Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Management Control System Design in Kenyan SMEs: A Levers of Control Approach
Get PDFThis thesis investigates how Small and Medium-sized Enterprise (SME) managers in Kenya design and practice Management Control Systems (MCS) within resource-constrained and unpredictable business environments. While existing MCS research predominantly focuses on large firms in stable, high-income economies, limited attention has been given to how SMEs in emerging markets adapt control systems to fit their specific challenges. Drawing on Simons’ (1995) Levers of Control framework and guided by a contingency perspective, this study explores how Kenyan SMEs balance formal and informal controls, and what contextual factors influence their MCS choices.
The study employs a qualitative, multiple case study approach, based on seven in-depth interviews with SME managers across different industries. Data was analyzed theoretically using Braun and Clarke’s (2006) thematic analysis. Findings indicate that while elements of all four control levers, namely belief, boundary, diagnostic, and interactive, were present, they were often applied informally, reactively, and with limited connections to strategy. In addition, the study finds that the imbalance between formal and informal systems and lack of interaction between individual MCS mechanisms restricts the SMEs ability to align these systems with the changing environment. However, these practices are not necessarily flawed or unvaluable; rather, they represent deliberate and flexible ways to cope with the many challenges both within and outside the organization.
As such, the thesis contributes to MCS theory by exploring how control systems are conceptualized and practiced within an emerging market SME setting, highlighting the importance of informal mechanisms and the need for contingency-fit in system design. The study recommends increased emphasis on management control within entrepreneurship training and suggests future research adopt longitudinal and comparative approaches to capture the evolution and impact of MCS in similar environments.
Norsk:
Denne masteroppgaven undersøker hvordan ledere av Små og Mellomstore Bedrifter (SMB) i Kenya utformer og praktiserer styringssystemer, eller Management Control Systems (MCS), i omgivelser preget av begrensede ressurser og uforutsigbarhet. Eksisterende forskning på MCS har hovedsakelig omhandlet store selskaper i stabile, vestlige økonomier, og har i mindre grad tatt hensyn til hvordan SMBer i fremvoksende markeder tilpasser styringssystemene til sine unike utfordringer. Ved å ta utgangspunkt i Simons’ (1995) Levers of Control-rammeverk og et kontingensperspektiv, utforsker denne studien hvordan kenyanske SMBer balanserer mellom formell og uformell kontroll, samt hvilke kontekstuelle faktorer som påvirker deres design av styringssystemer.
Studien benytter en kvalitativ tilnærming, med casestudier basert på syv dybdeintervjuer med SMB-ledere fra ulike bransjer. Dataene er analysert teoretisk ved hjelp av tematisk analyse, utviklet av Braun og Clarke (2006). Funnene viser at selv om elementer av alle Simons (1995) fire kontrollspaker er til stede, anvendes de ofte uformelt, reaktivt og med begrensede forbindelser til strategi. Videre indikerer studien at ubalanse mellom formelle og uformelle systemer, samt manglende samkjøring mellom individuelle MCS-mekanismer, begrenser SMBers evne til å tilpasse disse systemene til det hektiske miljøet. Denne praksisen er imidlertid ikke nødvendigvis feilaktig eller uten verdi; snarere representerer den bevisste og fleksible tilnærminger for å håndtere de mange utfordringene både innenfor og utenfor organisasjonen.
Oppgaven bidrar til MCS-teori ved å undersøke hvordan styringssystemer tolkes og praktiseres i SMB-miljøer i utviklingsmarkeder. Den understreker betydningen av uformelle mekanismer og viktigheten av å tilpasse systemdesign til det lokale konteksten. Studien anbefaler økt fokus på MCS i opplæring av entreprenører og foreslår at fremtidig forskning bruker tidsserie- og komparativt design i fremtidig forskning for å bedre kunne forstå utviklingen og effekten av MCS i lignende miljøer
Game-Based Language Learning: Supporting Students with ADHD
Get PDFThis thesis investigates the intersection of game-based learning and Attention Deficit Hyperactivity Disorder, exploring the potential of digital games to enhance language learning for students with ADHD while addressing their unique challenges. It examines how the engaging qualities of games can be leveraged to create effective learning experiences, with a focus on strategies to mitigate difficulties related to attention, working memory, and cognitive overload. The existing research is thoroughly examined, discussed, and synthesized into practical recommendations for educators. The aim is to contribute to the broader discussion and make a modest contribution towards developing inclusive game-based learning environments that foster motivation, reduce anxiety, and optimize learning outcomes for students with ADHD. Fundamental to this approach are the importance of scaffolding, personalized learning approaches, and the creation of low-stakes environments
Norden i endring: Union, systemskifte og kroning i dansk offentlighet 1895-1906
Get PDFThis thesis investigates how the dissolution of the Norwegian-Swedish Union and Norway’s pursuit of independence were interpreted and discussed in the Danish public sphere between 1895 and 1906. Through a comparative and qualitative analysis of five newspapers – Politiken (left-radical), Social-Demokraten (Social Democratic), Hejmdal (representing the North Schleswigers), and the conservative Berlingske Tidende and Jyllandsposten – the study examines how different political currents responded to key developments in the evolving union conflict. The analysis also explores how domestic political developments in Denmark influenced the way the unfolding Norwegian-Swedish conflict was understood and framed in the Danish press.
The analysis focuses on three main turning points: the parliamentary shift in Denmark in 1901, the delivery of the so-called lydrikepunktene – conditions from the Swedish government aiming to retain control over Norway’s consular services – and the royal of election of Prince Carl of Denmark to the Norwegian throne in 1905. Although not one of the core turning points, the Union crisis of 1895 serves as the analytical point of departure, as it marked a significant moment in the history of the union and shaped later public debates.
The early responses reveal a division: reform-oriented newspapers like Politiken, Social-Demokraten, and Hejmdal supported greater Norwegian independence, while the conservative press defended the union. However, the lydrikepunktene caused a shift among conservatives, who began questioning the union’s future. The royal election in 1905 raised fundamental questions about national sovereignty and Nordic power dynamics. While conservatives largely celebrated the election as victory, Social-Demokraten expressed disappointment over the missed opportunity of a Norwegian republic. Interestingly, Politiken supported the idea of a Danish prince on the Norwegian throne despite its ideological stance, and Hejmdal welcomed the symbolic unifying potential of a Danish prince leading Norway after a divisive year.
The newspapers’ responses are analyzed within a broader context of Danish political transformation, marked by tensions between democratizing and conservative forces, and situated against the backdrop of wider European ideological shifts. The findings reveal how Norwegian political developments were filtered through domestic ideological lenses, shaped by each movement’s vision for the future of the Nordic region
Mobbetall i Elevundersøkelsen og rektors ledelse av kvalitetsarbeid. Hvordan jobbes det med mobbetallene i Elevundersøkelsen som en del av kvalitetsarbeidet i skolen?
Get PDFMobbetallene i grunnskolen har ifølge den nasjonale Elevundersøkelsen økt de siste årene. Det er bred enighet om at mobbing er en stor samfunnsutfordring, som først og fremst får store omkostninger for den utsatte, både fysisk og psykisk. Men mobbing fører i tillegg også til store samfunnsøkonomiske konsekvenser på sikt. Det gjøres mye godt mobbeforebyggende arbeid i skolene. Hva er da årsaken til at mobbetallene fremdeles er høye?
I denne oppgaven undersøker jeg hvordan skolelederne bruker mobbetallene fra Elevundersøkelsen, og om denne informasjonen fører til målrettet kvalitetsarbeid i skolene. For å få svar på spørsmålene gjennomførte jeg en kvantitativ spørreundersøkelse blant alle rektorer på alle grunnskoler i Agder.
Som kunnskapsgrunnlag har jeg brukt forskning og teori som sier noe om hva som skaper kvalitet i skolen. Kvalitet i skolen kjennetegnes ved at elevenes trivsel og læring øker. Disse ulike typene kvalitetsarbeid hentet jeg i hovedsak fra Fullan & Quinn sine riktige lokale, regionale og nasjonale drivere for skoleutvikling, Paulsens teorigrunnlag om skoler som lærer kollektivt, og Paulsen og Merok sin bok om Ledelse av kvalitetsarbeid i skolen. Videre er Restad og Sandsmark sin bok om mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv et viktig grunnlag for oppgaven. I tillegg kommer en rekke forskningsartikler, utredninger, rapporter, lovverk og forskrifter som underbygger teori om hva som fører til økt trivsel og læring, og dermed økt kvalitet i skolene.
Funnene som er gjort, viser at skolelederne er gode på å samarbeide om mobbetall med råd og organer som allerede er en del av skolens struktur, men ikke fullt så gode til å samarbeide med de berørte selv: elevene og klassene, og heller ikke med foreldre på foreldremøter. Videre viser funn at det skjer mye godt kvalitetsarbeid som handler om samarbeid og refleksjon internt blant de ansatte på skolen. Det viser seg også at det er forbedringspotensial når det gjelder revisjon av planer, å ta i bruk analyseverktøy, verdirefleksjon, kunnskap om teamarbeid, utnytte nettverkssamarbeid til skolemiljøarbeid og bruk av kollegaveiledning. Tidsmangel oppleves som et hinder for utviklingsarbeid. Mange av skolene har satset på arbeid med fellesskapende didaktikk, og det viser seg at skolene som jobber med dette, har lavere mobbetall i snitt enn de andre skolene. Samlet sett viser studien hva som skjer av godt kvalitetsarbeid, men også områder med potensiale for forbedring
… Så vi må jobbe på systemnivå, fordi vi må forstå bedre.. det er masse læring i det …
Get PDFSammendrag
Barnehagen har et sentralt samfunnsmandat knyttet til barns utvikling og inkludering, og skal i henhold til lovverket tilby tilpasset opplæring for alle barn. Når barn har behov for ekstra støtte, er PP-tjenesten en viktig samarbeidspartner. Tjenesten har et todelt mandat som omfatter både individrettet arbeid og systemrettet støtte til barnehagenes kompetanse- og organisasjonsutvikling. Tidligere forskning viser at det systemrettede arbeidet ofte er svakt definert og kan oppleves komplisert for barnehagens praksis.
Formålet med denne studien har vært å undersøke hvordan styrere og barnehagelærere opplever samarbeidet med PP-tjenesten på systemnivå. Studien bygger på et kvalitativt forskningsdesign, der åtte semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med fire styrere og fire barnehagelærere fra aktuell kommune. Intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse.
Funnene viser at barnehageansatte har ulik forståelse av systemarbeid, noe som gjenspeiler teori og forskning på området. Studien identifiserer blant annet tilgjengelighet, relasjonell kompetanse og tilstedeværelse som sentrale faktorer for å etablere et godt samarbeid. Ut fra denne forståelsen kan studien bidra med ny innsikt i et forholdsvis lite utforsket felt, og kan ha relevans for styrking av systemarbeidet og samarbeid mellom PP-tjenesten og barnehagen
Integrating Environmental Sustainability Into Management Control Systems: A Qualitative Study of Norwegian Manufacturing Companies
Get PDFAbstract
This thesis explores how environmental sustainability influences management
control systems (MCS) and decision-making in Norwegian manufacturing companies. As sustainability becomes an increasingly important strategic priority,
especially in highly polluting industries such as manufacturing, companies are
forced to integrate environmental concerns into core operations and management practices. Despite growing regulatory pressure and stakeholder expectations, existing research offers limited insights into how environmental sustainability is embedded in decision-making processes and control systems in
Norwegian manufacturing companies.
To address this gap, the study applies a qualitative research approach using
semi-structured interviews with key individuals responsible for sustainability
and decision-making in six Norwegian manufacturing firms. The Gioia method
was employed to analyse the data and identify patterns and themes. Findings
show varying approaches to sustainability, ranging from structured practices
with clear environmental KPIs and formal roles, to relying on informal values
and fragmented responsibilities. While certifications like ISO 14001 support
control and legitimacy, they also raise concerns about bureaucracy, limited felt
value and green-washing.
The study reveals a tension between long-term environmental goals and shortterm financial limitations. While driven by external pressure, effective sustainability efforts rely on internal commitment, collaboration across departments, and a balance between formal and informal controls. In conclusion, environmental sustainability influences MCS and decision-making in Norwegian manufacturing through externally driven formal practices, but is often perceived as bureaucratic obligations rather than strategic advantage, highlighting the
tension between operational demands and long-term sustainability goals
LK20 og lek i kroppsøving - et steg i riktig retning?
Get PDFDenne masteroppgaven er utarbeidet som en del av lærerutdanningen ved Universitetet i Agder, med kroppsøving som masterfag. Oppgavens hovedtema er lek i kroppsøvingsfaget, der kroppsøvingslæreres lekerfaringer på barnetrinnet er i fokus, sett i lys av den nyeste læreplanen (Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020).
Det er begrenset med forskning om lek i kroppsøvingsfaget (Sæther et al., 2022), samtidig som det har vært et omdiskutert tema gjennom årene med læreplan i faget (Brattenborg & Engebretsen 2013, s. 19). Lek har ikke vært et fjernt tema gjennom årene, men synet og praktiseringen av lek har vært varierende. Etter at Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) ble gjeldende i skolen, har lek fått en sentral rolle i kroppsøvingsfaget, sammenlignet med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (Kunnskapsdepartementet, 2019; Kunnskapsdepartementet, 2006). Med dette, vil det være veldig aktuelt og interessant å undersøke kroppsøvingslæreres lekerfaringer. Ved å se på disse erfaringene, kan vi blant annet få innsikt i lærernes prioritering, praktisering, opplevelse og forståelse av lek, samtidig som vi også får innsikt i hvor stor grad læreplanen blir vektlagt og forstått av kroppsøvingslærerne.
Oppgaven er blant annet forankret i Skram (2007), Gray (2013), Eberle (2014) og Broström (2021) sin lekteori, hvor de har prøvd å gi en begrepsforståelse av lekfenomenet. Alle er enige i at det er et veldig vidt begrep som er vanskelig å definere med bare én betydning. Studien er basert på kvalitativ metode, bestående av semistrukturerte intervjuer. Det er gjennomført totalt fem intervjuer med ulike kroppsøvingslærere, hvor samtlige nå jobber på småtrinnet. Tematisk analyse ble brukt i analyseringen av datamaterialet.
Resultatene fra studien viser til at alle kroppsøvingslærerne stort sett har positive erfaringer ved bruk av lek i faget. I tillegg viser funnene at alle kroppsøvingslærerne fremhever gode grunner til hvorfor de velger å prioritere det i undervisningen, men at det likevel blir praktisert noe ulikt siden det kan oppstå utfordringer. Sett i lys av tematikken har alle også positive erfaringer med den nyeste læreplanen og flere forteller blant annet at den er et steg i riktig retning, sammenlignet med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 (LK06). Mindre vektlegging av tradisjonelle idrettsaktiviteter og mer vektlegging av lek er en av grunnene til det.
Noen av kroppsøvingslærerne forteller også at de alltid har valgt å vektlegge lek i undervisningen, uavhengig av hva læreplanen sier. Det begrunnes med at de ikke alltid har vært enige i alle fokusområdene som styringsdokumentet har hatt gjennom årene. I stedet har de anvendt sitt profesjonelle skjønn og har erfart at lek fremmer læring på ulike måter. Resultatene viser også at LK20 tilrettelegger for mye åpen tolkning og gjør det dermed lettere å tilpasse øktene til elevgruppen, noe som kan fremme motivasjon og deltakelse. Samtidig viser funnene også til at den frie tolkningen kan stå i veien for lekens verdisyn og plass i faget.
Forhåpentligvis har kroppsøvingslærerens erfaringer med lek i faget bidratt til en dypere forståelse av lek, samtidig innsikt i om den verdsettes og prioriteres i den grad den bør. Det kan både begrunnes fordi lek har en sentral rolle i den nyeste læreplanen og at det finnes ulik teori og forskning som tilsier at det fremmer læring. Avslutningsvis konkluderer studien med at det fortsatt er behov for mer forskning på tematikken, for å kunne gi kroppsøvingslærere og skoler et bedre grunnlag for å forstå lekens verdi, og hvordan den skal integreres i undervisningen.
Nøkkelord: Lek, kroppsøving, LK20, egenverdi, frilek, organisert lek, lekens betydning, kroppsøvingslærere, skole
Exploring barriers to circularity in humanitarian supply chains
Get PDFNearly 60% of humanitarian assistance is provided as in-kind goods through humanitarian supply chains (HSCs), which can result in waste and adverse environmental impacts. Despite growing interest in circular economy principles, their implementation in humanitarian contexts remains limited. This study identifies and prioritizes barriers to circular HSCs through combining literature review, expert focus groups, and interpretive structural modeling (ISM). Our findings highlight funding gaps, unpredictable demand, and insufficient training as critical barriers. We develop a structured understanding of barriers and their relationships in a hierarchical model that provides humanitarian organizations with a strategic roadmap for enhancing circularity while operating within existing resource constraints. We propose feasible circular economy approaches – reusing, repairing, repurposing, and recycling – that require minimal additional infrastructure while delivering environmental benefits and operational efficiencies. Our study contributes to the literature by offering context-specific insights for more sustainable aid delivery systems.publishedVersio
Hvordan påvirker nybygg boligprisene i Kristiansand
Get PDFHensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvilken effekt nybygg har på prisen til
selveier leiligheter i Kristiansand. Ved å bruke relevant teori, innhentet data og analyser har
vi besvart problemstillingen: «Hvordan påvirker nybygg boligprisene i Kristiansand?»
Oppgaven starter med å presentere Kristiansand kommune, deretter kort om boligmarkedet i
Norge generelt og boligmarkedet i Kristiansand spesielt. Deretter utledes teori om
prisdannelse i boligmarkedet, Alonso-Muth-Mills og den hedoniske metode for å gi studien
vår et teoretisk grunnlag. Vi gjennomfører så økonometriske analyser og deretter går vi
gjennom de forskjellige regresjonsmodellene og forutsetningene som disse bygger på.
Deretter blir det satt opp åtte hypoteser, som skal bidra til å besvare problemstillingen vår.
Videre er det samlet inn en stor mengde sekundærdata fra Eiendomsverdi AS som vi skal
benytte i den kvantitative analysen. Opprinnelig skulle både selveier og borettslags leiligheter
være en del av analysen, men ettersom dataen som var innhentet ikke inneholdt informasjon
om fellesgjeld, ble borettslagsleiligheter fjernet fra datasettet vårt. Initialt besto datasettet av
14 808 salgsobservasjoner for perioden 2014 til og med 2024, og etter rensing satt vi igjen
med et datasett på 8 411 salgsobservasjoner for denne perioden. Videre i kapittelet om
deskriptiv statistikk blir variablene presentert i nærmere detalj. Analysen starter med at det
gjennomføres lineær-, semilogaritmisk- og dobbellogaritmisk regresjonsanalyse, og vi tester
hvilken av regresjonsmodellen som oppfyller forutsetningene best. Den dobbellogaritmiske
modellen viser seg å være den som oppfyller forutsetningene best, og blir dermed den
modellen som vi bruker videre.
Analysen vår viser at nybygg ikke har en signifikant effekt på boligprisen i Kristiansand, men
vi ser at i enkelte områder har den en signifikant effekt. I alle områder vi har testet for kan vi
se at de observasjonene vi har definert som nybygg er signifikant dyrere enn brukt leiligheter.
Blant annet fant vi ut at i Kvadraturen-Eg, Lund-Sødal og Søgne-Vestre er nybygg
henholdsvis 44,8%, 49,1% og 15,8% dyrere enn vår referanseleilighet. Med bakgrunn fra
våre resultater kan vi se at det er store forskjeller fra bydel til bydel, i hvor stor
påvirkningskraft nybygg har på boligprisene
'Tenkende klasserom' fra lærerens perspektiv: En kvalitativ casestudie av en ungdomsskolelærers opplevelse med undervisningsmetoden ‘tenkende klasserom’ utviklet av Peter Liljedahl
Get PDFMasteroppgaven undersøker hvordan én lærer erfarer effekten av ‘tenkende klasserom’-metoden i matematikktimene på ungdomsskoletrinnet. Forskningsspørsmålene fokuserer på implementeringen av metoden og dens påvirkning på elevene. Teoretisk baseres oppgaven på Liljedahls (2021/2023) ‘tenkende klasserom’-metode, sosiokulturell teori og prinsippet om didaktisk kontrakt. Dette vektlegger samarbeid, refleksjon og en elevsentrert læringsprosess, samt omformingen av lærerens og elevens tradisjonelle roller.
Metoden for undersøkelsen er en kvalitativ enkeltcasestudie der observasjon og intervju med en matematikklærer gir innsikt i praktisk tilpasning og erfaringer med metoden. Læreren implementerer metoden ved å fremme et trygt læringsmiljø hvor eksperimentering og feil blir betraktet som en naturlig del av læringsprosessen. Elevene oppfordres til å tenke selvstendig og samarbeide, med læreren som en veileder. Dette fostrer dynamiske læringsmiljøer som fremmer kritisk tenkning gjennom strukturerte og åpne oppgaver tilpasset den norske læreplanen.
Resultatene viser at metoden reduserer følelsen av anonymitet blant elevene og fremmer aktiv deltakelse, noe som resulterer i økt engasjement. Elevenes bruk av vertikale tavler og bevegelse i klasserommet bidrar til indirekte læringsutbytte. Samtidig utfordrer metoden tradisjonelle klasseromsstrukturer, og problemer som variabel deltakelse, sosial vurderingsangst, samt elevenes forventninger til lærerens rolle, betraktes som hindringer som krever tilpasning. Konklusjonen fremhever potensialet for økt engasjement og læring, men påpeker behovet for endring, i de tradisjonelle rollene og forventningene til både elever og lærere, for fullt ut å realisere metodens fordeler