Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)
Not a member yet
1281 research outputs found
Sort by
Presterapportar og namnebruk i Noreg på 1700-talet
No full textIn 1743 the Norwegian priests, among other officials, were asked to report to the Danish authorities on unusual names in their local parish. Most of them gave only a list of old nordic (heathen) names, assuring that these names would soon be totally extinct. But according to the parish registers, some of the priests speak against the truth – the old nordic names, especially names with Tor-, are far more common than the reports contend. The article puts forward the thesis that the priest wants to defend his congregation and make the local community a normal part of the Christian Danish society. To strengthen his apology the priest finds it morally acceptable to gloss over a certain part of the naming practice in the parish
Om Aura, Patron, Revolution og tolkning av navn på travhester
Full text linkTrotters are animals that compete against each other and their names are the primary instrument for the players to distinguish between them. Different countries all have limits of about 20 years before a name can be reused. Beyond this limit names are reused to a certain degree. This creates a situation of forced creativity when it comes to naming. In Scandinavia (Denmark, Norway and Sweden) as a whole there is a demand for more than 100 000 different names within a period of 20 years.Consequently, both the use of stereotyped names and of names that characterize the individual horse, are more or less precluded. There is rarely any direct connection between the name and the horse denoted and different horses are given the same name at different times with, presumably, very different motivations.Building on a previous paper the author uses the hermeneutics of Paul Ricoeur and Roman Jakobson’s theory of communication functions to argue that horse names like Yellow Submarine, Revolution, Patron, and Aura are best understood as texts in miniature or utterances within a poetic function of language. The motivation resulting in the name cannot decide its signification. On the contrary this will be decided by each individual reading of the name, and this reading is in its turn based on the traces of meaning given in the name within the changing framework of the total corpus of the names given to the trotters. The name Aura can be read as a girl’s name, as the name of a river, as a goddess in Greek mythology, as relating to migraine, as a halo or as an extinct language. The name Revolution can be read as a piece of music by The Beatles, just as much as Yellow Submarine, Lucy in the Sky or Octopus’s Garden. It is significant, however, that some of these names are more open to interpretation than others
Utvecklingen av generiska pronomen i svenskans historia – tre exempel på grammatikalisering?
Full text linkI avhandlingen Man, en och du – generiska pronomen i svenskans historia (Skärlund 2017a) kartläggs de förändringar de tre orden man, en och du har genomgått som generiska pronomen i svenska språket från 1200-talet till idag, med utgångspunkt i teorier om grammatikalisering. I den här artikeln samman-fattas några av undersökningens viktigaste resultat och det diskuteras huruvida ordens utveckling bör ses som exempel på processen grammatikalisering eller inte. Artikeln utmynnar i en redogörelse för den fortsatta utvecklingen, vilken innebär att alla de tre orden med tiden har börjat användas av talaren för att i första hand syfta på sig själv. Detta är en process som kan beskrivas som sub-jektifiering (Traugott 1989), och den leder till att olika generiska former genomgår liknande förändringar ifråga om möjlig referens. En sådan benägen-het att utveckla självcentrerad referens har också noterats för ett flertal generiska pronomen i andra språk, vilket skulle kunna innebära att vi har att göra med en universell tendens i människors sätt att hantera den här typen av ord
Yrsa Lindqvist og Susanne Österlund–Pötzsch (red.) Jordnära: Etnologiska reflektioner över ny nordisk mat
Full text linkDe internationella framgångarna för det så kallade nya nordiska köket väcker flera intressanta frågeställningar ur ett etnologiskt perspektiv. Hur kunde de tidigare så renodlat utåtblickande och modernitetsvurmande restaurangerna i de nordiska länderna plötsligt börja blicka tillbaka till de nordiska rötterna? Vad händer när traditioner medvetet används för att gestalta ett innovativt kök? Hur ser det nya nordiska köket ut i hemmen, långt bort från de Michelinstjärneprydda restaurangerna? Och hur skall etnologer förhålla sig till intresset för och användandet av de kunskaper kring råvaror, maträtter, konserveringsmetoder, nödmat och annat som tidigare var ett fåtal etnologers och arkivariers territorium, men nu används som rekvisita i bloggar, restauranger och glassiga matmagasin
Med tente lys inn i varmen. Lucia-tog i norske skoler og barnehager
Full text linkHovedhensikten med denne artikkelen er å løfte frem Lucia-togene i norske skoler og barnehager som et eksempel på hvordan forståelse av religion og tradisjon forhandles i møte med en stadig mer kompleks og mangfoldig barne- og foreldregruppe. Hva er det som faktisk skjer, og hvordan kan vi forstå ritualene som knyttes til Luciadagen i lys av det vi vet om religiøs endring, både i skolen og i det norske samfunn mer generelt? Med utgangspunkt i teori om religiøse prosesjoner, ritualers materialitet og multimodalitet tar artikkelen sikte på å få frem noen så langt uutforskede sider ved Lucia-ritualenes plass og rolle i skole og barnehage, og i forlengelse av dette, si noe om skolen som arena for religiøs endring i det norske samfunnet i dag
Sonja Kibsgaard og Olaf Husby: Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn
Full text linkI forordet til Norsk som andrespråk. Barnehage og barnetrinn står det at boka har som mål å utvikle flerkulturell kompetanse hos førskole- og lærerstudenter og pedagoger i barnehage og skole. Jeg vil først og fremst omtale boka med tanke på bruk i førskolelærerutdanningen. Etter min mening er det i denne utdanningen et stort behov for faglitteratur i norsk som andrespråk som er direkte rettet inn mot barnehagens arbeid
Trommeslåtter med ujevne taktarter – et tolkningsforsøk
Full text linkMusic performed on the military field drum is an integral part of Norwegian folk music. The musical material consists of patterns deriving from military drum signals and of rhythmic patterns from traditional fiddle music. The drum tradition from the Norwegian west coast was on its heights around 1850. Be-tween 1910–35 Johannes Sundvor (1871–1941) travelled around documenting what was left of the tradition. Sundvor was a trained military musician, playing both drum and bugle, and was proficient in musical notation. In some of the manuscripts he left behind, one finds drum tunes notated in time signatures, which either are very uncommon or non-existent in Norwegian traditional music, such as 5/8, 7/8, 9/8, and 10/8. In the 1990-ies and onwards, several attempts were made to interpret these time signatures. Participants in these de-bates were mainly professional percussionists, and focus were more or less on finding a correct way of drum sticking the notated rhythms in relation to the on-going drum roll, which serves as the drone. This article is an attempt to in-terpret these rhythmical patterns in relation to how Norwegian traditional music for other instruments such as fiddle and Hardanger fiddle is notated. May these ways of notation shed light on the notational manner that Sundvor utilized when he documented the Norwegian drum music
Blood Signals: On the Symbolism and Ritual Pertinence of Blood
Full text linkEn första version av följande text presenterades vid ett tvärvetenskapligt symposium (“Blood Rituals: Past and Present”) som jag och Per Faxneld organiserade i samarbete med den fransk-kanadensiske semiotikern Paul Bouissac vid Stockholms universitet i maj 2015. När jag inbjöds att medverka i ett specialnummer av DIN till Håkan Rydvings ära, tänkte jag att den ännu opublicerade texten kunde passa bra. Redan under min första tid som doktorand i Uppsala tog jag starkt intryck av Håkans förmåga att förena källkritiskt detaljarbete med teoretiskt utmanande resonemang kring abstrakta storheter som myt och rit – en ofta underskattad simultankapacitet bland religionshistoriker. Följande text är ett försök att i en liknande anda ompröva den symboliska representationen (och rituella användningen) av blod mot bakgrund av några vitt åtskilda religionshistoriska och religionsarkeologiska exempel
Når man mangler førstehåndskjennskap
Full text linkModalitet har ikke noen fremtredende plass i norske grammatikker. Grammatiske fremstillinger er gjerne bygd opp omkring formelle kategorier, og verbalkategorien MODUS er lite sentral I norsk syntaks. De uttrykksmåtene vi i stedet bruker for å uttrykke modalitet, går på tvers av vanlige ordklasseinndelinger, og de er lite systematisert. Dette gjør at det er vanskelig for utlendinger å få tak på det norske systemet for modalitet, og det er vanskelig å gi retningslinjer som hjelper dem til å forstå og kunne bruke aktuelle former for å uttrykke vise betydningskategorier
Hvordan sier vi det?
Full text linkVi som underviser norsk som fremnedsPråk, opplever ofte at våre elever sier det er så lett å forstå norsk når vi snakker, men når de hører andre nordmenn snakke, forstår de nesten ingenting. Dette kan ha mange årsaker. Elevene er vant til å høre lærerens stemne og språkbruk. Læreren vet omtrent hvilket ordforråd elevene forstår og prøver i stor utstrekning å holde seg til det. Men en annen og vel så viktig grunn er at mange lærere har en tendens til å uttale ordene for tydelig og langsomt, noe som fører til at elevene har vanskelig for å forstå 11normal tale''· I naturlig og avspent tale opptrer ordene svært ofte i reduserte former. Som lærere for frerrmedspråklige elever ffiå vi ikke bruke en uttale som er tydeligere enn det normale i vanlig dagligtale. Ved det gjør vi dem en bjørnetjeneste istedenfor å hjelpe de