Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
The Role of Social Capital in Enhancing Knowledge Transfer and Driving Innovation in Humanitarian Organizations ‘The case of the Norwegian Refugee Council’
Full text linkThis master’s thesis explores how international humanitarian organizations can improve their knowledge transfer capabilities by leveraging different dimensions of social capital—structural, cognitive, and relational—to promote innovation. The main research question guiding this study is: How can international humanitarian organizations enhance their knowledge transfer capabilities through the dimensions of social capital to encourage innovation activities? Additionally, three more questions will focus the research on specific aspects of social capital.
Drawing on the multidimensional framework of social capital proposed by Nahapiet and Ghoshal (1998), the study explores how network structures, shared understanding, and trust-based relationships influence the flow of knowledge in complex humanitarian environments. The research utilises the model created by Gooderham, Minbaeva, and Pedersen (2007), which links management-initiated practices to the formation of social capital and, ultimately, to enhanced knowledge transfer. This theoretical lens enables a deeper understanding of how organisations can strengthen their internal capacities for innovation by leveraging social dynamics.
Using a qualitative case study of the Norwegian Refugee Council (NRC), the study combines in-depth interviews with document analysis to examine real-world practices and challenges. The findings reveal that while formal mechanisms for knowledge sharing exist, effective transfer is often hindered by organisational silos, inconsistent motivation, and limited absorptive capacity across units. However, where social capital is strong—marked by open communication, shared values, and trust—knowledge flows more easily and supports the development of innovative solutions.
This research emphasizes the crucial role of social capital in enhancing knowledge transfer and facilitating innovation within humanitarian organizations. By integrating theory with real-world analysis, the findings aim to assist NRC and similar organizations in refining their strategies, ultimately improving their ability to respond to crises in an ever-evolving global landscape
«Jeg er kanskje i den beste formen jeg har vært i hele mitt liv. Men det føles ikke sånn» En kvalitativ studie om unge menn, som aktivt driver styrketrening, sine erfaringer med kroppspress
Full text linkSammendrag:
Kroppspress er en tematikk som får stadig økende oppmerksomhet i mediene. Forskning viser at unge i økende grad føler på kroppspress (Bakken et al., 2024; Eriksen & Walseth, 2021; Hansen et al, 2024; Wendelborg et al., 2024,). Det er gjort langt mindre forskning på menn og kroppspress enn på kvinner, og særlig når det kommer til kroppspress på menn som driver med styrketrening er det gjort lite forskning (Baker et al., 2019; Devine et al., 2025; Hansen et al. 2024).
Denne studien er et bidrag til dette forskningsfeltet hvor målet er å utvikle mer kunnskap om kroppspress hos unge menn. I studien har jeg gjennomført fem kvalitative intervjuer, for å utforske hvordan kroppspress oppleves for unge menn som trener styrke. Problemstillingen i oppgaven er: Hvordan beskriver et utvalg unge menn som aktivt driver styrketrening sine erfaringer med kroppspress, og hvordan påvirker dette deres hverdagsliv? Oppgaven baserer seg på teorier om sosiale roller (Goffman, 1992), perspektiver på kjønnsroller (West & Zimmerman, 1987) og ulike perspektiver på maskulinitet, med hovedvekt på Connells (2005) teori om hegemonisk maskulinitet og Mahalik et al. (2003) sine elleve normer for maskulinitet og Fredrickson og Roberts’ (1997) objektifiseringsteori.
Oppgavens funn er flere. Alle informantene er svært aktive på treningssenteret, og for flere av dem er trening en stor del av livet. Selv om samtlige av informantene påpeker at det er viktig å trene fordi det er bra for helsa, blir det også tydelig at motivasjonen i stor grad er knyttet til kroppens utseende. En muskuløs og veldefinert kropp fremstår som idealet, i tråd med stereotype forestillinger om maskulinitet og det Connell (2005) betegner som hegemonisk maskulinitet. Trening kan for enkelte bli svært altoppslukende, og derfor kan avbrudd i treningen på grunn av skade eller sykdom, oppleves som psykisk krevende. I tillegg viser denne studien at treningssenteret kan være en sosial arena der man kan føle på samhold og tilhørighet med venner. Videre er det tydelig at sosiale medier og rollemodeller fra media er med på å skape urealistiske forventninger til hvordan kroppen burde se ut. Informantene forholder seg til disse samfunnsgitte idealene ved å både trene og ha et strukturert kosthold, samtidig som de også har en kritisk distanse, og viser at forventningene er urealistiske. For å imøtegå kroppspresset bruker informantene ulike strategier, og disse kan ses i sammenheng med idealer for maskulinitet. En idealisert egenskap ved maskulinitet er muskulatur (Devine et al., 2025). Strategiene informantene bruker for å øke muskelmasse, er aktiv og strukturert styrketrening, god kontroll på kostholdet, noen mer rigid enn andre, og for en informant, Karim, bruk av steroider.
Alle informantene opplevde i ung alder å få negative kommentarer knyttet til deres kroppslige utseende, noe som for flere av dem bidro til å skape et negativt kroppsbilde og bidro til økt fokus på trening og kosthold. To av informantene opplever at de aldri blir fornøyd med eget utseende, uansett hvor mye de trener og har kontroll på kostholdet. På den måten blir kroppsmisnøyen en konstant faktor som oppleves som både stressende og slitsom.
Funnene i denne oppgaven viser at informantene på ulikt vist internaliserer et observatørperspektiv på egen kropp, i tråd med Fredrickson og Roberts (1997) objektifiseringsteori. I tillegg har jeg vist at normer om maskulinitet bidrar til å skape smale rammer for hva som regnes som en akseptabel mannskropp (Connell 2005; Mahalik et al. 2003). Denne studien har noe motstridende funn enn Eriksen og Walseth (2021). Eriksen og Walseth (2021) finner at jentene, i motsetning til guttene har en dobbel refleksivitet når det gjelder forholdet til kroppspress. Dette betyr at både jentene og guttene i deres studie var tilbøyelig til å tilpasse kroppen etter samfunnets idealer, mens bare jentene var kritiske til disse idealene. I min studie, der informantene var noe eldre, fant jeg en dobbel refleksivitet hos flere av dem
Morphological evidence supports splitting of species in the North Atlantic Sebastes spp. complex
Full text linkThe redfishes (genus Sebastes) are long-lived, commercial species in the North Atlantic. Excessive harvest through decades has led to a decline in the mature population of golden redfish (Sebastes norvegicus) in Norwegian waters, which is currently considered severely depleted. Accumulating genetic evidence suggests a more complex structure within this genus in the North Atlantic, which has recently inspired the hypotheses of cryptic species within S. norvegicus. Despite apparent genetic divergence between two types, they have yet to be verified morphologically. The morphology of genetically assigned fishes from Norwegian and Greenland waters was investigated using traditional morphometric methods, applying Linear Discriminant Analysis and Random Forest classification procedures to identify and evaluate the performance of descriptive characters. Combined with non-parametric meristic analysis, the results show that features such as beak length and eye diameter provide sufficient discrimination between the proposed cryptic species as well as separating them from the sympatric species S. mentella and S. viviparus. These findings support the presence of an additional redfish species in the North Atlantic, distinguishable both by morphological and genetic characters. This needs to be taken into consideration in future monitoring and management strategies for North Atlantic redfish.publishedVersio
Eksperimentiell undersøkelse av frostbestandighet av 3D-printed betong
Full text linkConcrete accounts for approximately 7–8% of global CO₂ emissions. Finding ways to reduce this impact is therefore an important challenge. 3D printing of concrete can reduce the amount of material used during casting. Due to the unique composition of 3D-concrete there is a lack of knowledge regarding various performance properties—such as frost resistance.
In this thesis, we aimed to investigate the frost resistance of a 3D-printed concrete mixture compared to a reference material, namely a B45M40 concrete. This was done by testing mass loss through the Slab Test and the Cube Test. In addition, compressive strength was measured after curing and exposure to freeze–thaw cycles. The testing involved samples subjected to 28 freeze–thaw cycles in the Slab Test, 56 cycles in the Cube Test, and strength testing after 28 days of curing, 84 days of curing, and 56 freeze–thaw cycles.
The Slab Test showed that the 3D-printed concrete experienced greater mass loss than the reference material. However, the Cube Test showed the opposite result, with the reference material experiencing higher mass loss. In the compressive strength tests, the reference concrete exhibited higher strength than the 3D-printed concrete at both 28 and 84 days of curing and after exposure to 56 freeze–thaw cycles. That said, the reference concrete experienced a significant strength loss after freeze–thaw exposure that it ended up only marginally stronger than the 3D-printed concrete.
Due to these contradictory results, it is difficult to conclude which material performs better. Further research is therefore recommended
The use of AI-supported role play for extensive training in supervision methods
Full text linkAgder Vocational College, Fagskolen i Agder (FiA), has a study program about supervision of trainees. As part of this study program, students follow a course about supervision in practice called “Veiledning i Praksis” (ViP), where they learn and practice supervision methods. Although the study program utilizes several different learning techniques to achieve this, course instructors at FiA have expressed that providing students with a way to obtain extensive supervision training has proven difficult.
This thesis investigates whether AI-supported role play can contribute to the existing learning techniques in the ViP course, by developing a web application for this purpose. The AI-apprentice application allows students to role play with an AI-simulated apprentice that acts according to a case description, through text- or voice-chat. A report containing a transcript of the conversation and AI-generated feedback is provided after the conversation, which can be saved as a PDF and used for reflection and evaluation. This is achieved with an AI model that runs locally on a server provided by the University of Agder. The development work in this thesis includes a purpose-built speech-to-speech functionality for voice-chat with the AI-apprentice.
In collaboration with the course instructors, the application was tested with students participating in the ViP course. The results show that the students find the AI-apprentice engaging and a useful tool to practice supervision methods with. In particular, the opportunity to role play with the AI-apprentice in a comfortable environment is found advantageous, and the students express interest in future use of the application. The course instructors also find the application to be a useful tool for extensive practice, and express that they can see the application being implemented into the current course material. Both students and instructors find that the application provides valuable opportunities for self-reflection and evaluation, and express an interest in future use of the AI-apprentice application for supervision training. This study therefore concludes that AI-supported role play shows great potential for providing extensive supervision practice, and demonstrates how such an application may be developed.
Norsk sammendrag:
Fagskolen i Agder (FiA) har et studieprogram om veiledning av lærlinger. Som del av dette studiet, tar studentene et kurs som heter “Veiledning i Praksis” (ViP), hvor de lærer ulike veiledningsmetoder. Selv om studiet benytter flere ulike læringsmetoder for å øve på disse, har lærere i kurset ved FiA uttrykt at det kan være vanskelig å tilby studentene nok muligheter for mengdetrening.
Denne avhandlingen utforsker hvorvidt KI-støttet rollespill kan bidra til de eksisterende læringsmetodene som blir benyttet i ViP-kurset, ved å utvikle en web-applikasjon for dette formålet. Applikasjonen med en KI-lærling tillater studentene å gjennomføre et rollespill med en KI-simulert lærling som oppfører seg i henhold til en gitt case beskrivelse, enten gjennom tekstsamtale eller stemmesamtale. Studentene får en rapport som inneholder en transkripsjon av samtalen og en KI-generert tilbakemelding etter samtalen, som kan lastes ned som en PDF og brukes til refleksjon og evaluering. Dette gjøres med en KI modell som kjøres lokalt på en av Universitetet i Agder sine servere. Utviklingsarbeidet som har blitt gjort i denne avhandlingen inkluderer en stemme-til-stemme funksjonalitet, spesifikt utviklet for stemmesamtale med KI-lærlingen.
I samarbeid med lærerne i kurset ble applikasjonen testet med studentene i ViP-kurset. Resultatene fra brukertestene viser at studentene synes at KI-lærlingen er et engasjerende og nyttig verktøy for å trene på veiledningsmetoder. Muligheten til å gjennomføre rollespill i komfortable miljøer blir trukket frem som spesielt fordelaktig, og studentene uttrykker interesse for videre bruk av applikasjonen. Lærerne rapporterer også at de synes KI-lærlingen er et nyttig verktøy for mengdetrening av veiledningsmetoder, og uttrykker at de kan se for seg å implementere applikasjonen i eksisterende kursmateriale. Både studenter og lærere i ViP-kurset synes at applikasjonen gir gode muligheter for refleksjon og evaluering, og viser interesse for fremtidig bruk av KI-lærlingen. Denne studien konkluderer derfor med at KI-støttet rollespill viser stort potensiale som et verktøy som kan bidra til mengdetrening av veiledningsmetoder, og demonstrerer en måte å utvikle en slik applikasjon på
Algoritmisk tenkning i matematikkundervisning
Full text linkBakgrunn: I LK20 ble programmering og begrepet algoritmisk tenkning introdusert i læreplanen for matematikk, og forskning viser at lærere fortsatt er usikre på hvordan de skal undervise med eller i programmering, og hva algoritmisk tenkning innebærer.
Forskningsspørsmål: Dette masterprosjektet undersøker forskningsspørsmålet:
Hvordan kommer algoritmisk tenkning til uttrykk når elever på 6. trinn arbeider med geometri i Scratch?
Metode: For å belyse vårt forskningsspørsmål, har vi gjennomført en kvalitativ flerkasusstudie av fire elevpar på 6.trinn. Vi utviklet et undervisningsopplegg basert på pair programming og PRIMM-modellen. Datamaterialet ble innhentet gjennom videoobservasjon og oppgavebasert intervju, og analysert gjennom en tematisk analyse. Rammeverket for analysen var utvalgte nøkkelbegrep knyttet til algoritmisk tenkning: dekomposisjon, algoritmebehandling, evaluering, generalisering og mønstergjenkjenning.
Funn: Funnene våre viste at algoritmisk tenkning kom til uttrykk på tre måter når elevene på
6. trinn arbeidet med geometrioppgaver i Scratch:
1) Elevene dekomponerer og evaluerer ved hjelp av visuelle hjelpemidler.
2) Elevene dekomponerer og generaliser ved å dele komplekse problem i mindre delproblem.
3) Elevene generaliserer og bruker mønstergjenkjenning ved å bygge på tidligere erfaringer.
Algoritmebehandling var gjennomgående i alle funn, da elevene bygget opp kodene steg for steg. Gjennom diskusjonen kom det frem at arbeidsmetoden pair programming, den didaktiske tilnærmingen PRIMM og programmeringsmiljøet Scratch bidro til å synliggjøre den algoritmiske tenkningen hos elevene på ulike måter.
Implikasjoner: Vi håper dette prosjektet kan bidra til økt forståelse av begrepet algoritmisk tekning og hvordan dette kommer til syne i klasserommet, samt gi et forslag til hvordan programmering kan introduseres i matematikkfaget på 6. trinn
Kjønnsminoriteter på yrkesfag En kvalitativ studie av hvordan gutter og jenter opplever det sosiale og faglige miljøet i yrkesfaglige klasser i videregående opplæring der de tilhører en kjønnsminoritet.
Full text linkDenne masteroppgaven er en kvalitativ studie av elevers erfaringer av å være i klasser hvor en er i kjønnsmessig mindretall i videregående skole. Studien er gjort med utgangspunkt i problemstillingen Hvordan opplever gutter og jenter det sosiale og faglige miljøet i yrkesfaglige klasser i videregående opplæring der de tilhører en kjønnsminoritet? I denne oppgaven brukes begrepet kjønnsminoritet om elever som tilhører det kjønnet som er i mindretall i en yrkesfaglig utdanningsretning. Prosjektet er basert på semistrukturerte intervjuer med seks elever, tre gutter og tre jenter. Hensikten med studien er å belyse erfaringer fra et elevperspektiv for å få mer kunnskap og innsikt i deres skolehverdag, og hvilke muligheter og utfordringer de står overfor som en kjønnsminoritet.
Et utvalg av teori og tidligere forskning danner det teoretiske rammeverket for analysen, og som teoretisk utgangspunkt har jeg i hovedsak valgt å fokusere på Goffmans (1992) perspektiver på menneskelig samhandling. Videre settes dette også i sammenheng med en konstruktivistisk forståelse av kjønn, med utgangspunkt i doing gender-perspektivet til West og Zimmerman (1987).
Analysen er strukturert rundt fem tematiske hovedkategorier: minoritetsposisjoneringer, kjønnede forventninger, jenteroller og gutteroller i kjønnsdelte klasser, strategier for tilpasning og seksuell trakassering. Funnene viser at både gutter og jenter er bevisste på sin rolle som normbrytere gjennom sine utdanningsvalg, og at de forholder seg aktivt til tradisjonelle oppfatninger av «mannsyrker» og «kvinneyrker». Jentene møter gjennomgående lavere forventninger i mannsdominerte yrkesmiljøer, og må i større grad enn guttene jobbe for å bevise sin plass og kompetanse. Guttene synes derimot å møte kjønnede forventninger om robusthet og fysisk styrke, men ikke samme grad av skepsis knyttet til deres ferdigheter.
Elevenes strategier for å tilpasse seg minoritetsposisjonen varierer. Jenter i guttedominerte klasser velger enten å tilpasse seg guttekulturen – som «guttejentene» – eller distansere seg fra den, slik «jentejentene» gjør. Hvilken rolle jentene inntar påvirker deres sosiale status og grad av integrering i klassemiljøet. «Guttejentene» oppnår høyere status ved å speile de maskuline normene, mens «jentejentene» opplever større risiko for marginalisering og trakassering. For guttene innebærer strategiene blant annet å distansere seg fra «jentesamtaler» og skape tydelige identitetsmessige skiller mellom den de er på skolen, og den de er på fritiden. Enkelte av guttene inntar en form for blended masculinity (Swain, 2024), der de tilpasser seg et feminint skolemiljø samtidig som de ivaretar en mer tradisjonell maskulinitet utenfor skolen. Funnene viser at statushierarkier i de kjønnsdelte klassene er nært knyttet til elevenes kjønn og deres rolleuttrykk. Jenter som tilpasser seg maskuline normer får høyere status, mens jenter med tradisjonelt feminine uttrykk er mer utsatt for ekskludering og seksuell trakassering. Guttene opplever generelt høyere sosial aksept, uavhengig av om de inntar rollen som «machogutt» eller rollen som «jentegutt» i de jentedominerte klassene.
Studien viser at selv om mange elever trives, er det fortsatt betydelige utfordringer for dem som velger utradisjonelt. For å fremme reell valgfrihet og et mer kjønnsbalansert arbeidsmarked, bør skolen og samfunnet i større grad legge til rette for inkludering og støtte av kjønnsminoriteter på yrkesfag. Studien foreslår et økt forskningsfokus på seksuell trakassering, majoritetsgruppenes holdninger og lærerens rolle i møte med kjønnede utfordringer
Generativ kunstig intelligens som støtte for minoritetsspråklige elevers leseforståelse: En aksjonsforskningsstudie i norskdidaktikk
Full text linkSammendrag:
Hvordan kan generativ kunstig intelligens brukes som et redskap for elevers lesing i skolen? Gjennom et kvalitativt aksjonsforskningsdesign undersøker denne masteroppgaven hvordan et undervisningsforløp med en tilpasset praterobot kan støtte minoritetsspråklige elevers leseforståelse. Datamaterialet består av praterobotlogger, observasjonsnotater, skjermfilmer og transkripsjoner. I perioden februar-mars 2025 gjennomførte fire elever fra tre ulike ungdomsskoler et nøye planlagt undervisningsforløp. Elevene fikk én klokketime til å lese et tekstutdrag og deretter samhandle med en tilpasset praterobot om tekstens innhold og gi sin evaluering. Prateroboten, som var basert på språkmodellen GPT-4o mini, ble instruert til å innta rollen som en interaktiv læringsassistent med mål om å støtte elevenes forståelse ved å generere innhold basert på deres angitte språk og tekstens kontekst. Elevene evaluerte prateroboten som et godt verktøy. Gjennomgangen i masteroppgaven viser at den tilpassede prateroboten forklarte sentrale ord og begreper på flere språk, samt tydeliggjorde metaforer og tematikk gjennom tolkningsbaserte svar ut fra tekstens kontekst. Dette indikerer at prateroboter som er satt opp på denne måten kan støtte minoritetsspråklige elever til å finne fram til implisitt og eksplisitt tekstinnhold i lesing på andrespråket. Samtidig viser masteroppgaven at praterobotens hjelpsomhet og dens manglende kjennskap til elevenes ferdighetsnivå kan begrense den individuelle støtten og elevers egen refleksjonsevne i møte med tekster. Det er derfor viktig å være bevisst på både begrensninger og muligheter dersom en tilpasset praterobot skal fungere som støtte for minoritetsspråklige elevers leseforståelse, noe denne masteroppgaven adresserer.
Nøkkelord: Generativ kunstig intelligens, prateroboter, lesing, leseforståelse, minoritetsspråklige elever og andrespråk.
Abstract:
How can generative artificial intelligence be used as a helpful tool for pupils` reading in school? Using a qualitative action research design, this master thesis investigates how a lesson plan involving a tailored chatbot can support reading comprehension among L2 learners. The data consist of chatbot logs, observation, screen recordings and transcriptions. During February-March 2025, four pupils from three different middle schools in Norway participated in a carefully planned lesson plan. The pupils were given one hour to read a text, interact with a tailored chatbot about the text content, and then give their evaluation of the experience. The chatbot was based on the GPT-4o mini and was prompted to act as an interactive learning assistant, to support pupils` comprehension by generating responses based on their language and the text`s context. The pupils evaluated the chatbot as a helpful tool. This thesis shows that the chatbot helped explain words and concepts in multiple languages and clarified metaphors and themes through interpretative responses rooted in the text`s context. This indicates that chatbots designed in this manner can support L2 readers in identifying implicit and explicit content. However, the thesis also highlights limitations, such as the chatbots lack of knowledge about individual skill level and its over-assisting tendency, which may reduce opportunities for individual support and pupils’ reflection ability. It is therefore crucial to be aware of both the opportunities and limitations if a tailored chatbot is to be implemented as support for pupils reading comprehension, which is something this thesis addresses.
Keywords: Generative artificial intelligence, chatbots, reading, reading comprehension, L2 learners and second language
Sammenligning og måling på første trinn
Full text linkDenne masteroppgaven er en kvalitativ casestudie med temaet sammenligning og måling i begynneropplæringen i matematikk. Studien undersøker hvordan elever på første trinn arbeider med ulike sammenlignings- og målingsaktiviteter. Et sosiokulturelt læringssyn ligger til grunn for studien, der læring forstås som noe som skjer i samhandling med andre.
Formålet med studien er å få innsikt i hvilke tilnærminger elevene på første trinn har i arbeidet med sammenlignings. og målingsaktiviteter. Studien skal gi svar på følgende forskningsspørsmål: Hva karakteriserer elevers arbeid med seks aktiviteter innenfor sammenligning og måling i to smågrupper på første trinn?
For å svare på forskningsspørsmålet er observasjon valgt som metode. En førsteklasse ved en skole i Sør-Norge ble observert gjennom seks matematikkøkter. Fokuset var på to smågrupper med to elever, og observasjonene ble dokumentert ved hjelp av video- og lydopptak. Fem av de seks øktene ble analysert ved hjelp av to utarbeidede analyseverktøy. Aktivitetene ble gjennomført innenfor rammene av pedagogikken tenkende klasserom, der de tre første praksisene ble tatt i bruk.
Resultatene fra studien viser at elevene på første trinn i hovedsak benytter ikke-standardiserte måleenheter. Aktivitetene la til rette for både areal og lengde, men elevene arbeidet i størst grad med å måle og sammenligne areal. I noen tilfeller var det uklart hvilken fysisk størrelse elevene faktisk målte, noe som kan skyldes at aktivitetene ofte ikke presiserte dette tydelig. Måling med ikke-standardiserte måleenheter som kaplaklosser og centikuber, dominerer i studien. I de fleste tilfellene bruker elevene ende-til-ende måling og identiske enheter, men i noen tilfeller bruker de også mer avanserte strategier som estimerer og mental måling av lengde eller areal
“Det er viktig med trygge voksne som tør å stå i følelsene med dem”
Full text linkFormålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan pedagogers kompetanse påvirker elever som har vært utsatt for traumer, med utgangspunkt i pedagogenes egne erfaringer. Studien undersøker hvordan pedagoger forstår sammenhengen mellom egen kompetanse og traumeutsatte elever sin skolehverdag, med særlig vekt på hvordan traumatiske erfaringer påvirker elevens atferd, emosjonell regulering, trygghet og relasjoner.
Tidligere forskning indikerer at det statistisk sett vil være minst én elev i hver klasse som har opplevd traumatiske erfaringer (Johannesen & Bakken, 2020). Selv om det finnes omfattende forskning på traumer generelt, er det etter vårt syn fortsatt et tydelig kunnskapsbehov når det gjelder hvordan skolen, og særlig læreren, kan støtte traumeutsatte elever. Forskning indikerer samtidig at mange lærere føler at de mangler nødvendig kompetanse for å møte denne elevgruppen på en god måte (Brown et al., 2022).
Studiens problemstilling er som følger: Hvordan opplever pedagoger at deres kompetanse påvirker elever som har vært utsatt for traumer? Denne studien har et kvalitativt forskningsdesign, der datainnsamling ble gjennomført gjennom fem individuelle intervjuer. Informantene er fem pedagoger som alle jobber på ungdomsskolen.
Gjennom analysen av materialet har vi fått innsikt i hvordan lærere opplever sin egen kompetanse til å avdekke og følge opp elever som har vært utsatt for traumer. De uttrykker et behov for økt kunnskap, bedre rutiner og systematisk støtte fra andre instanser. Studien bidrar til økt bevissthet omkring hvilken kompetanse som er viktig i møte med traumeutsatte elever. Kompetansen som blir fremhevet er særlig innen emosjonell regulering og traumebevisst tilnærming. Studien peker på behovet for styrket kompetanseutvikling, tverrfaglig samarbeid og strukturell forankring av traumebevisst praksis i skolen