Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Energieffektivisering av næringsbygg
Get PDFNorge har satt seg ambisiøse klimamål for å redusere klimagassutslipp i tråd med Paris- og klimaavtalen med EU. Som et virkemiddel for å redusere utslippene kan byggeiere og leietakere søke midler for energieffektiviserende tiltak gjennom det Norske statsforetaket Enova.
Masteroppgaven undersøker i hvilken grad Enovas støtteordninger bidrar til energieffektivisering av næringsbygg og vurderer relaterte utfordringer. Oppgavens problemstilling er definert som følgende:
«I hvilken grad bidrar statlige støtteordninger til energieffektivisering av næringsbygg og hvilke utfordringer knytter seg til disse tiltakene?»
Metoden for undersøkelsen har vært litteraturstudie kombinert med kvalitative intervjuer. Oppgaven har hatt en eksplorativ tilnærming for å kunne undersøke åpent, fleksibelt og uten fastsatte hypoteser.
Funnene i masteroppgaven viser blant annet at lønnsomhet er den avgjørende faktoren for iverksettelse av energieffektiviserende tiltak. Datainnsamlingen avdekket at 5 av 8 intervjuobjekter mente at statlige støtteordninger var avgjørende for at tiltak blir gjennomført.
Et annet tema som belyses i oppgaven, er forslaget om innføring av strømstøtteordninger for bolig- og fritidseiendom. Opposisjonspartiene stiller seg kritiske til at støtteordningene ikke også omfatter bedrifter og næring. Dersom næringsbygg omfattes av strømstøtteordningene, vil det økonomiske insentivet for å gjennomføre energieffektiviserende tiltak i næringsbygg reduseres, da besparelsen ved gjennomføring av energieffektiviserende tiltak ikke blir like stor ved reduserte energikostnader. I motsatt tilfelle, dersom næringsbygg ikke omfattes av strømstøtteordningen, vil de ha et insentiv for å gjennomføre energieffektiviserende tiltak.
Videre ble det avdekket at beregningsmetodene for dagens energimerkeordning ikke hensyntar byggets faktiske forbruk, men baseres på beregnet levert energi til bygget. Denne beregningsmetoden har flere svakheter, da den baseres på mye antagelser og samsvarer sjelden med byggets faktiske energibehov
Unseen Threats: Understanding Cyberstalking’s Toll and How Cybersecurity Can Offer Relief
Get PDFNettstalking er en utbredt form for digital overgrep som etterlater dype psykologiske og sosiale konsekvenser for ofrene. Denne utforskende studien undersøker hvordan unge voksne opplever og reagerer på nettstalking, med særlig fokus på emosjonell påvirkning, atferdsendringer og hvor godt støttesystemene for ofre fungerer. Til tross for at 73 % av deltakerne var kjent med grunnleggende cybersikkerhetstiltak, manglet de fleste tillit til hvor effektive disse tiltakene faktisk var, og rapporterte om inkonsekvent bruk.
I tillegg viste kun 6,3 % høy bevissthet om juridisk beskyttelse, noe som tydeliggjør et betydelig gap mellom tilgjengelige verktøy og opplevd trygghet. Funnene viser også at 41 % av respondentene opplevde negative konsekvenser for mental helse – som angst, emosjonelt stress og økt årvåkenhet i digitale rom. Mange endret også sin nettatferd, og noen trakk seg helt fra sosiale medier.
Disse resultatene understreker hvor utilstrekkelige dagens tekniske og juridiske tiltak er når de ikke kombineres med traumeinformerte og offerorienterte tilnærminger. Nettstalking er ikke bare et teknologisk eller juridisk problem, men et dypt menneskelig anliggende. Derfor krever effektiv bekjempelse av problemet empatiske og inkluderende strategier som setter ofrenes velvære i sentrum.
Studien tar til orde for en ny forståelse av digital sikkerhet gjennom et etisk perspektiv – ett som integrerer emosjonell gjenoppbygging, offentlig opplæring og institusjonelt ansvar i cybersikkerhetsdebatten. På denne måten bidrar forskningen til utviklingen av mer helhetlige, rettferdige og psykologisk støttende digitale miljøer
Jeg bryr meg egentlig ikke så veldig... Sikkert fordi jeg har vært dårlig i matte hele tida
Get PDFUrovekkende funn tilknyttet elevers matematikkompetanse, ledet til denne masteroppgaven med fokus på å øke mestringstro gjennom å tette kunnskapshull i grunnleggende matematikk hos elever på 8. trinn (OECD, 2023; Utdanningsdirektoratet, 2024). Dette understreker et behov for mer kunnskap.
Vi har kartlagt elevenes kompetanse innenfor de fire regneartene med hel- og desimaltall, samt deres faglige progresjon i løpet av 14 undervisningsøkter med matematikk. Dette har vi undersøkt gjennom å anvende metoder fra Guttas Campus, hvorav elevene hadde en trinnvis og individuelt tilpasset arbeidsmetode med synliggjort progresjon (Mekki et al., 2024).
Studien er en kvalitativ flerkasusstudie. Vi intervjuet tre elever før, underveis og etter undervisningsopplegget. Disse elevene hadde ulik grad av mestring på kartleggingsprøven. Gjennom intervjuene forsøkte vi å kartlegge elevenes mestringstro, samt se om mestringstroen ble påvirket av elevenes faglige progresjon og den synliggjorte progresjonen i klasserommet. Vi har samlet inn og analysert data fra intervjuene. I tillegg har vi presentert hele klassen sitt faglige utgangspunkt, og deres progresjon i løpet av undervisningsopplegget.
Kartleggingen viste at 11 av 19 elever ikke mestret subtraksjon før undervisningsopplegget. Funnene fra intervjuene viser til en sammenheng mellom mestringstro i matematikk og matematikkprestasjoner. Vi så også at mestringstro kan økes gjennom flere erfaringer med mestring. De tilsa også at dette også avhenger av hvorvidt eleven er villig til å endre oppfatning av seg selv i faget. Videre så vi at én av elevene som mestret lite, ble positivt påvirket av den synliggjorte progresjonen. Dette var fordi det ga bekreftelse på at eleven ikke var alene om å mestre lite i matematikk
Hvor ble det av kvaliteten? En dokumentanalyse av hvordan kvalitetsbegrepet fremstår i styringsdokumentene for norsk grunnskole – og hvilke konsekvenser dette kan ha for aktørene i skolen
Get PDFDenne masteroppgaven undersøker hvordan begrepet «kvalitet» fremstilles i sentrale styringsdokumenter for norsk grunnskole, og hvilke følger dette kan ha for lærere, ledere og andre aktører i skolen. Med et sosialkonstruktivistisk utgangspunkt, der virkelighet og kunnskap forstås som noe som skapes gjennom språk og sosial samhandling, benyttes kvalitativ dokumentanalyse. Tre dokumenter er analysert: Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 – overordnet del (LK20), Kristiansand kommunes strategiplan Sterkere sammen for barn og unge, og dens digitale operasjonalisering. Analysen ser både på eksplisitt bruk av ordet «kvalitet» og på hvordan begrepet gis mening indirekte – i tråd med ISO 9000-definisjonens vekt på behov og forventninger.
Et sentralt funn er at begrepet «kvalitet» brukes sjelden og ofte udefinert. I LK20 er det helt fraværende, mens det i de lokale dokumentene opptrer oftere, men hovedsakelig som overskrifter eller generelle målformuleringer uten konkret innhold. Likevel skapes det gjennom språk, verdier og prioriteringer en implisitt og sammensatt forståelse av hva kvalitet i skolen innebærer.
Denne implisitte forståelsen vektlegger helhetlig elevutvikling, relasjoner, samarbeid og prosesser – snarere enn målbare resultater. Lokale dokumenter gir dessuten en mer konkret og handlingsrettet forståelse av kvalitet enn det nasjonale læreplanverket.
Fra et sosialkonstruktivistisk perspektiv innebærer dette at meningen med «kvalitet» må tolkes og forhandles av de som bruker dokumentene. Mangelen på en tydelig og felles forståelse kan føre til ulike oppfatninger og praksiser, noe som igjen kan utfordre samarbeid og målrettet utviklingsarbeid. Det kan også føre til at lett målbare faktorer, som resultater på nasjonale prøver, får for stor plass på bekostning av mer helhetlige mål.
Oppgaven drøfter hvordan denne uklarheten kan påvirke praksis i skolen, og peker på behovet for større bevissthet rundt begrepsbruken i styringsdokumenter. Ulike aktører – som lærere, skoleledere og skoleeiere – kan tolke begrepet forskjellig, noe som kan føre til forskjellig praksis, utfordringer i samarbeid og usikkerhet om hva som egentlig forstås som god kvalitet i skolen
"De uunnværlige lærerne" En diskursanalyse av lærerrollen i norske riksmedier i årene 2020-2025.
Get PDFDenne oppgaven er en diskursanalyse av et utvalg artikler publisert i norsk riksmedia i årene 2020-2025. Temaet er diskurser om lærerrollen, et tema som er blitt aktualisert de senere årene i form av debatter og oppslag rundt den synkende trenden i rekrutteringen til yrket og lærernes frafall fra eget yrke. Hensikten med analysen var å identifisere offentlige diskurser om lærerrollen.
Det teoretiske grunnlaget for oppgaven bygger på det sosialkonstruktivistiske paradigme, og virkeligheten som noe sosialt konstruert. Videre anvendes den teoretiske forståelsen av rolleteori og dens relevans i utøvelsen av og forventninger til et yrke. Datamaterialet som ligger til grunn for analysen er 28 artikler publisert i norsk riksmedia mellom 2020 og 2025. Analysen anvender begrep fra Norman Faircloughs verktøykasse for kritisk diskursanalyse, og som resultat ble det rekonstruert fire diskurser i omtalen av lærerrollen: profesjonsdiskursen, omsorg- og relasjonsdiskursen, samfunnsdiskursen og krisediskursen.
De funn som kommer frem blir deretter sett i lys av relevant teori og forskning på området. Profesjonsdiskursen er å anse som den som har mest appell hos lærerne selv, og ser lærerrollen som en profesjon med tilhørende rettigheter og ansvar. Omsorg- og relasjonsdiskursen diskuterer grensene mellom relasjon og omsorg i lærerrollen, og fremstilles som en motsetning til det faglige fokuset i skolen. Samfunnsdiskursen diskuterer lærerrollen og skolen i et samfunnsperspektiv, og utfordrer forståelsen av skolen som en stabil bærebjelke i samfunnet. Til slutt tegner krisediskursen et bilde av et yrke og lærerrolle i krise, og forsøker å begrunne den negative utviklingen i yrket ved å peke på systemet som medvirkende årsak. Avslutningsvis diskuteres diskursenes mulige betydning for samfunnets syn på lærerrollen, og mulige implikasjoner for lærerutdanningene.
Privacy Challenges in Assisted Access to Digital Welfare Services
Get PDFAs digital government platforms increasingly serve as the main access point for
essential social services, new privacy challenges emerge, particularly influencing the
vulnerable citizens who rely on third-party assistance. This thesis investigates the
privacy implications that arise when users of the Norwegian Labor and Welfare
Administration seek help from voluntary organizations to complete digital welfare
applications. In navigating E-government systems, individuals often confront a trade-off
between accessibility and personal data protection. Voluntary organizations play a
crucial role in mediating this trade-off, yet their support practices can introduce and
expose sensitive user data to more privacy risks.
A systematic literature review provides the theoretical foundation, while qualitative
insights are drawn from 15 semi-structured interviews with Nav employees, welfare
users and voluntary workers. The research explores how trust, alongside perceived
privacy risks and concerns influence assisted digital interactions. Grounded in privacy
calculus theory and expanded through concepts of trust, the study frames privacy as
something dynamic, shaped by institutional, regulatory, and interpersonal factors.
Findings indicate that users may accept privacy risks when they perceive assistance as
essential to access basic welfare support, especially when faced with barriers of digital
or bureaucratic literacy. While trust in government institutions and digital platforms
plays a mitigating role, trust in voluntary organizations proves central in facilitating user
adoption. However, this reliance raises questions about consent, accountability, and
the informal data-handling practices of these actors.
The thesis presents a conceptual framework integrating privacy calculus theory with
contextual factors such as trust in intermediaries, the organizational aspects, and its
regulatory protections. It highlights how privacy concerns may be either social,
technical, or legal, and may occur in everyday negotiations between users,
technologies, and support structures. Ultimately, the study calls for more inclusive
policy implementations that protect citizen privacy and recognize informal
workarounds, without compromising accessibility
Active travel among Norwegian adolscents: A study exploring factors of walking, cycling and motorized travel in a socio-ecological framwork
No full textIntroduction: The overarching aim of the present thesis was to investigate how various factors influence active travel among Norwegian adolescents using validated measures. This thesis is a part of the School in Motion (ScIM) project that developed an intervention designed to increase school-based physical activity by an additional two hours per week for 9th-grade students in Norwegian lower secondary schools. The objectives of this thesis were to (1) determine the validity of the Health Behaviour of School Aged Children (HBSC) questionnaire, (2) assess whether the ScIM intervention was associated with changes in adolescents' travel habits, and (3) explore how demographic and environmental factors affect these travel habits.
Methods: The ScIM project was a cluster-randomized controlled trial with an intervention designed to increase school-based physical activity by 120 minutes per week. Travel habits were measured using the HBSC questionnaire, and its validity was assessed by comparing it to a five-day travel diary (n = 47) using Cohen’s kappa. We then examined the likelihood of changing travel habits in relation to the ScIM intervention using multilevel multinominal logistic regression (n = 1309). Finally, we analysed environmental and demographic factors using a decision tree analysis (n = 1409). Environmental features were derived from publicly available spatial data and calculated using geographical information systems.
Results: The sample in the various analyses were similar to the main ScIM sample regarding travel habits. The HBSC questionnaire showed 78% agreement (k = 0.63 and 0.77) with the travel diaries. Most participants maintained active travel before and during the intervention. Additionally, the ScIM intervention did not seem to affect changes in travel behaviour. The decision tree analysis showed that factors varied depending on how far adolescents live from school. Also, gender, steep hills, and traffic exposure were linked to travel mode in both seasons. In winter, additional associations were observed with living close to peers, streetlights, and centrality.
Conclusion: The results indicate that the HBSC questionnaire had a 78% agreement with travel diaries but may underestimate motorized transport. The findings further indicated that the ScIM intervention neither promoted nor compromised active travel among adolescents. Additionally, the findings highlight a complex pattern of interrelated factors associated with adolescents' travel habits, which appear to vary by distance to school, season, and gender.publishedVersio
Memory or Inhibition: Sources of inhibition in bilingual sentence reading
Get PDFPrevious research on sentence reading has been largely focused on monolinguals and have focused on understanding what part of language causes inhibitory effects in priming trials. However, the question whether it is language skill, or if the source of the inhibitory effects are from inhibition ability or working memory has appeared, but this question has not been studied well enough. We conducted a sentence reading study with bilingual participants where the participants read sentences where they were primed with a neighbouring word to a later target word. The goal of the study was to replicate the effects that have been seen in sentence reading trials on monolingual and bilingual participants, and to expand upon previous knowledge by introducing the full stop condition with short distance between prime and target word, and by targeting different individual measures with the additional tasks to be able to investigate to what degree working memory and inhibition plays a role in the appearance of the inhibitory effects of priming. In the results we did not find the same general effect of inhibition from priming that previous studies have shown. All of our individual measures had showed a significant effect in the short-distance condition, however only working memory caused an increased inhibition with higher scores, while inhibition score and L2 proficiency score both showed a decrease in inhibition with higher scores. We also saw an effect of syntactic structure in both the short-distance, where the sentence break caused the removal of the effects of individual measures, and long-distance conditions, where the full stop caused a delay in inhibitory effect from the target to the spillover region. I conclude that the results show strong support for full stops clearing inhibition and memory traces, but it is not possible to give clear support for either a lexical competition or memory-based explanation of priming effects, as the study showed no general effect of priming, but significant effects of all individual measures. It is possible that a mixed model is worth pursuing in the future.
Sammendrag på norsk:
Tidligere studier rundt setningslesning har for det meste fokusert på enspråklige og har fokusert på å forstå hvilke deler av språket som forårsaker forsinket lesing når en leser to lignende ord. Men det gjenstår enda et spørsmål om det er en det av språket som er kilden til denne effekten eller om det kommer fra leserens evne til å ignorere informasjon eller minnet. Dette spørsmålet er enda ikke student godt nok. Vi har utført en setningslesningsundersøkelse med tospråklige deltakere hvor deltagerne leste setninger som inneholdt to ord, ett testord og ett målord, som skilte seg fra hverandre med kun en bokstav eller lyd slik at lesing av målordet blir påvirket av at deltakeren har tidligere lest testordet. Målet med undersøkelsen var å prøve å gjenskape resultater som vi har sett i tidligere undersøkelser av samme type og å utdype tidligere kunnskap ved å introdusere punktum i situasjoner med kort avstand mellom de to ordene og ved å bruke andre tilleggsoppgaver til å undersøke andre individuelle forskjeller enn tidligere forsøk for å se hva rollen til evnen til å ignorere informasjon og minnet er i forsinket eller hemmet lesning av lignende ord. I resultatene så vi ikke den samme generelle forsinkelsen i lesing som tidligere resultater viste, men vi fikk signifikante resultater for alle individuelle forskjeller når det var kort avstand mellom de to lignende ordene. Kun resultatene for minnet viste at deltakere som gjorde det bedre på de oppgavene opplevde en hemning for å lese målordet, mens evne til å ignorere informasjon og L2 språkkyndighet viste at de som fikk lavere resultat på disse oppgavene opplevde hemmet lesing av målordet og høyere resultat i disse evnene førte til mindre hemming. Vi så også en effekt av syntaktisk struktur, både der det var kort avstand mellom testordet og målordet, hvor punktum mellom ordene førte til at effekten av bedre eller dårligere evner i de individuelle forskjellene forsvant, og der det var lang avstand mellom testordet og målordet, hvor hemmingseffekten av lesing blei forsinket til området etter målordet. Jeg konkluderer at resultatene viser sterk støtte for at punktum fører til at lesere sletter hemmingseffekter på ord og minnespor, men det er ikke mulig å trekke noen konklusjon fra dette eksperimentet om støtte til om modeller basert på konkurranse eller modeller basert på minne best kan forklare hemming i lesing etter naboord ettersom vi ikke så noen generell effekt av lesing av naboord, men vi så tydelige effekter av alle våre induviduelle mål. Det er mulig at en blandet model kan være interresant i fremtiden
Governing uncertainty by anticipating risk: assessing crisis management during COVID-19
Get PDFpublishedVersio
Assessing the Impact of Microsoft's AI Investments on Firm Value
Get PDFThis thesis examines the financial impact of Microsoft's artificial intelligence investments on firm value, addressing the central research question: "How can the potential and realized value generated by Microsoft's AI integration be assessed, and to what extent is this value visible through traditional financial valuation metrics?" The study uses a comparative scenario analysis methodology, contrasting two strategic paths for Microsoft through fiscal years 2025-2027. Scenario 1 assumes continued aggressive AI investment, while Scenario 2 models a conservative approach with reduced AI spending. This approach enables isolation of AI's specific value contribution using established financial valuation techniques, including Discounted Cash Flow (DCF) analysis, Economic Value Added (EVA), and supplementary metrics such as Return on Equity (ROE) and Return on Invested Capital (ROIC).
The research incorporates strategic analysis through PESTEL, VRIO, and SWOT evaluations, revealing that AI investment is essential for maintaining Microsoft's competitive position in an increasingly AI-driven technology industry. Microsoft's strategic partnership with OpenAI and commitment to 185.53 billion in additional enterprise value - a 14.6% premium over the non-AI scenario. The Economic Value Added model reinforces these findings, showing AI investments create significant economic profit beyond capital costs. The "leftover value" grows from 14.48 billion by FY27, demonstrating that AI investments are not merely speculative but generate measurable returns above Microsoft's 8.5% cost of capital.
This research demonstrates that traditional valuation methods can be considered when trying to capture AI's impact on value creation - when properly adjusted. Rather than requiring entirely new valuation approaches, established techniques like DCF and EVA can assess AI investments by carefully modeling their effects on revenue growth, operational efficiency, and capital requirements. This approach provides continuity for financial practitioners while acknowledging AI's unique characteristics. The study offers practical guidance for investors and analysts evaluating technology companies AI strategies, while recognizing inherent risks including regulatory scrutiny, competitive responses, and technology uncertainty.
While analysis relies on preliminary FY24 data and a three-year forecast horizon, which may not fully capture AI's long-term benefits. The findings are specific to Microsoft's unique market position and substantial resources, requiring caution when generalizing to smaller companies or different sectors. Microsoft's AI investments represent a measurable value creation opportunity that traditional financial metrics can capture and quantify. The substantial financial benefits identified, ranging from enhanced revenue growth to improved capital efficiency. This provides strong justification for continued AI investment and position AI as a fundamental driver of sustainable competitive advantage and shareholder value creation in the modern technology sector