Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Fra dobbelt stigma til dobbel stolthet
Get PDFMålsettinga med denne artikkelen er å skissere den språkideologiske kompleksiteten som gjelder for mange eldre flerspråkssituasjoner i Nord-Norge, det vil si kontaktsituasjoner som involverer samisk og/eller kvensk og norsk.1 Datagrunnlaget er henta fra en kvalitativ studie av språkbytte og språkbevaring i den tradisjonelt trespråklige kystbygda Olmmáivággi/Manndalen i Gáivuona suohkan / Kåfjord kommune i Nord-Troms (Johansen 2009). Skiftet fra en fornorsknings- til en revitaliseringsideologi på makronivå danner en mangefasettert og til dels motsetningsfull språkideologisk ramme for språkbruk i Manndalen, selvsagt diakront, men mindre selvsagt også synkront. Flertydigheten kommer klart til uttrykk på individnivå. Artikkelen tar opp språkideologiske implikasjoner for valget mellom norsk og samisk, men også for bruken av samiske substrattrekk i den norske varieteten på stedet. Hovedkonklusjonen er at fornorskningsfasens doble stigmatisering av både samisk språk og «dårlig norsk» er i ferd med å erstattes av en dobbel stolthet på vegne av begge disse varietetene. I forlengelsen av dette argumenterer jeg avslutningsvis for at dette språkideologiske bakteppet er viktig for den videre forskninga på nordnorske kontaktvarieteter, eller såkalte etnolekter
Redaksjonens forord
Get PDFMange forskere lever og arbeider i et vakuum, helt konsentrert om sitt eget arbeid. Erla Hohler er motsatsen til denne holdningen, alltid åpen for ny kunnskap og nye impulser. Hennes dør har alltid stått åpen, og selve formidlingen av faget og deling av kunnskapen er hennes kjennemerke. Gjennom et langt forskerliv og som leder for kirkekunstsamlingen ved Kulturhistorisk museum har Erla framfor alt arbeidet med den middelalderske treskurden i Norge. Det gjelder både skulpturer og ikke minst stavkirkenes portaler, som er den største gruppen bygningsskulptur av tre i Norge. Erla har gjennom solide publikasjoner sørget for at dette store materialet har blitt tilgjengelig for et internasjonalt publikum
Preposisjonen og partikkelen med som samanstillar
Get PDFDenne artikkelen tek føre seg semantiske og syntaktiske eigenskapar ved preposi-sjonen og verbpartikkelen med. Med skil seg frå andre preposisjonar og partiklar ved at han kan ta ekstra komplekse utfyllingar, og eg prøver å sjå dette i ein seman-tisk samanheng. Som eit utgangspunkt held eg preposisjonar for å vere lokaliser -ande; noko kring preposisjonen blir lokalisert (ein figur) medan noko anna lokaliserer (ein grunn). Men for med stiller dette seg annleis. I staden for å stille opp eit figur–grunn-tilhøve, hevdar eg at med alltid stiller saman to figurar. Den ibuande semantikken til med er altså ‘samanstilling’. Fordi utfyllinga til med er ein figur, og ikkje ein grunn, har ho òg moglegheita til å fungere som eit syntaktisk småsetningssubjekt, som i neste omgang kan ta eit predikat. I partikkeltilfellet kan med ta det som kan sjå ut som «doble» småsetningar, noko eg òg prøver å sjå i sa-manheng med samanstillingssemantikken
Norske pragmatiske partikler i andrespråksbruk. En studie med data fra ASK-korpuset
Get PDFDenne studien tar for seg emnet norske pragmatiske partikler i andrespråksbruk. På basis av data fra ASK-korpuset utviklet ved Universitetet i Bergen analyserer vi hvorvidt brukere av norsk som andrespråk(heretter norsk S2-brukere) skiller seg fra morsmålsbrukere av norsk når det gjelder frekvensen av utvalgte partikler. Av språktypologiske grunner har vi valgt tre grupper norsk S2-brukere som har henholdsvis polsk, engelsk og tysk som morsmål. Hypotesen vi framsetter er at de tyske informantene, på grunn av likhet med sitt førstespråk, vil bruke signifikant flere partikler i sine tekster enn de polske og de engelske informantene. Vi undersøker også om man kan koble partikkelfrekvensen med andre variabler, som språklig ferdighetsnivå og lengden på oppholdet i Norge. Resultatene vil kunne ha nytteverdi i undervisningssammenheng. Dessuten antyder undersøkelsen hvilke av partiklene som er de lettest tilgjengelige for norsk som S2-brukere, og hvilke av dem som ser ut til å unngås
Olaf G. Helland – berømt felemakar og musikkhandlar på Notodden
Get PDFOlaf Gunnarson Helland from Bø in Telemark was one of Norway’s most famous makers of Hardanger fiddles. He was fourth generation of the Hel-land-Steintjønndalen family, who for about 150 years held a dominant po-sition in the making of Hardanger fiddles in Norway. Olaf Helland developed and improved his instruments, which came to acquire a partic-ular sound.They have been sought after by many of the best Hardanger fiddle players, and still are. Olaf Helland also was a first-class wood carver and decorative painter. For fifty years he had his workshop and music shop at Notodden in Telemark, and the present article gives a detailed description of what was special about his instruments and how they are suited for spe-cial types of playing. The article also provides information of Olaf Helland’s business activity, and how it contributed to the music culture during the early decades of the twentieth century
Barnehagen som språklæringsarena for flerspråklige barnehageansatte i arbeidsrettet norskopplæring
Get PDFDenne artikkelen dreier seg om et arbeidsrelatert norskkurs for minoritetsspråklige barnehageansatte som ble gjennomført ved OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) mellom 2012 og 2017. Ut ifra ulike typer data om og fra disse kursene drøfter vi hvordan barnehager kan være språklæringsarenaer for minoritetsspråklige ansatte. Det overordnete formålet med artikkelen er å diskutere hvordan man kan skape sammenheng mellom barnehagen (arbeidsrommet) og norskkurs (undervisningsrommet) for flerspråklige barnehageansatte i liknende opplæringstilbud. Metodene i prosjektet er av en aksjonsforskende karakter. Dataene fra prosjektet antyder at kurset har gitt vesentlige bidrag til deltakernes faglige og språklige kompetanse, særlig i kraft av å styrke andrespråksinnlærernes «agency» – innlærernes handlingsrom til å delta i ulike typer språklige praksiser. Etter kurset føler kursdeltakerne seg tryggere språklig og er mer interesserte i å delta og bidra i flere situasjoner på jobben enn før, de har langsomt prøvd seg på flere og mer utfordrende oppgaver i barnehagen, og gjennom dette har de synliggjort seg selv og sin kompetanse og endret sin rolle på arbeidsplassen. Ved å delta mer i alle språkpraksiser har de lært mer både språklig og faglig
Når psykiatritermar vert metaforar: Ein kasusstudie av uttrykket «politisk autisme»
Get PDFArtikkelen rapporterer om ei kontekstualiserande nærlesing av eitt tilfelle av bruk av uttrykket politisk autisme i eit blogginnlegg av samfunnsdebattanten Kristin Clemet i februar 2016. Undersøkingsmaterialet består av blogginnlegget til Clemet, reaksjonar på dette blogginnlegget i media og på Twitter, og Clemet sitt bloggsvar på desse reaksjonane. Analysetilnærminga som er nytta i under-søkinga, er kritisk metaforanalyse. Dette er ei tilnærming som kombinerer inn-sikter frå ei rekkje lingvistiske teoriar, som omgrepsmetaforteorien og kritisk diskursanalyse, for å identifisera, tolka, forklara og normativt vurdera metafor-bruk i autentiske tekstar. Analysen får fram eit meir nyansert bilete av metaforisk nytta psykiatritermar enn tidlegare kvantitative studiar av slik bruk av psykia -tritermar. Når desse termane vert nytta for å karakterisera menneskeleg ikkje-psykiatrisk åtferd, er den eventuelle metaforisiteten av eit anna slag enn når dei vert nytta til å personifisera ikkje-menneskelege fenomen. Og det er ikkje au-tomatisk gjeve at alle tilfelle av metaforisk bruk av psykiatritermar alltid har (intendert) nedsetjande tyding
Nærvær og presentisme
Get PDFMuch recent theorizing in philosophy of history has revolved around the idea of enduring, persistent pasts as opposed to the proto-modern sense of time which presupposes a neat break between the absent past and the present. This article draws on examples from memory studies, archaeology, art history, law and theory of history to explain the idea of the persistence of the past, and to suggest that it constitutes a way to offset the distanced relation to the past as an idea(l) in historic research. It also aims to investigate what precisely is meant by «presentism» and «presence-paradigm», and to examine how these perspectives differ with regard to how the past is understood. It is claimed that one important difference can be found in the weight accorded to the agentive dimension of the past in the present. Presence theorists argue that we can literally be moved by the past in ways we are not able to predict or veto, while presentism implies an omnipresent present which fabricates the pasts which are needed or desired. The relation to the past in the age of presentism is shaped by a sense of crisis and a lack of confidence in the future which, it is argued, spawned our current obsession with memory and heritage. Presence theorists, in contrast, argue that to be moved by the past involves a more direct, experiential relation which is not necessarily filtered through present needs or intentions