Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Digital læringsteknologi i bedriftsopplæring
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvordan digitale læringsteknologier – med særlig vekt
på simulatorbasert opplæring – påvirker ansattes motivasjon, mestring og opplevd verdi-
skaping i arbeidslivet. Studien er gjennomført som et mixed methods-prosjekt i samarbeid
med DeepOcean, og baserer seg på spørreundersøkelse, observasjon og kvalitative inter-
vjuer med ansatte fra ulike avdelinger og stillingsnivåer.
Oppgavenbyggerpåetteoretiskrammeverksomkombinererselvbestemmelsesteori(SDT),
ARCS-modellen, mestringstroteori, Human Capital Theory og TPACK-modellen. Funne-
ne viser at simulatorbasert opplæring oppleves som mer relevant, engasjerende og prak-
sisnær enn tradisjonell e-læring. Den gir ansatte økt trygghet og mestringstro, og tolkes
samtidig som en investering fra arbeidsgiver som kan styrke både motivasjon og lojalitet.
Samtidig fremkommer det at digital opplæring må tilpasses brukernes erfaringsnivå og
kontekst, og at kvaliteten varierer betydelig med hensyn til pedagogisk oppbygning og
relevans. Oppgaven avsluttes med anbefalinger for hvordan digitale opplæringsformer kan
designes og implementeres for å gi høyere læringsutbytte for ansatte og samtidig økt
verdiskaping for virksomheten
Becoming Animal: A Presentation of Tabletop Role-Playing Games as Literature Through Werewolf Fiction
Full text linkPenn-og-papir rollespill (TRPGs) er en stadig mer populær underholdningsform. Med et fokus på historiefortelling gjennom samarbeid og interaktive narrativ gjør rollespill det mulig å utforske flere ulike sjangre, som for eksempel fantasy, skrekk, og science fiction, i fellesskap. Denne masteroppgaven tar for seg penn-og-papir rollespillet Werewolf: The Apocalypse, og presenterer en forståelse av dette rollespillet som et kybertekstlig litterært verk.
For å støtte opp om dette synspunktet presenteres en komparativ litterær analyse av Werewolf: The Apocalypse – Core Rulebook (2023) og Indrapramit Das’ varulvroman The Devourers (2015). Ved å sammenligne Werewolf: The Apocalypse – Core Rulebook (2023) og et mer tradisjonelt formattert verk innenfor varulvlitteraturen ønsker denne masteroppgaven å bevise tilstedeværelsen av de samme sjangertrekkene innenfor disse to ulike tekstene og tekstformatene, i tillegg til å illustrere hvordan man enkelt kan anvende litterære tilnærminger i arbeidet med rollespillsbøker.
Gjennom arbeidet med å presentere og forsvare forståelsen av Werewolf: The Apocalypse som et litterært verk forsøker denne masteroppgaven å skyve på den tradisjonelle forståelsen av hva litteratur er, og hvilke utforminger den kan ha
Hvordan har bruken av hellige tekster endret seg i lærebøkene?
Full text linkHensikten med studien er å analysere et læreverk tilknyttet KRL ved L97 og sammenligne dette opp mot et læreverk tilknyttet KRLE ved LK20. Analysen har tatt for seg hvordan bruken av hellige tekster fra religionene kristendommen og islam har endret seg fra læreverket tilknyttet L97 til læreverket tilknyttet LK20. Oppgaven tar både for seg kvantitative og kvalitative endringer.
De kvantitative endringene tar for seg hvor ofte de hellige tekstene brukes, og hvor stor andel av innholdet som dedikeres til temaet hellige tekster innenfor de to religionene. Ved hjelp av Levi Geir Eidhamars artikkel om faglig og personlig innenfra- eller utenfraperspektiver (2019) har jeg også gjennomført en kvalitativ innholdsanalyse av hvilke perspektiver som er dominerende i presentasjonen av de hellige tekstene i de to religionene.
Resultatene viser en økning i omfang i temaet hellige tekster fra læreverket tilknyttet L97 til læreverket tilknyttet LK20. Antall henvisninger til Bibelen har derimot blitt kraftig redusert, mens det forekommer en liten økning av henvisninger til islams hellige tekster. Både i læreverket tilknyttet L97 og læreverket tilknyttet LK20 er det faglige innenfraperspektivet dominant. Innenfor kristendommen forekommer det en liten redusering i bruken av faglig innenfraperspektiv, som har ført til en liten økning i bruken av de tre andre perspektivene. Innenfor islam var kun faglig innenfra- og utenfraperspektiv til stede i presentasjonen av islams hellige tekster i L97 læreverket. I læreverket tilknyttet LK20 var kun det faglige innenfraperspektivet brukt i presentasjonen av islams hellige tekster
Trolldomsprosessens opphør i Norge
Full text linkDenne masteroppgaven undersøker hvorfor trolldomsprosessene i Norge opphørte, en utvikling som fant sted fra siste halvdel av 1500-tallet til slutten av 1600-tallet. Med et rettshistorisk perspektiv og basert på en realhistorisk syntese av primær sekundærlitteratur, argumenterer studien for at endringer i norsk rettskultur var den avgjørende faktoren for prosessenes avslutning.
De sentrale endringene i rettskulturen som belyses, inkluderer en gradvis profesjonalisering av dommerstanden, innføringen av strengere beviskrav, økt sentralisering av makt og statlig kontroll over lokale domstoler, samt utviklingen av lovverket. Christian Vs Norske Lov av 1687 spilte en rolle ved å formalisere visse endringer, som forbud mot pinlige forhør før dom og obligatorisk anke for kapitalsaker, selv om nedgangen i prosesser startet tidligere.
Oppgaven analyserer også betydningen av endringer i det intellektuelle, religiøse og sosiale klimaet. Dette inkluderer fremveksten av rasjonalisme, vitenskapelig tenkning og en synkende status for demonologien blant eliten. Disse endringene ansees imidlertid som sekundære faktorer som kan ha understøttet eller tilrettelagt for de juridiske endringene, snarere enn å være den primære årsaken til prosessenes opphør. Det påpekes at allmuens tro på trolldom vedvarte lenge etter at de rettslige forfølgelsene tok slutt.
Konklusjonen er at det var de konkrete, institusjonelle og prosessuelle endringene innenfor rettskulturen som direkte førte til at trolldomsprosessene sluttet. Rettsapparatet, gjennom sin egen interne utvikling, gjorde det juridisk og praktisk umulig å fortsette å dømme mennesker for trolldom, uavhengig av vedvarende folketro
The Intersection of Neutralization Techniques and Shadow AI in Modern Workplaces
Full text linkThis thesis explores how software developers rationalize and justify their use of Shadow AI tools in violation of established Information Security Policies (ISPs). The study is of an exploratory nature, focusing exclusively on software developers within Norway. The study employs a qualitative approach, and through semi-strictured interviews we were able to get a better understanding of how these practices are shaped by a mix of personal and organizational factors. Our findings suggest that these rationalizations and justifications are primarily driven by pragmatic concerns, for example for the sake of efficiency, convenience or ubiquity, rather than moral conflict, which has been at the forefront of the research previously. This potentially highlights a shift in the understanding of security compliance. Limitations include a relatively small sample size, and a narrow focus on just software developers. Implications for further research includes, but is not limited to, broadening the participant diversity and further refinement of the theoretical framework to better reflect modern workplace realities
Folkpiano - Metrikk og form fra norsk folkemusikk som utgangspunkt for nye pianokomposisjoner
No full textI denne mastergradsavhandlingen undersøker jeg gjennom kunstnerisk utviklingsarbeid hvordan stilelementer fra norsk folkemusikk kan benyttes som utgangspunkt for å utvikle nye, pianobaserte komposisjoner. Arbeidet tar utgangspunkt i erfaringer gjort i min egen kunstneriske praksis. Avhandlingen baserer seg på to nye komposisjoner, hvor jeg tar for meg ett folkemusikalsk prinsipp i hver – asymmetrisk takt i Telebound og variabilitet i Høstslått. Disse er utgangspunktet for to casestudier som bygger på praktisk skapende arbeid, dokumentasjon av prosess, og refleksjon og analyse av de kunstneriske resultatene. Det overordnede målet har vært å finne ut hvordan disse prinsippene kan oversettes til min egen musikalske kontekst, og hvordan de har påvirket komposisjonsprosessen, produksjonen og resultatet
LK20 og lek i kroppsøving - et steg i riktig retning?
Full text linkDenne masteroppgaven er utarbeidet som en del av lærerutdanningen ved Universitetet i Agder, med kroppsøving som masterfag. Oppgavens hovedtema er lek i kroppsøvingsfaget, der kroppsøvingslæreres lekerfaringer på barnetrinnet er i fokus, sett i lys av den nyeste læreplanen (Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020).
Det er begrenset med forskning om lek i kroppsøvingsfaget (Sæther et al., 2022), samtidig som det har vært et omdiskutert tema gjennom årene med læreplan i faget (Brattenborg & Engebretsen 2013, s. 19). Lek har ikke vært et fjernt tema gjennom årene, men synet og praktiseringen av lek har vært varierende. Etter at Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) ble gjeldende i skolen, har lek fått en sentral rolle i kroppsøvingsfaget, sammenlignet med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (Kunnskapsdepartementet, 2019; Kunnskapsdepartementet, 2006). Med dette, vil det være veldig aktuelt og interessant å undersøke kroppsøvingslæreres lekerfaringer. Ved å se på disse erfaringene, kan vi blant annet få innsikt i lærernes prioritering, praktisering, opplevelse og forståelse av lek, samtidig som vi også får innsikt i hvor stor grad læreplanen blir vektlagt og forstått av kroppsøvingslærerne.
Oppgaven er blant annet forankret i Skram (2007), Gray (2013), Eberle (2014) og Broström (2021) sin lekteori, hvor de har prøvd å gi en begrepsforståelse av lekfenomenet. Alle er enige i at det er et veldig vidt begrep som er vanskelig å definere med bare én betydning. Studien er basert på kvalitativ metode, bestående av semistrukturerte intervjuer. Det er gjennomført totalt fem intervjuer med ulike kroppsøvingslærere, hvor samtlige nå jobber på småtrinnet. Tematisk analyse ble brukt i analyseringen av datamaterialet.
Resultatene fra studien viser til at alle kroppsøvingslærerne stort sett har positive erfaringer ved bruk av lek i faget. I tillegg viser funnene at alle kroppsøvingslærerne fremhever gode grunner til hvorfor de velger å prioritere det i undervisningen, men at det likevel blir praktisert noe ulikt siden det kan oppstå utfordringer. Sett i lys av tematikken har alle også positive erfaringer med den nyeste læreplanen og flere forteller blant annet at den er et steg i riktig retning, sammenlignet med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Mindre vektlegging av tradisjonelle idrettsaktiviteter og mer vektlegging av lek er en av grunnene til det.
Noen av kroppsøvingslærerne forteller også at de alltid har valgt å vektlegge lek i undervisningen, uavhengig av hva læreplanen sier. Det begrunnes med at de ikke alltid har vært enige i alle fokusområdene som styringsdokumentet har hatt gjennom årene. I stedet har de anvendt sitt profesjonelle skjønn og har erfart at lek fremmer læring på ulike måter. Resultatene viser også at LK20 tilrettelegger for mye åpen tolkning og gjør det dermed lettere å tilpasse øktene til elevgruppen, noe som kan fremme motivasjon og deltakelse. Samtidig viser funnene også til at den frie tolkningen kan stå i veien for lekens verdisyn og plass i faget.
Forhåpentligvis har kroppsøvingslærerens erfaringer med lek i faget bidratt til en dypere forståelse av lek, samtidig innsikt i om den verdsettes og prioriteres i den grad den bør. Det kan både begrunnes fordi lek har en sentral rolle i den nyeste læreplanen og at det finnes ulik teori og forskning som tilsier at det fremmer læring. Avslutningsvis konkluderer studien med at det fortsatt er behov for mer forskning på tematikken, for å kunne gi kroppsøvingslærere og skoler et bedre grunnlag for å forstå lekens verdi, og hvordan den skal integreres i undervisningen.
Nøkkelord: Lek, kroppsøving, LK20, egenverdi, frilek, organisert lek, lekens betydning, kroppsøvingslærere, skole
Design for demontering og ombruk av trekonstruksjoner
Full text linkThis master’s thesis addresses the environmental challenges of the construction industry, which is responsible for approximately 37 % of global energy- and process-related CO2 emissions. The sector also consumes large quantities of non-renewable resources and generates a significant share of national waste. To meet sustainability goals and transition toward a circular economy, there is a growing need for solutions that enable reuse of materials and components in buildings.
The thesis investigates design for deconstruction and reuse (DfDR) in cross laminated timber (CLT) and glued laminated timber (glulam) bearing structures. This study is based on a case study of the Stabbursmoen school project, provided by general contractor Backe. With information from BN3 and Backe, this study provides the research question: How does the implementation of demountable
connections affect cost, material usage, and future reuse of CLT and glulam structures compared to conventional design in school buildings?
The theoretical background includes timber properties, engineered wood systems, mechanical fasteners, relevant regulations and standards (TEK17, PBL and ISO 20887), and both traditional and sustainability-focused design criteria. The methodology involves analysis of the existing timber structure and its connection system, followed by a cost evaluation of both conventional and DfDR alternatives. A reuse value analysis is also conducted, assessing material loss due to non-reversible joints and estimating future reuse scenarios.
The results indicate that introducing demountable connections increases the structural cost compared to conventional design. Material usage remains unchanged due to applied assumptions. However, the adoption of demountable connections significantly enhances the potential for
disassembly and reuse of timber components in future projects
Å utfordre forventninger: En sosialsemiotisk analyse av maskulinitet og sårbarhet i Camilla Kuhns bildebøker Glenn og skurkene (2018) og Emil surrer det til (2024).
No full textDenne masteroppgaven undersøker hvordan Camilla Kuhns bildebøker, Glenn og skurkene (2018) og Emil surrer det til (2024), utfordrer tradisjonelle maskulinitetsnormer. Formålet med denne masteroppgaven har vært å synliggjøre, gjennom et maskulinitetsperspektiv, hvordan eksisterende maskulinitetidealer kan skape press om å tilpasse seg etablerte kjønnsroller og hvilke konsekvenser dette kan ha. Et parallelt formål har vært å løfte frem hvordan bildebøker i kategorien «lettlest» kan romme underliggende og komplekse tematikker.
For å analysere bildebøkene har jeg anvendt maskulinitetsteori og sårbarhet som teoretisk rammeverk, med særlig vekt på Raewyn Connells begrep om hegemonisk maskulinitet. Dette har fungert som et sammenligningsgrunnlag for å utforske spenningen mellom tradisjonelle maskulinitetidealer og alternative maskuline uttrykk. I tillegg har bildebokteori vært sentral som lesemåte, ettersom illustrasjonene i begge bøkene utgjør en viktig del av det analytiske grunnlaget for tolkning. Analysen er forankret i en sosialsemiotisk tilnærming til å analysere Glenn og skurkene (2018) og Emil surrer det til (2024), for å belyse hvordan mening konstrueres gjennom samspillet mellom illustrasjoner og verbaltekst.
Funnene i analysen av Camilla Kuhns bildebøker viser, til tross for sin enkle form og plassering i «lettlest»-kategorien, rommer både kompleksitet og betydelig tolkningspotensial. Tematikken knyttet til maskulinitet uttrykkes ikke eksplisitt i tekst eller bilde, men fremstår som implisitte budskap som kan tolkes ut fra samspillet mellom illustrasjoner og verbaltekst. Både Glenn og Emil uttrykker, gjennom følelser, atferd og behov, en tydelig utfordring av tradisjonelle maskulinitetsnormer. Glenn konfronteres med ytre sanksjoner fra omgivelsene når han ikke mestrer rollen som politimann, mens Emil i større grad står i indre følelsesmessige spenninger knyttet til manglende kontroll over dyr som forstyrrer han. Disse kontrasterende erfaringene illustrerer hvordan ulike former for sårbarhet kan knyttes til maskulinitetidealer, og hvilke utfordringer gutter og menn kan oppleve i møte med samfunnets forventinger til maskulinitet