Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Veier inn og ut av kommunedirektørstillingen: drivere og bremsere knyttet til «turnover» blant kommunedirektørene.
Get PDFRapporten er rettet inn mot å studere turnover blant norske kommunedirektører, og hva som kan forklare økte slutteplaner. De sentrale temaene i rapporten er i hvilken grad vi kan konstatere at turnover har økt blant kommunedirektører, og hvorvidt dette kan forklares med samspill mellom ordfører og kommunedirektører, den politiske styringen/atferden, trekk ved kommunen eller trekk ved kommunedirektører. I tillegg frambringe rapporten ny kunnskap om rekrutteringsprosessen av kommunedirektører. Herunder den rollen som rekrutteringsbyråer spiller i den forbindelse.
Det overordnede perspektivet for rapporten er et «markedsperspektiv» der kommunedirektørene sees som jobbtilbydere på et stillingsmarked der kommunene representerer etterspørselssiden. Mobiliteten på dette markedet påvirkes både av kommunene og tilbudssiden (mulige jobbsøkere). Spørsmålet som reises er hvilke faktorer som påvirker mobiliteten i dette jobbmarkedet. For å svare på dette spørsmålet utvikles det fire sett av indekser som tar utgangspunkt i trekk ved jobbsøkerne, trekk ved kommunene, trekk ved samarbeidet mellom ordfører og kommunedirektør, og til slutt trekk ved politisk styring/politisk atferd i kommunestyret og ovenfor administrasjonen.
Hovedfunn er at vi kan konstatere at antallet kommunedirektører som slutter har økt de siste årene, og er på det høyeste nivået som er målt fra 2008 og fram til og med 2024.
Det som forklarte tilbøyelighet til å slutte i stillingen er karriere, trivsel, kvaliteten på samarbeidet med ordfører, politisk atferd (saklighet, respekt for hverandre, rolleforståelse og lav grad av detaljstyring).
Når det kommer til rekrutteringsprosessen er det interessant å merke seg den sentrale rollen som rekrutteringsbyråene har fått i den enkelte kommune, og i det arbeidsmarkedet som kommunedirektørene utgjør samlet. En betydelig del av kommunedirektørene har sagt fra seg stillingsvernet og inngått sluttavtaler. Åremålskontrakter er så å si ikke tilstedeværende i dette jobbmarkedet.
Det er et fungerende jobbmarked vi har observert, der beredskapen for å skifte stilling til en annen kommune er stor. Utfordringen er ikke at kommunedirektørene skifter jobb i form av å gå til en annen kommune. Det man imidlertid bør være observante på, er om noen av de faktorene som påvirker mobiliteten er av en mer problematisk drivende karakter.publishedVersio
Black Sabbath Behind the Apocalyptic Veil The secular, the Apocalypse and the Long Sixties
Get PDFAbstract
As complex as the 1960s were, religion and war played a central part in everyday life. Secularisation and religious doubt were dominant in people’s life as the Cold War continued to affect the world. The Vietnam War, a source of problems, both for individuals in the United States of America, but also for the global community outside of the US. Apocalypticism is a way of conveying and understanding life under and around the disruptive experience of life that often is associated with war and disaster. This thesis examines the relationship between secular life, the Cold War, and political commentary by analysing lyrics and visual presentation of the band Black Sabbath with apocalyptic theory. It discusses how Black Sabbath’s complex artistry brings a new light to the long Sixties and opens new discussions of secularisation, the post-secular challenge, and political and social commentary.
1960-tallet var en kompleks tid, religion og krig var en sentral del av folks liv. Sekularisering og religiøs tvil bidro til endringer i det vanlige liv mens den Kalde Krigen stod på i verden. Vietnam krigen viste seg a være en kilde til store problemer, både innad i USA, men også for det globale samfunnet. Apokalyptisk teori er en litterær måte å fremstille og forstå verden og opplevelsen av livet under perioder og hendelser der den ellers vanlige forståelsen av livet er blitt endret, slik som krig og katastrofer. Denne avhandlingen undersøker forholdet mellom Black Sabbath og livet på seksti-tallet, videre inn i sytti-årene gjennom å analysere tekstene og den visuelle fremstillingen til bandet med søkelys på apokalypse teori. Avhandlingen diskuterer hvordan Black Sabbath gjennom religiøse tema og apokalyptisk fremstilling gir nytt liv til den post-sekulære tilnærmingen til seksti-tallet, samt tilfører samfunnskritikk
The Limits of Evidence. The Miqveh as an Indicator of Jewish Purity Practices in Second-Temple Period Galilee
Get PDFAn often-discussed aspect of Jewish religious identity and practice in Second-Temple period Galilee is the widespread introduction of ritual baths across the region. These baths, commonly called miqva’ot, are connected to purity practices. Ritual bathing in purpose-built installations is conceptually linked with injunctions in the Torah to bathe after contracting impurity. Miqva’ot begin to be found in the Palestinian archaeological record from the late 2nd century BCE and have been frequently used as evidence to indicate that Jewish purity practices were extended and expanded during the Hasmonean and Herodian periods.2 Among others, Eyal Regev points to evidence from Tobit (2:4-5, 9 corpse contact but also possibly eating as in 7:9), Judith (12:7-9, prayer or possibly gentile contact), and Pseudo-Aristeas (305-307, washing hands before praying) as indicators of this expansion of purity during the late Second-Temple period, specifically purity observed by non-priests. In each of these texts and in almost all other Second-Temple period texts, ritual bathing is described, if at all, as occurring in natural bodies of water. We cannot determine how frequently many Jews actually bathed. It is probable that Jews of the 1st century BCE bathed in the Sea of Galilee, but we have no mention of this in any surviving Second-Temple period text as far as I am aware. I do not doubt that many did observe purity regulations, including the regulations concerning bathing, but this is an inference from usually non-documentary textual sources. The appearance of miqva’ot offers an opportunity to explore the extent to which ritual bathing was practiced in “common Judaism.” Previous studies on the matter have, in my view, over-valued the use of such installations in our assessment of ancient Jewish purification practices. This chapter will discuss the limits of information about Jewish ritual immersion which can be gained from examining the miqva’ot in late Second-Temple period Galilee.publishedVersio
Ungdoms erfaring med tvangsbruk på barneverninstitusjon
Get PDFProsjektets bakgrunn: Jeg er opptatt av tvangsbruk fordi vår viktigste oppgave er å gi ungdommene trygghet og omsorg, jeg tenker tvangsbruk kan ha en motsatt funksjon. Som miljøterapeut tenker jeg tvangsbruk kan være nødvendig i noen situasjoner, derfor mener jeg også at miljøterapeuter bør ha de nødvendige forutsetningene og kunnskapen til å kunne ta disse vurderingene med fokus på hva som faktisk er best for ungdommen.
Hensikt og problemstilling: Studien har som formål å utforske unge voksne sine erfaringer med tvangsbruk under opphold på barneverninstitusjon. Det har blitt formulert følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har unge voksne som tidligere har bodd på institusjon med tvangsbruk under oppholdet, og hvordan påvirker erfaringer med tvangsbruk deres relasjon til hjelpesystemet?
Metode: Studien har en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming som undersøker informantene sin opplevelse med tvangsbruk. Det er gjennomført dybdeintervju med fire informanter som alle har bodd på barneverninstitusjon. Refleksiv tematisk analyse er brukt som analyseverktøy.
Funn: Den tematiske analysen har resultert i fem temaer med to undertemaer tilknyttet hvert tema, med unntak av et tema som har tre undertemaer. De fem temaene er: 1) Normalisering av makt og straff, 2) Utagering er en respons på utrygghet, 3) Skjøre bånd, 4) Når kroppen sier stopp og hodet ikke klarer mer, 5) Det vanskelige som ikke blir snakket om.
Konklusjon: Studien konkluderer med at å bli utsatt for og være vitne til tvangsbruk skaper følelser som sinne, redsel, ensomhet og utrygghet. Tvangsbruk blir en del av normalen og har påvirkning for både relasjon og utvikling. Informantene er preget av tvangsbruken i lang tid etter det har skjedd.
Nøkkelord: Tvang, tvangsinngrep, ungdom, barnevern, institusjon, relasjon, utrygghet
Suggestion for national monitoring of seabed litter in Norway - M-2897|2024
No full textFlere typer utstyr kan brukes for å overvåke søppel på havbunnen, inkludert droppkameraer, ROV-er (Remotely Operated Vehicles) og AUV-er (Autonomous Underwater Vehicles). Droppkamera og videorigger er kostnadseffektive og kan dekke store områder, men har begrenset fleksibilitet for nærmere undersøkelser. ROV-er gir større frihet og kan stoppe for nærmere inspeksjon, men er dyrere og vær- og strømavhengige. AUV-er er effektive for å dekke store områder raskt og kan ta høyoppløselige bilder, men er kostbare og teknisk krevende. Søppel registreres i felt med kvalitetssjekk av usikre bestemmelser senere etter tokt. Objektdeteksjon ved hjelp av kunstig intelligens (KI) vil være effektivt når algoritmer for objektdeteksjon er utviklet. Med de lave tetthetene av søppel som forekommer i norske farvann, anses i dag den mest kostnadseffektive metoden å være direkte registrering i felt, noe som krever at trent personell utfører feltarbeidet. Når relevant KI-teknologi er utviklet, vil søppel kunne registreres automatisk med kvalitetskontroll av trent personell. Søppel på havbunnen er generelt mest utbredt nær kysten på 200–300 meters dyp med plast, og da særlig fiskerirelatert plast (som tau og garn), som dominerende kategori. I tillegg er det på visse steder oppsamling av søppel på dypt vann så som i marine daler, trau og marine gjel. Mareano-programmet har kartlagt søppel siden 2006, og observasjoner viser at plast utgjør 64 % av alt søppel, og at tettheten er høyest mellom 400–1000 meters dyp. Elver bidrar betydelig til plastforurensning, spesielt plast fra jordbruk som plastfolie rundt høyballer, som i stor grad havner nær elvemunningene. Gjennom det årlige økotoktet registrerer Havforskningsinstituttet også søppel som bifangst i bunntrål i Barentshavet og Nordsjøen. Dette søppelet utgjøres hovedsakelig av fiskerirelatert avfall, som garn og nylontau. Det er knyttet usikkerhet til omfanget av tapte fiskeredskaper, "spøkelsesfiske", i kystnære områder, men data fra Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet tilsier at omfanget er betydelig. Styrkeanalyser av data fra Mareano-programmet viser at for å oppdage en 30 % endring i søppelmengde med 80 % sikkerhet, kreves det ved overvåking hvert 5. år av mellom 47 og 132 transekt per havområde, avhengig av terskelverdier og søppeltetthet. Det anbefales å overvåke med videotransekt hvert femte år på et tilstrekkelig antall stasjoner (≥3 søppelbiter) i hvert område (totalt 55 transekt per område). For å kunne påvise endringer i søppelmengde, anbefales det å gjenbesøke transekt fra Mareano-programmet som allerede har registrert tre eller flere søppelenheter. I områder hvor tidligere kartlegging av søppel mangler, anbefales det å supplere med stasjoner i områder med høy sannsynlighet for søppelansamling. En ny styrkeanalyse bør gjennomføres etter første datainnsamling for justering av overvåkingsopplegg. For hvert forslag må det beregnes noe høyere kostnader første år, da man må forvente større innsats for å identifisere transekt med ≥3 søppelbiter. I forslaget til overvåkinsprogram er kostnad estimert for en runde med undersøkelser. Vi anbefaler 5 års mellomrom mellom hver runde.Suggestion for national monitoring of seabed litter in Norway - M-2897|2024publishedVersio
User Acceptance of a Home Robotic Assistant for Individuals With Physical Disabilities : Explorative Qualitative Study
Get PDFBackground:
Health care is shifting toward 5 proactive approaches: personalized, participatory, preventive, predictive, and precision-focused services (P5 medicine). This patient-centered care leverages technologies such as artificial intelligence (AI)–powered robots, which can personalize and enhance services for users with disabilities. These advancements are crucial given the World Health Organization’s projection of a global shortage of up to 10 million health care workers by 2030.
Objective:
This study aimed to investigate the acceptance of a humanoid assistive robot among users with physical disabilities during (1) AI-powered (using a Wizard of Oz methodology) robotic performance of predefined personalized assistance tasks and (2) operator-controlled robotic performance (simulated distant service).
Methods:
An explorative qualitative design was used, involving user testing in a simulated home environment and individual interviews. Directed content analysis was based on the Almere model and the model of domestic social robot acceptance.
Results:
Nine participants with physical disabilities aged 27 to 78 years engaged in robot interactions. They shared their perceptions across 7 acceptance concepts: hedonic attitudes, utilitarian attitudes, personal norms, social norms, control beliefs, facilitating conditions, and intention to use. Participants valued the robot’s usefulness for practical services but not for personal care. They preferred automation but accepted remote control of the robot for some tasks. Privacy concerns were mixed.
Conclusions:
This study highlights the complex interplay of functional expectations, technological readiness, and personal and societal norms affecting the acceptance of physically assistive robots. Participants were generally positive about robotic assistance as it increases independence and lessens the need for human caregivers, although they acknowledged some current shortcomings. They were open to trying more home testing if future robots could perform most tasks autonomously. AI-powered robots offer new possibilities for creating more adaptable and personalized assistive technologies, potentially enhancing their effectiveness and viability for individuals with disabilities.publishedVersio
Hvordan er 2.trinns klasserom innredet for å fremme språkstimulering?
Get PDFForskning viser at norske elever leser og skriver dårligere enn før. Det har den siste tiden spredd seg en bevegelse mot mer fleksible og innovative læringsmiljøer, hvor man ser på muligheten til å skape interaksjoner mellom elevene og det fysiske læringsmiljøet. Nedgangen i lese- og skriveferdigheter viser til at elever i norske skoler har behov for læringsmiljøer som verdsetter lesing og skriving. Formålet med studien var å se på hvordan det fysiske læringsmiljøet stimulerer til lese-, skrive- og språkutvikling. Studien ble gjennomført med observasjoner på ti skoler, med foto som datainnsamlingsmetode. På bakgrunn av problemstillingens bredde ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål som rettet fokus mot trivsel og læring, lese- og skriveutvikling. Forskningsspørsmålene har bidratt til å strukturere og avgrense både datainnsamlingen og analysen.
Funnene viser stor variasjon i hvordan klasserommet er innredet for å fremme språkstimulering. I studien kommer det frem i hvilken grad funksjonen av visuelle elementer blir påvirket av romstørrelse, plassering og tilgjengelighet. Studien bygger på tidligere forskning som er gjort på det fysiske læringsmiljøet, som viser hvordan klasserommet kan fungere som “den tredje pedagog”. Det er et ønske om at denne studien tilfører ny kunnskap og bevisstgjøring rundt hvor viktig det fysiske læringsmiljøet er for elevenes læring
Digitalisering og kunstig intelligens i kommunal sektor
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan kommuner kan tilrettelegge for en vellykket og bærekraftig implementering av digitalisering og KI i administrativ drift. Studien tar utgangspunkt i Tokke kommune, men det trekkes også fram eksempler og erfaringer fra Grimstad kommune.
Problemstillingen som belyses er:
Hvordan kan Tokke kommune legge til rette for implementering av digitalisering og KI, og hvilke utfordringer må håndteres for å sikre en bærekraftig endringsprosess?
Oppgaven er forankret i et teoretisk rammeverk basert på lean-prinsipper og teori om endringsledelse, og tar også utgangspunkt i nasjonale føringer for digitalisering i offentlig sektor. Hensikten med oppgaven er å bidra med innsikt i hvordan kommuner kan møte krav til effektivisering og digitalisering, samtidig som organisatoriske og menneskelige hensyn ivaretas.
Det benyttes en mixed methods-tilnærming i oppgaven, som kombinerer kvalitative intervjuer med kvantitativ spørreundersøkelse. Datagrunnlaget består av 10 kvalitative intervjuer og 51 besvarelser på spørreundersøkelsen fra Tokke kommune og 3 kvalitative intervjuer og 6 besvarelser på spørreundersøkelsen fra Grimstad kommune.
Hovedfunnene viser at kommunene står overfor flere utfordringer i møte med digitalisering og KI. Utfordringene knytter seg forholdsvis til begrenset digital kompetanse, motstand mot endring, mangel på strategi og fravær av retningslinjer. Samtidig peker studien på at bruk av lean-prinsipper og god endringsledelse kan bidra til å redusere motstand, styrke medarbeiderinvolvering og sikre bedre implementering av nye digitale løsninger og teknologi. Studien konkluderer med forslag til hva som skal til for å lykkes med digital transformasjon, samtidig som den påpeker utfordringer man må ta hensyn til.
Oppgaven har praktisk relevans for kommuner som står overfor digitaliseringsprosesser eller endinger. Det påpekes utfordringer ved endringsprosesser, og hvordan man kan redusere motstand mot endring. Ved å adressere utfordringer kan man lage mottiltak, dette kan være til nytte for andre kommuner som skal implementere digitale løsninger eller KI
Fleksible boløsninger for unge Ønsker og behov blant unge under 30 år bosatt i bykjernen i Kristiansand
Get PDFLokale boligundersøkelser kaster lys over unges boligpreferanser og livsfase dynamikk og viser at den ønskede boligen ikke er lett å finne i den mest attraktive bydelen, enten på grunn av høye boligpriser eller uaktuelle boligtilbud. Kristiansand kommune ønsker å doble befolkningen i sentrum gjennom samhandling med lokalbefolkningen for en mer bærekraftig utvikling av bydelen. Stadig økende krav på arealknapphet utfordrer nåværende bolig utbygging. OBOS Living Labs fleksible boløsninger utviklet sammen med potensielle beboere kan være veien for videre fortetting og urbanisering av byens sentrum. Gitt sentrums unike kontekst og tilbud, vil enhver ombygging være vellykket dersom den oppfyller boligkrav og boligbehov. Formålet med denne undersøkelsens er å finne ut av hvilke aspekter ved OBOS «fleksible boliger» som vil kunne være til nytte for unge i den sentrale bydelen. Vi ønsker derfor å finne svar på følgende hoved spørsmål: Hva ønsker unge av fleksible boløsninger i byens kjerne? Og dernest svare på følgende delspørsmål: a) Hvilke arealer må de ha i forbehold? b) Hvilke felles arealer vil de ha? c) Hvor mye er de villige til å dele?
Metoden valgt for å svare på forskningsspørsmålene er gjennom kvalitative intervjuer, og analyse av intervjuresultater utføres ved hjelp av den strukturerte tilnærmingen Gioia – metoden.
Samlet sett tyder funnene på at private rom i fleksible boligløsninger er sentrale. Felles stue og kjøkken ble trukket frem som viktige arenaer for ferming av sosial interaksjon, men må være romslige og fleksible nok til å imøtekomme både praktiske og personlige behov. Det kom også frem at deling av rom og funksjoner gir verdi når løsningen er trygg, rimelig og komfortabel for alle
På vakt mot spritsmugling: Tollernes innsats og utfordringer i Agder under forbudstiden
Get PDFThis thesis investigates how the Norwegian Customs Service in the Agder region responded to the challenges of alcohol smuggling during the Norwegian Prohibition period (1917–1927). Based on a qualitative and empirical analysis of archival material from the Kristiansand customs district, it examines how customs officers carried out their tasks in practice, and how the limitations of the state’s Prohibition policy played out on a local level. The central question
is how the customs service in Agder handled the increasing demands for smuggling control along a long and exposed coastline.
The analysis focuses on three main aspects: the institutional conditions for customs work in Agder, the practical attempts to strengthen control through collaboration, surveillance and investigations, and the concrete outcomes in terms of seizures and prosecutions. Findings show that customs officers faced considerable constraints, including insufficient staffing, and a lack of political and financial support. Despite these limitations, they made serious efforts to
adapt by organizing patrols, developing coded communication systems, cooperating with other districts, and tracking suspicious vessels and vehicles.
The study also places Agder’s customs service in a broader historical context. While the Prohibition laws rested on strong ideological and popular support in parts of Norway, especially in Agder, the implementation of the policy was weakened by economic austerity, international trade pressure, and widespread circumvention by smugglers and the public. The customs efforts in Agder reveal the gap between political ambition and administrative reality. This gap is further highlighted through a comparison with historical scholarship on the failure of Prohibition in Norway, where historians cite criminal activity, ineffective enforcement, and international tensions as major factors behind the repeal in 1927.
Ultimately, the thesis argues that the case of Agder demonstrates how Norwegian Prohibition enforcement was structurally flawed. The customs service was tasked with containing a thriving and constantly adapting smuggling scene without the means to do so. Their efforts reflect a broader failure of the state to translate moral policy into enforceable
practice. Agder’s experience thus offers an interesting example of how national policy ambitions met their limits at the coastal frontline