ADORA
Not a member yet
948 research outputs found
Sort by
Prison Reform and Penal Architecture - A Study of the Regional Prison Reform in 19th Century Norway
This diploma thesis aims to elucidate Norwegian prison architecture in the 19th century. The main ambition has been to undertake an archival study of the planning, design and construction of regional prisons in Norway. In the period 1862–67, 56 regional prisons were constructed all across Norway.
Norwegian prison architecture in the nineteenth century is a good example of how international architectural ideals were imported, modified, and adjusted to local conditions, all in a period marked by great political, technological and cultural upheavals.
In this dissertation, I present the results of an extensive archival study of this building process, contextualizing the prisons’ architectural design and placing them in a national and international historical context.submittedVersio
A Chain of Events : Making bicycle accidents less shitty
A Chain of Events is a service design project looking at what happens after bicycle accidents and suggests four interventions that can offer support after an accident. Acknowledging that accidents will never be a pleasant experience, the project aims to make bicycle accidents less shitty. This is done by offering information and support at various points in time through the accident journey. The context of the project is Oslo and the interventions have been made as suggestions for touchpoints that could be implemented in the near-future by the Norwegian Cyclists’ Association. The interventions consist of the Field Guide, to help with immediate steps at the accident scene; the Waiting Room Hand-Out, with advice and information about your rights after an accident; the Main Site, a website gathering all the information in one place; and the Entrance, suggestions for promotional material that can be used to raise awareness about the service offerings. Although the designs presented are suggestions for what could be, the response from users has been positive and together with the Norwegian Cyclists’ Association a plan for the implementation of the touchpoints will be agreed on after graduation.submittedVersio
In Between
Housing in Oslo is becoming increasingly more expensive. Recently many people fall between, not earning enough to buy and not qualifying for financial assistance. Oslo Kommune has been working on an alternative housing model and In may 2019 they announced the start of a third housing sector. The plan is to fund initiatives exploring alternative housing types like collective housing and urban strategies that help the local communities and create social meeting places.
In Between is looking at using collective housing as a strategy for one of the municipalities unbuilt sites in Grünerløkka, providing a community for single providers and people living alone.
Two different levels of sharing was developed for the two user groups. The sharing apartment, where two apartments share a flexible common room and entryway and the level of shared space is up to the residents, and the co housing apartments with a ground floor shared kitchen and social space.
The building connects to existing structures and create a public and a communal space with different character. The public side is responding to the context with thick masonry walls while the communal space is translucent and light
Connecting Ship Operation and Architecture in Ship Design Processes
It is challenging to deal with the operation of ships by crew members in ship design processes. This is important because the efficiency and safety of ship operations ultimately depends on the ability of human operators to use the technological systems designed for them, no matter how well the technology might perform. The challenge is that there are limited ship design processes combining coherent coevolution of ship architecture and ship operation. I propose a framework that helps ship designers connect the operation of ships by human operators with the design of ships and ship systems.publishedVersio
Fra uro til utvikling : universell utforming som linse for studiet av arkitektpraksis som læringsarena
Med et forskningsmateriale fra intervjuer og feltarbeid undersøker jeg i denne avhandlingen arkitekters handlinger og holdninger i møtet med strengere krav til universell utforming under prosjektering av kulturbygg. Jeg stiller to grunnleggende spørsmål: Hvordan påvirker strengere krav til universell utforming arkitektenes måter å arbeide på i deres daglige praksis? Hva er arkitektenes hovedutfordringer i møtet med strengere krav? Studien er gjort i en fase hvor antidiskrimineringsloven av 2009 ble innført, med revisjon av plan- og bygningsloven som følge, henholdsvis i 2009 og 2010. Det er arkitektene som aktører og deres prosess med å frembringe arkitektur innenfor rammen av strengere lovkrav til universell utforming som står sentralt i undersøkelsen, og ikke kulturbyggene som arkitektoniske verk. På
grunnlag av de svar datainnsamlingen gir, undersøkes gjennom et tredje spørsmål mekanismene for hvordan et nytt fagfelt, universell utforming, utvikles i praksis: Hvordan fungerer arkitektpraksisen som læringsarena? Feltarbeidet ved arkitektkontorene synliggjorde en allmenn oppfatning blant arkitektene om at kravet om universell utforming var viktig og riktig. Samtidig syntes flere å oppleve begrepet som litt vagt og tematikken som «sårbar». Dette med utspring i enkelte detaljer i regelverket som kunne virke rigide og ikke alltid lot seg overføre i praksis. Til tross for at det i stor utstrekning ble prosjektert i henhold til krav om universell utforming, så begrepet samtidig ut til å utløse en form for uro. Jeg har tolket uroen som et resultat av en ambivalens som så ut til å følge med begrepet. På den ene side ble kravet ansett for å være både «ufravikelig» og noe som lå «i bunnen», som noe selvsagt, mens det på den annen side også kunne skape frustrasjon og usikkerhet.
Arkitektpraksisens læring foregår i det jeg har valgt å kalle «fagfamilier», som hver især arbeider med et bestemt prosjekt. Læringen er direkte knyttet til det prosjektet som det arbeides med, og foregår enten i fagfamiliens samhandlingsprosesser med interne og eksterne aktører (møter, befaringer osv.) eller hos enkeltarkitektene, ved tegnebordet, eller i datamaskinen, og både på og utenfor arkitektkontoret. I dette perspektivet oppleves begrepet universell utforming og regelverket som er knyttet til det, som noe som kommer «utenfra», som man må ta hensyn til når det dukker opp. Det fremstår ikke som en sentral verdi, eller et sentralt kriterium, i det pågående prosjekteringsarbeidet.
Det finnes lite kunnskap om universell utforming i arkitektpraksis, og dette aktualiserte valg av en kvalitativ tilnærming, som er godt egnet for studier av fenomener som er lite studert tidligere. Jeg har gjennomført to feltstudier, hver på en måned, ved to arkitektkontorer. Ved å følge et arkitektteam ved hvert av de to kontorene har hensikten vært å få frem fyldige beskrivelser (Geertz, 1973) med detaljert, nyansert informasjon om intervjuobjektenes opplevelse, oppfatninger, handlinger og erfaringer i prosjektering av kulturbygg med krav til universell utforming. I analysen av datamaterialet har jeg latt meg inspirere av «grounded theory», hvor materialet kodes og kategoriseres og undersøkes «på tvers» for å finne mønstre og underliggende strukturer. Analysen er av hermeneutisk karakter ved tolkning av tekster som enten er nedtegnet under to feltopphold ved to arkitektkontorer, eller transkribert fra intervjuer med to arkitekter. Analyser og tolkninger sees i sammenheng med foreliggende teori om praktikerens kunnskap ved refleksjon-i-handling (Schön, 2013) og arkitektenes praksisfellesskap («community of practice») (Lave og Wenger, 2003).
Det er arkitekt- eller byggeoppdraget fra bestemte byggherrer som utløser kravet om universell utforming, og som påvirker arkitektene til å håndtere kravet aktivt i sin praksis. Gjennom arbeidet med et slikt oppdrag bygges kunnskap gradvis inn i aktørene og blir del av deres praktiske kunnskap. Arkitektenes «knowhow» er derfor i stor grad implisitt eller taus kunnskap. Til hvert oppdrag dannes det en fagfamilie. Fagfamiliene fungerer som egne læringsarenaer eller bestemte læringsfellesskap. Et arkitektkontor kan bestå av flere små fagfamilier, som til sammen utgjør en stor fagfamilie. Både store og små fagfamilier utgjør læringsarenaer. De små familiene bringer kunnskap til fellesskapet, og den store danner kontorets samlede kunnskap. Profesjonens kunnskap og potensial for utvikling av nye kunnskaper ligger i arkitektene som kunnskapsbærere og i fagfamiliene som læringsarenaer på arkitektkontoret.
Gitt endring som betingelse for vekst og utvikling synes det relevant å utvide kunnskapen om arkitektprofesjonens arbeidsmåter med sikte på å utvikle nye fagfelt innen arkitektur. Hvordan bringe forskningen nærmere praksis og vice versa, er et spørsmål flere har stilt. En tilnærming synes på bakgrunn av denne studien å være å initiere undersøkelser knyttet til bestemte pågående prosjekteringsprosesser. Studien viser at det er der læringen i arkitektpraksis foregår. Å bygge opp et fagmiljø knyttet til temaet universell utforming og med forankring i reelle prosjekterings- og byggeprosesser vil kunne styrke profesjons- og praksisforskningen innen arkitektur og bidra til å knytte forsknings- og praksisfeltet tettere sammen. Det kunne være interessant å foreta nærmere analyser av utvalgte deler av regelverket, teste hvordan bygningsmyndighetenes krav til uavhengig kontroll fungerer og bidrar i pågående prosesser, og undersøke samhandlingsprosesser mellom brukere og prosjekterende. Samfunnsvitenskapelige fagområder som etnologi og antropologi med feltstudier, bruk av film (visuell antropologi), «grounded theory» og affektteori vil være relevante tilnærminger i en arkitekturforskning som undersøker arkitektur som resultat av sosiale prosesser.
Avhandlingen er ikke ment som et bidrag i en teoretisk begrepsdiskusjon og er heller ikke en systematisk kritisk evaluering av lovgivningen. Analysen av materialet er kvalitativ, gjort på grunnlag av denne undersøkelsens informanter og hva de sa og gjorde under mine feltopphold ved kontorene. Innsikt i hvordan begrepet universell utforming konstitueres i en pågående praksis, danner grunnlag for hypoteser om en mulig videreutvikling av feltet i all arkitektpraksis. Begrepet «universal design», opprinnelig utviklet i USA, ble oversatt til «universell utforming» og tatt i bruk av norske myndigheter i 1997 (Aslaksen mfl., 1997), og det ble ved antidiskrimineringsloven av 2009 også et juridisk begrep. I denne avhandlingen brukes universell utforming ut fra en norsk kontekst. Undersøkelsen har til hensikt å gjøre begrepet klarere ut fra et arkitektfaglig perspektiv med ståsted i en levende praksis.publishedVersio
dr. Dom : a digital tool to improve home Wi-Fi
Wi-Fi issues can be annoying and hard to solve for ordinary people. When they experience Wi-Fi issues,they need the help of their internet service provider(ISP) to solve these problems. Currently, this is mostly done by calling them or googling it. Domos is a Norwegian ‘business-to-business’ company.They provide an advanced in-home Wi-Fi service tool. This tool can be used for monitoring Wi-Fi data, improve customers’ Wi-Fi connection speed, and so on. It identifies and resolves issues with AI technology in the cloud. One of their most useful products is Domos self service app. In this app, customers solve their Wi-Fi issues by themselves.That improves the customer experience. However, language and steps are the biggest challenges for this app.In this project, I work with Domos to solve those problems and make the Wi-Fi issues understandable and easy to solve for ordinary people.submittedVersio
Fish processing facility : Sørvær
The Norwegian people have relied on the sea for thousands of years. Fishing was the historical foundation for settlement along the Northern coast, dating back to the Stone Age. Less than 40 years ago, the fish production facility was the center of existence for these villages. However since 1900, great structural changes have taken place, challenging the post-war architecture with a growing capitalized industry driven by improved efficiency. Through research of the coastal production history and interviews with local fish producers, a number of concerns were identified for the project, along with potential ideas for its development. In the process I studied the issues of today’s existing facilities in the municipalities Loppa and Hasvik, which were built in the late 70`s, and compared them with a highly efficient and brand new facility in Husøy / Senja. My proposal is a new facility in Sørvær, where fishing has long been the only occupation for its inhabitants. The project is an attempt to rethink the internal organization of the fish handling facility within a flexible structural framework. It will be designed as a one-off, but could serve as an example for other dense areas along the Norwegian coast, which mainly survive on fish production and where modernization is the only resort for survival in the future.submittedVersio