Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Når vi har konkurranse, skaper det en gnist i meg
Get PDFBakgrunnen for oppgaven er endringen som kom i kroppsøvingsfaget gjennom den nye læreplanen (Utdanningsdirektoratet, 2020). Kroppsøvingsfaget har i lang tid vært styrt og preget av idrett, noe som blir synlig gjennom forskning som viser at elever som driver med idrett på fritiden, generelt trives bedre i faget. Endringen i faget innebærer at kroppsøving prøver å gå vekk fra idrettsdiskursen, som har vært ledende. På bakgrunn av dette ser jeg en risiko for at trivselen til idrettselevene vil kunne påvirkes. Dermed synes jeg det er interessant å se på hvilke faktorer som styres trivselen og motivasjonen til elevene. Oppgaven min tar derfor utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke faktorer påvirker trivselen og motivasjonen i faget hos elever med idrettsbakgrunn? For å besvare problemstillingen, tar jeg utgangspunkt i et kvalitativt forskningsdesign, bestående av observasjon og intervju. Undersøkelsen ble gjennomført med tolv elever på mellomtrinnet. Som analytisk rammeverk har jeg benyttet Braun og Clarke (2006) sin tematiske analyse.
Funnene tyder på at det er fire hovedfaktorer knyttet til idrettselevenes trivsel og motivasjon. Faktorene er opplevd mestring og kompetanse i møte med aktiviteter, bruk av konkurranse i undervisningen, om læringsmiljøet er positivt eller negativt styrt og medelevers innsats og holdninger.
I forlengelse av min studie kan forskere se på om faktorene er styrende hos ikke-idrettselevene, og om funnene derfor kan generaliseres. Videre kan forskere også se på om faktorene er konstante, eller om de endrer seg ut ifra alder
A Conceptual Framework for Measuring the Environmental, Social and Governance (ESG) Impacts of Digital Services in Small and Medium-sized Enterprises (SMEs)
Get PDFAs regulatory initiatives like the Corporate Sustainability Reporting Directive raise the bar for transparency in corporate sustainability practices, small and medium-sized enterprises (SMEs) face increasing pressure to engage in environmental, social, and governance (ESG) reporting despite having limited resources and tailored guidance. This thesis explores how a practical and tiered ESG framework can be developed to support SMEs in evaluating and reporting the sustainability impacts of digital services, a domain often overlooked in traditional frameworks. Employing a Design Science Research methodology, this study integrates theoretical insights, regulatory standards, and empirical data from five semi-structured interviews to identify key challenges and opportunities within this space. The resulting framework addresses core ESG themes through SME-relevant indicators, including emissions from cloud services, digital waste, cybersecurity governance, and digital workforce well-being. Its tiered structure allows for gradual adoption, starting with input-based metrics and evolving toward more advanced practices as organizational capacity increases. By bridging the gap between regulatory ambition and SME reality, the proposed framework contributes to both academic discourse and practical implementation, positioning SMEs as active participants in sustainable digital transformation
Hvordan orgniserer kommuner arbeid med digital sikkerhet? En kvalitativ casestudie av faser i krisehåndtering
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hva som kjennetegner en kommunes håndtering av cyberangrep (datahackerangrep). Oppgaven tar for seg et enkeltcase, Østre Toten kommune, som ble utsatt for et omfattende cyberangrep i 2021 og som fikk store konsekvenser for den daglige driften i etterkant.
Oppgaven bruker et teoretisk rammeverk, en modell kalt «krisehåndteringssyklusen» (The Crisis Management Cycle) for å studere seks faser i Østre Totens krisehåndtering, før, under/umiddelbart etter og etter angrepet fant sted. Dette blir gjort for å undersøke endring i resiliens i organisasjonen og hva kommunen lærte av situasjonen. På denne måten har denne oppgaven til hensikt å bidra med læring også til andre kommuners digitale sikkerhet.
Denne oppgaven baserer sitt datagrunnlag på analyse av et dokument som beskriver digital sikkerhet i Østre Toten før angrepet, et annet dokument som beskriver hendelseshåndteringen og ett semi-strukturert intervju med en informant fra kommunen som var ansatt på tidspunktet da cyberangrepet skjedde. Fasene i forløpet «før», «under/umiddelbart etter» og «etter» cyberangrepet blir analysert ut ifra en modell for krisehåndtering. Hvordan beredskapen var i forkant («før»), hva kommunen gjorde umiddelbart etter («under/umiddelbart etter») cyberangrepet og om hendelsen førte til endringer i beredskap («etter») er tre problemstillinger oppgaven tar for seg, og både analysen og diskusjonen tidskategoriseres ut ifra en slik struktur.
Funnene fra analysen blir diskutert opp mot teorirammeverket for krisehåndtering og resiliens, og oppgavens funn peker på endringer, potensiale for samarbeid, at det er nødvendig med en satsing på digital sikkerhet og at andre kommuner kan lære av hendelsen på Østre Toten. Dette indikerer også at andre kommuner kan ha noe å lære av organiseringen av digitale ressurser. Ikke minst pekes det på at kommunene er nødt å til prioritere IKT-sikkerhet som følge av digitale trusler, og at dette kan være problematisk å gjennomføre i praksis
Sexologifagfeltet i Norge 2024 - en tverrsnittsstudie
Get PDFSummary
This synthesis presents findings from a cross-sectional study conducted in 2024 among 127 Norwegian sexologists. The primary aim was to map their demographic and educational backgrounds, as well as their clinical practices, and to explore whether the professionals' primary educational training influenced these characteristics. The results indicate that the typical Norwegian sexologist is a woman aged 50–59, holds NACS accreditation, and has completed 60 credits ECTS of specialized sexological education. Conversational therapy was reported as the most commonly used intervention.
Female clients most frequently sought help for issues related to sexual abuse, mental health challenges, and relational difficulties, whereas male clients primarily reported concerns linked to mental health, erectile dysfunction, and relationship problems. Overall, respondents reported a high prevalence of sexual problems associated with psychosocial factors, with mental health issues and couple-related difficulties emerging as key themes.
The study highlights the need to strengthen the clinical-theoretical and psychosocial foundation of sexological education, underscoring the importance of a comprehensive biopsychosocial approach. The findings reveal a discrepancy between educational content and the actual needs of the practice field, supporting the call for structural measures such as certification. Although the sample is limited, the findings align with previous national and European research, providing valuable insight into current trends in Norwegian sexology. The study recommends further cross-national research to identify shared challenges and to develop common professional standards aimed at enhancing the quality of sexological practice.
Keywords: Sexology; Sexology in Norway; Sexologist; Clinical sexology problems; Sexological approach, Sexological education
Sammendrag
Denne sammenbindingen presenterer funn fra en tverrsnittsstudie gjennomført i 2024 blant 127 norske sexologer. Hensikten var å kartlegge deres demografiske og utdanningsmessige bakgrunn samt kliniske praksis, og å utforske hvorvidt fagpersonens grunnutdanning påvirker disse faktorene. Resultatene viser at den typiske norske sexologen er en kvinne i alderen 50–59 år, med NACS-godkjenning og 60 studiepoeng i spesialisert sexologisk utdanning. Samtaleterapi ble rapportert som den mest utbredte intervensjonsformen.
Kvinnelige klienter søkte oftest hjelp for utfordringer knyttet til seksuelle overgrep, psykisk uhelse og relasjonelle vansker, mens menn i hovedsak rapporterte om psykisk uhelse, erektil dysfunksjon og parrelaterte problemer. Samlet sett rapporterte respondentene høy forekomst av seksuelle problemer knyttet til psykososiale forhold, og særlig psykisk uhelse og parproblematikk trer frem som sentrale temaer.
Studien peker på et behov for å styrke den klinisk-teoretiske og psykososiale forankringen i sexologisk utdanning, og fremhever betydningen av en helhetlig, biopsykososial tilnærming. Funnene viser et gap mellom utdanningsinnhold og praksisfeltets behov, og understøtter behovet for tiltak som autorisasjonsordninger. Selv om utvalget er begrenset, samsvarer resultatene med tidligere nasjonal og europeisk forskning, og gir viktig innsikt i trender innen norsk sexologi. Studien anbefaler videre forskning på tvers av land for å utvikle felles faglige standarder og styrke kvaliteten i sexologisk praksis.
Nøkkelord: Sexologi; Sexologi i Norge; Sexolog; Kliniske sexologiske problemer; Sexologiske intervensjoner; Sexologisk utdannin
Implementering av ny læringsmetodikk i sykehus
Get PDFDenne studien omhandler implementering av en ny læringsmetodikk i sykehusavdelinger for å styrke kompetanse og tjenestekvalitet. I studien undersøkes det hvordan ledere i sykehusavdelinger arbeider med å implementere simulering, og hvilke mekanismer som fremstår som avgjørende for å lykkes i arbeidet med implementeringen. Teoretisk tar studien utgangspunkt i translasjonsteori og fokuserer på den delen av kunnskapsoverføringsprosessen eller implementeringsprosessen som handler om å kontekstualisere kunnskap til en bestemt praksis. Empirisk baserer oppgaven seg på fire somatiske sykehusavdelinger innenfor ett og samme helseforetak. Datagrunnlaget består av kvalitative dybdeintervjuer med seks informanter. Intervjudataene analyseres gjennom en tematisk innholdsanalyse. Funnene i studien viser at implementeringen av simuleringen er avhengig av tre nøkkelfaktorer: tydelige organisatoriske forutsetninger, translatørkompetanse og translatørenes forståelse av den lokale konteksten. I studien kommer det frem at disse faktorene er med på å bidra til en mer vellykket implementering av simulering. Et viktig funn er betydningen av interne translatører som kjenner både til sykehuset og den enkelte avdeling sin organisasjonsstruktur, kultur og fagfeltet. Disse translatørene har trolig bedre forutsetninger for å tilpasse simulering til praksisfeltet enn eksterne translatører som ofte brukes i implementeringsprosesser og der en slik kunnskap om målkonteksten ofte er fraværende. I denne studien viser det seg at det er særlig avdelingssykepleierne sammen med fagsykepleier som ofte fungerer som translatører ved oppstarten av simulering i sin avdeling. Avdelingssykepleiernes posisjon som formelle ledere gir dem både legitimitet og innflytelse, noe som er med på å styrke deres evne til å tilpasse og forankre simuleringen i deres avdeling. Det samme gjelder for fagsykepleiere og assisterende avdelingssykepleier med fagansvar. Deres interne rolle og faglige autoritet gir dem en sentral posisjon i implementeringsarbeidet med simulering. Etter hvert blir samarbeidet med fagsykepleier og eller assisterende avdelingssykepleier avgjørende for den videre fremdriften. Et annet interessant funn er også at translatørene er flere og ikke opererer alene. For translatørene fremstår særlig aksess til regionale og nasjonale fagnettverk som viktige arenaer i translasjonsarbeidet. Studien gir også innsikt i hvordan behovet for ledelse, lokal tilpasning og kontekstforståelse påvirker implementeringsarbeidet i en positiv retning. Samtidig understrekes behovet for at fagprofesjonene blir inkludert og delaktige i selve implementeringsprosessen. Når sentrale fagfolk i avdelingene engasjerer seg aktivt, øker opplevelsen av nytteverdien og eierskap til kunnskapen som skal implementeres, noe som kan bidra til at simulering får en lettere vei til å integreres i praksis
Body-Worn Cameras in Norwegian Policing A qualitative study of the consequences and contextual considerations of BWC in Norwegian Police Enforcement.
Get PDFThe use of body-worn cameras (BWC) has become increasingly common in law enforcement
globally, driven by ambitions to enhance transparency, accountability, and public trust. While
international research has shown both benefits and challenges with BWC usage, their potential
role in Norwegian policing remains largely unexplored, since this technology has not yet been
implemented and used in Norwegian Police. This study investigates the consequences of using
BWC in a Norwegian context, with a particular focus on how the technology aligns with
national values such as high institutional trust and strict privacy norms.
Using the Social Construction of Technology (SCOT) framework, this thesis explores how
various stakeholder groups, including police professionals, legal experts, and data protection
authorities, interpret the role and implications of BWC. Qualitative research design was
employed, combining a systematic literature review as well as eight interviews. The findings
reveal a complex set of intended and unintended consequences, including potential
improvements in documentation, conflict de-escalation, and training. Concerns were also raised
around surveillance, privacy, legal ambiguity, and operational burden.
The study emphasizes the importance of a context-sensitive approach to BWC use in Norway.
Rather than advocating for or against the use of BWCs, this research aims to inform the public
debate by offering a nuanced, stakeholder-informed perspective on the possible consequences
of introducing surveillance technology into a high-trust policing environment
Resonnering og bevis i skolen
Get PDFSenneset & Pettersen (2024) avdekket, gjennom en analyse av PISA-undersøkelsen 2022, at elever i norsk skole strever med å legge frem gyldige argumenter i matematikk. Resonnering og argumentasjon er et kjerneelement i læreplanen som innebærer at elevene skal kunne bevise at fremgangsmåter, resonnementer og løsninger er gyldige (Kunnskapsdepartementet, 2019). Resonnering og bevisføring er derfor viktig i matematikkundervisningen i grunnskolen. Resultatene fra PISA undersøkelsen indikerer at elevenes egenskaper innenfor resonnering, bevis og argumentasjon kan styrkes.
Vår studie undersøker elevers resonnering og bevisføring i matematikk på 10. trinn. Formålet med studien er å se nærmere på hvordan matematiske påstander oppstår og begrunnes i gruppearbeid. Ved å belyse kvaliteter og utfordringer i elevenes resonnering og bevisføring, er målet at man kan tilrettelegge for utvikling av disse egenskapene. Problemstillingen vår er:
«Hva kjennetegner elevers bevisføring og resonnering i matematikk på 10.trinn?»
I studien benytter vi kvalitative metoder for å gå i dybden på elevenes resonnering og bevisføring. Denne kvalitative studien er gjennomført som en casestudie, der vi studerer elevene innenfor en gitt kontekst. Datamaterialet består av observasjon med videoopptak av seks elever fordelt på to grupper som arbeider med matematikk. Rammeverket for analysen er bygget på Balacheff (1988a) og Jeanotte & Kieran (2017).
Forskningsarbeidet vårt har gitt en bedre forståelse av elevenes resonnering og bevisføring gjennom tre funn. For det første fant vi at alle resonneringsprosessene vi undersøkte kom frem i tilknytning til beviskategoriene. Videre fant vi en hyppig bruk av bevisføring innenfor generisk eksempel. Til slutt oppdaget vi at elevene ofte benyttet det første beviset de utarbeidet uten å videreutvikle eller vurdere det kritisk. Disse funnene tyder på at det kan være nyttig å fokusere på å utvikle elevers kritiske refleksjon over egne resonnementer og bevis i undervisningen
Unges utøveres opplevelse av trener, behovstilfredstillelse og idrettsglede på trening
Get PDFDenne studien undersøker unges utøveres opplevelse av treneratferd, tilfredstillelse av grunnleggende psykologiske behov og idrettsglede i en treningssituasjon, med et situasjonsbasert perspektiv. Med utgangspunkt i Selvbestemmelseteorien (SDT) og Vallerands hierarkiske motivasjonsmodell ble det formulert tre hypoteser: (1) behovsstøttendetreneratferd er positivt assosiert med behovstilfredstillelse og idrettsglede, (2) behovshindrende treneratferd er negativt assosiert med behovstilfredstillelse og idrettsglede, og (3) behovstilfredstillelse medierer sammenhengen mellom treneratferd og idrettsglede. Studien benytter seg av dagbokmetodikk der unge utøvere rapporterte sine opplevelser av trening over tid. Resultatene viste at behovsstøttende treneratferd var assosiert med høyere behovstilfredsstillelse og økt idrettsglede, mens behovshindrende atferd hadde motsatt effekt. Behovstilfredsstillelse fungerte som en medierende faktor i begge sammenhenger. Funnene bekrefter viktigheten av at trenere legger til rette for autonomi, kompetanse og tilhørighet i treningshverdagen for å fremme idrettsglede. Studien gir innsikt i hvordan trenerens handlinger påvirker utøvernes motivasjon og trivsel, og har implikasjoner for å fremme idrettsglede hos unge utøvere
Lønnsomhetspotensialet for rimelige myoelektriske underarmsproteser i lavinntektsmarkeder
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker lønnsomhetspotensialet for myoelektriske underarmsproteser for et
lavprissegment i Øst-Afrika. Formålet med oppgaven er å analysere faktorer som påvirker lønnsomheten
i dette markedet og forstå internasjonal handel med Øst-Afrika. Strategitripoden til Peng har blitt brukt
som basis for analysen. Strategitripoden baserer seg på å få et helhetlig bilde av markedet gjennom å
analysere bransje-, ressurs- og institusjonelle perspektivet. I tillegg har et element, kostnadsdrivere blitt lagt
til i analysen. Dataen er samlet gjennom kvalitative intervjuer med ulike eksperter og en dokumentanalyse
av tilgjengelig materiale. Det er brukt en induktiv tilnærming, med et eksplorativ-deskriptivt design for å
undersøke fenomenet.
Våre funn viser at det er krevende å få tilgang til markedet, hovedsakelig på grunn av betydelige barrierer. Til
tross for økende etterspørsel, er produksjonskostnadene fortsatt for høye til å oppnå bærekraftig lønnsomhet.
Markedet preges av flere strukturelle utfordringer, inkludert lav lønnsomhet, omfattende reguleringer,
ineffektive distribusjonskanaler og begrenset tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Disse innsiktene kan være
verdifulle for beslutningstakere og investorer, ettersom de synliggjør de reelle hindringene som må håndteres
for å lykkes i dette markedet.
Et annet sentralt funn er at den etablerte strategitripod-modellen fremstår som utilstrekkelig i denne
konteksten. De anvendte teoriene innenfor de tre perspektivene gir ikke tilstrekkelig dybde til å fange
kompleksiteten i problemstillingen. Videre fremstår kostnadsnivå som en avgjørende suksessfaktor, og bør
derfor vurderes som et fjerde, selvstendig element i den strategiske analysen. På dette grunnlaget foreslås en
utvidelse av rammeverket til en strategiquadpod, der kostnadsdrivere inngår som et eget perspektiv, på lik
linje med de øvrige perspektivene
Arbeidet med oppgaven har vært svært lærerikt og har gitt forfatterne verdifull innsikt i handel og økonomiske
forhold i Øst-Afrika.
Nøkkelord: Lønnsomhetsanalyse, Strategitripod, Kostnadsdrivere, Lønnsomhetstreet, CAG
Selvivaretakelse i utfordrende relasjonsarbeid
Get PDFSammendrag
Miljøterapeuter i barneverninstitusjoner har et stort ansvar for ungdom i barneverninstitusjoner, hvor de balanserer mellom omsorg og grensesetting, samtidig som de håndterer krevende situasjoner som kan være fysisk og psykisk belastende. Tidligere forskning viser at emosjonelle krav kan føre til utbrenthet og psykiske belastninger, og vil dermed være av stor betydning hvordan miljøterapeuter ivaretar egen helse for å kunne stå i arbeidet, og være stabile omsorgspersoner for ungdom i barneverninstitusjoner.
Studien undersøker hvordan miljøterapeuter arbeider med egne følelser og kroppslige reaksjoner i relasjonsarbeidet med ungdom i barneverninstitusjoner.
Problemstillingen er: Hvordan beskriver miljøterapeuter arbeid med egne følelser og eventuelle kroppslige reaksjoner som kan oppstå i relasjonsarbeidet med ungdom i barneverninstitusjoner?
Studien har en kvalitativ metode med fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer med fem miljøterapeuter fra ulike barneverninstitusjoner. Det er benyttet tematisk analyse (Braun & Clarke, 2006) for å identifisere mønstre i datamaterialet. Studien identifiserte tre hovedtemaer:
1.Relasjonsarbeid og miljøterapeutenes følelsespraksis
2.Miljøterapeutenes strategier for å håndtere følelsesmessige utfordringer
3.Støtte og ressurser i organisasjonen
Funnene avdekker flere mestringsstrategier miljøterapeutene benytter for å håndtere følelsesmessige belastninger i sitt relasjonsarbeid. Imidlertid tyder funn på at miljøterapeutenes mestringsstrategier alene ser ikke ut til å kunne sikre miljøterapeutene en bærekraftig selvivaretakelse i et emosjonelt krevende yrke, men må ses i samspill med organisatorisk støtte og systematiske tiltak som anerkjenner og adresserer de emosjonelle kravene i arbeidet.
Nøkkelord: Miljøterapeuter, relasjonsarbeid, emosjonell belastning, emosjonelt arbeid, selvivaretakelse, barneverninstitusjoner
Summary
Child welfare institution milieu therapists carry a significant responsibility, balancing care and boundary-setting while managing challenging situations that can be both physically and psychologically demanding. Previous research shows that emotional demands can lead to burnout and psychological strain, making it crucial for milieu therapists to maintain their own well-being to remain in their roles and provide stable care for youth in child welfare institutions.
The study explores how milieu therapists work with their own emotions and bodily reactions in relational work with youth in child welfare institutions.
The research question is: How do milieu therapists describe their work with their own emotions and any bodily reactions that may arise in relational work with youth in child welfare institutions?
The study employs a qualitative method with a phenomenological-hermeneutic approach. Five semi-structured interviews were conducted with milieu therapists from different institutions. Thematic analysis (Braun & Clarke, 2006) was used to identify patterns in the data. The study identifies three main themes:
1.Relational work and milieu therapists´ emotional practices
2.Milieu therapists´ strategies for handling emotional challenges
3.Support and resources within the organization
The findings reveal several coping strategies that milieu therapists use to manage emotional burdens in their relational work. However, the findings suggest that milieu therapists´ coping strategies alone do not seem sufficient to ensure sustainable self-care in an emotionally demanding profession. Instead, these strategies must be viewed in conjunction with organizational support and systematic measures that acknowledge and address the emotional demands of the work.
Keywords: Milieu therapists, relational work, emotional strain, emotional labour, self-care, child welfare institution