Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Hvordan jobber barnehager med kvalitet, og i hvilken grad er det variasjon?
Full text linkTema for denne masteroppgaven er hvordan barnehagene jobber med kvalitet og om det er noen variasjon. Og hvis det er variasjon har jeg sett på om størrelse på barnehagen har betydning altså om barnehagen er stor eller liten. Jeg har også sett på om eierskap har betydning for variasjonene, om barnehagen er privat eid eller kommunalt eid.
Bakgrunnen for temaet er det store fokuset på kvalitet i barnehagene fra politikere her i landet.
Metoden jeg har brukt er kvalitativ undersøkelse. Jeg har intervjuet fire styrere. En av styrerne jobbet i en stor privat barnehage, en i en liten privat barnehage, en i en liten kommunal barnehage og en i en stor kommunal barnehage.
Mine funn viser at det er variasjon i hvordan barnehagene jobber med kvalitet og at variasjonen kan se ut til å ligge mer i størrelse enn i eierskap
Fra innføring til gevinst En kvalitativ casestudie av gevinstrealiseringsprosessen ved innføring av Pridok i et interkommunalt samarbeid
Full text linkBakgrunn: Digitalisering løftes frem som et sentralt virkemiddel for å sikre bærekraftige helse- og omsorgstjenester, særlig i møte med økende tjenestebehov og begrensede ressurser. Elektroniske pasientjournalsystemer utgjør en viktig del av denne utviklingen, med forventninger om å forbedre informasjonsflyt, effektivitet og kvalitet i helsetjenesten. Forskning og erfaringer fra praksis viser imidlertid at mange systemer ikke innfrir de forventede gevinstene.
Hensikt og problemformulering: Formålet med dette masterprosjektet er å undersøke gevinstrealisering ved innføringen av det elektroniske pasientjournalsystemet Pridok i tre kommunale legevakter i et interkommunalt samarbeid. Problemformuleringen er: “Hva har påvirket gevinstrealiseringsprosessen ved innføringen av Pridok på legevakt, og hvordan kan sentrale utfordringer adresseres?”
Metode: Masterprosjektet er en kvalitativ casestudie med deduktiv tilnærming. Datainnsamlingen er basert på ti semistrukturerte intervjuer med ledere og helsepersonell. Det er gjennomført en refleksiv tematisk analyse, og rammeverket Benefits Management Model er benyttet som teoretisk rammeverk.
Funn: Det ble identifisert gevinster som forbedret samhandling, effektivisert informasjonsflyt, høyere kvalitet i helsetjenestene og økt pasientsikkerhet. Samtidig avdekket funnene flere utfordringer i gevinstrealiseringsprosessen. Utfordringene er knyttet til uklar rollefordeling, mangelfull planlegging og fravær av systematisk oppfølging. Teknologiske og organisatoriske faktorer, inkludert opplæring, endringer i arbeidsprosesser og brukervennlighet, har også hatt innvirkning på gevinstrealiseringen.
Konklusjon: Gevinstrealisering forutsetter mer enn teknologisk innføring. Masterprosjektet viser at tydelige mål, grundig planlegging, klart definerte ansvarsforhold og systematisk oppfølging er avgjørende for å realisere ønskede gevinster ved innføringen av systemer som Pridok.
Nøkkelord: gevinstrealisering, elektronisk pasient journal, digitalisering, legevak
Gravid på arbeidsplassen: En tverrsnittsstudie om kvinners opplevelser med tilrettelegging.
Full text linkBakgrunn: Tilrettelegging forebygger negative svangerskapsutfall og gjør det mulig for gravide å stå lenger i arbeid. Selv om Norge har egne lover som skal sikre et godt og forsvarlig arbeidsmiljø for gravide ansatte, er sykefraværet blant gravide høyt, noe som kan tyde på at tilretteleggingen de mottar ikke alltid er tilstrekkelig.
Hensikt: De samfunnsøkonomiske fordelene ved tilrettelegging for gravide ansatte er godt dokumentert. Likevel er det lite forskning som undersøker hvordan tilretteleggingen oppleves av kvinnene selv. Formålet med denne studien var derfor å undersøke hvordan gravide opplever tilretteleggingen de mottar på arbeidsplassen, samt om personlige- og arbeidsrelaterte faktorer har betydning for tilretteleggingen som blir gitt.
Metode: Studien ble gjennomført som en kvantitativ tverrsnittsstudie. Data ble samlet inn gjennom et anonymt elektronisk spørreskjema, distribuert gjennom plakater på helsestasjoner, offentlige arenaer og sosiale medier.
Resultater: Studiepopulasjonen besto av 76 kvinner. Resultatene viste at de fleste kvinnene opplevde at det var lett å få tilrettelegging og var fornøyde med tilretteleggingen de mottok. Ung alder og lav utdanning var assosier med økt vanskelighet for å få tilrettelegging. Fysiske tilretteleggingstiltak var den letteste type tiltak å få, og var vanligere enn organisatoriske og psykososiale arbeidsmiljøtiltak. Til slutt var støtte og anerkjennelse fra leder den viktigste faktoren for at kvinnene skulle ha en positiv opplevelse med tilretteleggingen.
Konklusjon: De fleste kvinnene i studien hadde en positiv opplevelse med tilretteleggingen de mottok på arbeidsplassen under svangerskapet. Det var likevel forskjeller basert på alder, utdanningsnivå, type tiltak kvinnene hadde behov for, og prosessen de var gjennom på arbeidsplassen for å få tilrettelegging
Bærekraftsrapportering for SMB-er
Full text linkDenne studien undersøker hvordan bærekraftsrapportering påvirker konkurransekraften til SMB-er i bygg – og anleggsbransjen. De seneste årene har bærekraft blitt en sentral del for spesielt offentlige oppdragsgivere, og krav om dokumentasjon og rapportering har i økende grad blitt en del av anbudsprosesser og samarbeidsvilkår i bransjen. I lys av at SMB-er ikke omfattes av formelle rapporteringskrav etter regelverk som CSRD og EU-taksonomien, forstås bærekraftsrapportering i denne oppgaven som enhver form for dokumentasjon og formidling av miljømessige forhold. Dette inkluderer blant annet rapportering knyttet til anbudsprosesser, miljørelatert dataleveranse til aktører som etterspør dette, samt annen ikke-standardisert kommunikasjon av bærekraftsarbeid. Rapporteringen er dermed ikke nødvendigvis forankret i de formelle rammene for bærekraftsrapportering, men utgjør like fullt et viktig verktøy for å møte markedets og omgivelsenes forventninger. Vi har gjennom Porters fem krefter modell analysert bærekraftsrapportering sin påvirkning på SMB-er sin konkurransekraft i bransjen. Ved å anvende kvalitative, semistrukturerte intervjuer med ledere og fagpersoner fra et utvalg SMB-er i bransjen, har vi kartlagt hvordan disse opplever og håndterer bærekraftsrapporting som konkurransefaktor.
Studien er strukturert med ett forskningsspørsmål knyttet opp mot hver av kreftene i Porters fem krefter modell, og har identifisert tre sentrale barrierer som påvirker SMB-er sin konkuranseevne: økonomiske, ressursmessige og regulatoriske/strukturelle begrensninger. Barrierene kommer til utrykk ved betydelige kostnader og økt ressursbruk til bærekraftstiltak, utydelige og lite standardiserte krav, samt usikkerhet rundt hvordan bærekraft faktisk vektes ved konkurranser. Disse forholdene bidrar til å forsterke gapet mellom større og mindre aktører, og skaper utfordringer for SMB-er i å konkurrere på samme grunnlag i det offentlige markedet. Til tross for dette viser funnene at SMB-er som klarer å strukturere og synligjøre sitt bærekraftsarbeid, kan oppnå konkurransefortrinn særlig mot det offentlige markedet. Oppgaven gir innsikt i hvordan bærekraftsrapportering fungerer som både en terskel og mulighet for SMB-er, og bidrar med en utvidet forståelse av bærekraft som et strategisk verktøy for markedsposisjonering i bygg – og anleggsbransjen
Jenter i relasjon: Vennskap og relasjonsbygging i tre realistiske barneromaner
Full text linkOppgaven bidrar til den litteraturvitenskapelige utforskningen av hvordan barnelitteratur kan legge til rette for viktige diskusjoner rundt komplekse temaer knyttet til identitet. Studien belyser hvordan sosiale relasjoner kan påvirke karakterers selvutvikling. Mitt teoretiske rammeverk inkluderer både litteraturdidaktiske og psykologiske perspektiver.
I denne oppgaven analyseres tre realistiske barneromaner med fokus på hvordan de litterære figurene etablerer og vedlikeholder sosiale relasjoner. Analysen konsentrerer seg spesielt om karakterenes sosiale og personlige identitet, med en nærmere undersøkelse av deres evne til å danne sosiale relasjoner. Alle verkene skildrer hovedkarakterer som er jenter. Dermed blir hvilke jenteroller som fremstilles også et aspekt ved analysen.
Analysen bekrefter at verkene illustrerer et mangfold av jentefigurer med ulike sosiale ferdigheter og væremåter, noe som utfordrer tradisjonelle stereotyper om jenter. Alle verkene presenterer en rekke relasjoner og utfordringer som karakterene må konfrontere og navigere, noe som gir et variert grunnlag for analyse i oppgaven. To av bøkene viser en markant identitetsutvikling hvor karakterene gjennomgår prøvelser som fremmer deres personlige vekst. Det tredje verket viser en mer moderat utvikling, der karakteren lærer noen få, men viktige lærdommer, og stort sett forblir uforandret. Bøkene illustrerer både vanlige og uvanlige utfordringer som jenter i samtiden kan ha, og gir dermed en mangfoldig elevgruppe muligheter for identifikasjon
AI Use in Higher Education and Its Impact on Learning Outcomes and Critical Thinking
Full text linkFormålet med vår studie er å forstå studenters bruk av AI-verktøy, som ChatGPT, i høyere utdanning og hvilken effekt dette har på læringsutbytte og kritisk tenkning. Ved å integrere og utvide Technology Acceptance Model (TAM), undersøker studien rollene til variablene: opplevd nytteverdi, opplevd brukervennlighet, tillit til AI og AI-kompetanse, i hvordan studentene benytter seg av disse verktøyene.
En kvantitativ spørreundersøkelse ble gjennomført med 263 universitetsstudenter, hovedsakelig fra Universitetet i Agder. Dataene ble analysert ved bruk av partial least squares structural equation modeling (PLS-SEM) i SmartPLS.
Våre funn viser at opplevd nytteverdi og tillit til AI er positivt assosiert med studentenes intensjon om å bruke AI-verktøy, mens opplevd brukervennlighet ikke viste noen signifikant effekt. Vi foreslo videre at AI-kompetanse ville moderere forholdet mellom AI-engasjement og akademiske resultater; denne modererende effekten ble imidlertid ikke støttet av våre funn. AI-engasjement var positivt assosiert med læringsutbytte, men negativt assosiert med kritisk tenkning.
Denne studien bidrar med verdifull innsikt til den pågående diskusjonen om AI i utdanning ved å fremheve den nyanserte effekten av AI-bruk og dens påvirkning på akademiske resultater. I tillegg gir studien praktiske innsikter for undervisere, arbeidsmarkedet og økonomien generelt
A tool for evaluating and quantifying learning outcomes of popular games for the purposes of improved discoverability of transferable skills and learning outcomes.
Full text linkDiscoverability of connected learning outcomes associated with popular games can be challenging for educators, with thousands of new games released each year and a consistent desire among students to play with the newest games and try the latest experiences. Existing tools that aid with discoverability of games do not link learning outcomes directly to games as the focus is often primarily concerned with games for the purpose of entertainment.
This thesis devised a means of enhancing discoverability of popular games for educational use through the creation and subsequent testing of a tool using the methods of surveys and observational testing. The tool aims to quantify and categorise games based on learning outcomes, with learning outcomes linked to existing research literature.
As part of creating this tool, a database of games was established, with background theory presented within this thesis linked directly to all learning outcomes presented within the database. This thesis explores a wide range of learning outcomes tied to digital games, board games, esports games and categorises learning areas into four main categories of communication, collaboration, information processing and problem solving.
Additional learning areas related to game based learning covered are, language, reading, comprehension, efficiency of language, teamwork, planning, self-expression, critical thinking, abstract thinking, logical reasoning, focus and attention to detail, pattern recognition, data analysis, visual processing, auditory processing, decision making, speed of thought, impulse control, memory, numeracy and mathematics, empathy, negotiation, fitness and health.
User testing revealed the tool to be a success, and finds it has the potential to serve as a solution to the outlined problems with further development and refinement. Testing also revealed potential additional areas of research within this field and new development pathways which were unforeseen when creating the initial concept and prototype
En lærers samhandling med førstetrinnselever innenfor temaet sammenlikning og måling
Full text linkSammenlikning og måling er et viktig tema i skolen, men forskning viser at mange elever likevel har svak forståelse innenfor dette temaet. Hvordan læreren kommuniserer med elevene og legger til rette for meningsfull undervisning har derfor mye å si for læringsutbytte. I min studie har jeg studert hvordan en lærer samhandler med sine elever, og hvordan elevene responderer, i samtaler om temaet sammenlikning og måling. I studien tar jeg derfor for meg disse forskningsspørsmålene:
1.Hvilke handlinger er fremtredende hos læreren i samtaler om sammenlikning og måling?
2.Hvilke typer elevrespons er fremtredende hos elevene i samtaler om sammenlikning og måling?
3.Hva karakteriserer lærerens handlinger og elevenes respons i aktiviteter om sammenlikning og måling
For å besvare mine forskningsspørsmål har jeg tatt i bruk teori til å utvikle flere ulike rammeverk. De to første rammeverkene omhandler lærerhandlinger og elevrespons, og de er oversatt og inspirert av Drageset (2014; 2015b; 2015a) sine rammeverk. For å se nærmere på elevenes utvikling innenfor sammenlikning og måling har jeg vært inspirert av Clements og Sarama (2021) sine læringsbaner, og Carlsen et al. (2024) sine progresjonstrinn. Disse har inspirert mine rammeverk som omhandler lengdemåling og måling av areal.
Under datainnsamlingen observerte og filmet jeg en gruppe førstetrinnselever, samt deres lærer. Videre var jeg inspirert av tematisk analyse i analyseprosessen hvor jeg identifiserte og analyserte funnene i min studie. Resultatene mine viser at læreren i samhandlingen med elevene var fokusert rundt detaljer i utsagnene, og han byttet på å stille elevene lukkede og åpne spørsmål, noe som ga elevene mulighet til å komme med egne initiativer. Responsen elevene kom med hadde sammenheng med hvilken lærerhandling de responderte på. Samlet sett viser studien at læreren legger til rette for utforsking og utvikling av grunnleggende begreper innen sammenlikning og måling, ved å legge til rette for deltakelse og anerkjenne elevresponsen som identifiseres
Matematikk i ungdomsskolen: betydningen av kognitive og affektive prosesser
No full textDenne oppgaven tar for seg tidligere forskning som indikerer at matematikkangst har påvirkning på elevenes trivsel og prestasjon i matematikkfaget. Samtidig viser forskning at elever med positive tanker om egne muligheter har gode erfaringer med emnet. Formålet med studien er å få et innblikk i hvordan ungdomsskoleelever erfarte matematikkfaget og om det kunne ha sammenheng med andre psykososiale faktorer. Undersøkelsen retter særlig oppmerksomheten mot å undersøke både affektive og kognitive sider ved matematikkangst. Vi ønsket å kartlegge forekomsten av matematikkangst, samt om vi kunne finne noen sammenhenger på årsaken til angsten. Vi formulerte følgende problemstilling: «Hvilke psykososiale faktorer henger sammen med matematikkangst blant ungdomsskoleelever?». Oppgavens teoretiske rammeverk består av sentrale begreper og teorier som danner grunnlaget for den kvantitative spørreundersøkelsen som 101 ungdomsskoleelever i Agder har deltatt i.
Gjennom innhenting av ny data samt drøfting av eksisterende teori på feltet, viser resultatene fra denne oppgaven at elevene hadde en høy grad av matematikkangst knyttet til vurderingssituasjoner og situasjoner hvor de var redde for å mislykkes. Jentene rapporterte samtidig en høyere grad av matematikkangst sammenlignet med guttene. Det kom også frem at foresattes utdanningsnivå hadde sammenheng med elevenes rapportering av matematikkangst, hvor elevene med foresatte som hadde lavere utdanningsnivå rapporterte høyere grad av matematikkangst. Videre kom det frem at matematisk mestringstro og akademisk selvoppfattelse hadde sammenheng med matematikkangst, hvor elever med lav mestringstro og lav selvoppfattelse rapporterte høyere grad av matematikkangst. En annen faktor som viste seg som den sterkeste prediktor av matematikkangst var akademisk engstelse, noe som indikerer at elever føler på et stort press knyttet til skolen generelt. Ettersom matematikk er en stor del av skolen, er det fremdeles en vei å gå for å sikre at matematikkangst ikke påvirker elevenes utvikling og mestring i skoleløpet.
Nøkkelord: Matematikkangst, akademisk engstelse, akademisk selvoppfattelse, matematisk mestringstro
Algoritmisk tenkning i matematikkundervisning
Full text linkBakgrunn: I LK20 ble programmering og begrepet algoritmisk tenkning introdusert i læreplanen for matematikk, og forskning viser at lærere fortsatt er usikre på hvordan de skal undervise med eller i programmering, og hva algoritmisk tenkning innebærer.
Forskningsspørsmål: Dette masterprosjektet undersøker forskningsspørsmålet:
Hvordan kommer algoritmisk tenkning til uttrykk når elever på 6. trinn arbeider med geometri i Scratch?
Metode: For å belyse vårt forskningsspørsmål, har vi gjennomført en kvalitativ flerkasusstudie av fire elevpar på 6.trinn. Vi utviklet et undervisningsopplegg basert på pair programming og PRIMM-modellen. Datamaterialet ble innhentet gjennom videoobservasjon og oppgavebasert intervju, og analysert gjennom en tematisk analyse. Rammeverket for analysen var utvalgte nøkkelbegrep knyttet til algoritmisk tenkning: dekomposisjon, algoritmebehandling, evaluering, generalisering og mønstergjenkjenning.
Funn: Funnene våre viste at algoritmisk tenkning kom til uttrykk på tre måter når elevene på 6. trinn arbeidet med geometrioppgaver i Scratch:
1) Elevene dekomponerer og evaluerer ved hjelp av visuelle hjelpemidler.
2) Elevene dekomponerer og generaliser ved å dele komplekse problem i mindre delproblem.
3) Elevene generaliserer og bruker mønstergjenkjenning ved å bygge på tidligere erfaringer.
Algoritmebehandling var gjennomgående i alle funn, da elevene bygget opp kodene steg for steg. Gjennom diskusjonen kom det frem at arbeidsmetoden pair programming, den didaktiske tilnærmingen PRIMM og programmeringsmiljøet Scratch bidro til å synliggjøre den algoritmiske tenkningen hos elevene på ulike måter.
Implikasjoner: Vi håper dette prosjektet kan bidra til økt forståelse av begrepet algoritmisk tekning og hvordan dette kommer til syne i klasserommet, samt gi et forslag til hvordan programmering kan introduseres i matematikkfaget på 6. trinn