ADORA
Not a member yet
948 research outputs found
Sort by
Design gjennom blindhet Utforsking av mobilitet i byen for blinde og svaksynte
No full text80% av sanseinntrykkene våre kommer fra synet. Hvordan er det da å orientere seg uten denne sansen? Ved å få en forståelse av rom og retning bidrar dette til trygghet og en selvstendig hverdag, men hva gjør du når møtet med en uforutsett hindring gjør byen din ugjenkjennelig? Denne diplomoppgaven har sett på hvordan møtet med disse hindringene kan bli mindre frustrerende. Fra å tenke digitale løsninger på skjerm, har jeg eksperimentert på tvers av sanser og sett på nye måter oppleve digitalt innhold.Hodurr er et designforslag som utforsker hvordan blinde og svaksynte kan interagere med byen sin. Med sine 3 hovedfunksjoner, “Rute”, “Plystre” og “Merke”, tilrettelegger og tilgjengeliggjør Hodurr informasjon som omhandler menneskers daglige ruter i byen.submittedVersio
Unge stemmer : retten til å bli hørt
No full textUnge stemmer er et forberedelsesprogram til aktiv samfunnsdeltagelse. Prosjektet utforsker hvordan ungdom kan bruke ulike aktivitetertil å fremme engasjement. Måten Norge organiserer beslutningsprosesser på,fungerer ikke optimalt for ungdom. Unge stemmer undersøker alternative måter å få unge i tale. Unge stemmer er et tjenesteledd inn i eksisterende medvirkningsprosesser. Prosjektet setter i gang sosiale aktiviteter for å bygge ungdommers selvtillit,og for å få dem til å forstå at deres stemme teller. Tjenesten ønsker å nå ungdom som ikke allerede er politisk aktive. Unge stemmer viser ungdom at deres engasjement er en nødvendig byggesten i demokratiet.submittedVersio
Kulturminner uten mål og mening? Vern av kulturminner gjennom arealplan for Longyearbyen
Get PDFLongyearbyen har kunnet verne kulturminner gjennom arealplan siden 1997. Først gjennom forskrift for arealplanlegging i bosettingene på Svalbard og siden gjennom kapittel VI i svalbardmiljøloven som trådte i kraft 1. juli 2002. Vern gjennom arealplan er Longyearbyen lokalstyres mulighet til å bevare viktige kulturminner i Longyearbyen fra etter 1945 gjennom sin vedtaksmyndighet. Longyearbyen står ovenfor store utfordringer knyttet til en økning i befolkning, turisme og klimaendringene. Jeg er opptatt av at vern av kulturminner skal gjøres på et veldokumentert grunnlag og at vernet må vise oss hva det er ved kulturminnet som skal sikres for fremtiden slik at vi vet hvilke endringer som kan utføres. Det har blitt utarbeidet fire arealplaner for Longyearbyen mellom 1996 og 2016. Jeg har gått gjennom disse fire arealplanene og sett på om det kommer frem hvilket kunnskapsgrunnlag det er fundamentert på og om det kommer frem av arealplandokumentene hvilke verdier ved de ulike kulturminnene som vernes. Jeg fant at registreringen av kulturminner i Longyearbyen fra etter 1945 er utdatert og mangelfullt da det ikke er gjort noen helhetlig registrering siden 1988. Selv om det ikke er foretatt en ny registrering er omfanget av kulturminner vernet gjennom gjeldende arealplan økt siden den forrige planen. Det betyr at det er foretatt vurderinger som ikke dokumentert. En registrering av kulturminnene og vurdering av verneverdien bør gjøres før neste revisjon av arealplan. Når det gjelder å benytte seg av andre typer dokumenter som omtaler kulturminnene i Longyearbyen som kunnskapsgrunnlag kommer dette ikke frem i arealplanene. Disse bør bli en del av kunnskapsgrunnlaget ved utarbeidelsen av ovennevnte registrering. Når det gjelder verneverdien for kulturminnene vernet gjennom arealplan er dette et tema som ikke berøres i arealplanene med unntak av at de har kulturhistorisk verdi og at det er historisk bebyggelse. For å kunne vite hva disse verdiene består av bør en utredning av dette også være en del av registreringen nevnt over. Dette vil gjøre det lettere å utforme bestemmelser i arealplanen.
De utfyllende bestemmelsene for kulturminnene vernet gjennom arealplanen har hatt ulik utforming og omfang. Fra én bestemmelse for alle områdene med historisk bebyggelse i arealplan 1998-2002 til mange bestemmelser for de ulike områdene i gjeldende plan. De utfyllende bestemmelsene i arealplan for Longyearbyen 2016-2026 kan virke forvirrende da ordlyden i mange av dem er nesten den samme, men ikke helt. Dette kan også ryddes opp i ved neste revisjon.
Konklusjon: Det bør lages en kulturminneplan for Longyearbyen.updatedVersio
Designing easy access to care for first-episode psychosis in complex organizations
Get PDFacceptedVersio
Transformative service research, service design, and social entrepreneurship: An interdisciplinary framework advancing wellbeing and social impact
Get PDFPurpose: The purpose of this paper is to provide an interdisciplinary framework bridging service design and social entrepreneurship with Transformative Service Research (TSR) to create greater synergetic effects to advance wellbeing and drive social impact.
Design/methodology/approach: This research provides an interdisciplinary review and synthesis of literature to establish a basis for a conceptual framework advancing human wellbeing and driving social impact.
Findings: The overarching framework created incorporates various concepts, methods and tools across the three research domains. At the core of the framework is the ultimate goal of multilevel wellbeing and social impact. The core is subsequently supported by established social entrepreneurship concepts and strategies: prosocial motivation, hybrid identity, social bricolage, entrepreneurial thinking, community engagement, business model design, and innovative delivery.
The implementation of these concepts could benefit from the methods and tools used in service design, such as: design probes, service blueprints, appreciative inquiry, contextual interviews, actor maps, sustainable business model canvas, and service prototyping.
Practical implications: The paper uses the refugee crisis as an illustrative example of how the proposed framework can be put into action by service organizations.
Originality/value: By bridging literature in TSR, service design, and social entrepreneurship, this paper provides service managers with a framework to guide scalable systemic solutions for service organizations interested in advancing human wellbeing and driving social impact.acceptedVersio
The hands that want to see
Get PDFThrough centuries, there has been a historical and philosophical exploration of blindness and a fascination with what the blind actually do ‘see’. Visual culture calls for a meditation on blindness, the invisible, the unseen, the unseeable, and the overlooked.
To question blindness is to question what seeing, and sighted experience, entails in itself.
Through my diploma, I wanted to raise awareness around blindness and explore the Blind Experience of visual media, such as in The Arts and Architecture. To aid me in my work, I proposed a partial redesign of the new Deichmanske Library in Oslo. The work draws parallels between the blind and the sighted experience of spatial qualities in visual media, and bridges the gap between the different sensuous stimuli derived from vision and touch.submittedVersio
Living on the threshold: the missing debate on peri-urban asylum reception centres in norway, 2015-16
No full textIn 2016, almost 40 per cent of Norwegian asylum reception centres (ARCs) were located in so-called peri-urban landscapes across the country. In media coverage and central planning documents, however, geographical location seems rarely to be considered as potentially crucial to the well-being of asylum seekers or their integration. While peri-urban locations do not neces-sarily mean poor living standards, the location certainly influences practi-cal opportunities to participate in the host community. The key objective of this interdisciplinary study is to investigate location as a parameter for how asylum seekers engage in their temporary neighbourhoods/communities and as an essential factor in preventing hostile othering processes. By high-lighting aspects of peri-urban conditions, such as temporality, sense of place, and community, this study identifies vital dilemmas and challenges connec-ted to the intertwining of public and political discourse with the physical realities of regional and urban space.publishedVersio
Hack 1 Knit 2-Making Whole-Garment Knitting More Open
No full textWhole-garment knitting technology enables the creation of fully formed garments that don’t need additional assembly after exiting the knitting machine.In Hack 1 Knit 2, I explore how designers outside the mass-market fashion industry could incorporate whole-garment knitting into their practices, if the technology was more accessible to the public. I achieve this by programming with Knitout—an open-source file specification—to produce a range of knitted samples. This demonstrates that it is possible to create knitted pieces while largely avoiding the restrictive software created by whole-garment knitting machine manufacturers. My goals with Hack 1 Knit 2 are twofold. Firstly, I intend to lessen the learning gap for others interested in exploring whole-garment technology by documenting my methods. I also aim to make a case for how whole-garment technology could be incorporated into more makers’ practices.submittedVersio
Oslo middelaldermuseum - organisk historie og ramper i tiden
No full textI denne oppgaven tar jeg for meg gjenbruk av verneverdig bygningsmasse og forsøker å gi den nytt liv med fokus på spennende form og bruk. Formålet med oppgaven er å vise at man kan bygge spennende arkitektur innenfor verneverdige rammer og at dette må sees som en mulighet snarere enn et hinder.
Jeg har lenge vært fascinert av Fehn og Storhamerlåven, og hvordan rampene der fører en gjennom historien. Jeg hadde også lyst til å eksperimentere med rommet og skape noe organisk innen de veldig firkantede rammene. Konseptet er spindelvev i postkasse hvor det organiske fyller det kvadratiske. Rampene strekker seg gjennom det organiske, og fører de besøkende på en fascinerende og lærerik tidsreise gjennom en arkitektonisk eventyrskog.submittedVersio
På Vei : et mulighetsstudie om overgangen til pensjonist livet
Get PDFI overgangen fra arbeidslivet til pensjonistlivet er det mange spørsmål som kan dukke opp. Pensjonssystemet vårt er komplisert, og gjør mange usikre på sin fremtidige økonomi. Samtidig kan denne livsfaseovergangen oppleves som et stort emosjonelt brudd med tap av roller, nettverk og følelsen av å være samfunnsnyttig. På Vei er en tjenestedesigndiplom som utforsker hvordan vi kan anerkjenne den emosjonelle prosessen det er å gå av med pensjon. Gjennom tre ulike mulighetskonsepter viser vi hvilken rolle pensjonstjenester kan spille i livsfaseovergangen, utover forvaltning og utbetaling av pensjon. Vi bruker ordet “mulighetskonsepter” siden vi ønsker å åpne opp en diskusjon for hva som kan være, i stedet for å foreslå implementerbare løsningsforslag.Som eksempel på designkontekst bruker vi Statens pensjonskasse, som er Norges største leverandør av offentlig tjenestepensjon.Det første konseptet er en veiledningstjeneste, der vi viser hvordan pensjonstjenester kan tenke nytt rundt et veiledningstilbud, som handler om mer enn pensjonsveiledning. Det andre konseptet utforsker hvordan den emosjonelle prosessen kan anerkjennes gjennom digital kommunikasjon. Det tredje konseptet tar for seg internkommunikasjon. Hensikten er å øke bevisstheten rundt livsfaseoverganger blant pensjonskassens ansatte, og gi dem bedre forståelse for hvem det er de hjelper. Det har vært utfordrende å jobbe med et så omfattende tema som livsfaseoverganger er. Å konkretisere det ned og å finne mulighetsområder har vært en øvelse i seg selv. Ved å utfordre pensjonstjenesters etablerte rolle, åpner vi opp for diskusjon rundt hvem som kan sørge for at overgangen til pensjonistlivet anerkjennes helhetlig.submittedVersio