Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Data Driven Entropy-Dependent OCV Estimation for Large-Format Li-ion Batteries
Full text linkThis work focuses on entropy estimation of a Lithium-ion cells using empirical and data driven approaches. Utilizing common mathematical functions and parameter optimization in empirical approach. While data driven approach utilizes experimental charge/discharge data of the cell. The data includes a constant current charge/discharge and (GITT) galvanostatic intermittent titration technique data. Entropy estimates are applied to a (P2D) pseudo-two-dimensional model of a large format lithium iron phosphate/graphite cell in discharge direction. with the main purpose of for entropy to represent a level of cell voltage temperature dependence, thus improving the model accuracy at lower operating temperatures. The results show that simple mathematical function are not sufficient to represent the entropy accurately, while more complex ones have the potential to do that. Data driven results show that extremely low current rate data, preferably pseudo open circuit voltage data needs to be utilized for accurate entropy estimation. Entropy from data driven approach using GITT data show improvement in model, but only utilizing a correction factor. The work highlights the usage of entropy in battery modeling to represent lower temperature voltage behavior better, thus resulting in more accurate models of the cells. Secondary highlight is the less complex entropy estimation compared to specialized experimental counter parts and ease of use when it comes to model application
Upålitelige fortellere i film: En komparativ analyse av American Psycho (2000) og Joker (2019)
Full text linkHvilke tekstlige utfordringer gir en upålitelig forteller? Hvordan påvirker fokalisering gjennom én karakter fortolkningsarbeidet? Dette er spørsmål jeg forsøker å besvare ved hjelp av en komparativ analyse av filmene American Psycho (2000) og Joker (2019). Ved hjelp av teorier fra kognitiv narratologi og forvirringsfilm utforsker og utfordrer jeg forståelsen av hva en forteller er, og hvordan den kan være upålitelig. Spesielt ser jeg på hvordan fortelleren konstruerer et forvirrende narrativ, og deretter hvordan publikum bruker strategier som schema for å reparere forvirringen. Diskusjonen omkring bruken av upålitelig forteller som begrep blir også problematisert og utforsket i lys av intensjonalitet og publikums tillit til fortellerinstansen. Ved hjelp av suspension of disbelief og engasjement med karakterene utforsker jeg også forståelsen av hvordan publikum får tilgang til den fiksjonelle verdenen, og hvordan de forstår den tilgangen
Utviklingen i store finansinstitusjoners bærekraftsrapportering
Full text linkDenne masteroppgaven analyserer utviklingen i bærekraftsrapporteringen i tråd med strengere reguleringer, og hvordan denne utviklingen påvirker signalene som sendes i tilknytning til forholdet mellom grønnvasking og tillit. Interessentenes tillit utgjør en utfordring i bærekraftsrapporteringen, da selskaper ofte har mer informasjon enn de deler, mens interessentene har begrensede muligheter til å verifisere den delte informasjonen. Dette krever at interessentene vurderer troverdigheten av rapportene – en oppgave som kompliseres av risikoen for grønnvasking, der selskaper kan fremstille seg selv mer bærekraftige enn de faktisk er. Strengere reguleringer oppfattes som et virkemiddel for å styrke troverdigheten i rapporteringen, noe som gjør det interessant å undersøke hvordan det skjerpede reguleringslandskapet som har vokst frem de senere årene kan ha utviklet rapporteringen.
Studien bygger på en dokumentanalyse av bærekraftsrapportene til tre store finansinstitusjoner, i DNB, Nordea og Storebrand. Rapportene som vurderes, dekker perioden fra 2017 til 2024, med et historisk tilbakeblikk til 2011. Metodisk anvendes en deduktiv innholdsanalyse, for å fokusere analysen på den utviklingen bærekraftsrapporteringen har hatt i takt med reguleringer som vi mener har hatt en betydelig innflytelse. Det er utarbeidet evalueringsrammer for å vurdere utviklingen i takt med TCFD, NFRD og CSRD, samt en for grønnvaskingsplakatens veiledning.
Analysen viser at bærekraftsrapporteringen har blitt mer balansert, transparent og helhetlig. Denne utviklingen reflekterer en overgang fra å kun fremheve positive forhold, til å inkludere både positive og negative aspekter som er vesentlige for institusjonenes kjernevirksomhet. I tråd med økt transparens i selskapets negative bærekraftsforhold, ser vi også en utvikling i rapporteringen av finansierte utslipp. I tråd med grønnvaskingsplakatens veiledning, bidrar den mer helhetlige rapporteringen og den forbedrede transparensen i prioriteringen av bærekraftsarbeidet til å styrke rapporteringens troverdighet. I lys av signalteorien anses utviklingen samlet sett å bidra til en bærekraftsrapportering som sender mer troverdige signaler med årene. Troverdigheten som er opparbeidet gjennom utviklingen utfordres imidlertid av Omnibus-forslaget som ble lagt frem i EU tidligere i år. Avslutningsvis diskuteres det hvordan forenklingsforslaget kan påvirke forholdet mellom grønnvasking og tillit i fremtidig rapportering
Å tenke høyt sammen i matematikk
Full text linkI denne studien presenteres det hva som karakteriserer elever på 7. trinns argumentasjon i smågrupper når de møter problemløsningsoppgaver om måling. Argumentasjon i matematikkundervisning har de siste tiårene fått et større fokus (Burheim et al., 2023, s. 18), og inngår sammen med resonnering som ett av seks kjerneelementer i matematikk i dagens læreplan (Kunnskapsdepartementet 2019, s. 3).
I denne kvalitative casestudien ble det samlet inn data fra to elevgrupper på tre elever på 7. trinn på en skole i Sør-Norge. Ved hjelp av videoobservasjon og lydopptak, samt innsamlet elevprodusert arbeid ble det gjennomført en tematisk analyse av datamaterialet. Det ble også gjort en analyse av utvalgte elevsekvenser for å eksemplifisere resultatene.
Resultater fra analysen indikerer at elevene argumenterte mye med påstander uten begrunnelse, og sjeldent argumenterte med matematiske begrunnelser. Disse funnene kan muligens tilskrives de sosiomatematiske normene som er etablert i klasserommet, samt om elevene oppfattet de gitte oppgavene som problemløsende. Videre avdekket studien at elevene ofte argumenterte med påstander med begrunnelse, noe som kan skyldes lærerens sentrale rolle i elevenes argumentasjonsprosess. I tillegg benyttet elevene seg av medierende verktøy som tavler og gester for å underbygge sin argumentasjon, og dette kan ha blitt påvirket av gruppesammensetningen
Uteskole i lærerutdanningen: studenters erfaringer, opplevd kompetanse og intensjon for fremtidig praksis
Full text linkSammendrag
Uteskole er en veletablert pedagogisk metode i norsk skole (Lauterbach et al., 2024). De senere årene har forskningen på feltet økt betydelig, og flere studier fremhever hvordan læring i autentiske omgivelser kan fremme elevers trivsel, motivasjon, konsentrasjon og faglig forståelse (Remmen & Iversen, 2022).
Til tross for dokumenterte fordeler og utdanningspolitiske føringer om en mer praktisk skole (Meld. St. 34, 2023-2024), vet man lite om hvordan lærerstudenter tilegner seg uteskoledidaktisk kompetanse. Denne masteroppgaven undersøker derfor studentenes erfaringer og opplevelser med uteskole, basert på en spørreundersøkelse med 201 respondenter fra ti ulike utdanningsinstitusjoner. Funnene viser at få studenter opplever å ha hørt om uteskole i løpet av studietiden, men de fleste uttrykker likevel en tydelig intensjon om å benytte metoden i fremtidig undervisning. Dette kan ha sammenheng med den norske friluftstradisjonen og studentenes egne erfaringer utenfor utdanningen.
Masteroppgaven er artikkelbasert og består av en sammenbinding (kappe) og en vitenskapelig artikkel. Kappen utdyper den samfunnsmessige aktualiteten, presenterer et bredere teoretisk rammeverk, gir en mer omfattende metodebeskrivelse og inkluderer en mer teoretisk forankret diskusjon enn det er rom for i artikkelen.
Nøkkelord: uteskole, grunnskolelærerutdanningen, pedagogisk metode, en mer praktisk
skole, kartlegging, spørreundersøkels
From Black Box to Glass Box: Integrating Transparency into AI Design for Public Service
Full text linkEtter hvert som kunstig intelligens (KI) i økende grad brukes som beslutningsstøtte i offentlig sektor, blir det avgjørende at slike systemer er forståelige for menneskelige brukere. Denne masteroppgaven utforsker hvordan muligheter for handling, såkalte affordanser, oppstår og blir virkeliggjort gjennom design og bruk av forståelig KI i arkivarbeid i offentlig sektor.
Ved hjelp av en Design Science Research (DSR)-tilnærming utviklet og evaluerte vi en prototype kalt ArkivAI, som er designet for å støtte transparens og menneskelig kontroll i klassifiseringsoppgaver i arkivet.
Med utgangspunkt i Affordance Actualization Theory (AAT) og Trajectory of Affordances (ToA)-rammeverket, gjennomførte vi semistrukturerte intervjuer med domeneeksperter for å undersøke hvordan brukere oppfattet og engasjerte seg med KI-genererte forslag og forklaringer. Funnene avdekket fem sentrale affordanser: veiledet samarbeidsevne, feilidentifiserbarhet, tilsynsevne, forståelighet og lærbarhet. Disse mulighetene lå ikke kun i teknologien i seg selv, men ble formet av brukerens erfaringer, systemets utforming og den organisatoriske konteksten.
Studien viser at gjennomtenkt design, som forklaringer på forespørsel, forutsigbare arbeidsflyter og tydelige roller mellom menneske og KI, kan muliggjøre meningsfull menneskelig forsterkning, fremfor full automatisering. Oppgavens bidrag gir teoretisk innsikt i affordansers relasjonelle natur, samt praktiske råd for å implementere ansvarlig og menneskesentrert KI i rettslig regulerte omgivelser
Et dypdykk i psykisk helse
Full text linkBakgrunn: Psykiske helseutfordringer er en utbredt folkehelseutfordring og det er behov for tiltak for å fremme psykisk helse og forebygge psykisk uhelse. Kaldtvannsbading har vist å gi fysiologiske effekter, men evidensen for hvilket utbytte det har på psykisk helse er ikke kartlagt.
Hensikt: Beskrive kaldtvannsbadingen, intervensjonene og oppslutningen i de inkluderte studiene. I tillegg undersøke sammenheng, utbytte og erfaringer med kaldtvannsbading på psykisk helse, samt beskrive uønskede hendelser knyttet til kaldtvannsbading.
Metode: Et systematisk litteratursøk ble gjennomført i to databaser. Inklusjonskriterier inkluderte kvalitative og kvantitative studier og utvalget var voksne generelt og voksne med psykiske helseutfordringer. Utfallsmål på psykisk helse inkluderte symptomer på angst og depresjon, livskvalitet, velvære, stress og humør. Studiene ble oppsummert i tekst og metodisk kvalitet er vurdert med standardiserte sjekklister.
Resultater: Totalt 17 studier ble inkludert. Det var ulik beskrivelse av kaldtvannsbading i de inkluderte studiene, samt ulikt innhold og oppslutning til intervensjonene. Antydning til en sammenheng mellom kaldtvannsbading og bedret psykisk helse, samt reduserte psykiske helseutfordringer. Antydning til et positivt utbytte av kaldtvannsbading på psykisk helse, samt reduserte psykiske helseutfordringer. Erfaringer med kaldtvannsbading inkluderte bedret psykisk helse, mentalt velvære, humør, sosial tilknytning, samt redusert stress. Det ble rapportert uønskede hendelser ved kaldtvannsbading.
Konklusjon: Det kan ikke konkluderes med at kaldtvannsbading er årsaken bak den observerte positive sammenhengen og utbyttet på den psykiske helsen. Det er derfor behov for randomiserte-kontrollerte studier som undersøker effekten av kaldtvannsbading på psykisk helse.
Nøkkelord: Kaldtvannsbading, psykisk helse, psykiske helseutfordringer, folkehels
Enhancing Digital Integration For Immigrants.
Full text linkThis project focuses on creating a user-friendly website designed to help newly arrived immigrants in Norway navigate important digital services. The goal is to reduce confusion and improve digital inclusion by offering clear, step-by-step guides on how to access essential services such as getting a BankID and understanding their rights. The website was developed and tested with users to make sure it is simple, accessible, and useful. Feedback from immigrants was used to improve the design and ensure the content meets their real needs
Mellom symptomer og system - hvordan kvinners møte med helsevesenet fremstilles i to bøker
Full text linkSammendrag
Bakgrunn: Kvinner med sammensatte og medisinsk uforklarte helseplager kan møte utfordringer i kontakt med helsevesenet. Til tross for reelle symptomer kan de oppleve å bli mistrodd, feildiagnostisert eller henvist fra spesialist til spesialist uten å få tilstrekkelig hjelp.
Hensikt og problemstilling: Oppgavens formål er å undersøke hvordan kvinnehelse fremstilles i to bøker. Målet er å oppnå en dypere forståelse av hvilke individuelle, strukturelle og samfunnsmessige faktorer som påvirker kvinners erfaringer i møte med helsevesenet. Problemstillingen er som følger: Hvordan belyser bøkene Vondt i livet av Ehlers (2000) og Diagnose: kvinne av Johansen (2023) kvinners møte med helsevesenet, og hvilke strukturelle og samfunnsmessige forklaringer vektlegges?
Utvalg og metode: Studien er gjennomført som en kvalitativ, instrumental casestudie, med refleksiv tematisk analyse som metodisk tilnærming. Analysen bygger på en induktiv prosess og søker å identifisere tematiske mønstre i fremstillingene av kvinners møter med helsevesenet.
Resultat: Analysen viser at noen kvinners symptomer ikke passer inn i standardiserte medisinske kategorier, noe som kan føre til mistro og manglende anerkjennelse. I tillegg fremheves hvordan forhold som arbeidsliv, omsorgsansvar og manglende kunnskap på kvinnehelsefeltet påvirker kvinners møte med helsetjenestene.
Oppsummering: Oppgaven viser at kvinnehelse ikke kan forstås uavhengig av sosiale og strukturelle kontekster. For å sikre at kvinner får adekvat hjelp og anerkjennelse, kreves det økt forskning, styrket kjønnsperspektiv i helseutdanningene og politiske tiltak som tar høyde for kvinners livssituasjon.
Nøkkelord: Kvinnehelse, kjønnsbias, casestudie, kronisk smerte, medisinsk uforklarlige lidelser, helsevesen, tematisk analys
Feminist Retellings: Marginalized Perspectives in Modern Adaptations of Ancient Greek Myths
No full textThis thesis explores how the retellings and expansions of ancient myths in modern literature reshape the original stories through the use of feminist and LGBTQ+ representation. It is shown how three contemporary novels, namely The Song of Achilles by Madeline Miller, Elektra by Jennifer Saint, and Stone Blind by Natalie Haynes, give a voice to historically marginalized groups such as women and members of the LGBTQ+ community. The thesis also looks into the power of the narrator when it comes to having members of marginalized communities at the centre of these novels. Further, it addresses how these retellings challenge the traditional interpretations and how the original stories are changed as a result of this. The thesis also looks into how these retellings of myth seek to challenge traditional gender identities and traditional power dynamics. In order to accomplish this, it primarily uses feminist and queer literary theory. These theories are deployed to account for how these novels rewrite traditional Greek myths in order to offer a modern take on identity, self-agency and social justice. The thesis also explores how modern retellings of traditional myths can act as social commentary that engages with feminism and LGBTQ+ rights in modern times