Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Examining Factors Associated with Attrition, Strategies for Retention Among Undergraduate Nursing Students, and Identified Research Gaps: A Scoping Review
Get PDFHigh-quality healthcare delivery relies on a on a sustainable nursing workforce. However, rising attrition rates and declining enrollment in nursing programs pose a significant challenge. A comprehensive synthesis of these factors for student attrition alongside effective retention strategies is needed to guide interventions. The aim of this scoping review is to map and synthesize existing evidence on the factors contributing to attrition among bachelor’s nursing students and to identify strategies that have been implemented or proposed to improve student retention in undergraduate nursing programs. Methods: Following the Preferred Reporting Items for Systematic Reviews and Meta-Analyses (PRISMA 2020) Checklist and Joanna Briggs Institute (JBI) guidelines, a systematic search was conducted in the following databases: MEDLINE/PubMed, Embase, Web of Science, PsycInfo, CINAHL, and Ovid. This review included peer-reviewed, English-language empirical studies (2010–December 2024) on attrition, dropout, or retention among bachelor-level nursing students, excluding non-nursing, non-bachelor programs, and unpublished studies or studies without primary data. A structured content analysis approach was used to synthesize findings from both qualitative and quantitative studies. Results: After screening titles, abstracts, and full texts, 19 articles were found eligible for inclusion. Analyses of the included studies revealed four key themes contributing to nursing student attrition: academic factors, institutional and social support, personal factors, and economic challenges. Retention strategies were categorized into two overarching themes: academic and non-academic approaches. Conclusions: Bachelor’s nursing programs should adopt retention strategies that enhance institutional and social support to reduce attrition. Strengthening supportive environments alongside curricular reform is key to building a resilient nursing workforce and ensuring quality care.publishedVersio
En dokumentanalyse av begrepet friluftsliv i offentlig norske dokumenter.
Get PDFUtgangspunktet for denne masteroppgaven er å undersøke hvordan begrepet friluftsliv beskrives i norske styringsdokumenter, sammenlignet med hvordan det beskrives i den vitenskapelige litteraturen. Utvalget av litteratur- og styringsdokumenter ble hovedsakelig lokalisert gjennom Snowball-effekten, gjennom tidligere litteratur fra min bacheloroppgave og ved litteratursøk i Stortingets database. Bakgrunn for valg av tema og problemstilling ble gjort med hjelp av min veileder, og med tanke på at dette er et felt jeg gjerne vil jobbe videre med i arbeidslivet. Ved hjelp av Malterud (2017) sin analysemetode Systematisk tekstkondensering har jeg kommet frem til fire temaer som er beskrivende for dataen som er hentet ut fra styringsdokumentene. De fire temaene er helsefremmende friluftsliv, friluftsliv i nærområdene, fri ferdsel for alle og naturopplevelser. Underveis i analysen oppdaget jeg at nærfriluftsliv står sentralt i styringsdokumentene, og at dette ble en sentral del av dokumentanalysen. Som det kommer frem i diskusjonen så er ikke friluftsliv et enkelt begrep med en tydelig definisjon. Det er forskjell på utendørsliv og friluftsliv, og hovedfunnene i oppgaven viser at det ikke er enighet mellom styringsdokumentene og den vitenskapelige litteraturen på hva som ligger bak begrepet friluftsliv. På den ene siden har vi fokuset på naturopplevelser og egenverdien i friluftslivet, mot nærfriluftslivet på den andre siden. Friluftsliv er ikke konkurransedrevet idrett eller sport. Det er en livsstil der du lever i kontakt med naturen. Alle land har sin form for utendørsliv og tradisjonelle aktiviteter, men det er kun i Norge vi har vårt helt eget friluftsliv
Du er en del av Norges beredskap. Når beredskap skal formidles: En studie av DSBs brosjyre og studenters respons
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) formidler råd om egenberedskap gjennom sin brosjyre, og hvordan denne informasjonen oppfattes av studenter. Oppgaven tar utgangspunkt i problemstillingen: Hvordan formidles informasjon om egenberedskap til befolkningen via DSBs brosjyre, og hvordan oppfattes denne informasjonen av studenter?
Det anvendes en metodetriangulering bestående av kvalitativ innholdsanalyse av DSBs brosjyre, en kvantitativ spørreundersøkelse og fokusgruppeintervju med studenter ved Universitetet i Agder. Analysen er forankret i teorier om strategisk kommunikasjon, retorikk, framing og risikokommunikasjon.
Funnene viser at brosjyren benytter seg av klassiske retoriske virkemidler og fremhever samfunnsansvar og kollektiv innsats. Likevel oppfatter mange studenter budskapet som lite relevant for egen hverdag, og flere rapporterer lav grad av praktisk beredskap. Manglende personlig relevans og praktiske barrierer nevnes som hovedårsaker.
Oppgaven konkluderer med at det er behov for mer målrettet og dialogbasert kommunikasjonsstrategi for å nå studentene. Universitetene kan spille en viktig rolle i dette arbeidet. Oppgaven har implikasjoner for hvordan myndigheter bør utvikle tilpasset risikokommunikasjon i møte med ulike samfunnsgrupper.
This master's thesis investigates how Direktoratet for Samfunnsikkerhet og Beredskap (DSB), the Norwegian Directorate for Civil Protection, communicates advice on individual emergency preparedness through its brochure, and how this information is perceived by students. The study is based on the following research question: How is information about emergency preparedness communicated to the public through DSB’s brochure, and how is this information perceived by students?
The study employs methodological triangulation, consisting of a qualitative content analysis of DSB’s brochure, a quantitative survey, and a focus group interview with students at the University of Agder. The analysis is grounded in theories of strategic communication, rhetoric, framing, and risk communication.
The findings show that the brochure uses classical rhetorical strategies and emphasizes social responsibility and collective effort. However, many students perceive the message as not particularly relevant to their everyday lives, and several report a low level of practical preparedness. Lack of personal relevance and practical barriers are identified as key factors.
The thesis concludes that a more targeted and dialogue-based communication strategy is needed to effectively reach students. Universities can play an important role in this work. The study has implications for how authorities should develop tailored risk communication strategies for different societal groups
Læreres opplevelser rundt inkludering av elever med autismespekterforstyrrelse
Get PDFDenne kvalitative masteroppgaven i spesialpedagogikk har som formål å undersøke læreres erfaring og opplevelser rundt inkludering av elever med autismespekterforstyrrelse (ASF) i skolen. Studien undersøker problemstillingen: Hvordan opplever lærere arbeidet med å inkludere elever med autismespekterforstyrrelse i en ordinær klasse? Videre er forskningsspørsmålene Hvilke forståelser av inkludering kommer til synet i læreres beskrivelse av arbeidet med å inkludere elever med autismespekterforstyrrelse i klassen? og Hvilke suksessfaktorer og utfordringer opplever lærere i arbeidet med å inkludere elever med autismespekterforstyrrelse i klassen? utarbeidet. Fem informanter deltok i studien, fra tre ulike skoler. Informantene var lærere, og alle hadde på nåværende tidspunkt en eller flere elever med ASF i klassen de arbeidet i. Datamaterialet ble samlet inn gjennom semistrukturerte intervju, og deretter analysert gjennom en tematisk analyse hvor det ble identifisert temaer og kategorier. Hovedfunn i hvilke forståelse av inkludering som kommer til syne hos lærerne er at de anser inkludering som et positivt bidrag til mangfoldsforståelse, at de forstår inkludering som en viktig holdning de skal utvise ovenfor elevene, og at inkludering innebærer å føle seg anerkjent i et fellesskap. På forskningsspørsmålet om hvilke suksessfaktorer og utfordringer lærerne opplever i arbeidet med å inkludere elever med ASF i skolen, ble struktur og hyppige avbrekk, bevissthet rundt sensorisk sensitivitet og tett oppfølging identifisert som suksessfaktorer. Motivasjon, balansegang mellom krav og avbrekk, manglende mulighet til tett oppfølging, emosjonsregulering og relasjoner til medelever ble identifisert som utfordringer. Avslutningsvis gjør studien rede for spørsmål som dukket opp under studien, og forslag til videre forskning
Bærekraft og miljørisiko i virksomhetsstyring
Get PDFFokuset på ikke-finansiell informasjon kom i lys av den europeiske union (EU) allerede i 2014, og har siden den gang formet seg til å bli et rapporteringspliktig krav for flere bedrifter. Rapporteringsplikten innebærer bruken av European Sustainability Reporting Standards (ESRS) og utvikling av en dobbel vesentlighetsanalyse. Analysen deles i to med finansiell- og påvirkningsvesentlighet, og dette har vist å påvirke bedriftenes virksomhetsstyring.
Kaplan og Norton presenterte i 1995 rammeverket «Balansert Målstyring» (BSC). Gjennom de fire perspektivene finansielt, kunder, interne prosesser og læring- og vekst, skal dette hjelpe ledere med å ta beslutninger på et bredere grunnlag enn de tradisjonelle styringsparameterne. BSC har utviklet seg i en ny retning for å implementere bærekraft, og rammeverket kan tilpasses ulike bedrifters behov og situasjon, noe som er særlig relevant rundt bærekraft.
Formålet med denne mastergradsavhandlingen er å undersøke i hvilken grad bedriftene i trevarebransjen har integrert dobbel vesentlighetsanalyse, og hvordan balansert målstyring kan brukes som et strategisk verktøy for inkludering av bærekraft i virksomhetsstyringen. Oppgaven skal dermed svare på følgende problemstilling:
«Hvordan integreres bærekraft og miljørisiko i virksomhetsstyringen til bedrifter i trevarebransjen?»
For å svare på problemstillingen har det blitt gjennomført kvalitative dybdeintervju av elleve bedrifter innen trevarebransjen. Analysen viser at bedriftene har i stor grad integrert dobbel vesentlighetsanalyse for å avdekke bærekraft- og miljørisikoer. Videre viser analysen at inkludering av bærekraft i styringsverktøyet balansert målstyring kan hjelpe bedriftene å strukturere og vurdere bærekraftsmål. Bakgrunnen for resultatene har en sammenheng med økt bærekraftsfokus og rapporteringskrav i bransjen
Investering i utleiebolig og aksjefond: hva har gitt best avkastning?
Get PDFI denne masteroppgaven tar vi for oss ulike investeringsalternativer, hvor vi ser på både investering i sekundærbolig som skal leies ut, og investering i aksjefond. Vi har valgt dette for å finne ut av hvilket alternativ som har gitt den beste avkastningen over tid. Dette vil kunne vise seg nyttig for investorer som vurderer ulike investeringsalternativer. Boliginvesteringene er delt i tre, hvor vi har tatt ulike størrelser i betraktning. Vi har tatt utgangspunkt i boliger i Kristiansand, og ser på utviklingen her. På fondsinvesteringene har vi valgt ut to indekserte aksjefond, et nasjonalt og et globalt.
Det teoretiske grunnlaget er brukt til å forstå en rekke mekanismer og faktorer som påvirker både inntektene og kostnadene som en investering i utleiebolig vil gi. Alt her er av relevans for analysen. Her har vi blant annet gått i dybden på tilbud og etterspørsel i boligmarkedet og hva som påvirker dette. Slike forhold er viktig for en investor og forstå for å vite hvordan investeringene påvirkes av ytre faktorer.
I datakapittelet har vi hentet ut alt av relevante tall som har gitt grunnlag for analysen vår. Dette innebærer priser i boligmarkedet, både på kjøp og leie. I tillegg til tall som har gitt oss grunnlag for kostnadsberegningene. Dette har vi brukt til å sette opp en lønnsomhetsberegning for hver av boligtypene, slik at vi får sett hvordan de har prestert og hvilken avkastning disse har gitt over tid. Basert på de funnene og beregningene vi har gjort her, har vi videre diskutert og drøftet rundt de ulike alternativene, og kommet frem til en vurdering av hvordan disse stiller seg opp mot hverandre
Resonnering i Matematikkundervisning
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan lærere i småskolen (1.–4. trinn) arbeider med å tilrettelegge for resonnering i matematikkundervisningen. Studien er gjennomført som en kvalitativ flerkasusstudie, der datainnsamlingen består av intervjuer og observasjoner av tre lærere ved tre ulike skoler. Hensikten har vært å få innsikt i hva lærere vektlegger når de arbeider med resonnering, og hvilke undervisningsgrep de konkret bruker i praksis for å fremme dette.
Den teoretiske forankringen bygger på Lithner (2008) sin distinksjon mellom kreativ og imitativ resonnering, samt Ellis et al. (2019) sitt rammeverk for lærergrep: eliciting, responding, facilitating, og extending. Studien relaterer også funnene til noen styringsdokumenter, særlig læreplanen LK20 og kjerneelementet «resonnering og argumentasjon».
Funnene viser at lærerne i stor grad forstår og fremmer resonnering som en prosess som krever dypere forståelse. Og at de bevisst bruker åpne oppgaver, samarbeid og elevsamtaler for å støtte elevenes resonnering. Det som særlig kommer frem, er at lærernes fokus samsvarer med det som kjennetegner kreativ resonnering. Samtidig viser dataene at imitative former for resonnering i liten grad er fremtredende i lærernes refleksjoner, noe som kan tyde på en uklarhet i begrepsforståelsen. Gjennom observasjonene ble det funnet eksempler på alle fire lærergrep, men grepet utvide, som anses å ha størst potensial for å underbygge resonnering, ble sjelden brukt.
Studien konkluderer med at det er behov for økt bevissthet rundt ulike typer forståelser av resonnering, og mer målrettet bruk av lærergrep for å utvikle elevenes matematiske resonnering
Algoritmisk tenkning i matematikk 1T etter LK20: En analyse av programmeringsoppgaver i tre lærebøker
Get PDFDenne studien undersøker hvordan programmeringsoppgaver i tre sentrale lærebøker for matematikk 1T etter LK20, Matematikk 1T (Aschehoug), Mønster 1T (Gyldendal) og Sinus 1T (Cappelen Damm), fremmer begreper i algoritmisk tenkning. Med utgangspunkt i rammeverket til Bråting og Kilhamn fra 2022 gjennomføres en kombinert horisontal og vertikal innholdsanalyse av samtlige oppgaver som eksplisitt krever bruk av Python. Totalt identifiseres 154 programmeringsoppgaver fordelt på 184 handlinger innen seks kategorier: følge, finne regel, feilsøke, forme og skape, forklare og forestille seg.
Resultatene viser en tydelig overvekt av handlingen forme og skape, om lag 60 %, på tvers av verkene, mens feilsøke, forestille seg og særlig finne regel er marginalt representert. Den skjeve fordelingen tyder på at lærebøkene i hovedsak vektlegger algoritmedesign og koding av ferdige prosedyrer, men i begrenset grad stimulerer til feilsøking, hypotetisk resonnering og mønstergjenkjenning som er sentrale elementer for algoritmisk tenkning.
Studien konkluderer med at dagens 1T læreverk gir et nødvendig første steg mot integrert programmeringsundervisning, men at forlagene bør styrke oppgaver som fremmer feilsøking, dekomponering, mønstergjenkjenning og abstraksjon for å oppfylle intensjonene i LK20
Det er utrolig hvor langt en kommer med to ører og et hjerte
Get PDFDenne studien undersøker hvordan ungdomsskoler i Kristiansand kommune arbeider med forebygging og oppfølging av elever som er i fare for å bli, eller allerede er involvert i kriminalitet. Studien er forankret i forskningsprosjektet Hurtigspor 18 og vi benytter kvalitative intervjuer med sosiallærer og rektor for å utforske problemstillingen: Hvilke erfaringer har ungdomskolene i Kristiansand kommune med ungdomskriminalitet, og hvilke muligheter og utfordringer ser de i oppfølging av ungdommer som er i fare for å bli eller er involvert i kriminelle aktiviteter. Målet har vært å få en innsikt i skolens erfaringer, vurderinger og perspektiver i møte med ungdomskriminalitet. Vi rekrutterte åtte informanter fra syv forskjellige skoler ved Kristiansand kommune.
Oppgaven benytter et bredt utvalg forskningslitteratur, teorier og rapporter for å belyse tematikken. Det teoretiske rammeverket er inspirert av inndelingen i kriminalitetsforebyggende sone på primær, sekundær og tertiærnivå (Bjørgo, 2015; Lomell & Gundhus, 2024), samt teorier om kapital, anerkjennelse og kjærlighetspedagogikk (Claridge, 2018; Bourdieu, 1997; Sandberg & Pedersen, 2011; Jordet, 2020; Goldstein & Lake, 2000). I tillegg benyttes nasjonale rapporter fra blant annet regjeringen, folkehelseinstituttet og politihøgskolen (Storberget et al., 2025; Aase et al., 2020; Runehovde & Skjevrak, 2018) for å utforske hvilke elever som er i risikosonen, og hvilke tiltak som har en kriminalitetsforebyggende effekt blant barn og unge.
Funnene viser at skolen spiller en viktig rolle som inkluderende arena, og som en institusjon som kan fange opp tidlige signaler på sårbarhet. Skolene i Kristiansand opplever komplekse utfordringer i det forebyggende og oppfølgende arbeidet. Samtidig fremhever informantene betydningen av relasjonsarbeid, lavterskeltiltak, tverrfaglig samarbeid og tidlig innsats. I tillegg fremheves et begrenset handlingsrom, ressursmangel og behovet for styrket tverrfaglig samarbeid. Forskningslitteraturen, teorien, rapporten og empirien er relativ entydige, det er et behov for trygge, omsorgsfulle voksne i skolen som ser og stiller opp for eleven.
Oppgaven synliggjør skolens arbeid og potensial i det kriminalitetsforebyggende arbeidet, samtidig som den peker på behovet for støtte og veiledning for å utføre oppgaven på en velfungerende måte
Sammenhenger mellom fysisk form og psykologisk velvære hos idrettsaktive ungdommer
Get PDFFormålet med denne studien var å undersøke sammenhengen mellom fysisk form og
psykologisk velvære hos idrettsaktive ungdommer i Norge. Studien tok utgangspunkt i en
kvantitativ tverrsnittstilnærming, hvor fysisk form ble målt ved hjelp av standardiserte tester
av utholdenhet, power og kroppssammensetning, mens psykologisk velvære ble kartlagt
gjennom BBC Subjective Well-being Scale (BBC-SWB). Problemstillingen var "Finnes det
sammenhenger mellom fysisk form og psykologisk velvære i idrettsaktive tenåringer".
Utvalget bestod av 272 ungdommer i alderen 12–18 år, alle aktive i fotball eller håndball, og
datainnsamlingen ble gjennomført i samarbeid mellom Universitetet i Agder og Norges
idrettshøgskole. Analysene undersøkte sammenhenger mellom de ulike målingene av fysisk
form og ungdommenes psykologiske velvære.
Resultatene viste at utholdenhet var den eneste fysiske egenskapen som hadde en signifikant
sammenheng med psykologisk velvære. Økt utholdenhet var forbundet med høyere nivåer av
subjektivt velvære, mens power, retningsforandringsevne og kroppssammensetning ikke viste
noen tilsvarende sammenhenger. Disse funnene kan tyde på at nettopp utholdenhet – fremfor
andre fysiske kvaliteter – spiller en viktig rolle for det psykiske velvære hos idrettsaktive
ungdommer.
Studien gir et verdifullt innblikk i hvordan spesifikke aspekter ved fysisk form kan være
relatert til mental helse i ungdomsårene, og peker på betydningen av utholdenhet i en
idrettslig og helsefremmende sammenheng.
Nøkkelord: utholdenhet, ungdomsidrett, fotball, håndball, tverrsnittstudie, ungdom (12–18 år