NIFU Open Access Archive (Nordic Institute for Studies innovation, Research and Education)
Not a member yet
2937 research outputs found
Sort by
Tilbydere av trefaglig kompetanse
Denne rapporten gir en oversikt over kompetansebehov og utvikling innen den norske bygg- og treindustrien, med et spesielt fokus på økt bruk av tre for å redusere klimagassutslipp. Norge har forpliktet seg til å kutte utslipp med 55 % fra 1990-nivåer, og byggsektoren, som står for en betydelig del av utslippene, har et stort potensial for reduksjon gjennom blant annet økt bruk av tre. Dette krever innovasjon og kompetanseutvikling på flere nivåer, inkludert teknisk og digital kompetanse samt kunnskap om bærekraft og sirkulær økonomi. Rapporten belyser også tre viktige aktører innenfor trefaglig kompetanseutvikling i Norge, Fagskolen Innlandet, Fagskolen Agder og Norsk Treteknisk Institutt. I rapporten beskrives deres rolle i å møte industrien sine behov for kompetanse, og utfordringer de står overfor, inkludert behovet for bedre koordinering og samarbeid mellom ulike utdanningstilbydere og næringslivet. Videre understrekes det at en grønn omstilling av byggsektoren ikke bare er avhengig av teknologiske innovasjoner, men også av menneskelige faktorer som læring, kunnskapsdeling og kompetanseutvikling.publishedVersio
The influence of geopolitics on research activity and international collaboration in science: the case of Russia
We study the possible influences of the Russia-Ukraine War on Russia’s research productivity and international collaboration in science. For this purpose, we introduce and apply two recently developed indicators of relative intensity and balance in international collaboration. To see whether longitudinal trends have changed recently, we combine a long-term perspective based on annual updates since the year 2000 with a short-term perspective based on monthly updates since the beginning of 2022. The clearest change is that the productivity of Russian science, as measured within Web of Science, has dramatically decreased after several years of growth. There is also a clear decline in the degree of international collaboration in fields of research that heavily rely on large multinational infrastructures established through state agreements. In other fields, however, the degree of international collaboration is more stable. The general decline in Russian science seems to be more driven by internal factors than by loss of partnerships abroad.publishedVersio
Digital teknologi i vurdering for læring i høyere utdanning
Funnene presentert i dette arbeidsnotatet er en del av en større undersøkelse om pedagogisk bruk av digital teknologi i høyere utdanning (DIGITEK-HU). Undersøkelsen gjennomføres av NIFU, i samarbeid med Høgskolen i Innlandet og Universitetet i Oslo, på oppdrag fra HK-dir, Sikt og NOKUT
Kunstig intelligens i høgare utdanning: kva tenkjer lærestadane nå, etter halvtanna år med ChatGPT?
Lanseringa av OpenAIs store språkmodell, ChatGPT, i november 2022 sende sjokkbølgjer gjennom høgare utdanning. Men kva tenkjer norske universitet og høgskular no, etter halvtanna år med ChatGPT? I dette notatet skildrar vi refleksjonane lærestadane har rundt ChatGPT og liknande teknologiars rolle i høgare utdanning, og kva tiltak dei har gjort i perioden etter lanseringa av ChatGPT i november 2022. Notatet viser at medan den første fasen etter lanseringa var prega av mykje uvisse og frykt, opplever institusjonane at det no har skjedd eit stemningsskifte blant tilsette og studentar. Samstundes har den raske utviklinga og mangel på kunnskap og kompetanse om kva generativ kunstig intelligens kan og ikkje kan gjera, gjort det krevjande for institusjonane å utarbeide konkrete tiltak. Notatet viser at responsen til institusjonane til denne utviklinga framleis i støypeskeia, trass i ei viss modning når det gjeld synet på og haldningar til ChatGPT og liknande teknologiar
Kunstig intelligens: Supplement eller erstatning for kunnskapsoppsummeringer?
Ny teknologi gjør det mulig å effektivisere og automatisere deler av forskningsprosessene. Det gjelder også arbeidet med å syntetisere resultater fra forskning, såkalt kunnskaps-oppsummering. Digitale verktøy som kunstig intelligens kan derimot ikke erstatte den kompetansen og kunnskapen som trengs for å gjøre gode kunnskapsoppsummeringer i samfunnsvitenskap. Men de kan effektivisere prosessen, så lenge de brukes riktig og i kombinasjon med fag- og metodeekspertise
Mellomaktører innen trebyggeri i Norge og Finland
Å sikre bærekraftig trebyggeri krever koordinert innsats fra dedikerte aktører. For å styre dette i en mer bærekraftig retning er det viktig for både bransjeaktører og politikkutviklere å forstå betydningen av slike aktører og deres potensial. I denne innsikten viser vi til funn fra et forskningsprosjekt om innovasjon innen trebyggeri1 med fokus på såkalte mellomaktører. Vi ser nærmere på disse aktørenes rolle i å styre forventninger, peke på utfordringer og bidra til løsninger. Innsikten gir en oversikt over sentrale mellomaktører, og deres rolle i å fremme trekonstruksjon i Norge og Finland
Vg3 fagopplæring i skole som alternativ til læretid. Resultater etter tiltakene i Utdanningsløftet 2020
Rapporten evaluerer resultatene av myndighetenes tiltak for å styrke vg3 fagopplæring i skole for søkere som står uten læreplass. Den ser på vg3-elevenes gjennomføring, eventuelle overgang til lærekontrakt underveis, fagprøver og overgang til arbeidslivet.publishedVersio
Teknisk-administrativt ansatte i universitets- og høyskolesektoren
Denne rapporten belyser ulike sider ved arbeidshverdagen til teknisk-administrativt ansatte i universitets- og høyskolesektoren, og er skrevet på oppdrag av Forskerforbundet
Dokumentasjon av data fra Kandidatundersøkelsen 2023: Spørreundersøkelse til personer som ble uteksaminert med mastergrad våren 2023
I dette dokumentasjonsnotatet beskrives Kandidatundersøkelsen 2023. Det er en nasjonal spørreundersøkelse som retter seg mot nyutdannede personer med universitets- og høgskoleutdanning. Formålet med undersøkelsen er å undersøke kandidatenes vurdering av utdanningen de har tatt, samt å gi en oversikt over hvordan det går med nyutdannede på arbeidsmarkedet. Undersøkelsen som beskrives her, er en «halvtårsundersøkelse» som er gjennomført omtrent et halvt år etter at kandidatene har fullført sin utdanning. Halvtårsundersøkelsene gjentas i utgangspunktet annethvert år og er derfor godt egnet til å undersøke endringer over tid