Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Kontekstbasert arbeids- og informasjonsorganisering
Full text linkMasteroppgave i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 1999 - Høgskolen i Agder, GrimstadI denne oppgaven ble først begrepet kontekstbasert arbeids- og informasjonsorganisering posisjonert i forhold til relaterte fagområder. Begrepet kontekstbasert arbeids- og informasjonsorganisering fantes ikke som frittstående begrep i den teorien som ble undersøkt. De ulike fagområdene behandlet i varierende grad problemstillinger relatert til kontekstbasert arbeids- og informasjonsorganisering. Knowledge Management ble funnet som det fagområdet som hadde mest fellestrekk med begrepet.
For å kunne klassifisere ulike kontekster ble en del parametre vurdert. De som ble funnet best egnet, basert på vurdering i forhold til avgrensninger satt for oppgaven og krav til informasjonssystemer som skal støtte kontekstbasert arbeids- og informasjons-organisering, ble presentert og siden implementert i Office 2000 og Exchange.
Metainformasjon viste seg å være velegnet som metode for kontekstbasert arbeids- og informasjonsorganisering (KAIO). Arbeidskonteksten kunne klassifiseres på grunnlag av noen parametre som ble diskutert og valgt, og disse parameterne kunne implementeres v.h.a. metainformasjon. Ved å ta utgangspunkt i Word-filer og Mail- og Document-objektet fra Outlook 2000 objekt-modellen, ble det vist at det er mulig å implementere de parameterne for klassifisering av kontekster som ble funnet, i Office 2000 og Exchange.
Office 2000, Exchange, Active Server Pages (ASP) og Collaboration Data Objects (CDO) ble studert for å sette seg inn teknologien som skulle illustrere løsningen. Det ble gjennomført en praktisk utprøving av Office 2000 og Exchange ved å teste ulike VBScript basert på ASP og CDO. Dette gav erfaringer med teknologien, og grunnlag for å vurdere hvilke muligheter teknologien gav for KAIO.
Det ble funnet at Word 2000 kunne benyttes sammen med Exchange for lagring av dokumenter. Document Management Extensions (DME) viste at denne koblingen var mulig. For at Word 2000 skal kunne benytte kontekstbasert arbeids- og informasjonsorganisering, er det nødvendig med utvikling av en løsning tilsvarende DME, men med mulighet for å benytte Document-objektet og setting av parameterne for klassifisering av ulike kontekster ved lagring og åpning av dokumenter.
Outlook 2000 var det programmet i Office 2000 som best egnet seg for kontekstbasert arbeids- og informasjonsorganisering. Programmet hadde sammen med Exchange mulighet for å manipulere dataelementer i foldere avhengig av ulike kontekster, basert på ulike begivenheter. Det var også mulig å assosiere en web-applikasjon med en Folder Homepage og v.h.a. denne presentere informasjon fra ulike informasjonsdomener basert på brukerens arbeidskontekst.
Ved å benytte kontekstbasert arbeids- og informasjonsorganisering vil brukeren få bedret muligheten for å få visualisert eller finne kun den informasjonen som er relevant for den aktuelle konteksten. Dette forutsetter at brukeren setter de ulike parameterne ved lagring av dataelementer. Dette kan sikres ved å benytte forms i Outlook 2000 eller en løsning som er lignende DME i Word 2000
Virtuelt og fysisk studiemiljø; Fleksibel undervisning ved Høgskolen i Agder
Full text linkMasteroppgave i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 1999 - Høgskolen i Agder, GrimstadTittelen på oppgaven, virtuelt og fysisk studiemiljø, gjenspeiler hovedessensen i denne rapporten. I oppgaven drøftes en relativt ny pedagogisk undervisningsmodell, fleksibel undervisning, der målet er å tilby studenter og ansatte ved institusjonen en fleksibel læringssituasjon. Med fleksibilitet menes at studentene selv velger tid, sted og metode for å tilegne seg den kunnskapen som kreves.
Oppgavens fokus er rettet på hvordan Høgskolen i Agder (HiA), ved å tilrettelegge auditorier, datasaler og teknologisk infrastruktur (fysisk studiemiljø) og webbasert læringsteknologi (virtuelt studiemiljø), kan tilby en fleksibel studiesituasjon ved høgskolen.
I tillegg diskuteres hvilke pedagogiske og organisatoriske konsekvenser en slik integrasjon av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har for de ulike aktørenes studie- og arbeidssituasjon.
Behovet for en fleksibel studiesituasjon er et resultat av at konkurransen om studentene er økende, nye teknologiske muligheter og økt krav til etter- og videreutdanning. Nye konkurrenter, som for eksempel Telenor Kompetanse, Disney og Microsoft, entrer utdanningsmarkedet og tilbyr kurs og utdanning utenfor det formaliserte utdanningssystem.
Ved å fremstå som et attraktivt alternativ for studentene, ved å tilby et fleksibelt og godt fysisk- og virtuelt studiemiljø, vil HiA stå bedre rustet i konkurransen om studentene. Denne konkurransen gjelder både mellom de ulike statlige universitet og høgskoler, og mellom statlige- og private utdanningsinstitusjoner.
Høgskolen i Agder har tradisjonelt kjørt undervisningsopplegget som ren klasseromsundervisning. De seneste årene har man, fra høgskolens side, likevel vært åpen for å tilby studentene noe større grad av fleksibilitet. Studenter har fått anledning til å bytte ut fag fra høgskolen med andre fag fra andre institusjoner, og motsatt; studenter fra andre høgskoler har kunnet ta fag ved HiA. Studentene får tilgang til forelesningsnotater og øvingsoppgaver via Internett, og e-post sikrer interaksjonen mellom fagansvarlig og student.På tross av at dette tilbudet eksisterer i dag, blir ikke teknologiens potensiale utnyttet optimalt. I oppgaven drøftes et webbasert faglig overbygg omkring de ulike studiene og tjenestene som skolen tilbyr. Informasjon om studier, fag og sosiale aktiviteter aggregeres opp til et brukervennlig, webbasert brukergrensesnitt. Denne tjenesten kan aksesseres via en webbrowser av så vel on campus studenter som fjern- og deltidsstudenter. Ved i tillegg å integrere IKT i auditorier og datasaler tilbys studentene fleksibilitet med tanke på hvor og når de studerer.
Denne teknologien kombinert med enkel aksess til informasjonsressursene på skolen har potensiale til å berike studentens studiesituasjon med hensyn til:
a) Fleksibilitet
Ved hjelp av IKT kan studentene ved høgskolen på en enkel måte kommunisere med hverandre eller med høgskolens ansatte. De kan overføre tekst, lyd, bilder, video og datafiler og hente ut informasjon lagret i databasesystemer, uavhengig av tid og sted. Den samme informasjonen er tilgjengelig hjemmefra, fra skolen eller fra arbeidsplassen. Alt studentene trenger er en PC med nettverks-, modem- eller ISDN forbindelse.
b) Læringseffekt
Det fleksible studiemiljøet tilbyr studentene endrede metoder for informasjonsbehandling. Ved at studentene har en mer aktiv deltakelse i informasjonsinnhentingsprosessen, vil dette kunne gi en høyere kognitiv forståelse av det fagfeltet de studerer. I tillegg drøftes muligheter for kollaborativt arbeid som også kan heve læreprosessen opp på et høyere nivå.
Rapporten viser at det fleksible studiemiljøet vil berøre de ulike involverte aktører på flere områder:
Man vil oppnå en økt trivsel hos studentene på grunn av forbedret tilgang til et godt utstyrt fysisk studiemiljø og enkel tilgang til informasjonsressurser ved høgskolen. Denne trivselsøkningen blant studentene vil igjen kunne resultere i forbedret rekruttering av nye studenter.
Studentene vil få en bedret læringseffekt.
o Bedre eksamensresultater på grunn av en høyere kognitiv forståelse av fagområdet.
o Forbedret generell kunnskap og kjennskap til aktiv, og fornuftig, bruk av IKT til informasjonsbehandling og interaktiv kommunikasjon.
Rollefordelingen hos de ulike aktørene vil endres. Rollen som foreleser vil i stor grad erstattes av en rolle som instruktør eller veileder
Konkurransefordeler ved innføring av IKT i skipsfart
Full text linkMasteroppgave i informasjons- og kommunikasjonsteknologi 1999 - Høgskolen i Agder, GrimstadInnen skipsfart er det mange aktører å forholdet seg til og det krever mye informasjonsutveksling. Allikevel er ikke rederiene blant de ledende til å benytte ny teknologi for kommunikasjons- og informasjonshåndtering. Målet med denne oppgaven har således vært vurdere hvorvidt innføring av ny teknologi vil gi rederiene konkurransefordeler. Denne rapporten tar for seg et utvalg forskjellige kommunikasjons- og informasjonssystemer og i et case drøftes det hvordan innføringen av Lotus Notes applikasjoner kan gi Interocean Ugland Management konkurransefordeler.
Til nå har Inmarsat vært den dominerende bærer på kommunikasjon til og fra skip, men nå utvikles mange nye satellittsystemer både basert på lav-, mellom- og geostasjonære satellitter. Mer konkurranse blant nettilbyderne vil føre til at rederiene kan velge de system som best passer deres behov (og det vil kanskje også føre til prisreduksjon på tjenestene). Det blir også viktig å få en interaksjon mellom systemleverandører og rederier. Avhengig av hvor ofte og hvor store meldinger som sendes til skipet, bør det velges en protokoll som er effektiv for deres behov.
Innføringen av Lotus Notes applikasjonene ved IUM, har bidratt til at de kan drive skipene mer kostnadseffektivt. Fleetwoork er et PMS (”Planned Maintenance System”) system som bidrar til et tettere samarbeid mellom leverandørene, som vil gi fordeler på sikt. De kan også oppnå fordeler ved å optimalisere mannskapsstyringen, bedre forhold til kundene og et tettere samarbeid med leverandørene. I Notes kan de opprette en database hvor de lagrer informasjon om skipene (hvor de befinner seg, når beregnet ankomst er osv) og annen interessant informasjon om IUM. Poenget er at de må forbedre måten å arbeide på skal de kunne oppnå varige konkurransefordeler, innføring av ny teknologi gir ikke gevinst av seg selv
Kartlegging av skoglemen - indikatorart for urørt granskog. Feltundersøkelser av utvalgte lokaliteter i Aust-Agder fylke 1998
No full textpublishedVersio
Behaviour of hybrid male Tetrao tetrix male X T. urogallus female on black grouse leks.
No full textpublishedVersio
Managing IT Implementation in Virtual Enterprises
Full text linkThe paper presents a framework of factors influencing information technology (IT) implementation in virtual enterprises. The framework is based on previous research on IT implementation, and field studies conducted in virtual enterprises. The aim is to increase the understanding of the implementation process in this organizational context, and the framework is intended as a basis for developing strategies for successful management of this proces