Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Margareth Sandvik og Marit Spurkland: Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen
Full text link<i>Lær meg norsk før skolestart!</i> og <i>Språkpermen</i> er en fagbok og et kartleggingsverktøy som mange førskolelærere har ventet på. Mange barnehagefolk har hørt om prosjektet <i>Lær meg norsk før skolestart!</i> som har vært gjennomført i Bjerke bydel i Oslo fra 2001 til 2006, i samarbeid med bokens forfattere Sandvik og Spurkland fra Høgskolen i Oslo. Kartlegging av barns språklige ferdigheter, og flerspråklige barn i særdeleshet, har de siste årene blitt en utbredt praksis i norske barnehager. Mange kommuner pålegger barnehagene å gjennomføre kartlegging, og ifølge Rambølls rapport om <i>Kartlegging av språkstimulering og språkkartlegging i kommunene</i> (2008) har over 90 % av alle kommuner tiltak for kartlegging av barns språk. Når vi samtidig vet at mange barnehager er spesielt opptatt av å kartlegge flerspråklige barns (norsk)språklige kompetanse, er det viktig at det utvikles materiell som er spesielt tilpasset disse barna
Namn som kjelder. Rapport frå Den sekstande nordiske namneforskarkongressen på Jæren folkehøgskule, Kleppe 8.–11. juni 2016
Full text linkNamn som kjelder var temaet for den sekstende nordiske navneforskerkongressen på Jæren i 2016. 20 av de 33 foredragene er presentert i rapporten. Konferansetemaet er åpent og artiklene spenner vidt, og byr både på tradisjonelle studier og nye innfallsvinkler og metodevalg i NORNA-sammenheng. Redaktørene har valgt å sette opp bidragene i alfabetisk rekkefølge etter forfatter. Om man tar utgangspunkt i det tradisjonelle skillet mellom personnavn og stedsnavn er det god likevekt, med ni bidrag om personnavn og åtte om stedsnavn, i tillegg til to artikler om øvrige navnetyper. Større fokus på bruken av navn, individuell refleksjon rundt navn og kobling mellom navn og identitet går på tvers av de tradisjonelle hovedgruppene. Det ble også holdt en workshop i sosioonomastikk under kongressen
Mannsnavnet Sakulv
No full textThe Norse male personal name Sakulfr was extremely rare in mediaeval times. The Norwegian historical sources of the period refer to only two persons with this anthroponym, and they both lived in the landscapes east of the Oslo fjord. A third namesake, whose nationality is unknown, was a cleric in the Archbishopric of Lund in Scania.E.H. Lind interprets Sakulfr as Sak-Úlfr, and Rikard Hornby states that the name Sakulv reminds us of litigation. One of the short names Hornby mentions is «Saki till Sakulv». Jöran Sahlgren disagreed with Lind’s etymology. In his study on the sta names in Närke, he stresses that the name of the farm Sagersta was Sakastum in 1335 and refers to the male personal name Saki and its meaning ʻstrifeʼ.According to Sahlgren the parish name Sällstorp ( Sakælsthorp in 1344) in the Swedish (formerly Danish) province Halland probably contains the anthroponym Sakulv. After the Middle Ages, the name ‒ now mostly in the form Sukul ‒ was as far as we know still confined to the same district east of the Oslo fjord. Further research may, however, extend the name geography.It is hardly a coincidence that we find the male personal name Sjøfar in the same region, as there clearly was consanguinity between some of the bearers of those two anthroponyms. The name Sakulv went extinct in the last part of the 18th century
Variasjon som virkemiddel – hiphop, språkvalg og identitetskonstruksjon i Oslo
Full text linkI artikkelen utforsker jeg den sosiale betydninga til variasjonen i oslomål gjennom en analyse av to rapptekster fra byen, en fra øst og en fra vest. Temaet i tekstene er Oslos todeling, og bruken av variasjonen i oslomålet forsterker tematikken og viser samtidig noe av dynamikken mellom de språklige variablene som er i spill i byen. Tekstene analyseres som en praksisform som definerer, opprettholder og fornyer byens todeling på tross av at oslomålet regnes som én og ikke to varieteter i analysen. På tross av dette viser språkvalgene i tekstene at betydninga av byen som todelt mellom øst- og vestkanten fortsatt er viktig
Kan vi la være å restrukturere la være?
Full text linkDenne artikkelen handler om setninger som Ola lot være å synge. Det har vært sagt at la være representerer et tilfelle av restrukturering, reanalyse, leksikalisering eller grammatikalisering. Men det ser ikke ut til å finnes noen analyse av dette. Jeg viser her hvordan la være kan behandles innenfor rammen av leksikalsk-funksjonell grammatikk (LFG). Det ser ut til å være nødvendig å anta to mulige analyser av la være med infinitiv. For det første kan la og være sammen danne et komplekst predikat som tar en infinitiv. For det andre kan la være danne et komplekst predikat med den etterfølgende infinitiven – i alle fall for noen talere. Grammatisk evidens for denne siste muligheten er blant annet muligheten for såkalte lange passiver som Ironien kan nesten ikke las være å pekes på (www)
Stefka Georgieva Eriksen (ed.): Intellectual Culture in Medieval Scandinavia, c. 1100–1350.
Full text linkThe book contains thirteen essays mainly by Nordic scholars covering an eclectic array of topics, such as grammatical treatises, visual arts, liturgy, vernacular as well as Latin texts, the sagas, poetry, and manuscript fragments. The individual, often highly specialized contributions are divided into three sub-sections, following the two introductory essays “Intellectual Culture and Medieval Scandinavia” by Stefka Georgieva Eriksen (the editor) and Gunnar Harðason’s survey of Old Norse intellectual culture. The first sub-section contains essays dealing with various processes of identity formation, introduced by a survey of aspects of the thirteenth-century intellectual milieu in Paris by Ian P. Wei. Like the former, the second section, “Thinking in figures” is headed by a broad essay by a leading scholar in the field, Rita Copeland. The third and final section deals with the juxtaposition of earthly existence and heavenly salvation
Karin Salomonsson (red.) 2018. Mitt och ditt. Etnologiska perspektiv på ägandets kulturella betydelse
Full text linkEn blodfersk bok om materialitet av svenske etnologer skaper forventninger. Hovedredaktør Karin Salomonsson har skrevet innledningen til antologien, der hun presenterer bokens målsetting om å studere hvordan hverdagslivets mer eller mindre ureflekterte handlinger kan synliggjøre sosiale og kulturelle forpliktelser, maktordninger, følelser, krav og privilegier omkring eierskap, eiendeler og fordeling
Norsk andrespråkskorpus (ASK) – design og metodiske forutsetninger
Full text linkArtikkelen gir en presentasjon av Norsk andrespråkskorpus (ASK) – et nytt elektronisk innlærerkorpus som er utviklet ved Universitetet i Bergen. Korpuset inneholder personopplysninger om og tekster skrevet av kandidater som har gått opp til to ulike tester i norsk: Språkprøven i norsk for voksne innvandrere og Test i norsk – høyere nivå. Artikkelens hovedhensikt er å diskutere bruk av feilkoder i korpuset, og hvorvidt bruk av feilkoder i seg selv betyr at en havner i ”sammenlikningsfella”, som Bley-Vroman (1983) advarer mot i artikkelen ”The Comparative Fallacy”, altså at vår behandling av språkdataene skjer på målspråkets premisser og dermed undergraver mellomspråk som egne, selvstendige språksystem. I artikkelen argumenteres det for at feilkoding slik det er gjort i ASK, må betraktes som en teorinøytral beskrivelse, en metodisk forutsetning for en teoretisk basert analyse av mellomspråk. ’Anklagen’ om å havne i sammenlikningsfella, et angrep som gjerne blir rettet mot klassisk feilanalyse eller enhver annen befatning med feil, har sitt utspring i at en ikke skiller klart nok mellom metode og teori i andrespråksforskningen
Talt bokmål: Målspråk for andrespråksstudenter?
Full text linkArtikkelen drøfter problemstillinger knyttet til hva som skal defineres som muntlig målspråksform for voksne minoritetsspråklige som skal tilegne seg norsk som andrespråk. Det pekes på at den norske språksituasjonen presenterer utfordringer både for elever og lærere. Opplæringen av voksne skjer oftest gjennom bruk av læreverk skrevet på bokmål. Med læreboka som styrende prinsipp anvender lærere i begynnerundervisning vanligvis et bokmålsnært talemål. Dette talemålet kan være forskjellig fra den dialekt læreren bruker til daglig, og det kan være forskjellig fra den dialekt som snakkes i lokalsamfunnet der andrespråksundervisningen finner sted. Ut fra dette stilles det spørsmål om det er de minoritetsspråklige som må investere ressurser i å utvikle forståelse for talt norsk i all sin bredde, eller om førstespråksbrukere av norsk bør tilpasse seg de minoritetsspråkliges kompetanse ved å utvikle ferdigheter i talt bokmål
Invitasjon
Full text linkDet første nummeret av tidsskriftet NOA i 2011 vil være et temanummer som er tilegna den langvarige kontaktsituasjonen mellom norsk og finsk-ugriske språk i Norge, det vil si møter mellom norsk og kvensk, finsk, skogfinsk, nordsamisk, lulesamisk og/eller sørsamisk