Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Fra utfordringer til handling
Full text linkBakgrunn:
Folkehelsekoordinator i Kristiansand kommune ønsket at det ble gjennomført en studie som så på kommunale planer med utgangspunkt i det systematiske folkehelsearbeidets metodikk. Folkehelse er et omfattende område. Denne studien er avgrenset til arbeidet med barn og unges oppvekst- og levekår.
Problemstilling:
Problemstillingen som skal besvares er som følgende: «Hvordan er arbeidet med barn og unges oppvekst- og levekår i Kristiansand kommune planlagt, og på hvilken måte er det forankret i det systematiske folkehelsearbeidet?»
Metode:
Studien har et kvalitativt design med et pragmatisk ståsted. Det er en enkeltcase studie av en kommune. Det er gjennomført en dokumentanalyse ved hjelp av tre analytiske innfallsvinkler: dokumentsaker, dokumentbevegelser og dokumentverktøy.
Resultat:
Oppvekst- og levekår er ikke definert i de inkluderte dokumentene. Alle bakenforliggende faktorer i arbeidet med oppvekst- og levekår blir redegjort for, men utdanning og sosiale miljøer får mest oppmerksomhet. Foresattes arbeid er den faktoren som tas minst opp.
Retningsmål, strategier og tiltak bygger på kartlagte utfordringer. Det er sammenheng i den kommunale dokumentkjeden fra oversiktsdokumentene til handlingsdelen. Enkelte planer mangler forankring i prioriterte folkehelsemål. Noen utfordringer og ressurser har ikke egne tema- eller strategiplaner, men tas opp i handlingsdelen.
Konklusjon:
I Kristiansand kommune er arbeidet med barn og unges oppvekst- og levekår er omstendelig planlagt. Det er ikke utarbeidet én plan som tar for seg hele området, men en rekke planer på tvers av de ulike direktørområdene som tar for seg fragmenter av de bakenforliggende faktorene som påvirker oppvekst- og levekår.
Arbeidet med barn og unges oppvekst- og levekår er tydelig forankret i det systematiske folkehelsearbeidets metodikk gjennom et bredt utfordringsbilde som blir møtt med mål, strategier og tiltak i inkluderte tema- og strategiplaner. Et utvalg av disse er å gjenfinne i kommuneplanens handlingsdel.
Studien viser at det systematiske folkehelsearbeidets metodikk fungerer, men at kommunen bør ha mer kritisk tilnærming til produksjon av planer.
Nøkkelord:
Barn, Unge, Oppvekst, Levekår, Kommune, Det systematiske folkehelsearbeidet, Dokumentanalyse
Hardbarka - Trær og Et Menneske
Full text linkSammendrag
Denne masteroppgaven undersøker hvordan en kunstnerisk praksis kan bidra til å skape et nytt sanseorgan og opplevelse av relasjon og tilhørighet mellom menneske og tre. Den kunstneriske praksisen tar utgangspunkt i egen kropp, poesi, tegning og skogsvandring. Med dette som utgangspunkt søker prosjektet å fremme en deltakende og sanselig forskningsmetode. Dette er inspirert av Brent Dean Robbins (2005) fortolkning av Johann Wolfgang von Goethes vitenskap som delikate empiri. Robbins (2005, s.113) definerer Goethes metode som cultural therapeutics. I tillegg henter undersøkelsen inspirasjon fra fenomenologien metoderegeler og Maurice Merleau-Pontys forståelse av kroppen. Ved å sammenkoble kunnskapen, utformes en metodologisk ramme som fremmer sansing, tilstedeværelse og etisk respons. Peter Wohllebens (2016) kunnskap om trær bidro til undersøkelsen om forbindelsen mellom trær og menneske.
Metoden viderefører Robbins (2005) fortolkning av Goethes delikate empiri. På den måten har jeg fortolket Robbins (2005) fortolkning som åtte prinsipper for delikat empiri. Dette er for å fremheve en sanselig og relasjonell tilnærming til trærne gjennom en kunstnerisk praksis. Som videre utprøves gjennom tre kunstneriske prosessfaser: Stillhetens rop, Samtale med treet og Barkens speil. Det kunstneriske materialet analyseres i en refleksiv tematisk analyse (Braun & Clarke, 2019, s. 594-595). Drøftingen og den kunstneriske prosessen belyser hvordan erfaringene med trærne åpner for en transformativ erkjennelse gjennom sanselig berøring, sårbarhet og dialog. I denne sammenhengen fremstilles kroppen som et verktøy for sansene og forståelse. Dette overføres som kunstneriske uttrykk og respons på de tilegnede erfaringene.
Funnene viser at en kunstnerisk praksis kan frambringe et nytt sanseorgan som skaper nærhet, omsorg og ansvar overfor trærne. Prosjektet belyser en tilnærming som kan bidra til å gjenopprette harmonien mellom menneske og natur. Gjennom en deltakende tilstedeværelse og bruk av tid, dannes en kunnskapsform som kan fremme et etisk og gjensidig møte mellom trær og menneske
Anomaly Detection in Wind Turbine SCADA Data Using Tsetlin Machine Autoencoder and Classifier
Full text linkThis thesis provides the first successful demonstration of using the Tsetlin Machine Autoencoder for anomaly detection in temporal datasets. It investigates the performance of Tsetlin Machine (TM) models for anomaly detection in temporal wind turbine data, comparing TM-based approaches with established neural network autoencoders and transformer models. The study evaluates the results of the TM Autoencoder and TM Classifier using the CARE metrics framework on SCADA data from wind turbines.
Three primary hypotheses were examined: (H1) that established methods would outperform TM approaches, (H2) that TM's clause-based architecture would produce fewer false positives, and (H3) that autoencoder-based methods would outperform classifiers when applied to the CARE to Compare dataset. The research involved implementing a baseline transformer classifier model and exploring various binarization techniques, including Min-Max and hypervector-based approaches for TM input preparation.
The results show that the TM Autoencoder achieves superior performance with a CARE score of 0.68, outperforming both the baseline neural network autoencoder model and the transformer classifier model. These findings disprove H1, showing that the TM Autoencoder approach can exceed established methods in the field of anomaly detection. The study establishes the TM Autoencoder as a promising alternative for temporal anomaly detection in industrial sensor data, while revealing key limitations of classification-based approaches
Aktiv på kontoret
Full text linkBakgrunn: Mange kontoransatte tilbringer store deler av arbeidsdagen i stillesittende arbeid, noe som kan føre til økt risiko for muskel- og skjelettplager, fatigue og dårligere selvopplevd helse. Lavterskeltiltak som kan fremme helse og fysisk aktivitet samt redusere stillesitting er derfor nødvendig. Bruk av balansebrett på arbeidsplassen har potensial til å forbedre helse gjennom økt muskelaktivering i stående arbeid.
Hensikt: Hensikten med denne studien var å undersøke gjennomførbarheten og utbyttet av en intervensjon med balansebrett på arbeidsplassen for kontoransatte, med fokus på selvopplevd helse, muskel- og skjelettsmerter, fatigue, fysiske aktivitetsvaner og fysisk aktivitetsnivå.
Metode: Studien er en pilotstudie gjennomført med pre- og postmålinger av én gruppe. Intervensjonen bestod av åtte ukers bruk av balansebrett på arbeidsplassen for kontoransatte. Deltakernes bruk av balansebrettet ble loggført. Selvopplevd helse, muskel- og skjelettsmerter, fatigue og fysiske aktivitetsvaner ble målt med standardiserte spørreskjemaer. Fysisk aktivitetsnivå ble målt med akselerometer. Endringer fra pre- til posttesting ble analysert med parede t-tester.
Resultater: Av totalt 25 inviterte, ble 20 deltakere rekruttert hvorav 14 deltakere fullførte pre- og posttester. Balansebrettet ble brukt i gjennomsnitt 4,8 ganger per uke (SD = 3,0), og 62 minutter per gang (SD = 47). Det var en signifikant forbedring i smertedimensjonen av SF-36 på 7,2 (p=0.049), en signifikant reduksjon i lett fysisk aktivitet (13,2 minutter, p=0.034), en signifikant endring i selvrapportert tid brukt på hard fysisk aktivitet (p=0.032) samt en signifikant økning i stående tid på jobb (44,3 minutter, p=0.003). Det var ingen signifikante endringer i øvrige dimensjoner av SF-36, muskel- og skjelettsmerter eller fatigue (p>0.05).
Konklusjon: En åtte ukers intervensjon med bruk av balansebrett på arbeidsplassen for kontoransatte ser ut til å være gjennomførbar og viste positive tendenser i selvopplevd helse og fysiske aktivitetsvaner. Det er behov for mer forskning som undersøker effekten av bruk av balansebrett på arbeidsplassen for kontoransatte i en større studie med flere deltakere, lengre intervensjonsvarighet og med en kontrollgruppe.
Nøkkelord: kontoransatte, balansebrett, selvopplevd helse, muskel- og skjelettsmerter, fysisk aktivite
Hvordan inkluderer skolen de stille elevene?
Full text linkAt alle elever uavhengig av forutsetninger og bakgrunn skal få oppleve et inkluderende og trygt miljø på skolen er et viktig prinsipp i norsk skole (Meld. St. 6 (2019-2020), s. 7-8). Det kan for noen av elevene være mer utfordrende å delta i skolens sosiale miljø. Elever med innagerende atferd bærer ofte preg av en atferd som kan være vanskelig for andre og se, da deres opplevelser, tanker og følelser ofte ikke kommuniseres utad (Lund, 2012, s. 24-27). Hensikten med denne studien er å undersøke hva læreren som møter elever med innagerende atferd gjør for å hjelpe de inn i skolens sosiale miljø. Denne studiens problemstilling er følgende:
«Hvordan jobber lærere med å inkludere elever med innagerende atferd sosialt i skolen?»
Studien forsøker å belyse problemstillingen ved å anvende et kvalitativt forskningsdesign preget av et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapssyn. Med dette som bakteppe benyttet jeg halvstrukturerte intervju, og informantene var fire lærere med erfaring fra ungdomsskole og videregående skole. Datamaterialet ble analysert ved å følge Braun og Clarke (2022, s. 35) sekstrinns analysemetode. Analysemetoden førte til følgende kategorier: Tiltak for å bedre sosial inkludering, fremme sterke sider hos elever med innagerende atferd og relasjonens betydning for inkludering. Funnene viser at informantene vektlegger relasjonsbygging sterkt for å fremme sosial inkludering. Både lærer-elev og elev-elev relasjon er viktige i lærerens arbeid med å inkludere elever med innagerende atferd. Hvordan informantene strukturerer grupper og plasserer elevene i klasserommet kommer frem som viktige tiltak. Sosiale aktiviteter blir fremhevet som positivt for den sosiale inkluderingen av elever med innagerende atferd. Videre indikerer funnene at det er viktig for lærerne å forsøke å få frem styrkene hos elevene med innagerende atferd. I tillegg kommer det frem at tid og ressurser er avgjørende i lærernes inkluderingsarbeid. Funnene diskuteres videre i lys av teori om inkludering, innagerende atferd, relasjon og mestringstro
Er relasjon nøkkelen til alt godt? En kvalitativ studie om hvordan foreldre opplever samarbeidet med barnevernstjenesten i en undersøkelsesfase
Full text linkSAMMENDRAG
Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker hvordan foreldre opplever samarbeidet med barnevernstjenesten i en undersøkelsesfase. Studien baserer seg på datamateriale som ble innsamlet gjennom kvalitative semi-strukturerte intervjuer av fem foreldre som har opplevd å være i en undersøkelse i barnevernstjenesten. Funnene belyser hvilke faktorer som er med på å fremme og hemme et samarbeid mellom foreldre og saksbehandlere i barnevernstjenesten. Datamaterialet er analysert ved bruk av tematisk analyse som metode.
Funnene i denne studien tyder på at foreldre opplever samarbeidet med barnevernstjenesten som personavhengig, preget av maktforholdet som ligger mellom foreldrene og saksbehandleren. Samtlige foreldre beskriver at de opplever perioden hvor de er i kontakt med barnevernstjenesten som stressende og usikker. De forteller hvordan barnevernstjenestens mulighet for å kunne ta omsorgen for barna som et overordnet faremoment, og at dette preger de i møte med barnevernstjenesten. Videre beskriver de viktigheten med personlige egenskaper knyttet til saksbehandler, og hvor viktig det er at saksbehandler opptrer respektfullt, tillitsfull, og omtenksom i en slik undersøkelse.
Involveringen av foreldre i utarbeiding av planer, referat og tiltak syntes å være tilfeldig. Flere av foreldrene forteller at de har mulighet til å komme med innspill, men opplever at det ikke er vits å kommentere dokumentene som saksbehandleren kommer med da føler at det ikke blir tatt på alvor, eller at saksbehandler sier at det er slik de tolket møtet eller situasjonen. Et par av foreldrene uttrykket ønske om å kunne ha med seg en uavhengig tredjepart i møte med barnevernstjenesten, som har kontroll på hvilke rettigheter som foreldrene har som part i en undersøkelsessak. Drøftingen gjør rede for hvordan relasjon kan brukes som verktøy, sett i lys av empowerment- og maktteori
«Jeg synes at kjerneelementene er vanskelig å ta tak i»: En kvalitativ studie av ungdomsskolelæreres tolkninger og implementering av kjerneelementet resonnering og argumentasjon i matematikk.
Full text linkEvaluering av Fagfornyelsen (EvaFag 2025) avdekket at kun 26 % av grunnskolelærere bruker læreplanens kjerneelementer når de planlegger undervisning. Resultatene fra EvaFag 2025 førte til at vi ønsket å få større innsikt i nettopp dette temaet. Denne masteroppgaven tar for seg læreres refleksjoner om kjerneelementet resonnering og argumentasjon i matematikk. Formålet med oppgaven er å undersøke ungdomsskolelæreres tolkninger tilknyttet kjerneelementet, og hvordan implementeringen foregår i praksis. Vi har anvendt en kvalitativ forskningsstrategi for å gi en dybdeforklaring på tolkninger og implementering av kjerneelementet. Empirien som presenteres består av uttalelser fra intervjuer, som er identifisert og fremstilt gjennom en tematisk analyse.
Funnene fra forskningsprosjektet knyttes opp mot to forskningsspørsmål, hvor det første omhandler ungdomsskolelæreres tolkninger og det andre omhandler implementering av kjerneelementet. Tilknyttet læreres tolkninger, presenterer vi funn som indikerer at lærere har kunnskap om læreplanens definisjon av kjerneelementet resonnering og argumentasjon. Informantenes gjenfortelling av kjerneelementets innhold peker på et kunnskapssprik i forhold til det faglitteraturen i matematikkdidaktikk tar for seg. Ut ifra uttalelser presenterer vi mangel på tid som en mulig årsak til dette spriket, som påvirker implementeringen av kjerneelementet og matematikklæreres mestringsfølelse gjennom arbeidet med dette.
Studien, i sin helhet, gir innsikt i ulike måter å uttrykke begrepene resonnering og argumentasjon, samt hvordan de kan arbeides med i praksis. Dette ser vi som verdifullt for både fremtidige og nåværende praktiserende lærere. I arbeidet med oppgaven har vi hatt en ambisjon om å bidra med mulige svar til spørsmål lærere kan besitte angående kjerneelementet
Oljeselskapenes bærekraftsrapportering
Full text linkDenne studien undersøker bærekraftsrapportering (ESG) blant et utvalg norske og amerikanske olje- og gasselskaper, med fokus på miljøkomponenten i ESG. Studiens formål er å undersøke bærekraftsrapportering i oljesektoren, nærmere bestemt omfanget av rapporteringen, om de norske og amerikanske selskapenes geografiske tilknytning påvirker deres bærekraftsrapportering, samt om det er forskjeller mellom store og små selskaper.
Metodisk bygger studien på en kvalitativ innholdsanalyse av selskapenes egne rapporter for 2023, herunder både årsrapporter og bærekraftsrapporter. Det er gjennomført en systematisk og manuell gjennomgang og koding av de kvalitative dataene for å identifisere relevante rapporterte metrics presentert i selskapenes rapporter.
Studiens funn viser at antall rapporterte metrics er lik mellom de norske og amerikanske selskapene, dette til tross for at det ene amerikanske selskapet ikke rapporterer bærekraftsinformasjon overhodet. Videre fremkommer det at majoriteten av rapporteringen består av selskapsunike metrics, noe som gjelder både for de norske og amerikanske selskapene. Likevel blir det identifisert en noe høyere grad av overlapp blant de norske selskapene. Når dataene ble analysert på kategorinivå, ble det også her avdekket store forskjeller mellom selskapene, og en generell mangel på standardisering som er gjennomgående i hele studien
Hvis alle ser at du har feil, det er jo ikke så gøy
Full text linkMotivasjon er en sentral del av matematikkfaget og er viktig for at elevene skal legge inn innsats i faget. I den overordnede delen av læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017) legges det vekt på å fremme elevenes motivasjon og at de skal forstå sine egne læringsprosesser. Teoretiske perspektiver innenfor matematikkdidaktikk understreker også betydningen av at alle elever får tilbakemeldinger utenom vurderingssituasjoner, samt at det gis mulighet til å gjøre feil uten at dette påvirker karaktersetting.
I løpet av de siste årene har det blitt lansert flere digitale verktøy som legger til rette for elevmedvirkning og deling av løsninger i undervisningen. Slike verktøy muliggjør blant annet anonym deling av elevenes løsninger i klasserommet. På bakgrunn av dette har vi gjort en kvalitativ casestudie hvor vi gjennomførte et undervisningsopplegg med bruk av det digitale verktøyet Curipod i en klasse med 1T-elever. Studien tar utgangspunkt i følgende forskningsspørsmål:Hvordan beskriver elever sin egen motivasjon i matematikk ved bruk av det digitale samhandlingsverktøyet Curipod, i videregående skole?
Studien er basert på tre undervisningsøkter med Curipod, etterfulgt av semi-strukturerte intervju med fire elever og en gruppe på tre. I tillegg gjennomførte hele klassen en spørreskjemaundersøkelse. Med intervjuene ble det gjennomført en refleksiv tematisk analyse som ble kvantifisert opp mot spørreskjemaundersøkelsen. Her ble det identifisert fem temaer: 1) Anonymitet skapte en trygghet i klasserommet, 2) Nyttig å se hverandres løsninger og lære av feil, 3) Et flertall hadde følelse av deltakelse i timen, 4) Elevene følte på tidspress og 5) Et flertall følte på mestring. Analysen viste at de fleste elevene opplevde det som trygt å dele løsninger anonymt, og at det var nyttig å lære av hverandres feil og løsninger. Flere av elevene følte på tidspress på grunn av nedtellingsklokken og liten tid, samtidig som det var en variert følelse av mestring og mestringsoversikt
... Så vi må jobbe på systemnivå, fordi vi må forstå bedre.. det er masse læring i det ...
Full text linkBarnehagen har et sentralt samfunnsmandat knyttet til barns utvikling og inkludering, og skal i henhold til lovverket tilby tilpasset opplæring for alle barn. Når barn har behov for ekstra støtte, er PP-tjenesten en viktig samarbeidspartner. Tjenesten har et todelt mandat som omfatter både individrettet arbeid og systemrettet støtte til barnehagenes kompetanse- og organisasjonsutvikling. Tidligere forskning viser at det systemrettede arbeidet ofte er svakt definert og kan oppleves komplisert for barnehagens praksis.
Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan styrere og barnehagelærere opplever samarbeidet med PP-tjenesten på systemnivå. Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign, der åtte semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med fire styrere og fire barnehagelærere fra aktuell kommune. Intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse.
Funnene viser at barnehageansatte har ulik forståelse av systemarbeid, noe som gjenspeiler teori og forskning på området. Studien identifiserer blant annet tilgjengelighet, relasjonell kompetanse og tilstedeværelse som sentrale faktorer for å etablere et godt samarbeid. Ut fra denne forståelsen kan studien bidra med ny innsikt i et forholdsvis lite utforsket felt, og kan ha relevans for styrking av systemarbeidet og samarbeid mellom PP-tjenesten og barnehagen