ADORA
Not a member yet
948 research outputs found
Sort by
Styring av arealbruksendringer i en kommuneplan mot klimamål for arealbrukssektoren (LULUCF) ved hjelp av klimagassberegninger. Erfaringer fra Indre Østfold.
Full text linkLand-use changes significantly impact greenhouse gas (GHG) emissions and removals, which are accounted for under the Land Use, Land-Use Change, and Forestry (LULUCF) sector in national GHG inventories. This study examines the use of GHG accounting as a governance tool for aligning municipal land-use planning with climate targets. Using the municipal master plan of Indre Østfold (2024–2035) as a case study, this research evaluates the integration of GHG calculations into spatial planning and their influence on decision-making.
GHG emissions and removals associated with different land-use scenarios were quantified using emissions accounting methodologies. The impact of these calculations on municipal land-use strategies was assessed through scenario analysis and policy review. Results indicate that integrating GHG calculations into planning processes enables more informed decision-making, leading to a projected reduction of 221,700 metric tons of CO₂-equivalents between early development scenarios and the first public consultation version of the plan. However, reintroduction of additional land-use changes in the final decision-making phase led to an emission increase of approximately 35,450 metric tons of CO₂-equivalents, highlighting governance challenges.
Findings underscore the need for binding municipal GHG budgets, systematic integration of emissions calculations, and improved stakeholder engagement. Strengthening climate governance at the local level is essential for achieving national and EU climate targets.Arealbruksendringer har en betydelig innvirkning på utslipp og opptak av klimagasser, som rapporteres under arealbrukssektoren (LULUCF) i nasjonale klimagassregnskap. Denne studien undersøker bruken av klimagassberegninger som et styringsverktøy for å tilpasse kommunal arealplanlegging til klimamål. Med kommuneplanen for Indre Østfold (2024–2035) som case analyseres hvordan klimagassberegninger kan integreres i planprosesser og påvirke beslutningstaking.
Utslipp og opptak knyttet til ulike arealbruksscenarier ble kvantifisert ved hjelp av klimagassregnskapsmetoder. Effekten av disse beregningene på kommunens arealstrategier ble vurdert gjennom scenarioanalyser og policygjennomgang. Resultatene viser at integrering av klimagassberegninger i planprosessen bidrar til mer informerte beslutninger, noe som førte til en anslått reduksjon på 221 700 tonn CO₂-ekvivalenter mellom de tidlige utviklingsalternativene og høringsversjonen av planen. Imidlertid førte reintroduksjon av ytterligere arealbruksendringer i sluttfasen til en økning på omtrent 35 450 tonn CO₂-ekvivalenter, noe som avdekker styringsutfordringer.
Funnene understreker behovet for bindende kommunale klimagassbudsjetter, systematisk integrering av klimagassberegninger og forbedret involvering av interessenter. Styrking av klimastyring på lokalt nivå er avgjørende for å nå nasjonale og europeiske klimamål.submittedVersio
Kommuners strategiske planlegging: politikkutforming og styring? Hvordan lage en kommuneplan som er et strategisk styringsverktøy?
Full text linkKommunene står foran store utordringer, og trenger styringsverktøy med politsk eierskap som gir grunnlag for en ønsket utvikling. Kommuneplanen med samfunnsdel og arealdel, og kommunenes overordnede strategiske praksis når de skal utforme disse planene har betydning for om de blir gode styringsverktøy for kommunene. Forskningsspørsmålet er derfor; hvordan lage en kommuneplan som er et strategisk styringsverktøy?
Det er hentet inn empiri gjennom en rekke intervjuer av representanter fra administrasjon og politkk i tre kommuner; Lørenskog, Stavanger og Kristiansand. Det er i hovedsak en kvalitativ studie basert på data generert fra semistrukturerte intervju, supplert med støttende dokumenter, og andre kilder.
Det teoretiske rammeverket er de ulike planleggingstradisjonene der hovedvekt er lagt på å analysere vendingen praksisen har mot eventuell strategisk og mer samhandlende planlegging der Albrecht og Healey er hovedkilder. Dette supplert av i hovedsak norske forskere som har gått grundigere inn i praksis, blant annet i forbindelse med evaluering av plan- og bygningsloven. Empirien er analysert opp mot teorien fra tre innfallsvinkler; tilnærminger til planlegging, strategisk vending og samhandlende planlegging. I konklusjonen er funn, betraktninger av tematikken og vurderinger av videre forskningsbehov omtalt.
Funn og refleksjoner rundt studien beskrives, og avslutningsvis nevnes nye forskningstema innen tematikken.
Oppgavens hovedfunn er at mer samhandlende planlegging, for eksempel arenaer for strategiske diskusjoner og politikkutforming, kan bidra til at kommuneplanforslaget blir bedre forankret i politikken, og dermed et bedre styringsverktøy.
Mer samhandlende planlegging krever:
- tverrfaglighet i administrasjonen
- forankring og støtte hos administrativ ledelse i kommunen
- at det settes av ressurser i form av personell
- at det etableres arenaer for politikkutforming
Andre funn:
- Skal kommuneplanen være et styringsverktøy må politikerne få komme inn i prosessen tidlig
- Politiske verksted er en metode for politikkutforming
- Verksted med formål om strategiske drøftinger og politikkutforming egner seg ikke for vedtakssaker
- Politikere har behov for informasjon og kunnskapsgrunnlag som letter forståelsen av tematikken
- Det må gis rom for å utfordre kunnskapsgrunnlaget og vedtatte sannheter
- Skal kommuneplanen fungere som styringsverktøy må plansystemet i kommunen følge opp
- Politikkutforming kan også skje i arbeid med temaplaner, reguleringsplaner og andre prosesser.
- God medvirkning krever planlegging og regisubmittedVersio
PRESERVATION AS REINCARNATION - Reviving the ancestry of Sørgården
No full textThis project explores the adaptive reuse of a deteriorating farmstead in Farsjø, Sannidal, transforming it into a center for traditional crafts in Kragerø's rural landscape.
The farm, once active in woodworking, smithing, and wool processing, reflects the deep history of Norwegian craftsmanship. Now decaying, its structures serve as a testament to rural Norway’s architectural heritage and the cultural shifts of modern agriculture. By restoring these spaces, the project revives their function, fostering a dialogue between the past and present.
Plans include the rehabilitation of the barn for workshops and the addition of a smithy, complementing the crafts that once defined the site. A residency program invites artisans to live and work on-site, offering educational programs in collaboration with Den Kulturelle Skolesekken, thereby connecting schools and communities with traditional crafts.
Positioned within the serene rural environment, the farm’s transformation includes the adaptive reuse of existing buildings and the introduction of new structures to support its revitalized purpose. The barn will be repurposed for workshops, while a newly constructed smithy will provide space for metalworking activities. Additional infrastructure will enhance functionality, creating a balanced setting that accommodates both craft education and community engagement.
Like the crafts it seeks to preserve, the project acknowledges the tension between decay and renewal. Through this transformation, Sørgården becomes a living archive of Norwegian craftsmanship, architecture, and rural culture, attempting to preserve and celebrate local heritage
Space for Fotografihuset: The Transformation of a Fire Station and Office Building at Bryn
No full textHow can abandoned buildings at Bryn be transformed to international center for photography in Oslo?
This diploma project demonstrates how the adaptive reuse of vacant buildings can breathe new life into underutilized urban areas. By aligning Fotografihuset’s mission with Bryn’s urban renewal plans, this transformation not only provides a home for Fotografihuset but also establishes Bryn as a dynam-ic cultural and social hub.
The building includes public spaces such as a café/bar, co-working areas, and an atelier, making it a gathering point for Bryn in addition to its main features, the galleries and exhibition rooms. Additional elements in the park, such as a skatepark, forest park, and picnic area, aim to create a vibrant meeting place for diverse groups, fostering year-round activity.
The primary goal of the project was to transform these buildings into a space dedicated to photogra-phy, where visitors have the opportunity to experience art by immersing themselves in a carefully cu-rated atmosphere. The galleries were designed as engaging spaces, with artificial light and music cre-ating a unique ambiance. Cortén steel shutters and sliding doors in the Photo Museum allow rooms to shift between complete darkness and natural light. Double-height spaces and openings in walls and ceilings provide glimpses into the next gallery.
Ultimately, the project showcases how architecture can create meaningful spaces that connect people, celebrate creativity, and contribute to the city’s evolving identity.submittedVersio
Varanger Immemorial
No full textContext. In the Arctic, climate change will lead to both new challenges and new opportunities, and communities must learn to balance preservation and dynamic development in novel ways. Here we must asks; how do we engage with irreversible and unpredictable change? What makes landscapes valuable or resourceful in the first place? Is there a path between the conventional schemes of static preservation and extractive development?
Project. This diploma is a critical reflection on the static, spatially oriented, and primarily regulatory program of contemporary “natural reserves”, as well as the technological infrastructure and cartographic practices that enable such nature-society relations. Is there an alternative?
Concept. Instead of administrative boundaries that simply separate the human from the non-human, it deploys site-specific design to engage constructively with material trajectories and foster multi-species collaboration. It focuses specifically on the deep-time process of soil formation, and how it connects both Sami reindeer herders, local farmers, conservation biologists and state officials on the Varanger peninsula.
Design. The interventions utilize low retention walls constructed from locally sourced slate rock to form a sequence of distinct ”gardens”. Attention is given to how microtopography interacts with water and facilitate a host of native grass species. Over time, the gardens will evolve through the collaboration between multiple actors and form a spatial and temporal knot; a point of convergence where material trajectories and local agency come together within reciprocal relationships.submittedVersio
Blink-Rethinking Digital Reading
No full textBLINK is an explorative design project about opportunities in digital reading that rethinks ways of interacting with digital text for better comprehension.
Textual information has been central to human knowledge consumption. Today, the ubiquitous influence of digital technology, such as smartphones, tablets, and laptops, represents a profound shift in how we absorb knowledge- through digital interfaces. As AI gets integrated into interfac-es, what if it could support the reading comprehension process in extremely fluid ways? The pro-ject followed a possibility-driven process led by explorations anchored in themes such as spatial perception, anticipation, memory, navigation, typography and semantics.
The deliverables are based on the explorations, reviews and testing. It is not a specific product but a digital function or tool which can be integrated within texts like copy, autocorrect etc.
‘Summary’ is an opportunity in digital reading that can change our interaction with text and support our comprehension process. The preferred context was boiled down to a few scenarios that communicate the usage. The overarching goal was to bring moments of clarity to readers in the “Blink” of an eye.submittedVersio
Navigating Societal Complexity to Effectively Mitigate Deforestation in the Amazon : Relating Systems Oriented Design to the Approach of Earth Innovation Institute
Full text linkIn the Amazon Region, systemic intervenors wrestle with massive forces of societal complexity that threaten the world’s largest tropical forest - a meta-crisis related to societal management and leadership. On this background and through the lens of Systems Oriented Design (SOD), this thesis studied how Earth Innovation Institute (EII) can enhance its strategic approach to systemic transformation. The study followed a Research by design methodology. The thesis makes three contributions.
Firstly, it identifies gaps in affiliations to management and leadership for the two target audiences, SOD and EII. Both were found to lack management methodologies for measurement, evaluation and reporting designed for complex implementations and operations. However, leading practices can help close the gap. Also, a closer affiliation with fields such as systemic and quantum leadership, the thesis found, could give SOD a strategic edge that would be appealing to managers and can help SOD overcome barriers to implementation in organisations faced with complexity and rapid change. In co-creation, the thesis recommends that EII adds the dimension of participants’ inner drivers and self-leadership and connects facilitation to local cultures and indigenous sensing and rituals. Thereby, an axis of leadership emerges, connecting people’s inner drivers to collective intent, direction and desired futures.
Secondly, EII can improve co-creation frameworks and their effectiveness by further developing SOD facilitation and adding a participatory design front end. Such improvements could potentially broaden the scope of fundraising for multistakeholder processes.
Thirdly, the thesis connects systemic interventions in the Amazon to the field of Systems Oriented Design. Embedding SOD practices, EII can develop new language to enrich communications and support fundraising. A measurement methodology can be developed with lessons learned, portfolios of interventions and patterns, and pragmatic analysis of system dynamics can be combined with the creative practice of gigamapping.
Finally, the thesis shares a direction for EII to do the testing and experimentation pending from the study to add resilience and effectiveness to its adaptive approach
Passing on digital legacies
No full textThis project explores the role of speculative design in addressing digital obsolescence and enhancing the management and sharing of digital media in the future.
By using speculative design principles, the research aims to conceptualize how future systems, services, and products might impact the way we interact with and preserve our digital legacies in the future.
The speculative design approach was not there from the beginning of the project. But became a necessary step in this design process. After gaining insights particularly about future technology and digital obsolescence.
The study explores existing and potential future trends with scenarios set between 2040 and 2050, providing a foundation to forecast and design for evolving digital legacy needs. The scenario presents one public service, and one product from the company ‘Apple’, both addresses the problem in their own different way, The public service, National Memory Bank, addresses digital obsolescence with a service that encourages people to take accountability and manage their digital waste and legacy. And iMemory, the product from Apple, addresses the technological shifts our society is facing, and how we might share our “media” in the future.
I further developed the scope to design and explore iMemory, using Apple’s guidelines for Apple Vision Pro. This phase included a critical reflection on the ethical concerns raised by the speculative product.
This research demonstrates the potential for digital interfaces to adapt to technological changes. The research also adheres to engage potential users in meaningful discussions about their digital legacies. The findings underscore the ability of speculative design to stimulate debate and enhance awareness regarding the management of our digital legacy.submittedVersio
Kvaliteter i kantsonen - en undersøkelse av bykvalitet i førsteetasjer
No full textI debatten om byutvikling snakkes det mye om viktigheten av aktive fasader som virkemiddel for å skape attraktive byrom. I praksis handler dette ofte om å skape byliv gjennom bruk av kommersielle funksjoner eller delvis utadrettede fellesfunksjoner for beboere. Innslag av utadrettede funksjoner på første etasje er viktig både for å skape aktive byrom, og for å gi folk nærhet til sine daglige gjøremål og dermed redusere transportbehov. I mange situasjoner i mindre byer, og utenfor bykjernen i de store byene er det imidlertid ikke næringsgrunnlag for å ha klassiske utadrettede funksjoner i alle førsteetasjer. Idealet om kompakt byutvikling og press på tomter gir allikevel relativt høy utnyttelse også i områder som ikke har grunnlag for så stort innslag av næring i første etasje. Resultatet er mange boligprosjekter som enten har parkering på bakkeplan eller boliger i første etasje, uten at utformingen av kantsonen er viet mye oppmerksomhet. Dette er gjerne områder av byene som ligger utenfor sentrumskjernen, men som allikevel preges av kompakt bybebyggelse og kvartalsstruktur. Disse utgjør en stor andel av byens gater, og utformingen av disse er viktige både for opplevelsen av å gå rundt i byen og for bokvaliteten for beboerne i byggene. De har en tendens til enten å fremstå lukkede og avvisende, eller som at man kommer alt for tett på den private sfæren. Selv i situasjoner hvor det er forsøkt å lage en buffersone, eller overgangssone mellom privat og offentlig, fremstår denne i mange tilfeller som lite attraktiv.
Samtidig vet vi intuitivt hvilke gater vi liker å oppholde oss i, og liker å gå gjennom. Vi velger noen gater fremfor andre når vi skal fra A til B, og mens vi helst unngår andre. Oppgaven ser på hva det konkret er som bidrar til å skape bymessighet med utgangspunkt i første etasje. Det er der bygget møter oss i øyehøyde, det er gatens offentlige ansikt, og det er gjennom fasaden at bygningen interagerer med byen. Det er mange grunner til at aktiviteten på gateplan er en annen nå enn den var for 50 eller 100 år siden. Vi bor i et mer individualisert samfunn, hvor siste nytt ikke lenger utveksles hos slaktere, men via sosiale medier og ny vinterkåpe kan kjøpes på nett heller i den lokale klesbutikken.
Denne oppgaven tar for seg hvilke parametere som påvirker vår opplevelse av gaterommet, og hva det er som gjør at enkelte gater oppleves som mer attraktive enn andre. Studiene gjøres med utgangspunkt i litteratur fra kognitiv psykologi om hvordan mennesker opplever sine omgivelser, teorier fra arkitekter hva som skaper gode byer, samt egne erfaringer som arkitekt og observasjoner gjennom byvandringer. Oppgaven ser også på hvordan utviklingen av relasjonen mellom bygning og gate har endret seg fra den historiske kvartalsstrukturen, gjennom modernismen til dagens kompaktbyideal. Oppgavens empiridel tar for seg tre historiske gater og tre samtidige gater. Historisk har overgangen mellom bolig og gate vært utformet på ulike måter, og den historiske konteksten er viktig for å forstå utviklingen av relasjonen mellom bygning og gate. Historiske relasjoner kan gi viktige lærdommer for å utvikle fremtidens byer.I debatten om byutvikling snakkes det mye om viktigheten av aktive fasader som virkemiddel for å skape attraktive byrom. I praksis handler dette ofte om å skape byliv gjennom bruk av kommersielle funksjoner eller delvis utadrettede fellesfunksjoner for beboere. Innslag av utadrettede funksjoner på første etasje er viktig både for å skape aktive byrom, og for å gi folk nærhet til sine daglige gjøremål og dermed redusere transportbehov. I mange situasjoner i mindre byer, og utenfor bykjernen i de store byene er det imidlertid ikke næringsgrunnlag for å ha klassiske utadrettede funksjoner i alle førsteetasjer. Idealet om kompakt byutvikling og press på tomter gir allikevel relativt høy utnyttelse også i områder som ikke har grunnlag for så stort innslag av næring i første etasje. Resultatet er mange boligprosjekter som enten har parkering på bakkeplan eller boliger i første etasje, uten at utformingen av kantsonen er viet mye oppmerksomhet. Dette er gjerne områder av byene som ligger utenfor sentrumskjernen, men som allikevel preges av kompakt bybebyggelse og kvartalsstruktur. Disse utgjør en stor andel av byens gater, og utformingen av disse er viktige både for opplevelsen av å gå rundt i byen og for bokvaliteten for beboerne i byggene. De har en tendens til enten å fremstå lukkede og avvisende, eller som at man kommer alt for tett på den private sfæren. Selv i situasjoner hvor det er forsøkt å lage en buffersone, eller overgangssone mellom privat og offentlig, fremstår denne i mange tilfeller som lite attraktiv.
Samtidig vet vi intuitivt hvilke gater vi liker å oppholde oss i, og liker å gå gjennom. Vi velger noen gater fremfor andre når vi skal fra A til B, og mens vi helst unngår andre. Oppgaven ser på hva det konkret er som bidrar til å skape bymessighet med utgangspunkt i første etasje. Det er der bygget møter oss i øyehøyde, det er gatens offentlige ansikt, og det er gjennom fasaden at bygningen interagerer med byen. Det er mange grunner til at aktiviteten på gateplan er en annen nå enn den var for 50 eller 100 år siden. Vi bor i et mer individualisert samfunn, hvor siste nytt ikke lenger utveksles hos slaktere, men via sosiale medier og ny vinterkåpe kan kjøpes på nett heller i den lokale klesbutikken.
Denne oppgaven tar for seg hvilke parametere som påvirker vår opplevelse av gaterommet, og hva det er som gjør at enkelte gater oppleves som mer attraktive enn andre. Studiene gjøres med utgangspunkt i litteratur fra kognitiv psykologi om hvordan mennesker opplever sine omgivelser, teorier fra arkitekter hva som skaper gode byer, samt egne erfaringer som arkitekt og observasjoner gjennom byvandringer. Oppgaven ser også på hvordan utviklingen av relasjonen mellom bygning og gate har endret seg fra den historiske kvartalsstrukturen, gjennom modernismen til dagens kompaktbyideal. Oppgavens empiridel tar for seg tre historiske gater og tre samtidige gater. Historisk har overgangen mellom bolig og gate vært utformet på ulike måter, og den historiske konteksten er viktig for å forstå utviklingen av relasjonen mellom bygning og gate. Historiske relasjoner kan gi viktige lærdommer for å utvikle fremtidens byer.submittedVersio