Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Hvordan barn og unge leser og tolker reklame på sosiale medier
Get PDFSammendrag
Gjennom arbeidet med denne masteroppgaven har formålet vært å rette søkelyset mot arbeidet
med kritisk literacy gjennom multimodale tekster og hvordan skolen i dag kan aktualisere
arbeidet for å skape engasjerte elever. Samtidig ønsket jeg å finne ut hvordan elever på 6. og
7. trinn leser og tolker reklametekster i sosiale medier. På denne måten har jeg forsøkt å finne
ut hvordan elevene bruker sin kunnskap om kritisk literacy og multimodale tekster gjennom
sine fritidstekster som de omgir seg med i hverdagen.
For å undersøke deltakernes evne til å lese og tolke reklametekster fra sosiale medier fikk
deltakerne utdelt en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelsen hadde en kvantitativ tilnærming
der de fleste spørsmålene hadde lukkede svaralternativer. Jeg valgte å ha noen åpne
svaralternativer i spørreundersøkelsen, på denne måten bidro dette til en bedre dybde i
materialet jeg samlet inn. Undersøkelsen ble foretatt på to ulike skoler, en på Sørlandet og en
på Østlandet. Resultatene jeg samlet inn tyder på at deltakerne ikke nødvendigvis har gode
nok kunnskaper innenfor lesing og tolking av kritisk literacy. Deltakerne har tydelige tanker
rundt tematikken, men vanskelig for å bruke kunnskapen i praksis.
Denne forskningen har bidratt til å underbygge resultater fra tidligere undersøkelser, blant
annet fra nasjonale prøver. Forskningen bidrar også til å vise hvor viktig avsenderen av en
reklame er for at et produkt skal slå an
Gripe for å begripe matematikk
No full textSammendrag
Denne studien handler om hvordan 10.trinns elever tar i bruk konkreter og argumenterer når de løser problemløsningsoppgaver i et tenkendeklasserom. Studien belyser ulike karakteristikker i bruk av konkreter og argumentasjon hos ungdomsskole elever. Målet med studie er å si noe om hvordan konkrete hjelpemidler kan bidra inn i elevers argumentasjonsprosesser, noe som potensielt igjen kan bidra til at elevene får en dypere matematikkforståelse.
Studien baserer seg på en kvalitativ forskningsmetode, hvor vi har fulgt en 10. klasseelevers matematikkundervisning gjennom tre undervisningsøkter. I disse undervisningsøktene har elevene arbeidet med ulike typer problemløsningsoppgaver. Datamateriale er samlet inn gjennom observasjon i form av videoopptak av to varierte elevgrupper. Videre er datamateriale analysert gjennom en induktiv tilnærming.
Funnene i denne studien indikerer at typiske karakteristikker i elevenes bruk av konkreter og argumentasjon er:
- Konkreter blir brukt til å formidle tankeprosess
- Elevene bruker konkreter til å avkrefte eller argumentere for matematiske formler
- Konkretene fungerer som et medierende redskap som formidler matematikk
- Konkreter fungerer som støttemiddel i overgang til skriftlige løsninge
Helhet og sammenheng i samarbeid mellom barnehager, styrket barnehage og PPT.
Get PDFFor å sikre best mulig støtte rundt barnet, er det avgjørende med tett samarbeid mellom alle aktørene, det som betegnes som laget rundt barnet. I lys av behovet for å knytte alle aktørene nærmere og skape bedre kompetanse og samarbeid i arbeidet med de som jobber tett på barna ble det utviklet en ny reform, Barnevernsreformen - en oppvekstreform (Bufdir, 2022). Reformen legger særlig vekt på kjernekomponentene tidlig innsats og laget rundt barnet, og tar sikte på å etablere en mer helhetlig og koordinert tilnærming til barns oppvekstsvilkår. Med bakgrunn i dette har vi valgt følgende problemstilling: I hvilken grad har vi samarbeid mellom barnehager og støttetjenestene i Sandnes kommune som bidrar til tidlig innsats og styrke laget rundt barnet? Det teoretiske rammeverket tar i utgangspunkt i Barnevernsreformen- en oppvekstreform (2022) og evalueringen av reformen (2023). I tillegg benyttes teori om profesjonelle læringsfellesskap, kapasitetsbygging, endringsledelse og implementering (Roland et al., 2023) for å belyse arbeidet med tidlig innsats og laget rundt barnet. Studien bygger på tre kvalitative semistrukturerte fokusgruppeintervju med 12 barnehage ledere i Sandnes kommune. Det empiriske materialet er drøftet i lys av hovedkategoriene i oppvekstreformen, profesjonelle læringsfellesskap, kapasitetsbygging, ledelse av endringsarbeid og implementering.
Et sentralt funn er at informantene beskriver en utvikling som jevnt over går i en positiv retning, særlig når det gjelder økt samarbeid og styrking av kvaliteten i de profesjonelle læringsfellesskapene, noe som stimulerer arbeidet med tidlig innsats og laget rundt barnet. Enkelte samarbeidspartnere har kommet tettere på barnehagene, mens andre fortsatt har et potensiale for utvikling i disse prosessene. Funnene viser videre at reformen oppleves som noe uklar i sin målstruktur og innhold (kjernekomponenter) noe som gjør intensjonen om å bryte ned «silotenkningen» og styrke samhandlingen mer krevende. Informantene framhever viktigheten av at lederne er tydelige og kvalitetsbevisste i endringsarbeidet noe som styrker samhandlingen med øvrige instanser. I disse krevende prosessene fremheves det at god og målrettet implementering kan føre til bedre tjenester med høy kvalitet for barnet og styrke tidlig innsats. For å lykkes med implementering understrekes viktigheten av forankring i ledelsen før en kan få med hele organisasjonene. Studien er viktig når det gjelder å belyse det kollektive arbeidet og den felles kapasitetsbyggingen som det er behov for når det gjelder å lykkes med laget rundt barnet og tidlig innsats.
Stikkord: Barnehagesektor, Tidlig innsats, laget rundt barnet, profesjonsfelleskap, endringsledelse implementering, kapasitetsbygging.
Postmemory Interpretations of Second World War Love Affairs in Twenty-First-Century Norwegian Literature
Get PDFLove and intimate relations between German men and Norwegian women were a widespread phenomenon during WWII. Like in many other European countries, these women were stigmatized and humiliated both by the authorities and by the civilian population. In this article, I discuss four postmemory literary works that address this issue: Edvard Hoem’s novel Mors og fars historie (The Story of My Mother and Father, 2005), Lene Ask’s graphic novel Hitler, Jesus og farfar (Hitler, Jesus, and Grandfather, 2006), Randi Crott and Lillian Crott Berthung’s autobiography Ikke si det til noen! (Don’t tell anyone!, 2013), and Atle Næss’s novel Blindgjengere (Duds, 2019). I explore how the narratives create a living connection between then and now and how they deal with unresolved questions and knowledge gaps. Furthermore, I discuss common themes such as the fate and identity of war children, national responsibilities versus individual choice, and norms connected to gender and sexuality. I argue that these postmemory interpretations of wartime love affairs not only aim to retell the past but to investigate the normative frameworks within which these relationships took place. My contention is that the postmemory gaze pays primary attention to the power of cultural constructions—of nationality, identity, and gender—as well as their context-related historical changes.publishedVersio
Omvendt undervisning i matematikk
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan ungdomsskolelærere bruker omvendt undervisning for å drive tilpasset undervisning. Dermed har jeg formulert følgende forskningsspørsmål: «Hvordan beskriver ungdomsskolelærere at de gjennomfører omvendt undervisning for å tilpasse matematikkundervisningen til elevenes behov, og hvilke fordeler og ulemper opplever de ved metoden?». Omvendt undervisning innebærer at introduksjonen til et nytt tema skjer utenfor fellesundervisningen, i motsetning til tradisjonell undervisning, hvor læreren introduserer temaet i fellesundervisningen.
Studien min har et kvalitativt forskningsdesign og bygger på semistrukturerte intervjuer med ungdomsskolelærere som benytter eller har benyttet omvendt undervisning i matematikkundervisningen sin. Datamaterialet analyseres gjennom en tematisk tilnærming, der målet er å identifisere lærernes erfaringer med metoden.
Funnene viser at lærerne opplever omvendt undervisning som et nyttig verktøy for å tilpasse undervisningen til elevenes ulike behov. Metoden frigjør tid i klasserommet til individuell oppfølging og gir elevene mulighet til å lære i eget tempo. Samtidig trekkes det frem utfordringer knyttet til elevenes motivasjon og varierende grad av forberedelse. Av de lærerne jeg intervjuet var det noen av lærerne som lagde egne undervisningsvideoer for å tilpasse innholdet til sine elever. Andre lærere benytter ferdigproduserte ressurser som Campus Inkrement.
Studien viser også at omvendt undervisning påvirker lærerens rolle, da undervisningen i større grad dreier seg om veiledning fremfor tradisjonell forelesning. Likevel kan implementeringen være krevende, både med tanke på arbeidsmengde og elevenes bruk av videoene. Resultatene bidrar til økt forståelse av hvordan omvendt undervisning kan støtte tilpasset opplæring i matematikkfaget, samtidig som de peker på behovet for videre forskning på metodens langtidseffekter og implementeringsstrategier
Tematisering av ulikhet i Barnehagen - En dokumentanalyse av ekspertgrupperapporten Et jevnere utdanningsløp (2024)
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan ideologiske perspektiver på sosial utjevning i barnehagen kommer til uttrykk i ekspertgrupperapporten Et jevnere utdanningsløp (Kunnskapsdepartementet, 2024). Oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan reflekterer ekspertgrupperapporten ideologiske perspektiver på sosial utjevning i barnehagen? For å svare på dette er det gjennomført en kvalitativ dokumentanalyse av rapporten og Bernsteins (2000) teori om pedagogiske identiteter og klassifisering har fungert som teoretisk grunnlag. Analysen min viser at rapportens anbefalinger i stor grad bygger på samfunnsøkonomiske argumenter og såkalt «evidensbasert kunnskap», noe som indikerer en tydelig markedsorientert og prospektiv pedagogisk identitet. Begreper som «veiledet lek» og vektleggingen av målbare ferdigheter illustrerer en økt skolifisering av barnehagen, der barnets egenverdi og barndommens særpreg trer i bakgrunnen. Jeg identifiserer også tegn på en pedagogisk schizoid posisjon, der barnehagen forventes å kombinere omsorg og lek med resultatbasert styring og tidlig læring.
Resultatene av analysen min viser til at rapporten sammenfaller med en bredere utdanningspolitisk utvikling, der nyliberale styringslogikker og evidensbasert praksis får økt innflytelse. Dette skjer på bekostning av profesjonell autonomi og den sosialpedagogiske tradisjonen i barnehagen og peker derfor på at tiltakene som foreslås, kan føre til et svakere skille mellom barnehage, skole og stat, og dermed redusere barnehagens handlingsrom.
Oppgaven bidrar til kritisk refleksjon rundt hvilke ideologiske føringer som former utdanningspolitikken, og hvilken rolle barnehagen tildeles i arbeidet med sosial utjevning. Jeg argumenterer til slutt for at sosial ulikhet må forstås i lys av bredere samfunnsstrukturer, og at barnehagens potensial for utjevning ikke bør begrenses til en økonomisk-rasjonell og standardisert praksis, ettersom dette bidrar til å begrense barnehagelærerens handlingsrom og institusjonens egenverdi
Lærerrespons og resonnering i matematikk på VG1
Get PDFDenne masteroppgaven omhandler lærerrespons og resonnering i matematikkundervisning på videregående skole i en 1P-klasse, med et spesielt fokus på hvordan ulike situasjoner påvirker lærerens respons og responsens innvirkning på elevens resonneringspotensial. Studien er fundamentert i den sosiokulturelle læringsteorien, som fremhever betydningen av sosial interaksjon og kulturelle redskaper for læring.
Studien baserer seg på kvalitativ forskningsmetode, hvor vi fulgte en matematikklærers undervisning i 1P. Emnet i undervisningen var likninger og formler, og elevene hadde arbeidet med dette emnet et par uker før vi kom for å observere. Det innebar geometriske formler og formler relatert til tid, fart og energi. Datamaterialet er samlet inn gjennom observasjon ved bruk av videoopptak, kombinert med lydopptak, og analysert ut fra en tematisk analyse.
Resultatene viser at det er en sammenheng mellom oppgavene elever arbeider med og lærerens responser. Det er identifisert en tydelig skjevhet med hensyn til responstyper, med langt flere responser med lavt potensial sammenlignet med responser med høyt potensial. Dette indikerer at lærerens respons i mange tilfeller ikke bidrar til å fremme resonnering hos elever, men mer til å tilfredsstille umiddelbare behov. Derimot viser studien, og tidligere forskning, at dette er et aspekt med veiledningen av elevers resonnering som er nødvendig for å oppnå et høyere potensiale for resonnering. Det pekes på at resonnering ikke bare er et produkt av lærerens respons, men også av konteksten for undervisningen og elevens engasjement i læringsprosessen.
Avslutningsvis konkluderer studien med at det er behov for mer forskning på dette området for å bygge videre på studiens resultater. Det foreslås fremtidige studier som inkluderer større datagrunnlag, lengre observasjonsperioder og komplementære metoder som intervjuer for å kunne dokumentere og forstå lærerens innflytelse på elevenes resonneringsprosesser bedre. De tidsmessige rammene, samt datagrunnlaget for denne studien har begrenset muligheten til å trekke mer generelle konklusjoner, men resultatene gir verdifull innsikt i lærerens rolle i matematikkundervisningen på videregående nivå.
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i voksenlivet: tilrettelegging og ivaretakelse
Get PDFSammendrag
Temaet for denne studien er alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) hos voksne personer med utviklingshemming. Hensikten med studien er å undersøke hvordan kommunene kan arbeide med å ivareta og utvikle ASK hos personer med utviklingshemming etter at de går ut av grunnskole og videregående opplæring. Med bakgrunn i dette er problemstillingen: «Hva opplever ansatte i kommunen som viktig for å lykkes i arbeidet med å ivareta ASK hos personer med utviklingshemming etter endt skolegang?».
Studien tar utgangspunkt i en fenomenologisk tilnærming, og benytter kvalitativt semistrukturert intervju som metode for datainnsamling. Utvalget består av seks ansatte innen habiliteringstjenesten i kommunen. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av refleksiv analyse. Analysen resulterte i tre hovedtemaer med tilhørende undertemaer: Arbeidet med ASK i praksis, tverrfaglig samarbeid og ansvarsfordeling og faktorer som påvirker arbeidet med ASK. Funnene ses i lys av Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell, implementeringsteori, tidligere forskning, samt relevant lovverk og styringsdokumenter.
Funnene viser at det er flere faktorer informantene opplever som viktige for å lykkes i arbeidet med å ivareta ASK. Forankring, både internt i tjenestene og på systemnivå, trekkes frem som avgjørende for at ASK skal bli prioritert og fulgt opp systematisk. En slik forankring virker til å påvirke andre sentrale faktorer, som kompetanse hos ansatte, tilgang på ressurser, og organisering og strukturer for arbeidet. Videre trekker informantene frem betydningen av foregangsfigurer i personalgruppen som holder fokus på ASK i det daglige arbeidet. Et godt tverrfaglig samarbeid beskrives også som viktig. Samtidig viser informantene til utfordringer knyttet til uklar ansvarsfordeling, og etterlyser et tydeligere lovverk som viser hvem som har ansvar for hva i arbeidet med å ivareta ASK hos voksne personer med utviklingshemming.
Nøkkelord: Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK), kommunikasjonsvansker, utviklingshemming
Development of a Personal Metal Bass Sound
Get PDFThis thesis explores the development of my personal Metal Bass sound within the Progressive Death Metal genre through an autoethnographic and practice-based research approach. Drawing on fieldnotes, experimentation, live performances, and the analysis of video interviews, the project identifies four key elements that define a Metal Bass sound: Aggression, Heaviness, Metallic attack, and Clarity. Using systematic thematic analysis, I tracked the evolution of my sound across key milestones, including interpretation performances, live concerts, and studio recordings. Equipment choices, technical refinements, and performance experiences were all critically analysed in relation to the identified elements. The research highlights how deliberate experimentation, critical reflection, and technical adjustment contributed not only to the development of a personal Metal Bass sound but also to the shaping of a stronger artistic identity
«Du vil ikke være en byrde eller belastning for en kompis eller noen andre. Du står i dine egne tanker sjøl» Kontekstualiserte forståelser av livskvalitet og psykisk helse blant unge voksne i Finnmark. En kvalitativ studie.
No full textBakgrunn: Livskvalitet og mental helse presenterer en stor del av livsgrunnlaget for unge voksne i Finnmark fylkeskommune på et generelt grunnlag. Den generelle dekningen av psykisk helsetjenester i Nord-Norge er preget av lange ventelister og store avstander. Det har skjedd sentrale endringer i fylket i samtiden og gjennom historien. I henhold til dette er det relevant å undersøke eventuelle virkninger for livskvalitet og psykisk helse. Målet om likestilt helsetjenestetilbud og utforskningen av livskvalitet, bunner i hovedoppgaven til sosialarbeidere, som består av å fremme sosial rettferdighet og “sikre mennesker verdige levekår og livskvalitet” (FO, 2023).
Hensikt: Studien har potensial til å komme befolkningen i det geografiske området til gode, gjennom å fasilitere kunnskap og tilføye unik vitenskapelig innsikt rundt fenomenene livskvalitet og psykisk helse. Det er imidlertid grenseoverskridende fenomener som blir berørt i studien, derav har studien potensial til overførbarhet til sammenlignbare områder. Samtidig går en beretning av Plutark (født 45 evt.) som følger; “Det er den som har skoen på, som vet hvor den trykker” (Eide, 2013, s. 115). I sin opprinnelse handler utsagnet om at det er vanskelig å forstå andres lidelser, men kan også relateres til andres generelle livssituasjon. Dermed gir denne studien et unikt og viktig bidrag, ved å undersøke unge voksne i Finnmark sine egne refleksjoner og perspektiver rundt psykisk helse og livskvalitet.
Metode: Den metodiske tilnærmelsen for studien innebærer en fenomenologisk fasilitering av kunnskap. Metoden som er valgt for denne studien er kvalitative intervjuer. Hvor unge voksne fra ulike deler av Finnmark fylkeskommune har deltatt i semistrukturerte intervjuer. Det ble gjennomført en IPA-analyse av de empiriske funnene.
Funn: De empiriske funnene understreker at tilhørighet til naturen, og naturlige kvaliteter som stillhet, kan gi opphav til velvære og en bedre mental helse opplevelse. Det fremheves imidlertid også at stedlige kvaliteter knyttet til geografiske aspekter og miljø kan bidra negativt. Det naturlige miljøet oppleves som utfordrende i forhold til virkninger av lange avstander og mørketid. Inklusjon i sosiokulturelle aktiviteter, samt gruppetilhørighet er av betydning for livskvalitet. Samtidig preges det sosiale miljøet av inkluderingsmekanismer og ekskluderingsmekanismer knyttet til sosiokulturelle aktiviteter, tilhørighet og identitet. Det er sterke inkluderingsmekanismer innenfra og et narrativ om sammensveisede miljøer, men også sterke ekskluderingsmekanismer. Stolthet over identitet og kultur gir forankring og bedret livskvalitet, men preges av innebygde konsekvenser av historisk undertrykkelse og kulturelt innebygde normer. Sosial arv og familiestigma gir opphav til forværret livskvalitet. Det tales videre om maskulinitetsnormer for menn i møte med psykisk helseproblematikk, med innvirkninger for mental helse og livskvalitet. Her pekes det på generasjonelle historiske traumer, som utspiller seg i nåtid. Der menn møter ulike normer i samtale om psykisk helse. Det vektlegges videre en betydning av familie og nettverk som støttefunksjon i vanskelige situasjoner. Til sist har avstander og investeringer i helse en forsterket betydning for livskvalitet og mental helse.
Diskusjon og konklusjoner: Studien belyser de lokale oppfatningene om psykisk helse og livskvalitet. Samt hvordan historiske og pågående endringer i fylket kan ha formet disse oppfatningene. Livskvalitet og mental helse forstås kontekstualisert, hvor forståelse av kultur, samfunnsoppbygning og historisk kontekst, har betydning for hvordan mange ser på livskvalitet i sammenheng med samfunn og psykisk helse