Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Development and Evaluation of the FUEL Program : A Sports Nutrition Intervention for Female Endurance Athletes at Risk of Relative Energy Deficiency in Sport (REDs)
No full textDet kan være utfordrende for kvinnelige utholdenhetsutøvere å få i seg nok energi fra mat til å støtte deres helse og prestasjon, noe som kan føre til en tilstand kjent som relativ energimangel i idrett (REDs). Denne tilstanden kan resultere i ulike helse- og prestasjonsutfordringer, inkludert menstruasjonsforstyrrelser, redusert benhelse og økt risiko for skader. Det trenges ytterligere forskning for å undersøke mulige REDs risikofaktorer. Videre, gitt den høye estimerte utbredelsen av REDs blant kvinnelige utholdenhetsutøvere og manglende dokumenterte forebyggende intervensjoner, er det viktig å utvikle forebyggende strategier som evalueres grundig.
Dette prosjektet hadde som mål å utvikle og evaluere FUEL-programmet, en digital ernæringsintervensjon designet for kvinnelige utholdenhetsutøvere med REDs bestående av ukentlige leksjoner i idrettsernæring og individuell kostholdsveiledning annenhver uke i 16 uker. Prosjektet hadde til hensikt å: 1) identifisere forekomsten av REDs og potensielle risikofaktorer, og utforske sammenhenger i en europeisk flernasjonal kohort av kvinnelige utholdenhetsutøvere, 2) undersøke effektene av FUEL-programmet på kunnskap om idrettsernæring og kostholdsinntak, 3) undersøke effektene og langsiktige endringer av FUEL-programmet på REDs-symptomer og at 4) evaluere utøvernes erfaringer med programmet.
Studien fant at 65% av utøverne var i risiko for REDs, 21% hadde forstyrret spiseadferd, og 23% ble kategorisert med treningsavhengighet. FUEL-deltagerne hadde stor forbedring i sin kunnskap om idrettsernæring med mindre effekter på kostholdsinntaket. Seks og tolv måneder etter intervensjonen hadde FUEL deltagerne bedret menstruasjonsfunksjon og magefunksjon, samt redusert risiko for forstyrret spiseatferd og treningsavhengighet. Utøverne rapporterte høy tilfredshet med FUEL-programmet, og beskrev det som motiverende og lærerikt. Det digitale formatet ble sett på som en fordel, og deltakerne opplevde positive fysiske og mentale endringer.
Denne studien fremhever kompleksiteten av REDs blant kvinnelige utholdenhetsutøvere og behovet for forebygging og behandling. Resultatene på ernæringskunnskap, atferd og REDs-symptomer kombinert med den positive deltaker-evalueringen tyder på at FUEL-programmet kan være et verdifullt verktøy for å håndtere REDs, og understreker viktigheten av skreddersydde kunnskapsoppdateringer og rådgivning innen idrettsernæring.publishedVersio
Supporting first-year nursing students’ learning experiences in nursing home placement – a qualitative study
Get PDFBakgrunn: Praksisstudier utgjør en kritisk del av sykepleierutdanningen. I praksisstudier gis sykepleierstudenter muligheter til å anvende og integrere teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter, klinisk vurdering og etisk kompetanse med pasienter i en klinisk hverdag. Omfanget av og kompleksiteten i studentens læringserfaringer i praksisstudier krever pedagogiske tilnærminger og veiledning og vurderingsstrategier. I Norge representerer sykehjem tradisjonelt sykepleierstudentenes første praksissted. I praksisstudier i sykehjem kan studenter tilegne seg både grunnleggende og spesialiserte sykepleieferdigheter til en voksende geriatrisk pasientpopulasjon. Studenters erfaringer fra praksisstudier i sykehjem kan påvirke fremtidige yrkesvalg. Forskning på ulike aspekter ved studenters læringserfaringer i praksisstudier i sykehjem anses derfor som viktig for å bygge et kunnskapsgrunnlag for videreutvikling av denne sentrale læringskonteksten i sykepleierutdanningen.
Mål: Det overordnede formålet var å få kunnskap om og forståelse i første års sykepleierstudenters erfaringer med læring i praksisstudier i sykehjem. Videre er avhandlingens formål å få kunnskap om og innsikt i hvordan trepartsmøter og en digital utdanningsressurs tilpasset denne praksisperioden kan bidra til å støtte studentenes læring.
Design og metoder: Et prosjekt med et kvalitativt og eksplorativt design bestående av tre komplementære studier ble gjennomført fra januar 2020 til april 2022. I studie 1 ble det gjennomført observasjon (173 timer) og dybdeintervju (n = 7) for å utforske første års sykepleierstudenters levde erfaring med læring i praksisstudier på sykehjem. Feltnotater og transkriberte intervjuer ble integrert og analysert samlet ved bruk av van Manes hermeneutiske fenomenologiske tilnærming. Studie 2 utforsket sykepleierstudenters læringserfaringer i trepartsmøter gjennom 21 individuelle videostimulerte intervju. Syv sykepleierstudenter ble intervjuet tre ganger hver i løpet av praksisperioden. De genererte dataene ble analysert ved bruk av refleksiv tematisk analyse. Studie 3 hadde som mål å utforske sykepleierstudenters erfaringer med en digital utdanningsressurs utviklet for å støtte læring i praksisstudier i sykehjem. 23 første års sykepleierstudenter deltok i gruppeintervjuer før og etter praksisperioden (n = 6). De transkriberte gruppeintervjuene ble analysert med refleksiv tematisk analyse.
Hovedfunn: Det å skulle navigerer i en ny og kompleks læringskontekst gjorde at studentene hadde behov for forberedelser før praksisperioden. Forberedelse til nye situasjoner i løpet av praksisperioden, slik som trepartsmøtene, ble også fremhevet som viktig. I møte med følelsesmessig utfordrende situasjoner på sykehjemmet, var det avgjørende at læringsstøtten inkluderte emosjonell støtte i tillegg til profesjonell støtte. Å delta i refleksjon og få tilbakemeldinger fra praksisveileder og praksislærer var også viktig for studentenes læring. Det ble imidlertid funnet variasjoner knyttet til studentenes erfaringer med læringsstøtte, både i den daglige veiledningen og i trepartsmøtene. Den digitale utdanningsressurs la til rette for forberedelser før praksisperioden, samt refleksjons og vurderingspraksis. Likevel varierte bruken av ressursen. Den kritiske komponenten i at alle involverte deltar aktivt i studentenes læring er tydelig i funnene.
Konklusjon: Avhandlingen demonstrerer viktigheten av forberedelser til praksisstudier i sykehjem, inkludert kontekstuelle, relasjonelle og individuelle aspekter. Verdien av at veiledningen omfatter refleksjon som virkemiddel for å lære sykepleie i praksisstudier fremheves. Studenter kan utvikle sykepleiekompetanse og profesjonelle identitet ved å reflektere over pasientsituasjoner i en praktisk sykehjemshverdag. En reflekterende praksis legger til rette for aktiv læring og støtter dermed utviklingen av livslang læringskompetanse. Vurdering som inneholder tilbakemeldinger fungerer som et verdifullt pedagogiske verktøy for å støtte og bekrefte studentenes læring og utvikling gjennom praksisperioden. Veiledning og vurderingssituasjoner i trepartsmøtene kan være verdifulle læringssituasjoner i seg selv. Ved å bli konfrontert med sterke følelser i praksisstudiene på sykehjem, trenger studentene både emosjonell og profesjonell støtte. Studentene er avhengige av praksisveiledere og praksislærere når de skal lære sykepleiekompetanse i praksisstudier. Hvordan studenter velger å engasjere seg i læringssituasjoner som tilbys ved sykehjemmet, påvirker samtidig også læringsutbyttet av praksisstudiet. Digitale utdanningsressurser kan støtte sykepleierstudenters læringserfaringer ved å legge til rette for forberedelser, veiledning og vurderingspraksis i praksisstudier på sykehjem.publishedVersio
Plagiat, politikk og pressemeldinger. En kvalitativ casestudie og tekstanalyse av Sandra Borchs og Ingvild Kjerkols krisekommunikasjon under deres plagiatskandaler.
Get PDFKlokken 18:00 den 19. januar 2024, skrev avisen E24 en avdekkende reportasje der de skrev om tekstlikheter som skulle vært flagget som plagiat (Jensen et al., 2024) i Sandra Borch sin masteroppgave. Kun to timer senere, den 19. januar 2024 klokken 20:00, holdt Borch en pressekonferanse ved Kunnskapsdepartementet, der hun annonserte at hun går av som statsråd for forskning og høyere utdanning.
Dagen etter at Sandra Borch gikk av som forsknings- og høyere utdanningsminister, den 20. januar 2024, publiserte VG en artikkel der de viste til tekstlikheter mellom daværende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols masteroppgave fra 2021. Kjerkol intervjues direkte på NRK Dagsrevyen samme kveld der hun benekter å ha jukset, men 11. april 2024 holder Ingvild Kjerkol pressekonferanse sammen med statsminister Jonas Gahr Støre, der han meddeler at på bakgrunn av Nord Universitets vedtak om forsettelig fusk, har han besluttet at Kjerkol ikke kan være helse- og omsorgsminister.
Under pressekonferansene til Borch og Kjerkol, og gjennom intervju med NRK, har jeg analysert kommunikasjonsstrategien til hver av dem. Borch ber både om unnskyldning, uttrykker anger og medfølelse. Dette betyr at Borch benytter seg av riktig strategi og skal i teorien komme ut av krisen med omdømmet sitt relativt godt bevart. Kjerkol på den andre siden benytter ikke samme strategi, og dermed er hennes omdømme i stor fare. Hun velger å skifte fokus bort fra hennes feil ved å peke på det gode hun har gjort i sin rolle som minister og å rose andre. Denne strategien vil ikke gi like mye uttelling som hvis hun hadde tatt ansvar selv
RoboCup Soccer Autonomy Uprising: How Crowds, Referees, and Humanoid Robots Are Redefining the Future of Human-Robot Interaction
Get PDFThis paper explores the dynamics of Human-Robot Interaction (HRI) in public spaces, focusing on how humanoid robots engage with human crowds in the competitive RoboCup Soccer environment. We examine the role of spectatorship, where emotional engagement arises through indirect observation of engineering-driven competition, drawing parallels between human soccer and robot sports. The potential for autonomous systems to elicit collective emotions and systematically study such experiences is investigated. Using the Autonomy Levels for Unmanned Systems (ALFUS) framework, we assess RoboCup soccer robots' autonomy in terms of mission complexity (MC), environmental complexity (EC), and external system independence (ESI). Additionally, the Autonomy and Technology Readiness Assessment (ATRA) method supports gradual capability enhancement, providing a roadmap to higher autonomy. Based on this established methodology, we introduce the Robot-Crowd Interaction Framework (R-CIF), a novel conceptual framework defining the roles of actors involved, to connect theoretical insights with real-world applications. This work highlights the significance of crowd affectivity in robotic sports to boost public engagement and proposes directions for future research on collective emotional dynamics in HRI.submittedVersio
Å våge å snakke om det som er tabubelagt: En kvalitativ studie om muligheter og utfordringer i norskfaget til å tematisere selvmord i arbeidet med livsmestring.
Get PDFDe siste årene har det vært et økende fokus på psykisk helse i samfunnet, noe som blant annet førte til innføringen av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring i Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Det har særlig blitt rettet en større oppmerksomhet mot gutter og deres psykiske helse. Dette er noe som kommer til uttrykk i NRK-serien Rådebank gjennom seriens fremstilling av gutters psykiske helse og selvmord. Selv om selvmord fremdeles er et tabubelagt tema, blir skolen i økende grad løftet frem som en sentral arena for selvmordsforebyggende arbeid. På bakgrunn av dette har denne studien undersøkt problemstillingen: Hvilke muligheter og utfordringer har norskfaget til å tematisere selvmord i arbeidet med livsmestring på videregående skole?
For å svare på problemstillingen er det benyttet en kvalitativ tilnærming med semistrukturerte intervjuer med tre norsklærere fra videregående skoler. I tillegg inngår et handlingsreferat fra sesong 2 av Rådebank med særlig vekt på de første fem episodene. Funnene i studien viser at norsklærere opplever norskfaget som egnet for å arbeide med psykisk helse og selvmord. Dette blant annet som følge av fagets omfang, muligheter for relasjonsbygging og et utvidet tekstbegrep som åpner for bruk av TV-serier i undervisningen. Samtidig viser studien at det stilles krav til at læreren har god relasjonskompetanse, samarbeid med helsetjenesten ved skolen og god planlegging av undervisningen, dersom selvmord skal tematiseres. Videre fremkommer det i studien utfordringer knyttet til manglende konkretisering i læreplanverket, frykt for smitteeffekt, og en bekymring for at læreren skal gå over i en terapeutisk rolle
Skriving og uteskole Hvordan kan man bruke uteskole i skriveopplæringen i norskfaget på 4. trinn?
Get PDFEn av skolens viktigste oppgave er å utvikle elevenes språklige ferdigheter. I dette arbeidet mener jeg det er viktig med engasjerende læring som kan bidra til å fremme motivasjon for skriving. Ettersom det opp til hver enkelt lærer hvordan undervisningen i skolen skal foregå, ønsket jeg å undersøke om man kan bruke uteskole i norskfaget. Målet med studien har derfor vært å få en forståelse av hvordan uterommet som læringsarena kan bidra til engasjerende læring, og om uteskole kan være til hjelp for elevenes ideutvikling i skriveprosessen. I forskningsprosessen har jeg derfor utarbeidet et undervisningsopplegg som jeg har prøvd ut ved to skoler.
For å kunne undersøke studiens problemstilling, som er: Hvordan kan man bruke uteskole i skriveopplæringen i norskfaget på 4. trinn? har jeg samlet inn data gjennom analyse av elevtekster og observasjon. Slik studien viser er det flere årsaker som hadde en betydning om elevene viste engasjement for undervisningsopplegget. Funnene fra forskningen viser derfor til at å ta med elevene ut av klasserommet garanterer ikke at elevene blir motivert, men hegner sammen med hvordan det blir arbeidet med uteskole. Et annet interessant funn var at forskjellene mellom jentene og guttenes ferdigskrevne tekster var påfallende
Understanding knowledge sharing in a technical firm
Get PDFDenne studien utforsker hvordan organisatoriske praksiser og sosiale interaksjoner påvirker overføringen av tauskunnskap under onboarding av nye ansatte i en teknisk bedrift, Origo Solutions. Origo Solutionse er et Hima-company og har kontorer i Kristiansand, Arendal og Stavanger, hvor Kristiansand fungerer som Skandinavisk hovedkontor med om lag 70 ansatte. De siste årene har Origo Solutions vært i kraftig vekst, noe som har medført en betydelig økning i arbeidsbelastning for bedriftens seniorressurser.
Studien undersøker hvordan samspillet mellom nyansatte, mentorer og ledere bidrar til effektiv deling av erfaringsbasert og lite formalisert kunnskap, samt hvilke utfordringer som oppstår i forbindelse med dette. Gjennom kvalitativ metode og tematisk analyse av 20 dybdeintervjuer fordelt på nyansatte, mentorer og ledere, analyseres både eksplisitt og implisitt kunnskapsdeling innad i organisasjonen. Intervjuene fokuserer på opplæringsrutiner, mentorordningens struktur, samt graden av sosial inkludering av nyansatte. Funnene understreker at mentorer og kollegastøtte er avgjørende elementer i læringsprosessen. Videre er tillit, sosial integrasjon og psykologisk trygghet identifisert som sentrale faktorer for vellykket onboarding og effektiv kunnskapsoverføring. Studien avdekker samtidig sentrale utfordringer knyttet til kunnskapsdeling, inkludert begrenset tilgjengelighet av mentorer og øvrige nøkkelressurser
Acquiring L2 English through digital games Exploring the impact of out-of-school gaming on receptive vocabulary size and pupils’ attitudes to English learning through digital gameplay
No full textThe present study aimed to investigate the connection between secondary school pupils’ gaming habits and vocabulary size scores and to get insight into pupils’ attitudes toward learning a L2 through digital gaming. The present study used a mixed-method approach to answer the research questions. The data collection consisted of surveying the participants' gaming habits and motivation levels, performance measures through the vocabulary size test (VST) and in-depth interviews. Data were collected from 34 pupils from grades 9 and 10 in one secondary school in Norway; six participants also contributed to the interviews. The study revealed that time spent playing digital games was the most important factor for scoring well in the VST for both the girls and the boys. Further, the interviews revealed an overall positive attitude towards learning a L2 through digital games. However, the findings also revealed that the participants who spent the most time playing digital games were the least motivated to learn English. Additionally, several participants claimed that they knew enough about the subject. Thus, they were not motivated to learn. Furthermore, the findings suggest that researching pupils’ engagement with digital games in relation to English vocabulary is still relevant and that knowledge about this connection is necessary for English L2 teachers to be aware of
Matematikkangst i ungdomsskolen: betydningen av kognitive og affektive prosesser
Get PDFDenne oppgaven tar for seg tidligere forskning som indikerer at matematikkangst har påvirkning på elevenes trivsel og prestasjon i matematikkfaget. Samtidig viser forskning at elever med positive tanker om egne muligheter har gode erfaringer med emnet. Formålet med studien er å få et innblikk i hvordan ungdomsskoleelever erfarte matematikkfaget og om det kunne ha sammenheng med andre psykososiale faktorer. Undersøkelsen retter særlig oppmerksomheten mot å undersøke både affektive og kognitive sider ved matematikkangst. Vi ønsket å kartlegge forekomsten av matematikkangst, samt om vi kunne finne noen sammenhenger på årsaken til angsten. Vi formulerte følgende problemstilling: «Hvilke psykososiale faktorer henger sammen med matematikkangst blant ungdomsskoleelever?». Oppgavens teoretiske rammeverk består av sentrale begreper og teorier som danner grunnlaget for den kvantitative spørreundersøkelsen som 101 ungdomsskoleelever i Agder har deltatt i.
Gjennom innhenting av ny data samt drøfting av eksisterende teori på feltet, viser resultatene fra denne oppgaven at elevene hadde en høy grad av matematikkangst knyttet til vurderingssituasjoner og situasjoner hvor de var redde for å mislykkes. Jentene rapporterte samtidig en høyere grad av matematikkangst sammenlignet med guttene. Det kom også frem at foresattes utdanningsnivå hadde sammenheng med elevenes rapportering av matematikkangst, hvor elevene med foresatte som hadde lavere utdanningsnivå rapporterte høyere grad av matematikkangst. Videre kom det frem at matematisk mestringstro og akademisk selvoppfattelse hadde sammenheng med matematikkangst, hvor elever med lav mestringstro og lav selvoppfattelse rapporterte høyere grad av matematikkangst. En annen faktor som viste seg som den sterkeste prediktor av matematikkangst var akademisk engstelse, noe som indikerer at elever føler på et stort press knyttet til skolen generelt. Ettersom matematikk er en stor del av skolen, er det fremdeles en vei å gå for å sikre at matematikkangst ikke påvirker elevenes utvikling og mestring i skoleløpet.
Nøkkelord: Matematikkangst, akademisk engstelse, akademisk selvoppfattelse, matematisk mestringstro
Digitale verktøy i skolen - En kvalitativ studie av digitale verktøy i et sosioteknisk nettverk, styringsrelasjoner og deres betydning for lærere og elever i videregående skole.
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan digital teknologi påvirker læreres pedagogiske valg i videregående skole. Bakgrunnen for studien er den omfattende digitaliseringen av det norske skoleverket fra 1980-tallet og frem til i dag. Det overordnede målet med oppgaven har derfor vært å forstå hvilke mekanismer som ligger til grunn for lærernes valg av digitale verktøy, og hvilken effekt dette kan ha på elevene (sett fra lærerne sitt perspektiv).
For å svare på problemstillingen er det gjennomført en kvalitativ case-studie med semistrukturerte intervjuer av ti lærere ved én videregående skole. Utvalget er strategisk sammensatt for å representere variasjon i fagområder, kjønn, alder og erfaring. Det teoretiske rammeverket består av Aktør-nettverksteori (ANT) og Institusjonell etnografi (IE). ANT brukes for å analysere hvordan ulike aktører og aktanter – som teknologier, politiske føringer og kommersielle interesser – inngår i et sosioteknisk nettverk og påvirker hverandre gjensidig. IE bidrar til å forstå hvordan styringsdokumenter og ideologiske koder kan virke inn på lærernes praksis gjennom lokale og translokale relasjoner.
Funnene viser at lærernes pedagogiske valg i stor grad er påvirket av fire hovedkategorier av digitale verktøy: fysiske enheter (hardware), læringsplattformer, nettressurser og programvare (software). Det avdekkes at teknologier ofte fremstår med sterke «inskripsjoner» – det vil si innebygde forventninger til bruk – som kan styre undervisningspraksisen på måter som ikke nødvendigvis er pedagogisk forankret. Eksempelvis opplever flere lærere at elever som har brukt iPad og Chromebook i grunnskolen mangler grunnleggende IKT-kompetanse, noe som påvirker undervisningsopplegget i den videregående skole. Dette belyser hvordan valg tatt på kommunalt nivå i grunnskolen – som hvilken enhet elevene får utdelt – skaper langsiktige konsekvenser i det videre skoleløpet.
Et annet viktig funn er lærernes opplevelse av at elevene i dag vil bli underholdt samtidig som de ikke innehar samme stamina som tidligere. Her kan aktantenes agens og inskripsjoner via ANT, sammen med translokale styringsdokumenter via IE, være med på å forklare noe av denne effekten. Noe av det samme ligger bak – i tillegg til bruk av ideologiske koder i en del styringsdokumenter – når flere uttrykker en bekymring for overdreven teknologipositivisme og teknologiimplementering som veier tyngre enn læringsutbytte.
Oppgaven konkluderer med at digital teknologi ikke er nøytral, men at den inngår i et komplekst samspill av institusjonelle, kommersielle og teknologiske føringer som påvirker læreres handlingsrom. Lærerne er dermed både påvirket av aktører og aktanter, men også de bakenforliggende prosessene i et større sosioteknisk nettverk. Ulike styringsdokumenter er også med på å forme de lokale praksisene innenfor skolen. Gjennom en bedre forståelse av disse prosessene, kan man arbeide mot mer pedagogisk forankrede teknologivalg i fremtidens skole