen mellan kunga- och krigarrollen. De tidigaste kungarna kan antas ha varit krigare själva, om än med ytterligare uppgifter därutöver, och även senare i statsbildningens historia stod de i beroende av krigare, samtidigt som krigare också kunde utgöra ett hot mot kungens styrande. Frågan om relationen mellan dessa roller är därmed högrelevant från många perspektiv och den är väl värd att utgöra ämne för ett forskningsprojekt som behandlar just perioden från ett relativt primitivt samhälle (som i det förvikingatida Norden) till en stat av mer utvecklat slag (som i det högmedeltida Norden). Alla författarna i volymen behandlar dock inte denna relation (Stefka Eriksens bidrag har t.ex. ingenting med det överordnade temat att göra), och här hade man önskat en något större tematisk samordning för att öka värdet av det samlade resultatet. Disciplinärt är boken mer enhetlig – det handlar enligt projekttiteln uttryckligen om representationen av kunga- och krigarrollen, och fokus ligger i bidragen snarast på litteratur – dikter, sagor m.m. – och det är inte i första hand ett arbete för historiker. Här är projektets preciserande titel mer rättvisande än volymens
Frå redaktøren: tætter, fagfellevurderingar og statistikk
Get PDFDette nummeret er særs innhaldsrikt. Fyrst vil eg fortelje at Norsk Lingvistisk Tidsskrift no har innført ei nyvinning: tætter (brukt i norsk sidan norrøn tid). Dette er småstykke som er vitskaplege, men som har eit smalare fokus enn større artiklar. Dei motsvarar på mange måtar det som i engelskspråklege tids-skrift ofte vert kalla squib. Ordet squib har fleire originaltydingar, og ei av dei er ’smedevise’. Dette er òg ei av tydingane til tått, slik det t.d. kjem fram i ei færøysk-dansk ordbok. Men ein tått kan òg vere ei kort historie eller artikkel, og det er sjølvsagt slike tætter vi kjem til å finne i NLT. Vi har to tætter denne gongen, og dei handlar om det same temaet: verb på tredje plassen i setninga. Marit Julien skreiv den fyrste, som vart lesen av Björn Lundquist, som så vart inspirert til å skrive sin eigen
Fra Karesjok, Tana-Elv og Vadsøe Sogn i Sommerdragt
Get PDFThe watercolour From Karesjok, Tana River and Vadsøe District in Summer Clothing (1831–1833) by the Danish artist Johannes Flintoe (1787–1870) has a long history of reception. Flintoe’s depiction of three young men in attires from Finnmark, has been criticized for being essentialistic and inauthentic. This paper offers alternative readings, emphasizes contexts, and shows the image as a complex historical source. The picture can also foster inquiries into aesthetics of the gákti, of how to wear the gákti, and how to judge the wearing of the gákti, by drawing on a rich Sámi epistemology
Vel i spørresetninger: en pragmatisk analyse
Get PDFVel som modalpartikkel forekommer ikke bare i utsagnssetninger, men også i ja/nei-spørsmål og i syntaktisk bundne halespørsmål (“tag questions”). Spørresetningspartikkelen vel har en semantikk som er vesensforskjellig fra semantikken til den liktlydende partikkelen inne i eller etter en utsagnssetning. I denne artikkelen får frie polære spørresetninger som modifiseres av vel, spesiell oppmerksomhet på grunn av den unike rollen de har i norsk talemål, og på grunn av de teoretiske konsekvensene av den pragmatiske analysen av vel som presenteres. Vel i en fri spørresetning leder adressatens oppmerksomhet i retning av en tanke som produsenten eksplisitt avviser som usann takket være semantikken til denne partikkelen. Det teoretiske rammeverket er relevansteori
Mellom Aasen og Hægstad. Morfologisk variasjon i landsmålet før 1901.
Get PDFMålet med dette arbeidet er å kartleggje den morfologiske variasjonen i landsmålet før den første offisielle standardiseringa av skriftmålet frå statleg hald i 1901. Det finst fram til no inga heilskapleg, uttømmande framstilling av korleis tidleg landsmål faktisk såg ut. Historia om det tidlege landsmålet har i stor grad bygd på inntrykket granskarar har fått ved å lese litteratur frå perioden, og på kjelder som ordlister, ordbøker og grammatikkar. Sjølv om Aasens ordbok frå 1873 nok blei oppfatta som rettleiande av ein del landsmålsskribentar før 1901, argumenterte både grupper og enkeltpersonar for alternative utformingar av landsmålet. Slike alternative utformingar blei også gjennomførte i fleire viktige publikasjonar. Aasens uoffisielle normal spelte venteleg ei rolle, men spørsmålet er i kva grad skrivarane heldt seg til Aasen-normalen. Då vi så fekk den offisielle standarden i 1901, blei han kløyvd i to slik at vi fekk éin normal tillaten berre for skuleelevar (midlandsnormalen) og éin normal til bruk også utanfor skulen (Hægstad-normalen)
Att transcendera kultiska upplevelser
Get PDFThis essay highlights the value of comparative, phenomenological, and psychological approaches in the study of religions. It argues for a heuristic identification of three basic forms of religious experience: a charismatically persuading, a rationally convincing, and a ritually mystical