Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Namn och identitet. Handlingar från NORNAs 46:e symposium i Tammerfors den 21.–23. oktober 2015
Full text linkNORNAs 46. symposium med tema «Namn och identitet» ble holdt fra 21. til 23. oktober 2015 i Tammerfors. Rapporten fra dette symposiet foreligger i en 278 sider lang trykt utgave, og er dessuten tilgjengelig via internett (https://tampub.uta.fi/handle/10024/101708). Honnør til NORNA for å gi gratis elektronisk tilgang til rapporten, som med sitt brede nedslagsfelt tenkelig vil ha interesse langt utenfor navnemiljøet. Ønsket bak å velge temaet «navn og identitet» var å åpne for et bredt spekter av onomastiske undersøkelser, noe som har blitt oppfylt gjennom de 15 publiserte innleggene
Språk i småbyen: varietet og variasjon
Full text linkFor det første søker dette arbeidet å dokumentere den betydelige graden av variasjon som kan forekomme i tradisjonelle bymål, også variasjon som ikke uten videre kan settes i direkte sammenheng med sosial lagdeling. Dette utfordrer i noen grad implisitte forestillinger om homogenitet som har kunnet leses ut av bymålsbeskrivelser i faglitteraturen. Helt konkret ligger utgangspunktet i folkelige forestillinger om at det fantes to dialekter i småbyen Egersund, og disse forestillingene undersøkes med perspektivering fra folkelingvistikk som fagdisiplin. For det andre knyttes den lokale dialektvariasjonen opp mot eksistensen av byens gamle hjørnesteinsbedrift: fajansefabrikken. Dermed blir dette arbeidet også et kapittel i historien om hvordan omfattende industriutbygging på 1800- og 1900-tallet virket inn på språkutviklingen, men med andre konsekvenser i Egersund enn de som ellers er beskrevet på industristeder i Norge. Slik sett tar arbeidet også sikte på å gi et bidrag til diskusjonen av aktuelle problemstillinger i nyere norsk sosiolingvistikk
Døden flytter hjemmefra. Barn i og utenfor begravelser på 1900-tallet
Full text linkIn the history of burial customs, several radical changes occurred during the 20th century. The article examines such changes in the Norwegian context with the participation of children as vantage point. At the start of the century, children participated in local funerals on similar terms as other members of the local communities. From the early 1940s the idea that children should not participate in funerals was circulated and it was gradually accepted with only few exceptions. From the 1970s a counter movement rose among some nurses and priests, claiming that children should be told the truth also about sickness and death. In the 1980s a similar stance was taken in the growing profession of child psychologists, and around 1990 the tide was clearly turning. Today there is a general professional agreement between undertakers, nurses, priest and psychologists that children generally do not suffer damage by participating in funerals. To the contrary, there is a chance that they suffer damage if they are not allowed to participate.The article unveils and discusses this history applying perspectives from ritual theory and using qualitative questionnaire answers collected in 1957, 1963 and 2012 and face-to-face interviews done in 2018 as main sources. These materials are kept by the cultural archives institution Norwegian Ethnological Research. Theoretically, the main interest of the article is to discuss the relation between change in ritual practices and social change. The claim is made that changes in ritual practices not only follows from, but also leads to other changes in culture and society
Religionsvitenskap, ritualer og ritualisering i skolen
Full text linkHva slags ritualer deltar elevene i, i løpet av sin skolegang? Hvorfor blir noen ritualer kontroversielle og vekker debatt år etter år, mens det er andre man knapt vet eksisterer? Hvilke ritualer er foreldre skeptiske til, og hvilke rituelle praksiser i skolen ønsker de barna skal ta del i? En rekke eksempler fra norske medier viser at dagens religions- og livssynsmangfold i Norge (som også inkluderer ikke-religiøsitet) byr på krevende utfordringer for lærere og skoleledere, og det er ikke alltid åpenbart hvordan de bør manøvrere. Overskrifter som «Skole dropper avkryssing av julesanger», (Schibevaag 2017), «Elever mener skolen oppfordret til kollekt for kirkeorgel» (Vindsland 2017), «Prost om Koranvers: Ikke mer problematisk enn Prøysen» (Skjelbred 2017) og «Voss-elevene skal likevel i kirken før jul» (Olsen 2016) viser litt av hvilket landskap vi beveger oss i. Men hvordan fortolker lærere og rektorer det juridiske rammeverket som regulerer religiøs praksis i skolen? Hvordan tilpasser de sin praksis i møte med det religiøse landskapet som er i stadig endring, både lokalt, nasjonalt og globalt? Hvordan balanseres formålsparagraf og læreplaners vekt på kulturarv, på den ene siden, og disse pågående endringsprosessene? Hvilken rolle spiller ritualer og ritualiserende aktiviteter i undervisningssammenhenger, og hvordan fortolkes disse aktivitetene av de som initierer og tar del i dem
Innledning
Full text linkDette temaheftet har bakgrunn i en invitasjon til å sende inn artikler om grammatikalisering i nordiske språk. Av de fire tekstene som nå kommer på trykk, handler to om norsk, én om svensk og én om færøysk. Artiklene er inn-holdsmessig svært ulike, idet de fokuserer på utviklinger av ganske så forskjel-lige uttrykk: en modalpartikkel, et aspektuelt verb, generiske pronomen og adverb. Dette reflekterer bredden i forsking på grammatikalisering for tida. Tre av artiklene, de av Skärlund og Petersen og min egen, viser en metodologisk tendens som har gjort seg sterkt gjeldende i de siste tiåra, ved at de bygger på tekstkorpus og slik gir forskinga et empirisk fundament i faktisk språkbruk
Organiserte fellesskapsorienterte aktiviteter i skolen
Full text linkArtikkelen presenterer eksempler på ritualiserende aktiviteter i skolen: skolegudstjenester; samling på skolen i anledning kritisk hendelse; høytidssamling på skolen og feiring av skolesamfunnet selv. Disse drøftes i lys av ulike perspektiver på religion og ritualisering
Grande-gate og metoo. Om hvordan rykter sprenger seg inn i mediefortellinger og får bestemme dagsorden
Full text linkThe article aims to discuss the expression of rumours, concerning the Venstre politician Trine Skei Grande, claiming that she had sex with a drunk 16–17 year old boy in a field. The rumours were brought up in the media, in connection with the 2018 government negotiations, where Skei Grande was a central participant, and probably also due to the metoo dicussions that at the time had taken place for months. The study analyses the wavering movement, from attaching great significance to trustworthiness in the rumours on the one side, and rejecting them on the other side. The study also discusses in what way the presumed event (woman with political power having sex with a drunk teenage boy in a field) is viewed as sexual harrassment, and how the traditional script for sexual harassment (male harasses female) funtions in this particular case
Søren Christensen, Tine Damsholt, Astrid P. Jespersen, Signe Mellemgaard og Marie Sandberg 2017. Kultur som praksis. Etnologiske perspektiver på individualitet og fællesskap, kultur og historie
Full text linkBoka har i alt fem kapittel, forfatta av fire etnologar frå Københavns Universitet og ein idéhistorikar frå Aarhus (Christensen). Problemsituasjonen og formålet med boka gjer innleiinga greie for. Det blir gjort med utgangspunkt i snakket «om en ny samfundsepoke kaldet det ‘postfaktuelle samfund’», som «knytter an til et opgør med magteliten, ekspetvældet og en generel mistro til kendsgerninger, herunder især videnskapelige» (s. 7), og dei problema som knyter seg til ulike former for konstruktivisme
Konferanserapportar
Full text linkSiri Mæland – 30th Symposium of the ICTM Study Group on Ethnochoreology, 28. juli–4. august 2018, Szeged, Ungarn Bjørn Aksdal – Spelmansböcker i Norden, 21.–23. november 2017, Växjö, Sverige Thomas Solomon – XXXIV European Seminar in Ethnomusicology, 3.–7. september 2018, Riga, Latvia Sjur Viken – Norsk lydarkivkonferanse, 22.–23. oktober 2018, Trondheim Kjetil Landrog og Marit Stranden – The International Association of Sound and Vidiovisual Archives (IASA) 49th Annual Conference, 1.–4. oktober 2018 Siri Mæland – Menuetthelg i Göteborg, 17.–18. juni 2017, Nordisk forening for fol-kedansforsknin
Norsk folkemusikklag 70 år 1948–2018
Full text linkUnder et møte i Praha i 1928 ble Commission internationale des Arts et Traditions populaires (CIAP) etablert. Det var også flere folkemusikkfors-kere som deltok på dette møtet, og de ble samtidig enige om å danne en underavdeling av CIAP som skulle styrke samarbeidet over landegrensene når det gjaldt folkemusikkforskningen. Blant deltakerne finner vi Ole Mørk Sandvik (1875–1976), som var Norges representant. I de følgende årene arrangerte CIAP et årlig møte, og Sandvik var til stede under de aller fleste møtene. Deltakelsen fra de øvrige folkemusikkforskernes side var imidlertid noe variabel