Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Framveksten av pseudokoordinasjon med drive
Full text linkPseudokoordinasjon med drive som førsteverb, drive og V, er ein særnorsk ut-trykksmåte for kursivt aspekt. Artikkelen tek utgangspunkt i ein eksisterande hypotese om opphavet til konstruksjonen. I ei diakron undersøking blir slik pseudokoordinasjon og beslekta konstruksjonar med drive samanlikna for norsk frå tida 1916–30 og moderne bokmål. Opphavet er uttrykk av typen drive på med å V, som ofte uttrykte kontinuativt aspekt: ‘fortsette med å V’. Parallelt med at kursivt aspekt har blitt dominerande, har vegen fram til drive og V om-fatta bortfall av med og på og ein reanalyse av konstruksjon med infinitiv til konstruksjon med koordinasjon. Artikkelen drøftar utviklingane i lys av gram-matikaliseringsteori og viser korleis kvart strukturelt steg er semantisk motivert
Norwegian essays written by four Turkish children in a bicultural class
Full text linkThis article was written as a· contribution to the report A Brief survey on the bilingual education attempts for linguistic minority ouoils in the Oslo schools in Norway and a restricted classroom research on the bilingual education of the Turkish dominant bilinqual oupils in the Lilleberg school in Oslo by Kiamil Zihni Ozerk and Unni Orbeck for UNESCO 1986
Forord
Full text linkI artikkelen Betraktninger om lærebøker og lærebokforskning setter Turid Henriksen lærebokforskning og lærebøker i et tekst- og kommunikasjonsteoretisk perspektiv. Den kommunikasjonsmodellen hun bruker, er hentet fra den franske språkforskeren Chauraudeau, og Henriksen viser hvordan både samfunnet, fagfeltet og kommunikasjonspartnerne er medbestemmende for den konkrete utformingen av en læreboktekst. Hun drøfter også det hun kaller lærebøkenes doble kommunikasjonssituasjon. Den første kommunikasjonssituasjonen dreier seg om forholdet mellom lærebokforfatteren og elever/lærere som brukere av boka, mens den andre handler om kommunikasjonen mellom de ulike brukerne av boka. Henriksen viser hvordan lærebokforskning kan ta utgangspunkt i ulike sider ved denne kommunikasjonsmodellen. De eksemplene Henriksen trekker fram i artikkelen, er i hovedsak hentet fra lærebøker i fremmedspråk, men disse har en klar overføringsverdi til lærebøker i andrespråksopplærin
Middelalderbyen Oslo – av stokk og stein
Full text linkThe general impression from the literature on medieval Oslo is that the townscape was dominated by timber buildings, the only major exceptions being the buildings of the Church and the King. When the remains of a large stone building outside the Bishops palace was discovered by NIKU in 2013, it was accordingly presumed to be from the sixteenth century. The size of the building made Byantikvaren undertake a documentation which led to samples being taken, dating it to c 1300. This has led to a new and more critical approach to excavated stone buildings in Oslo. This article reassesses earlier archaeological material and diplomas and concludes that stone buildings were probably to be found on most properties by the end of the fourteenth century
Frå redaktøren
Full text linkDet er mange dugande lingvistar i Noreg og i nabolanda, og mange skriv mykje bra. Det er likevel slik at somme mest berre gjev ut stoff på engelsk. Eg og mange med meg ynskjer at norsk lingvistisk fagspråk skal utvikle seg i takt med faget sjølv, og meiner at Norsk Lingvistisk Tidsskrift er ein ypparleg stad der dette kan skje. Difor oppmodar eg dykk alle til å sende inn artiklar. Det er òg mogleg å foreslå temanummer. Ei blanding av temautgåver og opne utgåver gjer tidsskriftet til ein spanande plass for lingvistikk med mange perspektiv
Ottar Grepstad (red.) 2018. Forfattarens skriftstader. Litterære museum i norsk minnepolitikk
Full text linkI mars kom museenes Litteraturnettverk sitt treårige prosjekt «Museum som minnepolitiske institusjonar» i bokform. Prosjektet har fått støtte av Kulturrådet og ble ledet av daværende direktør ved Nynorsk kultursentrum, Ottar Grepstad. Deres mandat har vært å undersøke museer som minnepolitiske aktører og hva dette har hatt å si for museenes samfunnsrolle, i tillegg til å styrke den museologiske forskningen på litteraturfeltet i Norge. Boka jeg holder i hendene er en antologi med bidrag fra seks litterære museer utført av et dusin medarbeidere. Det endelige resultatet holder fast ved sitt hovedmål. Innsiktsfulle og nye analytiske tilnærminger til Henrik Ibsens barndomshjem i Skien og hvordan museene som forvalter dikterhjemmet og barndomshjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson forholder seg til egen forskerrolle presenteres av museenes selv og av andre museumsansatte tilknyttet Litteraturnettverket. En vesentlig del av prosjektet har gått ut på å trekke frem skriftkulturens rolle i minnepolitikken, og museene som aktører i dette arbeidet. Museene er fraværende i skriftkulturens selvforståelse, står det innledningsvis, og det er her denne boka melder seg på, med et ønske om å løfte litterære museer frem fra margen og bildetekster i litteraturhistoriske oversiktsverk og å behandle dem som en del av norsk litteraturhistorie
Samandrag av folkemusikkrelaterte masteroppgåver
Full text linkMats Berglund: Gränslös tre-takt! Vad berättar fonografen? Master-oppgåve i tradisjonskunst, Institutt for tradisjonskunst og folkemu-sikk, Universitetet i Søraust-Noreg, 2018. Rebecca Egeland: Treng vi eigentleg spelemannslag? – Ein casestudie av seks spelemannslag i Telemark i lys av rekruttering, opplæring, sosial arena og institusjonalisering. Masteroppgåve i kulturstudier, Institutt for kultur, religion og samfunnsfag, Universitetet i Søraust-Noreg, 2018. Torhild Larsen Nygård: Talenær song? Om samanlikning av song med tale i forsking på vokal folkemusikk i Skandinavia. Masteroppgåve i tradisjonskunst, Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk, Univer-sitetet i Søraust-Noreg, 2018. Frøydis Bergheim Ruud: Formvariasjon i romsdalsspringar – inspirert av fransk og sunnmørsk slåttetradisjon. Masteroppgåve i tradisjons-kunst, Institutt for tradisjonskunst og folkemusikk, Universitetet i Sør -aust-Noreg, 201
Forord
Full text link22. januar 1948 vart Norsk Folkemusikklag stifta, berre fire månadar etter at ICTM (den gong IFMC) hadde vorte stifta i London med Ole Mørk Sandvik som norsk representant. Sandvik vart vald som «Executive Board member» i IFMC og vart òg den første formannen i Norsk Folkemusikklag. I år er det 70 år sidan laget vart stifta, noko som vert markert med jubi-leumsseminar i Bø 1.–2. november 2018, men òg i denne utgåva av Musikk og tradisjon. I tillegg til dei fagfellevurderte artiklane og dei faste postane, inneheld dette nummeret av skriftet difor tre jubileumsartiklar skrivne av styret i Norsk Folkemusikklag
Lærermangfold og flerkulturell opplæring
Full text linkPå 1960-tallet begynte det å komme elever med flerspråklig bakgrunn i et visst omfang til norsk skole. I tiåret som fulgte kom det både stortingsmeldinger og statlige rundskriv der disse elevenes behov for tilpasset opplæring ble erkjent, men fokuset var primært på norskopplæringen. Morsmålsopplæring ble ikke tillagt vekt. I tråd med dette tok det også tid før en i norsk skole så betydningen av å ansette tospråklige lærere, og også etter at morsmålsopplæring kom inn i mønsterplanen (M87), har tospråklige lærere vært en marginalisert gruppe ansatte i skolen. Det ble ikke stilt kvalifikasjonskrav, og mange lærere har arbeidet i årevis i deltidsstillinger og uten fast ansettelse. Intensjonene som kom til uttrykk i offentlige dokumenter var ofte gode, men implementeringen manglet. I 1997 begynte imidlertid situasjonen å endre seg, ikke minst på grunn av initiativ fra lærerorganisasjonene Norsk lærerlag og Skolenes landsforbund. Deres initiativ ledet fram til statlig støtte, et høgskolesamarbeid og til en faglærerutdanning for tospråklige lærere. Nylig har det også kommet klare kompetansekrav både til morsmålslærere og til tospråklige faglærere. Det er denne delen av norsk skolehistorie vi ønsker å dokumentere i denne artikkelen
Forord
Full text link[Dette nummeret er scannet og konvertert med OCR. Skrivefeil vil forekomme, og søk kan feile selv man ser ordet i pdf-dokumentet!]Dette er første nummer av arbeidsskriftet NOA (norsk som andrespråk) utgitt av Institutt for norsk som fremmedspråk ved Universitetet i Oslo. Gjennom arbeidsskriftet vil vi distribuere artikler innenfor fagområdet norsk som andre- og fremmedspråk tolket i vid forstand. Vi vil gjerne ta inn mellomspråksstudier, pedagogiske studier og studier av grammatiske emner som er av interesse for forskere og lærere i norsk som andrespråk eller fremmedspråk. Selv om arbeidsskriftet er knyttet til et spesielt institutt, vil vi også gjerne ta imot bidrag fra andre fagmiljøer. Arbeidsskriftets målgruppe er både forskere og lærere ved høyere læresteder og lærere for fremmedspråklige elever i skoleverket. For at artiklene skal kunne na fram til en så vidt vid målgruppe, bør de ikke være mer tekniske rent spraklig enn hYll emnene krever. Men de kravene som stilles til lesernes innsikt i fagterminologi og lingvistiske og pedagogiske bakgrunnskunnskaper vil måtte Vllriere en hel del fra nummer til numm~r og avhenge mye av emnenes art