Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Bruse- i gards- og bruksnavn
Get PDFThe Old Norse Brúsi m. was a first name and a byname in the medieval period in Norway and Iceland. A similar byname in Danish was Bruse, a name that has lived as a very rare first name in Norway until present. In Norway in the medieval time, at least until 1350, many farm names got a first name linked to it. Bruse has a second meaning in the county of Akershus since it is the local plant name for juniper (Juniperus communis L.). The juniper name is unknown in Old Norse, but it is probably old. In Western Norway bruse has lot of different explanations and the most interesting in connection with farm names is the one used for small pines or junipers especially wide and branched. In the valley of Hallingdal this is an appellative for small pines with dried-up needles, too. The article deals with the use of Old Norse Brúsi in farm names in comparison to the appellative brúsi. The monumental work Norske Gaardnavne does not explain farm names with the first part Bruse- distinctively. The conclusion in this article is that most farm names of medieval or even older origin linked with Bruse- are possible to explain by Brúsi. One exception may be Brøsholen, possibly explained by the juniper name. Names of farms with their origin in the 19th century and composed with Bruse- usually have appellative definitions. Brusegard in the county of Sogn og Fjordane has an onomatopoetic origin which can be explained by the sound of the nearby river
The Vandals and Sarmatians in a New Perspective
Get PDFThis study discusses the relations between the peoples known as Sarmatians, Alans, Vandals, and other groups in the context of fluid identities and political affinities of Late Antiquity and early medieval Europe. It is argued that the Van-dals underwent a substantial transformation from being dominantely farmers to centre on horse breeding and mounted warfare. In this process, Sarmatian and Alanian influence on the Vandals was crucial. One could speak of a ‘Sarma-tisation’ of Vandal warfare, economy, dressing, and conduct, but also of a Vandal confederation of identities to which other ‘barbarian’ peoples could be con-nected
Mukhtār and the Mahdī: A Critical Inquiry into the Sources
Get PDFBegreppet al-mahdī är grundläggande i shīʿitisk islam. Det betyder ordagrant “den rättledde”. I den shīʿitiska tolvsekten har ordet kommit att beteckna den dolde Imamen som en dag ska återkomma för att rädda sina anhängare och återställa rättvisa på jorden – en slags messiasgestalt. Det råder nära konsensus bland forskare som sysslar med tidig islam om att den som först använde ordet al-mahdī i dess eskatologiska betydelse var den shīʿitiske rebelledaren al-Mukhtār (d. 686), när han tillämpade det på Muḥammad b. al-Ḥanafiyya, en son till ʿAlī. I föreliggande studie ifrågasätter jag denna uppfattning, och argumenterar för att det visserligen kan beläggas att Mukhtār använde titeln al-mahdī för Ibn al-Ḥanafiyya, men inte att han använde den i en messiansk bemärkelse. Den betydelsen kan inte beläggas förrän strax efter hans död. Avslutningsvis gör jag gällande att denna fråga är metodologiskt snarare än historiskt viktig
Midtstilt da – en semantisk-pragmatisk redegjørelse og en sammenlikning med etterstilt da
Get PDFI den eksisterende litteraturen beskrives midtstilt da gjerne som en ‘forsterker’, og ordet assosieres med betydningsaspekter som kjenthet, konklusjon, appell, og adversativitet (se Solberg 1990; Lind 1994; Fretheim 2014a). Analysene varierer imidlertid med hensyn til a) hvilke av disse betydningsaspektene som inngår i da sin semantikk, b) hvordan betydningsaspektene karakteriseres og c) hvilken type representasjon midtstilt da antas å modifisere. Med utgangspunkt i korpusdata identifiserer denne artikkelen hvilke føringer midtstilt da koder og hvilken representasjon som påvirkes av disse føringene. Svarene på dette leder videre – sammen med Borthens (2014) semantikk for etterstilt da – frem til en hypotese om at da koder samme prosedurale semantikk i midtstilt og etterstilt posisjon, mens plasseringen i setningen viser hvilken representasjon prosedyrene angår. Dette forklarer distribusjonen og tolkningen av da i de respektive posisjonene. Artikkelen anvender analyseredskaper og innsikter fra relevansteorien
Om verbplassering og verbmorfologi i amerikanorsk
Get PDFDenne artikkelen undersøker tilhøvet mellom verbbøying og ordstilling i ein språkkontaktsituasjon der norsk er det eine språket og engelsk det andre. Meir spesifikt er datatilfanget henta frå fleire datasett med opptak av norskamerikanarar i den amerikanske Midtvesten, og opptaka spenner over 70 år og tre generasjonar. Dette gir høve til å studere korleis denne kontaktvarieteten endrar seg over tid med omsyn til dei fenomena som er tema i artikkelen. Artikkelen er slik eit bidrag til eit område av norsken som er lite utforska, men han tar òg mål av seg til å kaste lys over meir generelle problemstillingar innanfor språkkontakt, tospråklegheit, og den formalteoretisk retta lingvistikken under den retninga som vert omtala som “biolingvistikk”. Utgangspunktet vårt i denne artikkelen vil særleg vere å sjå på språkkontakt som eit mentalt fenomen, der kontakten primært skjer i sinnet til språkbrukaren
Redaktørskifte i Maal og Minne
Get PDFSiden 1951 har det vært tradisjon for at den ene redaktøren for Maal og Minne har hovedansvar for norrøn filologi, den andre for nordisk språkvitenskap. Fra og med 2006 har Jon Gunnar Jørgensen, professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo, vært ansvarlig for norrøn filologi, med andre ord for «Minne»-delen. Etter drøye tolv år har Jørgensen nå bedt om avløsning. I sin langvarige redaktørperiode har han samarbeidet med tre ulike redaktører for «Maal», og han har lagt ned en formidabel innsats, både for det norrønfilologiske og folkloristiske stoffet i Maal og Minne og for tidsskriftet som helhet. Med sikkert faglig skjønn og menneskelig klokskap har han ført et gammelt tidsskrift videre inn i ei ny tid. Sammen med Novus forlag har han bidratt til å holde tidsskriftet på et høyt vitenskapelig nivå. Bymålslaget og redaksjonen takker Jørgensen varmt for mer enn vel utført arbeid
Forord
Get PDFEi ny utgåve av Musikk og tradisjon er klar og sjølv om tre av artiklane må seiast å ha nærliggjande tema, er denne utgåva av skriftet ikkje eit tema-nummer, men ei samling frie artiklar frå norsk folkemusikkforsking. Ola Graff får æra av å opna denne utgåva med ein artikkel om tydinga av kjønn i tradisjonsmusikken, eit tema som i lita grad er behandla innan vår fagdisiplin. Med utgangspunkt i semiologisk strukturell teori stiller Graff spørsmål ved om kjønn er ein interessant dimensjon i samband med utøving av eller forsking på tradisjonsmusikk. Graff byrjar med ein gjen-nomgang av tidlegare forsking på feltet (eller strengt tatt mangel på dette), før han tar føre seg spørsmålet gjennom å sjå på ulike sider av tradisjons-musikkfeltet: Innhaldet i sjølve musikken/tekstane, uttrykket i formidlinga og kulturell praksis, med døme hovudsakleg frå materialet i Nordnorsk Folke musikksamling ved Tromsø Museum
Ålmåj, Áhkká ja Niejdda / Mannen, Kvinna og Jenta
Get PDFThis article looks at some aspects and challenges related to intangible Sámi cultural heritage; in particular, beliefs and perceptions associated with traditional Sámi sacred mountains. We find the mountains all across the Sámi traditional settlement area. The article’s focus is on sacred mountains that occur in groups in the landscape, with names that reflect family relations, different gender, and age. The examples are from both the South Sámi, the Lule Sámi, and the North Sámi area
Venting som metode
Get PDFThis essay discusses waiting as a method in research and teaching. Appropriate waiting can often lead to better and even quicker understanding of people and questions. How to wait fruitfully is contextual knowledge. Respectful waiting is an ethical issue. Fieldworkers can learn proper waiting from their hosts. Good teachers and supervisors practice waiting and encourage patience
Personnamnarbeid av P.A. Munch
Get PDFKristoffer Kruken har gjeve ut Munchs namneartiklar frå 1840 og -50-talet, med føreord, innleiing, litteraturliste og register over føre-namn, etternamn og stadnamn. Det er vorte ei prydeleg bok på nesten 300 sider. I føreordet blir Munch plassert attmed Aasen som den andre pioneren i norsk personnamngransking. Det er, som Kruken skildrar i innleiinga, ei naturleg og rettkomen plassering. Det var Munch som tok fyrste spadestikket, med artikkelen «Nogle Ord til Overvejelse om vore brugelige Personnavne, og om at holde vore nationale Navne i Agt og Ære» trykt i Norsk Folke-Kalender i 1849. Den andre artikke-len, «Fremdeles om Valget af Personsnavne, og Vedligeholdelsen af vore nationale Navne» kom i 1854, ogso i Norsk Folke-Kalender. Den tredje og største, «Om Betydningen af vore nationale Navne tilligemed Vink angaaende deres rette Skrivemaade og Udtale», kom i Norskt Maanedsskrift i 1857. På same tid publiserte Ivar Aasen to artiklar i Folkevennen, i 1854 og 1855, men Norsk Navnebog kom ikkje før i 1878. Før ho kom ut, var det Munch som hadde publisert mest om per-sonnamn i Noreg. Men hans produksjon om emnet kom ikkje i bok-form, og artiklane var mindre tilgjengelege enn Aasens bok var