NUPI Research Online (Norwegian Institute of International Affairs)
Not a member yet
1579 research outputs found
Sort by
The Russian political system in transition: Scenarios for power transfer
No full textIn the aftermath of the March 2018 presidential elections, the Russian political system is preparing for – indeed, already entering – the next phase of its development: the transition of power. This inevitable, but still unmentionable, transition is the topic of topics in the minds of Russia’s political elites, and is made all the more pertinent by the fact that the acting members of the decision-making class cannot discuss it openly. What is the constitutional framework around this political situation? Is there indeed a problem of succession, or, more broadly, of stability in the transition of power? What lessons could be drawn from other political regimes that resemble the Russian system? What are the possible scenarios for the transition of power? What are the positive and negative sides, feasibility and possible consequences of these scenarios? These are the questions this working paper seeks to address.The Russian political system in transition: Scenarios for power transferpublishedVersio
How the New Cold War travelled North (Part I) Norwegian and Russian narratives
Get PDFThe standoff between Russia and the West over Ukraine has already obstructed cooperation across a range of issues. Could it also affect state interaction between Norway and Russia in the Arctic—an area and a relationship long characterized by a culture of compromise and cooperation? In two policy briefs we examine changes in how Russia and Norway have approached each other in the Arctic in the period 2012–2016. This first brief presents the development of official Norwegian and Russian narratives on the relations between the two countries in the Arctic. Such narratives stipulate logical paths for action. Showing how Norwegian and Russian policies have changed in line with these narratives, we conclude that what some refer to as “the New Cold War” is indeed spreading to the Arctic.How the New Cold War travelled North (Part I) Norwegian and Russian narrativespublishedVersio
Did China Bankroll Russia’s Annexation of Crimea? The Role of Sino-Russian Energy Relations
Get PDFThis chapter is an empirical analysis of energy cooperation between China and Russia, centred on the Ukrainian crisis as a defining event of the partnership. Despite China’s officially neutral political stance on Crimea, the increased frequency of meetings to discuss joint energy projects and the signing of the largest energy deal in world history created the impression that China actively stepped in and supplied the necessary financing to get Russia through sanctions over Crimea and the oil price collapse of 2014–2016. The chapter assesses this hypothesis by examining the long-term trends in lending, investments and trade trends between the two countries, and by taking a closer look at Chinese involvement in four concrete energy projects managed by some of the main Russian energy companies: Power of Siberia, Yamal LNG, Vankor and ESPO. While there is evidence of increased Chinese investments in Russia and a surge of Russian oil imports to China after the annexation, the authors conclude that China was not the major force keeping Russia’s wheels turning during the pre- and post-Crimea years. The involvement of China in the major Russian energy projects was planned and negotiated long before the annexation of Crimea. The authors therefore argue that China did not step in to bankroll Russia after Crimea, instead long-term trends in cooperation simply continued. On the other hand, clearly the long-term growth in cooperation between the two countries reduces Russia’s dependency on the West and provides greater elbowroom for its foreign policy.Did China Bankroll Russia’s Annexation of Crimea? The Role of Sino-Russian Energy RelationspublishedVersio
Working paper on implementation of EU crisis response in Mali
Get PDFThis publication is funded under the EU-repo/grantAgreement/EC/H2020/693337/EU/Good intentions, mixed results – A conflict sensitive unpacking of the EU comprehensive approach to conflict and crisis mechanisms/EUNPACK/publishedVersio
Frykten for Bolsonaro
Get PDFBrasil er blitt en betydningsfull partner for Norge, viktigere enn de fleste er klar over. La oss se litt bak i tid: Våren 2011 publiserte den rødgrønne regjeringen en egen Brasil-strategi. Norge skulle utvide samarbeidet med det som er verdens femte største land. Det skulle bli tettere næringslivssamarbeid, mer samarbeid om klima og bærekraft, koordinert innsats rundt globale utfordringer, og styrket samarbeid innen forskning og kultur. Håpet var at Brasil hadde forlatt en autoritær modell og at de nå ville omfavne globalisering. Strategien bygget kanskje også på en idé eller håp om et visst politisk og verdimessig fellesskap, selv om det er store forskjeller i størrelse, utvikling, kultur. Mye har skjedd. Norge er nå den 8. største utenlandske investoren i Brasil, og et satsingsland for norske foretak, spesielt innenfor petroleum og oljeservice. Størst er Equinor, som har investert ti milliarder dollar. Planen er at de skal investere ytterligere femten innen 2030. Muligens produserer de da 500.000 fat olje per dag i Brasil, det tilsvarer i så fall en tredjedel av dagens produksjon på hele norsk sokkel. Norske foretak er også aktive innenfor sol og vannkraft, landbruk, maritime næringer og aluminium med mere. Brasil er også blitt en viktigere forskningspartner, og det har i perioden også vært flere samarbeidsaktiviteter knyttet til utenriks- og globale spørsmål, samt omfattende norsk støtte til sivilsamfunnet. Samarbeidet innenfor klima er blitt særlig tett. Vern av regnskogen i Brasil er av global betydning. En viktig del av norsk klimapolitikk er derfor å støtte Brasil i deres reduksjon av avskogingen. Mer enn 7 milliarder er så langt betalt fra Norge til Amazonasfondet. Initiativet er innovativt og Norges bidrag fastsettes av oppnådde resultater. Riksrevisjonen har påpekt noen vansker, men Norge ønsker å fortsette samarbeidet. Drivkreftene bak endringen er naturligvis ikke politikken eller strategien, men snarere at ulike aktører har sett utsikter til gode forretninger og samarbeidsmuligheter. Men, ved å bygge samarbeidet rundt ulike dimensjoner som økonomi, klima, teknologi, vitenskap og kultur, er det blitt mer helhetlig, kanskje også sterkere. Brasil står når overfor nye utfordringer. Landet befinner seg i en trippelkrise: korrupsjon og mistillit, vold og kriminalitet, kombinert med økonomisk nedgang. De tre samvirker og skaper en ond sirkel. Brasilianere opplever styringssvikten, er lei av korrupsjon, og ønsker endringer. Se full tekstFrykten for BolsonarosubmittedVersio
Sikkerhetspolitiske rammebetingelser i bevegelse
Get PDFVerden preges av mer kompleksitet og usikkerhet enn på flere tiår. Kanskje har vi har allerede vent oss til hyppigere omveltninger. Mennesker er tilpasningsdyktige. Kanskje har vi ikke fullt ut tatt inn rekkevidden – også for Norge – av skredet av hendelser og endring i Europa og internasjonal sikkerhetspolitikk siden 2014. Norges sikkerhetspolitiske omland har blitt mer polarisert og mer fragmentert. Samtidig er noe dypere synliggjort; grunnpilarene for norsk sikkerhets og forsvarspolitikk er i bevegelse. Retningen er også mindre medstrøms for småstaten Norge enn nordmenn har vent seg til i nærmest hele perioden etter den andre verdenskrig. Denne analysen belyser utviklingstrekk som påvirker rammebetingelsene for Norges sikkerhet. Noen trekk skiller seg ut: Geopolitisk maktforskyvning utfordrer den institusjonaliserte verdensorden, og USA har vist tegn til å en mer avventende holdning til rollen som garantist og ledende stormakt. Samtidig kan et mer komplekst trusselbilde tvinge NATO til endringer som utfordrer samholdet i alliansen. Sett fra et norsk ståsted: Hvilke dilemmaer, utfordringer og nøkkelspørsmål vil kunne møte norske beslutningstakere i årene som kommer?publishedVersio
Somalia: A Political Economy Analysis
Get PDFSomalia has been without a central authority for more than a quarter century. An entire generation is growing up without experiencing stability and security, basic human rights, and economic prosperity. There is no functioning central government with authority over the entire country, extreme weather impacts the country unmitigated, and social challenges such as corruption are rampant. This bears several risks, such as support for radical Islamist groups, such as Al-Shabaab, posing a threat to domestic and international security, or a brain drain with large number of people fleeing the instability and conflict in Somalia. Informal governance actors, formal local authorities, and the private sector have filled the gaps in providing security, education, and health services. Yet, powerful formal and informal, national as well as international actors have vested interests in a weak state or governance failure, with conflict and instability becoming self-perpetuating. This political economy analysis sheds light on the actors, their interests, and power relationships, thus providing a better understanding of these arrangements and their relation with the wider state-building efforts.publishedVersio
Brende, Kina, og en skiftende verdensorden
Get PDFNorges normalisering med Kina knytter an til sentrale, strukturelle utviklingstrekk i internasjonal politikk - en trend hvor den liberale verdensordenens vakuum blir fylt av Kina når USA trekker seg ut, men også at denne ordenen blir sakte undergravet ved at Kina sikrer seg «andeler» i lands politiske relasjoner. Det kan være klokt ta slike mer overordnede perspektiver med i beregningen når man skal vurdere betydningen og mulige konsekvenser av det som regnes som den største "suksesshistorien" fra Brendes periode som utenriksminister.Brende, Kina, og en skiftende verdensordenpublishedVersio