Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Food groups, macronutrient intake and objective measures of total carotenoids and fatty acids in 16-to-24-year-olds following different plant-based diets compared to an omnivorous diet
Full text linkBackground
Knowledge about the diet quality among youth who follow different types of plant-based diets is essential to understand whether support is required to ensure a well-planned diet that meets their nutritional needs. This study aimed to investigate how food groups, macronutrient intake, and objective blood measures varied between Norwegian youth following different plant-based diets compared to omnivorous diet.
Methods
Cross-sectional design, with healthy 16-to-24-year-olds (n = 165) recruited from the Agder area in Norway, following a vegan, lacto-ovo-vegetarian, pescatarian, flexitarian or omnivore diet. Participants completed an electronic questionnaire, a dietary screener, 24-hour dietary recalls and provided dried blood samples for analysis of carotenoids and fatty acids.
Results
Vegans reported the highest mean intake (g/d, g/MJ) of vegetables, legumes, nuts and seeds and substitutes to dairy and meat (compared to all, p<0.001), fruit and berries (compared to omnivores, p = 0.004 and pescatarians, p = 0.007), and vegetable oil (compared to omnivores, p<0.001, pescatarians, p = 0.003 and flexitarians, p = 0.004) and vegetable products (compared to omnivores, p = 0.007). No difference was found between groups in mean intake (g/d, g/MJ) of any of the confectionary foods or sweet pastries, beverages (sugar-sweetened, non-sugary, alcoholic), or salted snacks, neither in g/MJ of convenience foods. The energy percentage (E%) of protein, carbohydrates and total fat were within the Nordic Nutrition Recommendations 2023 across groups. However, all groups, except vegans, exceeded the E% for saturated fatty acids. All groups exceeded recommendations for added and free sugar. Furthermore, all groups consumed <25g/d of dietary fibre, except vegans and pescatarians. For omega-3, lacto-ovo-vegetarians had intakes below recommendations. Blood marker of total carotenoids did not differ between groups, neither did the reported mean intake (g/MJ) of carotenoid-rich foods. Vegans showed the lowest blood level of palmitic acid compared to all (p<0.001), but highest level of linoleic acid (compared to flexitarians, p = 0.022, and omnivores, p<0.001). The lowest blood levels of eicosapentaenoic acid and docosahexaenoic acid were found in vegans and lacto-ovo-vegetarians.
Conclusions
Our findings suggest that all groups had risk of dietary shortcomings. However, vegans consumed the most favorable diet. All groups should increase their consumption of vegetables, fruits and berries, and reduce their total sugar intake.publishedVersio
International norms for adult handgrip strength: A systematic review of data on 2.4 million adults aged 20 to 100+ years from 69 countries and regions
Full text linkBackground: Muscular strength is a powerful marker of current health status and robust predictor of age-related disease and disability. Handgrip strength (HGS) using isometric dynamometry is a convenient, feasible, and widely used method of assessing muscular strength among people of all ages. While adult HGS norms have been published for many countries, no study has yet synthesized available data to produce international norms. The objective of this study was to generate international sex- and age-specific norms for absolute and body size-normalized HGS across the adult lifespan.
Methods: Systematic searches were conducted in 6 databases/web search engines (MEDLINE, SPORTDiscus, Embase, Web of Science, CINAHL, and Google Scholar) up to December 1, 2023. We included full-text peer-reviewed observational studies that reported normative HGS data for adults aged ≥20 years by sex and age. Pseudo data were generated using Monte Carlo simulation following harmonization for methodological variation. Population-weighted Generalized Additive Models for Location, Scale, and Shape were used to develop sex- and age-specific norms for absolute HGS (kg) and HGS normalized by height (Ht, m) squared (i.e., HGS/Ht2 in kg/m2). Norms were tabulated as percentile values (5th to 95th) and visualized as smoothed percentile curves.
Results: We included data from 100 unique observational studies representing 2,405,863 adults (51.9% female) aged 20 to 100+ years from 69 countries and regions tested from the year 2000 onward. On average, absolute and normalized HGS values negligibly improved throughout early adulthood, peaked from age 30–39 years (at 49.7 kg (males) and 29.7 kg (females) for absolute HGS or 16.3 kg/m2 (males) and 11.3 kg/m2 (females) for HGS/Ht2), and declined afterwards. The age-related decline in HGS accelerated from middle to late adulthood and was slightly larger for males than for females during middle adulthood.
Conclusion: This study provides the world's largest and most geographically comprehensive international norms for adult HGS by sex and age. These norms have utility for global peer-comparisons, health screening, and surveillance.publishedVersio
Scaling Up SAGA: Adapting 3D Segmentation for Large-Scale Aerial Datasets
No full textThis thesis investigates 3D segmentation techniques for large-scale aerial datasets using 3D Gaussian
Splatting, leveraging two recent pipelines: Segment Any 3D Gaussians (SAGA) [2] for segmentation and CityGaussian_V2(CityGS) for scene reconstruction. The study integrates multiple segmentation strategies, including prompt-based querying, language-driven segmentation, and 3D clustering guided by Contrastive Language-Image Pre-Training (CLIP).
To address memory bottlenecks in SAGA - particularly when applied to high-resolution aerial images - parallel processing and chunk-based feature extraction mechanisms were introduced. The extended 3D segmentation pipeline was evaluated on a real-world aerial dataset collected over Lund in Kristiansand, Norway.
This work serves as proof of concept that the SAGA pipeline can be extended and fine-tuned for large-scale urban segmentation tasks. However, the use of scale-conditioned features introduces trade-offs-segmentation tends to favor objects of similar scale to the reference query, potentially excluding valid objects of different sizes. Despite this, the results mark a step forward in real-time
3D scene understanding, with applications in urban planning, virtual visualization, and disaster
management
Boliglånskunders preferanser ved valg av bank
Full text linkSammendrag
Formål:
Denne avhandlingen undersøker hvordan boliglånskunder vektlegger ulike faktorer ved valg av bank, og hvordan dette varierer mellom yngre og eldre kunder. Valg av bank er en stor og viktig beslutning, og i et marked der bankene i stor grad tilbyr de samme produktene og tjenestene, er det svært interessant å undersøke hvordan ulike faktorer vektlegges. Basert på tidligere studier på området kom vi frem til fem ulike faktorer ved bankvalg som vi ønsket å undersøke betydningen av. De fem faktorene er: rådgiver, rente, familie- og venners påvirkning, brukervennlige digitale tjenester, samt kundeservice og tilgjengelighet. Det er særlig interessant å undersøke hvordan alder påvirker hvordan disse faktorene blir vurdert, ettersom alder ofte henger sammen med ulike preferanser, holdninger, og økonomiske prioriteringer.
Teori:
I den første delen av teorien går vi gjennom generell teori om forbrukeratferd for å få en grunnleggende forståelse av hvordan forbrukere tar valg. Her presenteres en modell for beslutningsprosessen, før sentrale aspekter innen forbrukeratferd blir gjennomgått. I den andre delen av teorien skiftes fokuset over til mer spesifikke teorier som belyser sentrale faktorer ved valg av bank, samt hvordan alder kan påvirke betydningen av disse faktorene.
Metode og utvalg:
Oppgaven benytter en kvantitativ metode basert på en spørreundersøkelse rettet mot boliglånskunder. Utvalget består av 246 respondenter, hvorav 130 er yngre kunder og 116 er eldre. Basert på teori og tidligere empiriske studier rundt de fem aktuelle faktorene utarbeidet vi fem hypoteser. Dataen ble analysert ved hjelp av independent t-test og ordinal logistisk regresjon. Analysen gjorde det mulig å undersøke om det finnes signifikante sammenhenger mellom alder og vurderingen av ulike faktorer ved valg av bank, og dermed kunne bekrefte eller avkrefte hypotesene.
Funn:
Resultatene fra oppgaven vår indikerer at rente var den faktoren som var mest avgjørende ved valg av bank, tett etterfulgt av kundeservice og tilgjengelighet. Deretter følger brukervennlige digitale tjenester som anses å være moderat viktig, mens påvirkning fra familie og venner, samt rådgiver er de to faktorene med lavest betydning. Videre viser analysen statistisk signifikante forskjeller i hvordan yngre og eldre kunder vektlegger noen av disse faktorene, der eldre kunder i større grad legger vekt på rente, kundeservice og tilgjengelighet, samt brukervennlige digitale tjenester sammenlignet yngre kunder. Påvirkning fra familie og venner viser en svak tendens til å være viktigere for yngre kunder, men forskjellen er ikke statistisk signifikant. Resultatene viser heller ingen statistisk signifikant sammenheng mellom alder og viktigheten av rådgiver, selv om teori og tidligere forskning antyder at yngre kunder kan være mer opptatt av dette.
Samlet sett indikerer resultatene våre at alder spiller en viktig rolle i hvordan boliglånskunder vurderer sentrale faktorer ved valg av bank
NEKSUS: Utvikling av estetiske intensjoner gjennom interaktiv liveprosessering i et moderne jazzensemble
Full text linkSammendrag:
Denne oppgaven utforsker hvordan estetiske intensjoner kan utvikles og formidles gjennom interaktiv liveprosessering i et moderne jazzensemble. Prosjektet NEKSUS tar utgangspunkt i fem komposisjoner som gjennom en tredelt prosess utvikles fra tradisjonelle jazzkomposisjoner til mer eksperimentelle lydlandskap. Gjennom fasene dekonstruksjon, estetisk intensjon og bandsamspill, undersøkes hvordan elektronisk prosessering kan fungere som et kreativt bindeledd mellom musikerne, og hvordan dette påvirker samspill og improvisasjon. Ved å etablere spesifikke estetiske rammeverk for hver komposisjon, legges det til rette for nye interaksjonsformer i ensemblet. Oppgaven dokumenterer denne utviklingsprosessen i detalj og reflekterer over hvordan teknologiske verktøy kan integreres som en naturlig del av det improvisatoriske uttrykket. Forskningsprosjektet viser at liveprosessering kan fungere som en neksus – et knutepunkt for musikalsk samhandling – som åpner for nye estetiske muligheter i spenningsfeltet mellom komposisjon, improvisasjon og teknologi. Samtidig belyses utfordringer knyttet til teknologisk implementering i livesammenheng, og hvordan disse kan overkommes gjennom grundig forberedelse og estetisk bevisstgjøring.
Abstract:
This thesis explores how aesthetic intentions can be developed and expressed through interactive live processing in a contemporary jazz ensemble. The project NEKSUS examines five compositions that, through a three-phase process, evolve from traditional jazz compositions to more experimental soundscapes. Through the phases of deconstruction, aesthetic intention, and ensemble interaction, the research investigates how electronic processing can function as a creative connection between musicians, and how this affects interplay and improvisation. By establishing specific aesthetic frameworks for each composition, new forms of interaction within the ensemble are facilitated. The thesis documents this development process in detail and reflects on how technological tools can be integrated as a natural part of the improvisational expression. The research project demonstrates that live processing can function as a nexus – a point of connection for musical interaction – that opens up new aesthetic possibilities in the intersection between composition, improvisation, and technology. Simultaneously, it highlights challenges related to technological implementation in live settings, and how these can be overcome through thorough preparation and aesthetic awareness
Fra instruktør til inspirator
Full text linkTidligere studier viser at intervensjoner rettet mot transformasjonsledelse har hatt positiv effekt
i flere kontekster. Forskning fra skolen viser dessuten at transformasjonslederatferd hos lærere
kan bidra til økt læring og utvikling hos elever. Det mangler imidlertid kunnskap om hvorvidt
lignende intervensjoner kan ha effekt på lærerstudenter i utdanningsløpet, som denne studien
ønsker å adressere. Hensikten med denne studien var å utvikle undervisningsopplegget Ledelse
i kroppsøving (LK) og teste om det kunne føre til en endring i studenters vurdering av seg selv
som transformative ledere. Bakgrunnen for studien er at transformasjonsledelse er forbundet
med positive utfall på en rekke områder, også innenfor utdanningskonteksten. LK er et
undervisningsopplegg vi har vært med å utvikle med mål om å lære studenter om
transformasjonsledelse, og styrke deres evne til å utøve lederstilen i praksis.
Studien har et kvasieksperimentelt design uten kontrollgruppe eller mulighet for
randomisering. Utvalget består av ni kroppsøvingsstudenter ved grunnskolelærerutdanningen.
Datamaterialet ble samlet inn gjennom en pre- og posttest, der studentene besvarte det samme
spørreskjemaet før og etter undervisningsopplegget. For å analysere endringene i deres
egenvurdering av seg selv som transformative ledere, ble det benyttet paird sample t-test. Det
ble videre undersøkt om forskjellene mellom målingene var statistisk signifikante eller ikke,
for å vurdere om intervensjonen førte til endring.
Spørreskjemaet som ble besvart hadde som formål å måle studentenes egenvurdering som
transformative ledere før og etter intervensjonen. Samt i hvilken grad undervisningsopplegget
påvirket deres opplevde evne, mulighet og motivasjon for å anvende lederstilen i praksis, sett i
lys av COM-B modellen. Resultatene viser at studentene rangerer seg høyere på enkelte
faktorer etter opplæringen. Vi kunne dokumentere en signifikant økning i inspirerende
motivasjon, en underdimensjon av transformasjonsledelse. Det samme var tilfellet i kunnskap
og ferdighet og mulighet, som er to av komponentene i COM-B. Denne studien gir støtte for
effektiviteten av LK, for kroppsøvingsstudenter. Studien viser også hvordan inkludering av
atferdsendringsteori (COM-B) kan ha positiv effekt på deltakernes opplevde evne og mulighet
for anvendelse av ny lederstil i praksis.
Nøkkelord: Ledelse, transformasjonsledelse, adferdsendringsteori og lærerutdanning
The Implementation of AI in Project-Oriented Organizations
Full text linkThe evolving business landscape is being significantly impacted by artificial intelligence (AI), especially in project-oriented organizations. These organizations, known for their dynamic workflows and changing priorities, face both opportunities and challenges in implementing AI solutions that are adaptable and intelligent. While AI offers the potential to enhance decision-making, streamline tasks, and foster innovation, successful integration requires more than just technical know-how, it necessitates alignment with organizational goals, readiness for change at a cultural level, and strategic foresight. This research project delves into the ways AI can be effectively utilized in supporting project-oriented organizations, examining the advantages, obstacles, and strategies for implementation.
The study merges an extensive review of existing literature with insights gathered from eleven semi-structured interviews. Among these interviews, nine were conducted with professionals from NyeVeier, a state-owned Norwegian infrastructure entity, while additional input was gathered from experts at Sopra Steria and Atea, offering a broad range of perspectives spanning different industries. The research findings demonstrate that AI can enhance efficiency and effectiveness by automating tasks, improving documentation processes, aiding decision-making, and enabling predictive maintenance. However, challenges such as data quality issues, constraints in system integration, and resistance to change, notably in environments with limited digital maturity, were also identified.
To tackle these challenges, the study proposes a series of practical strategies for implementing AI in project-based settings. These strategies underscore the importance of involving employees, securing leadership buy-in, and adopting scalable technology solutions. By combining theoretical insights with real-world experiences shared by industry professionals, this research aims to provide a solid foundation and actionable guidance for organizations looking to implement AI in a manner that is not only effective but also aligned with their strategic vision.
This study aims to explore how project-oriented organizations can implement AI in a way that effectively supports their strategic objectives and unlocks the full potential of AI technologies. Drawing upon a comprehensive review of the existing literature, we have identified a central research question that forms the basis of our investigation:
“How can AI be implemented to support project-oriented organizations, and what potential benefits and challenges are associated with such implementation?
Students’ mathematical reasoning in a playful inquiry-based context in early mathematics in school
Full text linkDenne avhandlingen rapporterer fra en kvalitativ forskningsstudie som gir innsikt i hva som kjennetegner andreklassingers matematiske resonnering når de deltar i lek og inquiry-pregede aktiviteter i matematikk på småskoletrinnet. Studien er innrammet i et sosiokulturelt perspektiv på læring. Konteksten for studien er en barneskole i et urbant område i Norge hvor det empiriske materialet er generert gjennom videoobservasjoner og feltnotater ved flere anledninger spredt over et skoleår. Ved å følge en refleksiv tematisk analyse undersøkes to lærere og deres respektive andreklassingers bruk av språk og ulike semiotiske midler for å resonnere. En multimodal tilnærming tas for å kvalitativt undersøke hva som kjennetegner elevenes resonnering innenfor en lek og inquiry-preget kontekst.
Ved å fokusere på elevenes verbale og ikke-verbale kommunikasjon, bidrar studien med innsikt i konteksten hvor elevenes resonnering oppstår, samspillet mellom ulike kommunikasjonsformer, og hvordan de ulike semiotiske ressursene kjennetegnet andreklassingenes resonnering når de løste de matematiske problemene de ble presentert for. Når de interagerte og kommuniserte med andre i guidede lekaktiviteter, viser studien at andreklassingene fikk muligheten til å bruke matematisk språk for å resonnere og forklare deres matematiske tenkning. Utdragene som presenteres i de tre empiriske studiene eksemplifiserer situasjoner hvor elevenes tidligere tilegnede matematiske tallbegreper ble anvendt i nye situasjoner og aktualisert gjennom bruk av semiotiske ressurser i felles aktivitet med jevnaldrende og læreren. Studien viser at andreklassingene resonnerte på en multimodal måte når de forklarte, argumenterte og uttrykte sin tenkning med andre. Det gjorde de i flere faser av deres problemløsning mens de øvde på sine matematiske resonnering- og problemløsningsferdigheter. De mest fremtredende semiotiske ressursene som ble brukt i det analyserte materialet var tale, gester og bruk av artefakter.
Studien bidrar videre til eksisterende forskning ved å eksemplifisere hvordan lek og inquiry-preget læring kan se ut på småskoletrinnet. De lek og inquiry-pregede matematikkaktivitetene, designprinsippene og implikasjonene for praksis som trekkes, kan være verdifulle for andre forskere og lærere som vurderer å implementere en lek og inquiry-preget tilnærming til undervisning og læring av matematikk i sine klasserom. Matematikklæreren har en viktig og utfordrende rolle i å undervise matematikk gjennom elevsentrerte, lekbaserte tilnærminger, for eksempel ved å balansere sin egen og elevenes deltakelse for å gi elevene muligheter til å matematisere elementer av deres lek. Studien eksemplifiserer også hvordan lærerne fungerte som viktige dialogpartnere når de lekte sammen med elevene i konteksten av lek og inquiry-pregede aktiviteter i matematikk.publishedVersio
Mattelærerens dårlige samvittighet
Full text linkDenne masteroppgaven handler om tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial i
matematikk. Målet med studien var å drøfte et utvalg lærere sin tilpasning for en elevgruppe
som gjerne nedprioriteres i undervisningen, oppleves som selvgående og trenger lite
veiledning, noe også denne studien bekrefter. Den overordnede problemstillingen for
masteroppgaven er: Hvordan forstår og praktiserer et utvalg lærere tilpasset opplæring for
elever med stort læringspotensial i matematikk?
Undersøkelsens datamateriale er samlet inn ved hjelp av semi-strukturerte intervjuer med fem
lærere. Datamaterialet ble transkribert, før jeg analyserte det ved hjelp av tematisk analyse
hvor sitatene ble tildelt ulike koder og plassert i kategorier. Det empiriske materialet la videre
føringer for valg av teori. Det teoretiske rammeverket i masteroppgaven bygger derfor på fire
sentrale komponenter: begrepsavklaring, identifisering av elever med stort læringspotensial,
tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial, samt utfordringer knyttet til å
imøtekomme disse elevenes behov.
Funnene fra studien min viser at lærerne har kjennskap til elever med stort læringspotensial,
der de viser til sentrale kjennetegn og behov som karakteriserer elevgruppa. Samtidig
opplever lærerne utfordringer med å gjennomføre en tilpasning som imøtekommer disse
behovene. Det er mye som tyder på at tid og ressurser begrenser kvaliteten på og i hvilken
grad denne elevgruppa får en tilpasset opplæring som er hensiktsmessig for deres læring og
utvikling. Konsekvensen av en uadekvat opplæring for disse elevene er at deres motivasjon og
nysgjerrighet svekkes, og man risikerer en stagnasjon i deres læringsutvikling. Dette belyser
viktigheten av at skoleledelsen også prioriterer tilpasset opplæring for elever med stort
læringspotensial, samtidig som det reiser viktige spørsmål rundt forståelse av enhetsskolens
idealer
Matematisk resonnering i eksamensoppgaver på 10. trinn
No full textResonnering i matematikk er en del av kjerneelementet: «resonnering og argumentasjon». Kjerneelementer betegnes som det viktigste innholdet i fagene, og ble implementert i læreplanen som en del av fagfornyelsen av læreplanverket (LK20). Denne studien forsøker å svare på problemstillingen: «Hvordan kommer matematisk resonnering til syne i skriftlig matematikkeksamen på 10. trinn under LK20?». For å besvare dette, ble problemstillingen delt inn i to forskningsspørsmål, som er:
1.Hva slags matematiske resonneringstyper opptrer i eksamensoppgaver på 10. trinn under LK20?
2.Hva karakteriserer oppgaver som krever imitativ og kreativ matematisk resonnering?
Teorien som studien bygger på er rammeverkene til Lithner (2008) og Bergqvist (2007), samt læreplanen i matematikk. Rammeverket til Lithner (2008) er grunnlaget for studiet, og ifølge Lithner (2008) handler matematisk resonnering om tankeprosesser som en bruker for å komme med påstander og trekke konklusjoner i arbeid med oppgaver. Videre deler Lithner (2008) matematisk resonnering inn i imitativ og kreativ resonnering. Studien har som mål å gi en oversikt av hvilke matematiske resonneringstyper som opptrer i eksamensoppgaver, samt hva som karakteriserer oppgaver som krever imitativ eller kreativ resonnering.
For å svare på forskningsspørsmålene, ble det gjennomført en teoridrevet kvalitativ innholdsanalyse av 57 eksamensoppgaver i skriftlig matematikkeksamen på 10. trinn. Analysestrategien som implementeres i studien, er inspirert av Palm et al. (2011. Deres strategi bygget på rammeverket til Lithner (2008), og er utformet for å kategorisere matematisk resonnering i oppgaver.
Fra analysen i dette studiet, ble 67 % av eksamensoppgavene kategorisert som kreativ resonnering, mens 33 % med imitativ resonnering. Av de karakteristiske trekkene som ble funnet i studien, besto alle oppgaver med imitativ resonnering med lukkede svar, mens for enkelte oppgaver med kreativ resonnering, ble det funnet åpne svar. Dette førte til det mest fremtredende karakteristiske skille mellom oppgaver som ble løst med imitativ og kreativ resonnering. I tillegg ble gjort flere funn av virkelighetsnære situasjoner i alle resonneringstypene, men graden av hvorvidt oppgaven var avhengig av den praktiske situasjonen, ble preget av de ulike resonneringstypene