ADORA
Not a member yet
948 research outputs found
Sort by
Transformasjonsparadoks; kan strengere grad av vern resultere i åpnere form for utvikling? Komparativ studie mellom begrepsforståelse og praksis i utvikling av industrielle kulturmiljøer i København og Oslo
Get PDFMasteroppgaven gir innsikt i transformasjonsbegrepets forståelse og anvendelse i praksis i utvikling og forvaltning av fire industrielle kulturmiljøer i Oslo og København. Begge byene har fra nittitallet opplevd stort utviklingspress hvor tradisjonell industri er blitt nedlagt og industribygninger og –miljøer har blitt transformert for å gjøre plass til, eller tilpasset, ny bruk. Begge byene har til felles at tidligere avstengte industriområder har blitt åpnet opp og fremstår i dag som en integrert del av byen. Prosjektene har blitt forvaltet og utviklet ulikt men har til felles at det er gjort forsøk på å kombinere flere funksjoner, gjerne i form av kultur og rekreasjon, næring og bolig. Tilnærmingen og resultatet for transformasjonene er likevel ulike. Oppgaven avdekker ulik tilnærmingsmåte ved transformasjonene som kan tyde på at det finnes ulik begrepsforståelse, forvaltning og praksis i København sammenlignet med Oslo. Jeg undersøker ovennevnte forskjeller med komparativ analyse som vil både forklare begrepet «transformasjon» og det beslektede begrepet «byomdannelse» og hvilke utfall (muligheter og begrensninger) ulik begrepsforståelse i respektive byer har for industriområdenes forvaltning og utvikling. Oppgavens funn viser at i Oslo har en mindre grad av områdevern resultert i at utviklere og deres rådgivere har kunne tatt seg store friheter i transformasjonene. Løsningene vil kunne oppfattes å være kreative med kontrasterende nybygg, men siden denne tilnærmingen er ofte brukt begynner områdene å ligne på hverandre. De danske prosjektene, som omfattes av strengere form for områdevern, oppfattes som steder som i større grad har bevart sitt opprinnelige industrielle særpreg. Når det kommer til bruksaspektet viser det seg at den liberale norske tilnærmingsmåten virker ikke til å lede til en åpnere form for utvikling sammenliknet med den danske tilnærmingen. Analysene og funnene i oppgaven bygger opp under noe jeg kaller for et «transformasjonsparadoks» hvor strengere grad av vern resulterer i en mer bærekraftig og åpnere form for utvikling. Paradokset uttrykker seg i transformasjonsstrategiene i de belyste casene. Transformasjonsprosjektene i Oslo ses i større grad som engangshendelser, de har mindre grad av vern og oppfattes som mer lukket for videre utvikling. Det viser seg at de danske prosjektene har en større grad av åpenhet for bruksendringer i etterkant av transformasjon som ikke betinger de samme endringer i form og uttrykk. Dette til tross for at de har strengere grad av vern (delvis eller hele områdefredninger). De danske industriområdene er forvaltet og utviklet som byomdannelsesområder som oppfattes som en mer bærekraftig enn den tilnærmingen som er brukt i de norske områdene. Dette siden tilnærmingen i det førstnevnte innebærer en høyere grad av kontinuitet i utviklingen. Der er transformasjon ikke ansett som en engangshendelse, men det er både en større bevissthet for det som lå der før og åpenhet for videre utvikling etter
120 Hours: A Decade of Student Competitions
No full textThis diploma consists of a book which documents the history of 120 Hours, a student-driven, global, architecture competition which was founded at AHO ten years ago. For its 10th anniversary I have gathered material about this competition, through archive work and interviews. I have invited key figures to write texts to contextualize this competition. And I have written a text on architecture competitions which is meant as an overview of the subject aimed at students. The main topics of this diploma are architecture competitions and architecture education.
The ambition is that this book will be a relevant documentation of a part of AHO’s history which often remains invisible. And most importantly to inspire future students to engage in student initiatives in their education. I hope that this book will be a tool that new generations of students can use to develop 120 Hours further and that this will help the competition to survive the next decade.submittedVersio
IN THE LOOP - the future of food production
No full textThe world is facing several challenges that our generation has been tasked to solve. We need to halt climate emissions and stop the loss of biodiversity, while at the same time feeding a future population of 10 billion. This challenge seems overwhelming at first. But a sustainable future is indeed within our reach.
This project takes a practical approach to sustainability. A common principle to find solutions to the challenges we face is the need to take better care of our resources. We can all make a change by producing and consuming more carefully.
IN THE LOOP is a 8730 square meter industrial facility outside of Bergen on the Norwegian west coast. The facility offers a local solution to global challenges by preserving and converting nutrients from food waste into new food. Hence, the main goal is to sustainably produce fish feed and food – more specifically vegetables, microalgae and insects. These three products are not only alternatives to soy, meat and traditionally farmed vegetables, but their combined production lines also form a circular entirety which adds another sustainability layer to the production. In order for this production loop to add up, the project also has an organic waste fermentation facility. The facility also consists of wardrobes and office spaces for the employees, a collective packing facility and two distribution halls.
The programme is both visionary and innovative, two key ingredients to a sustainable future. Its symbolic effect plays a central role in the project, and the facility is meant to inspire action. The public is naturally invited to take part in the solution. A restaurant, a public park and an extension of an already existing path nearby will give everyone the opportunity to get a taste of the future.
Another important theme connected to the facility is research and education. There will be a conference center, additional office space, a test lab and a test kitchen in connection to the production halls. The idea is that anyone that wants to learn about the future of food can come here to do so. This includes everyone from a child with its parent on a Sunday afternoon to a researcher looking to further develop technologies for sustainable food production.
IN THE LOOP is where modern industry meets sustainability on a deeper level. By focusing on the production of food in a new, innovative and effective production loop, the park offers not only new sustainable products, but an interactive platform where everyone can come to learn about the future of food.submittedVersio
Beta kommune – digital samfunnsutvikling med et innbyggerspektiv
No full textBeta kommune er et designprosjekt om digital samfunnsutvikling med fokus på innbyggernes opplevelser. Vi har utforsket hvordan digital teknologi kan bidra til å utvikle kommuner til bedre steder å leve. I Beta designer vi digitale tjenester sammen med innbyggerne og samler gode erfaringer og initiativer fra kommune-Norge.
Resultatet er ikke en ferdig pakkeløsning, men et verktøy for å diskutere digital utvikling i kommunen sammen med innbyggere. Eksemplene fungerer som dører inn til ulike temaer som lokaldemokrati, samfunnsdeltakelse og ressursdeling. Slik kan vi sammen skape enda bedre tjenester der folk bor og lever sine hverdagsliv.
Les mer på www.betakommune.nosubmittedVersio
Ikke til salgs – kampen om småhusområdenes herlighetsverdier
No full textSmåhusområder utgjør en sentral del av Oslos bebyggelse og er en historiefortelling om byens utvikling. På 1990-tallet ble det bestemt at Oslos småhusområder skal fortettes for å imøtekomme en voksende befolkning. I år 2000 ble det vedtatt at byen skal utvikles langs banenettet, en klimavennlig måte å utvikle en by på. Bilbruken skal ned, og det skal bli enklere å velge offentlig transport, sykkel og gange. Det skal bygges høyere og tettere rundt kollektivknutepunkt langs banenettet, noe som skal gjøre at flere kan bo nær offentlig kommunikasjon. Boligområdene skal ha urbane og bymessige kvaliteter. I Kommuneplan 2015 ble småhusområder på Grefsen og Smestad definert som utviklingsområder. Småhusområdene består i all hovedsak av hjem, og forandringer som gjøres der kan oppleves som svært inngripende for de som berøres. Massiv motstand oppsto blant beboerne i de berørte områdene. Flere forhold gjorde at planene for Grefsen ble reversert, mens på Smestad, som er kasus i oppgaven, er arbeidet med ny områderegulering i gang.
Kulturminneverdier er bare ett av mange temaer som skal belyses i arbeidet med en områderegulering. Byantikvaren i Oslo har gjort en kartlegging av småhusområdet på og gitt en anbefaling om hva som bør bevares for å videreføre Smestads kulturhistoriske kvaliteter og stedsidentitet. Kulturminnevernet har sine kriterier som skal oppfylles når verneverdier kartlegges. Når det er hjem det er snakk om, får også andre verdier relevans, som levekårsverdi, nabolagsverdi og affeksjonsverdi. Siden boligen er nordmenns største investeringsobjekt, og mange har det meste av formuen bundet opp i boligen, utgjør den også
en betydelig økonomisk verdi. For eiendomsaktører er småhusområdene svært attraktive, og nye boliger har en betydelig omsetningsverdi. Verneverdier kan være en begrensning for utbygger, men brukt på rett måte kan de også bidra til å øke prisen på nye boliger. Samtidig kan de som sitter igjen med et verneobjekt bli bundet opp; et vernet hus i et utbyggingsområde kan være vanskelig å selge.
Interessene er mange når et område som Smestad skal fortettes og verdier er i spill. Med dette som bakgrunn har jeg i denne oppgaven undersøkt hva slags verdier som finnes i Oslos småhusområder, og hvilken betydning disse får når områder skal utvikles etter prinsippene som ligger i en banebasert byutviklingsstrategi.submittedVersio
East of the Sun and West of the Moon, Architectural and infrastructural interventions in Oslos forest, Marka
No full textEast of the Sun and West of Moon investigates the forests surrounding Oslo, commonly known as Oslomarka, or short, Marka, as the quintessential public space in the greater Oslo region. The project consists of 5 projects along a path through Nordmarka, proposing a new form of public architecture appropriate for this special forest.
Marka is Oslos quintessential public space and object of cultural construct, it serves as the immidiate and closest neighboor for the consumption of friluftsliv for roughly 1,5 million people. The public life of the city continues into the forest, with all its activities, economic interests and different users and stakeholders.
Marka is a made landscape. though often portrayed and thought about as natural and pure, through a romanticized idea about nature. When seen through the trees, layers of infrastructure, buildings and man-made objects infiltrate Marka completely. Though no coherent image of an architecture is visible in what appears to be a make-shift jungle of provisional decisions.
When considering Marka a made landscape, what other public programmatic and spatial potentials does the forest contain? The project embraces the artificiality of the forest. Re-imagining the forest by dealing with principal aspects of Marka, while searching for an inherent spatial identity and new form of public architecture between the spruce and pine trees.
The project opposes the public spaces of the recent Fjordcity development, both as the other border containing Oslos urbanization and as spaces with room for a collective imagination.
Marka as project is investigated as a linear journey through Nordmarka. Structured along some of the 2000 km of footpaths and 2500 km of skiingtrails. The chosen path is one of many, it is not special. Along this path the project proposes 5 interventions, dealing with one or more principal aspects of Marka.
The individual projects are architectural interventions, in their own right, and stand as attempts to serve further insight on the Oslomarka forest as subject-matter. Together they illustrate a scenario that transgress the traditional boundaries and seeks to imagine a new form of public architecture appropriate for this special forest.submittedVersio
Dynamic learning platform for materials
Get PDFI hovedsak handler prosjektet om å aktivere og engasjere studentene, og øke læringsutbytte i
et fag som lærerne opplever at det vanskelig å formidle til studentene.
Måten jeg har valgt å gjøre dette på er gjennomå designe en fleksibel og dynamisk læringsplattform som tilbyr studentene et stort utvalg av formater de kan få presentert fagstoffet på. Dette skiller ‘Dynamic learning platform for materials’ fra andre læringsplatformer som undertegnede har kjennskap til. Fordelen med dette er blant annet variasjon i undervisningen og at studenten kan velge formatet som de foretrekker eller som er mest hennsiktsmessig på det tidspunktet. Ikke alle formater passer like godt til å formidle samme type informasjon. I løsningnen har de forskjellige formatene fått
navnet ‘modus’.
Prosjektet er en del av et forskningsprosjekt ved AHO med oppstart januar 2020, ‘Designing a multimedia dissemination system for materials’.
Overordnet dreier forskningen seg om å utvikle et system for formidling av materialkunnskap for AHO bygget på synergi og holistisk innhold på tvers av disiplinene.
De fagansvarlige for materialteknologi har sett er at det er utfordrende nok i seg selv å formidle grunnleggende materialegenskaper til studentene. Formatet på undervisningen har vært forelesninger, handouts, skriftlige innleveringsoppgaver og forsøk / eksperimenter. Prosjektet er et initiativ for å øke interessen for materialkunnskap på skolen og gjøre denne kunnskapen lettere tilgjengelig. Mine erfaringer som student og de utfordringene jeg har gjennom min egen skolegang har vært viktige motivasjoner for å gjøre dette
prosjektet. Da jeg fikk muligheten til å gjøre skolehverdagen bedre for andre, kunne jeg ikke takke nei. Jeg har alltid sett et stort potensial for endring i hvordan undervisning og læring foregår.
I denne diplomoppgaven har jeg tatt i bruk flere ulike metoder. For å kunne designe en læringsplattform som er dynamisk og fleksibel så har jeg tatt utgangspunkt i målgruppen
som er studenter fra AHO. Her har jeg laget spørreundersøkelser for å kartlegge behov, fulgt undervisning og deltatt i elevprosjekt, hatt observasjoner og samtaler, samt brukt min egen pre-diplom oppgave som grunnlag. I tillegg har jeg benyttet meg av forskning og teori som er relevant for fagområdet.
Leveransen min er en systemisk og metodisk læringsplattform, ikke en visuell og interaktiv nettløsning. Fokuset er på systemet som ligger bak og metodene som er brukt for å formidle fagstoffet. Jeg har hatt en ambisjon som strekker seg utover avgrensningene til løsningen.submittedVersio
Reshape Memories
No full textThis is nothing new: we take a lot of photos every day, many of which we never look at again and just forget in our phones’ storage. So what is the point of having these photos? How should we use them? In this interaction design diploma project, we have explored possible solutions so that forgotten photos can be seen again, and may even bring people surprises and new value.
In terms of the title, “Reshape Memories”, the word “memories” has a double meaning. On one hand, memories are not absolutely accurate; they can be reinterpreted and given new meanings. When we look back at a photo, we are constantly making associations in our brains to reinterpret a memory. On the other hand, our final concept is inspired by
the “Memories” feature of today’s smartphone albums, which brings photos that may be important back to users through AI technology. Our outcome “Colagic” takes “Memories” further by making photos into collages through AI technology.
Colagic uses AI algorithms to help users filter related photos and present them as collages, bringing a new experience of reviewing photos. Simple interactions such as moving and rotating allow users to easily create their own collages and share them with others to convey the memories or feelings contained in the photos.submittedVersio
Transforming public organizations into co-designing cultures : a study of capacity-building programs as learning ecosystems
No full textWhen designers try to create lasting change in the public sector, their aim is not only to co-design meaningful new or improved services, but also to embed the capacity – rather than dependency – of co-design into the organization. Current research suggests that this embedded co-design capacity allows for ongoing transformation. Organizational change can be achieved in various ways, one of which is by facilitating experiential capacity-building programs that immerse public employees in codesigning methods and approaches over the course of several months. In this context, designers often experience that the existing organizational culture strongly constrains the adoption and application of new ways of working. However, many designers are not trained to address this cultural phenomenon.
Through a systems oriented design (SOD) approach, two cases of capacity building programs from different countries were analyzed, Fifth Space in Canada and Experimenta in Chile. An integrated research approach combining methods, such as research by design, gigamapping, interviews, and literature mapping was used to get new insights into the complex, contemporary design practice of nurturing and spreading organizational co-design capacities. The analysis of both programs drew my attention to the liminal space between the pre-existing culture in the organization and the emerging culture related to the introduction of new methods and ways of working. While it seemed like these conflicting cultures prohibited lasting innovation, there was also a lack of models and reflective tools toexamine these intercultural dynamics.
This thesis presents analytical and conceptual models that help to make interactions between the emerging and existing organizational culture more explicit and actionable. First, the Ripppling model provides three analytical dimensions – paradigm, practices, and the physical dimension to analyze the interactions between the emerging and dominant organizational cultures. This analysis can help to position the emerging culture in a constructive way without alienating the dominant culture, and to enable the co-existence of both for long-lasting transformational change. The Ripppling ecosystem model builds on the micro-interactions analyzed with the Ripppling model and proposes a system of embedded layers for large-scale cultural change processes that can have effects beyond the organization that participates in the capacity-building program. Taken together, the results of this thesis help to explain the difficulties public organizations face when introducing new capacities, such as codesign. My work suggests that these new capacities function as carriers orvehicles of cultural meaning that will inherently generate productive or unproductive tensions with the pre-existing culture. Therefore, one has to carefully recognize and address the underlying interactions across cultures to build organizational transformation strategically and to leverage the full potential of co-designing approaches. This work gives new insights into how to create continuous change in the public sector and has implications for future design practice, research, and educationpublishedVersio