Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Fitjar, David Croles. Balancing the world: Contemporary Maya ajq’ijab in Quetzaltenango, Guatemala
Denne boka omhandler ei gruppe sacerdotes mayas (“mayaprester”) eller guias epirituales (“åndelige veiledere”) i Quetzaltenango, den nest største byen i Guatemala. Medlemmene av gruppa foretrekker den andre av disse to spanskspråklige betegnelsene, fordi den første feilaktig kan oppfattes som om de har en funksjon tilsvarende katolske prester eller prøver å imitere disse. Den mer opprinnelige innfødte betegnelsen, ajq’ij (k’iché-maya) betyr noe i retning av “en som holder rede på dagene” (oversettes vanligvis til daykeeper på engelsk). Denne betegnelsen refererer seg til deres tradisjonelle virke med å holde rede på datoene i mayakalenderen, særlig de som hører til den 260-dagers rituelle syklusen (tzolkin-syklusen) og som tenkes å være nært knyttet til personers egenskaper, skjebne, osv. Samtidas ajq’ijab (endelsen –ab indikerer flertall), i hvert fall de som Fitjar intervjuet, bruker imidlertid flere teknikker og virker ikke minst som ritualmestere
Stefan Olsson. 2016. Gísl: givande och tagande av gisslan som rituell handling i fredsprocesser under vikingatiden
I den fornnordiska mytologin krigar två gudasläkter mot varandra, men kommer till sist överens om att sluta fred. För att säkra freden utväxlar man gisslan, vilket innebär att de mytomspunna vanerna Njord, Frey och Freyja införlivas i gudarnas krets. Mindre lyckligt gick det för asarnas gisslan, där den vise Mimer dödades och hans huvud skickades tillbaka till Oden. Sistnämnda episod ligger nära det moderna gisslantagandet som ofta kan leda till en tragisk utgång. På medeltiden var gisslanutlämnandet strängt reglerat genom ömsesidiga utfästelser på vilka fredsförhandlingar följde. Stefan Olsson har i sin avhandling behandlat processen noggrant med hjälpa av exempel från Norden, England, Skottland, Irland, Frankrike och de baltiska länderna
Skriveforskning i et andrespråksperspektiv
I artikkelen presenteres forskning på skriving på norsk som andrespråk fra andrespråksforskningens begynnelse i Norge i 1980 og fram til i dag. Formålet er å få en oversikt over den forskningen som er utført, og hvilke områder innenfor andrespråksskriving i Norge som det i dag finnes kunnskap om. Artikkelen gjør opp status og definerer videre forskningsbehov. En slik kunnskapsbase kan være til nytte både for dem som søker kunnskap om temaet andrespråksskriving, og for forskere som skal utforme nye forskningsprosjekt på feltet andrespråksskriving. Artikkelen redegjør for eksisterende datamateriale og kategoriserer studier av skriving på andrespråket på grunnlag av både det datamaterialet som er brukt, og de trekkene ved skrivingen som studiene fokuserer. Gjennomgangen viser at det finnes et stort antall studier av språknivået i tekster skrevet av innlærere, et mindre antall studier av tekstnivået og spredte studier av noen kontekstuelle aspekt ved andrespråksskriving
Om preverbale adverbialer
Denne korte artikkelen tar for seg preverbale adverbialer, det vil si adverbialer som kan stå mellom det initiale leddet og det finitte verbet i setninger som i ut-gangspunktet skulle ha det finitte verbet på andre plass. Disse adverbialene modifiserer den proposisjonelle kjernen i utsagnet, noe som viser seg i at når et slikt adverbial står preverbalt, kan elementer som ikke inngår i den proposi-sjonelle kjernen, ikke opptre i domenet til det preverbale adverbialet. Syntaktisk sett er preverbale adverbialer fraser, ikke hoder, og jeg vil vise at det fins grunner til å anta at de er satt inn direkte i den preverbale posisjonen når de står foran det finitte verbet
Inger Christiansen 1937–2017
Inger Christiansen døde 1. mars 2017. Hun ble 79 år gammel. Med Ingers bortgang har norsk folkloristikk mistet en sentral skikkelse
Gudmund Harildstad (red.) 2016. Jul i gamle dager. Tekster av Kristofer Visted
Boka har raud stoffrygg og ei teikning av ein fjøsnisse som et graut av ei stor skål på framsida. Den gamaldagse stilen er oppretthaldt i det fine mønsteret på innsida av permen, og den raude snora som gjer at eg slepp å lage eseløyrer til bokmerke. Dette er ei bok som fint kan lesast i bitar eller nyttast som oppslagsverk
Vad drack man i Norden under vikingatiden?
What did they drink in Scandinavia in the Viking Age? This essay investigates and juxtaposes archaeological and textual sources, and suggests that men and women, as well as gods, drank both beer and mead
Openheit / Rabasvuohta - Festskrift til Håkan Rydving
Ein av eigenskapane som kjenneteiknar Håkan Rydving mest som akademikar, er openheita hans. Han og den vil vi heidre med dette spesialnummeret av Dīn. Saman med eit spesialnummer av Journal of Northern Studies redigert av Olle Sundström, eit spesialnummer av Temenos om religion og politikk redigert av Stefan Olsson, og endå eit spesialnummer av Dīn om islam redigert av Mona Helen Farstad og Ulrika Mårtensson, er dette eit festskrift til Håkan sin 65-årsdag. Medan dei andre nummera er konsentrert kring kvar sitt store felt som Håkan har studert og undervist om med oversikt, detaljkunnskap, autoritet og audmjuke, handlar dette nummeret mellom anna om akademiske haldningar og metodar og om samisk forsking, historie, religion og språk, men også om mykje anna
Læstadianismens Jerusalem
The article examines the early ecclesiology of the Firstborn Laestadians in Northern Sweden and Norway where the geographical concept of “Lappland” (lappmark) became a significant term for the Laestadian congregations. The meaning of this term is interpreted in light of the Laestadians’ reading of the Bible in which the image of the biblical Jerusalem as the center for early Christianity is related to the Firstborn’s administrative center for their revival movement, Gällivare in the Western part of Swedish Lappland. Other Laestadians did not agree with this interpretation and developed analogous ideas of their own administrative centers
Å uttrykke bevegelse på et andrespråk
Kan typologiske trekk ved morsmålet vårt ha betydning for hva vi legger merke til rundt oss og hva vi anser som viktig å snakke om? Og drar vi i så fall med oss disse forestillingene over til et andrespråk – selv på mer avanserte språklige nivåer? Med disse spørsmålene som utgangspunkt har jeg undersøkt uttrykk for bevegelsesmåte hos innlærere av norsk med spansk som førstespråk. Bevegelsesmåte uttrykkes vanligvis inne i verbet på norsk, mens bevegelsesretningen som oftest uttrykkes på utsiden av verbet (Anna svømmer inn i grotten). På spansk er det derimot vanlig å uttrykke bevegelsesretningen i selve verbet, mens bevegelsesmåte gjerne uttrykkes på utsiden (Anna entra la cueva nadando ’Anna entrer grotten svømmende’). På bakgrunn av hvordan bevegelse blir uttrykt, karakteriserer Talmy (2000) norsk som et S-språk (der retningen uttrykkes i en satellitt) og spansk som et V-språk (der retningen uttrykkes i verbet). Han hevder at semantisk informasjon om bevegelsesmåte er lettere tilgjengelig for språklig representasjon i S-språk enn i V-språk, og som en følge av dette kan en anta at informasjon om bevegelsesmåte vil bli mindre uttrykt i spansk enn i norsk. Min hypotese var at dette fenomenet også ville vise seg i relativt avansert andrespråksproduksjon. Gjennom en analyse av muntlige gjenfortellinger av sju utvalgte videoscener som viste ulike former for bevegelsessituasjoner, fant jeg at andrespråksinformantene brukte et leksikaliseringsmønster som lignet førstespråket og ga mindre uttrykk for bevegelsesmåte generelt enn informantene med norsk som morsmål