Agder University Research Archive
Not a member yet
9366 research outputs found
Sort by
Det gule lerret: Et personlig møte med kjønnstematikk i kunst og håndverk
I denne masteroppgaven undersøker jeg hva som bør ligge til rette for å arbeide med kjønnstematikk i kunst og håndverk på mellomtrinnet på en trygg og autentisk måte. Gjennom å drive med et kunst- og håndverksfaglig utviklingsarbeid har jeg utforsket dette gjennom en samtale med en kunst- og håndverkslærer og min egen skapende praksis. Oppgaven tar for seg et sosialt og psykologisk syn på kjønn.
Med en fenomenologisk tilnærming har jeg gjennom samtalen med kunst- og håndverkslæreren undersøkt hvordan hun opplever å arbeide med kjønnstematikk i kunst og håndverk på mellomtrinnet. Hennes erfaringer drøftes deretter i lys av pedagogisk credo, normkritiske perspektiver og hvordan gode relasjoner med elevene er nødvendig for å fremme læring.
Gjennom å forske med kunsten, bruk av autoetnografisk metode og John Dewey sin teori om «å gjøre en erfaring» har jeg gjennom å male og skrive en malejournal utforsket hvordan å arbeide med kjønnstematikk kan utvikle en enda dypere forståelse for tematikken. Erfaringene fra denne utviklingen er deretter drøftet i lys av pedagogisk credo.
Funnene tyder til å vise at ved å ha gode relasjoner med sine elever og et indre driv og engasjement til tematikken legger man til rette for å arbeide med kjønnstematikk i kunst og håndverk på en trygg og autentisk måte
Data-Driven Approaches for Improving Control Loop Performance Monitoring: Oscillation Detection and Characterization
Paper III is excluded from the dissertation due to copyright.In the era of Industry 4.0, where automation and digitalisation are transforming industrial landscapes, maintaining optimal control performance in industrial control systems (ICSs) is paramount. These systems are the backbone of efficient, reliable, and safe operations, directly impacting plant profitability, production quality, and environmental sustainability. However, the increasing complexity of ICSs and inconsistent controller installation practices often lead to control loop performance deterioration, manifesting as oscillations, deviations from set points, and abnormal responses. This necessitates developing and implementing robust controller performance monitoring (CPM) strategies.
This study extensively investigates the challenges and remedies associated with control loop performance deterioration, with a specific emphasis on the detection and analysis of oscillations. Notably, it underscores the criticality of employing advanced signal processing techniques to achieve efficient noise reduction and feature extraction. Among these techniques, online detrended fluctuation analysis (DFA) and improved empirical wavelet transform (IEWT), including its multivariate variant known as the improved extended empirical wavelet transform (IEEWT), hold particular significance. Furthermore, the study highlights the crucial role of datadriven monitoring, utilising machine learning and data analytics, to facilitate realtime anomaly detection and enable early intervention measures.
Looking towards the future, the work identifies key areas for further research and development. These include the development of more sophisticated CPM algorithms for accurate and timely detection of performance issues, the integration of diverse data-driven approaches for improved fault detection analysis regardless of changing process dynamics, and the development of standardised methodologies for implementing advanced monitoring techniques in diverse industrial settings.
By addressing control loop deterioration challenges and implementing advanced monitoring techniques, industries can unlock significant productivity, safety, and sustainability improvements. This will allow ICSs to remain the mainspring of efficient and reliable operations in the ever-evolving landscape of Industry 4.0.publishedVersio
Det er viktig med den systemiske forståelsen for å få hele bildet.
Sammendrag
Introduksjon: Multisystemisk terapi – Child Abuse and Neglect (MST-CAN) er en
kunnskapsbasert, helhetlig og hjemmebasert behandlingsmetode rettet mot alvorlige og
komplekse barnevernssaker, der det foreligger vold og/eller omsorgssvikt. Denne studien
undersøker terapeutenes perspektiv på MST-CAN tiltaket. Metoden ble først etablert i Bærum
i 2016 og har de siste to årene blitt utvidet til fem nye team som dekker flere kommuner. Det
finnes per i dag ingen tidligere forskning på norske terapeuters erfaringer med MST-CAN.
Formål: Målet med dette masterprosjektet er å få kunnskap om MST-CAN terapeutenes
erfaringer med hjelpen de utøver i familier hvor det har forekommet vold og/eller
omsorgssvikt.
Metode: Det ble gjennomført semistrukturert intervju med seks terapeuter. Datamaterialet ble
analysert ved hjelp Braun & Clark sin refleksive tematiske analyse.
Resultater: Informantenes erfaringer viser at det systemiske perspektivet står sentralt i
arbeidet med MST-CAN tiltaket. Rammebetingelsene i metoden, som blant annet innebærer
god tid sammen med familien, tilgjengelighet hele døgnet, og muligheten til å tilpasse hjelpen
til den enkelte families behov, løftes frem som særlig viktige. Disse rammebetingelsene anses
som avgjørende for å kunne forebygge nye tilfeller av vold og/eller omsorgssvikt, samt for å
støtte familiene i å holde sammen. I tillegg trekkes det frem at tydelig rollefordeling i
samarbeidet med barnevernet er viktig for å sikre trygghet og for å bevare en god og tillitsfull
relasjon til familien.
Konklusjon: Terapeutene opplever at de gjør en viktig forskjell for familier med komplekse
problemer der vold og/eller omsorgssvikt er en utfordring. De mener den kunnskapsbaserte
metoden gir dem god støtte i arbeidet. Samtidig vektlegger terapeutene muligheten for å
tilpasse intervensjonene til familiens behov.
Nøkkelord: Multisystemisk terapi, vold og/eller omsorgssvikt, terapeut, barnevern og
hjemmebasert tiltak.
Summary
Introduction: Multisystemic therapy-Child abuse and neglect (MST-CAN) is a knowledge
based holistically and homebased method for serious and complex child welfare cases where
it has been exercised violence and/or parental neglect. This study highlights the therapeutic
point of view on MST-CAN measurement. This method started in Bærum in 2016 and have
for the last two years expanded to five new teams that cover more municipalities. There has
been no prior research on therapists’ experiences with this intervention in Norway.
Purpose: The aim of this master’s thesis is to explore therapists’ experiences with MST-CAN
and its impact in supporting families affected by violence and/or parental neglect.
Method: It has been carried out semi structured interviews with six therapists. Materials
collected were analysed with the help of Braun & Clark`s Reflexive thematical analysis.
Results: The experiences of the informants highlight the central role of the systemic
perspective in the work with MST-CAN. The framework conditions of the method, which
include sufficient time spent with the family, round-the-clock availability, and the ability to
tailor support to the specific needs of each family, are emphasized as particularly important.
These conditions are considered crucial for preventing further incidents of violence and/or
neglect, as well as for helping families stay together. Furthermore, the importance of a clear
division of roles in collaboration with child welfare services is underscored, as this
contributes to a sense of security and helps maintain a trusting relationship with the family.
Conclusion: The therapists experience that they make an important difference for families
facing complex challenges such as violence and/or parental neglect. They believe that the
evidence-based method provides strong support in their work, while also allowing for
flexibility to adapt interventions to the specific needs of each family.
Keywords: Multisystemic therapy, violence and/or parental neglect, therapist, child welfare
and homebased measurements
Self-reported Sexual Health-Related Outcomes in Gynecological Cancer Survivors: Results from a Quasi-experimental Multicenter Intervention Study on Follow-up after Gynecological Cancer Treatment
Background
Gynecological cancer survivors often face sexual health challenges posttreatment, making interventions to address these issues essential.
Objective
The aim of this study was to investigate changes in sexual health–related outcomes among gynecological cancer survivors comparing 2 different follow-up models.
Methods
This preplanned substudy utilized data from the Lifestyle and Empowerment Techniques in Survivorship of Gynecologic Oncology study. Participants were assigned to either the intervention or control group based on their treatment hospital. The control group received standard follow-up care, whereas the intervention group received shared follow-up care with sexual health communication. Analyses included 686 participants with sexual activity as the primary outcome. Secondary outcomes included feelings of reduced physical attractiveness for all, sexual enjoyment and vaginal dryness (sexually active participants), and reasons for sexual inactivity (sexually inactive participants). Assessments were conducted at the end of treatment and at 6 and 12 months posttreatment.
Results
No statistically significant group differences were found in any of the outcomes at 12 months. The intervention group showed a more favorable trend in sexual activity at 6 months, not sustained at 12 months. Both groups experienced an increase in vaginal dryness. The absence of a partner was the most common reason for sexual inactivity.
Conclusions
Findings suggest that nurse-led sexual health communication during routine follow-up consultations may have a limited impact on the sexual health–related outcomes measured in this study.publishedVersio
Elevråd- Skinndemokrati eller muligheter for reel innflytelse?
Denne oppgaven undersøker problemstillingen: «i hvilken grad opplever elever i videregående skole at de har innflytelse gjennom elevrådet, og hva slags type saker opplever elevene at de kan påvirke?». Problemstillingen er todelt, og jeg bruker 3 ulike metoder for å undersøke problemstillingen. Hovedmetoden min er å bruke gruppeintervju, hvor jeg prøver å undersøke opplevelsen elevrådet har av innflytelse og hvilke saker de har gått gjennom. Jeg bruker dokumentanalyse til å undersøke hvilke saker elevrådet har gått igjennom. Til slutt bruker jeg observasjon til å fange opp hvilke saker som blir tatt opp, hvordan samspillet med ledelsen er i møte og hvordan elevrådsmøtene er organisert. Datamaterialet er hentet fra fire ulike videregående skoler i Agder.
Elevrådet er en del av skolens oppdrag for å utdanne elever til å bli demokratiske medborger gjennom elevene selv er med å påvirke deres hverdag. Informanter fra ulike skoler ga utrykk for varierende grad av påvirkning. De fleste skolene hadde informanter som opplevde høy grad av påvirkning. Denne opplevelsen ble forklart med at de følte at de ble lyttet til av skoleledelsen, og opplevde gjennom dette høy grad av innflytelse. Informantene på disse skolene opplevde å kunne påvirke det de ønsket. En skole opplevde lav grad av innflytelse, hvor informantene mente at skolen tok beslutninger uten å kontakte elevrådet. Dette elevrådet hadde ganske skarp kritikk av skolestyret hvor de opplevde å bli «undertrykt» og at elevrådet ble en «formalitet». Dette er problematisk ettersom opplevelser av å ha svak innflytelse kan føre til en kynisk holdning til skoledemokratiet (Koritzinsky 2021, s. 102).
Elevrådene opplevde større grad av påvirkning på videregående enn på ungdomskolen. De følte også at elevrådet på skolen deres var i positiv utvikling med mer påvirkning nå eller i fremtiden enn det var før. Elevene ga også utrykk for at deres engasjement hadde betydning for graden av innflytelse de hadde. Elevrådet opplevde til dels selvstendighet fra skoleledelsen. Elevrådsmøtene ble ledet og kalt inn av elevrådslederen, og det var elevrådet selv som sendte inn saker til elevrådet. Vedtakene til elevrådet ble også ofte gjennomført av elevrådsmøtene, hvor det ble satt i gang komiteer ved vedtak av større saker.
Elevrådet opplevde å kunne påvirke flere ulike typer saker. Det tydeligste ansvarsområdet handlet om miljøet på skolen. Elevrådet hadde et tydelig ansvar på saker utenfor undervisningen, der de var med å arrangere temadager, turneringer og skoleball. De var også delaktige i utdanningsprosessen, hvor de var med på å lage mobilreglement på skolen, organiseringen av elevråd og rusplan på skolen. En del av disse sakene, som for eksempel prøveform, ble utrykt å skje i klasserommet istedenfor elevrådsmøtene. Elevrådet var noe involvert i solidaritetsaker, hvor de største sakene handlet om sponsorløp og å finne en veldedig organisasjon for skolens pantepenger. Gjennom å velge representanter til ulike politiske verv som ungdommens bystyre, var elevrådet også delaktige i politiske saker. Elevrådet på videregående var lite involvert i saker som handlet om praktisk arbeid, men var involvert i å si videre beskjeder og gjennomføringen av i komiteer som kan telles som praktisk. Elevrådet ble i teoridelen av oppgaven beskrevet som et verneombud, noe som mine funn stemte overens med, da informantene utrykte at de hadde mange små saker og at de tok opp saker for å rette opp etter behov. Jeg argumenterer derimot at elevrådet har flere roller enn verneombud, da elevrådet også er med på å organisere arrangementer og å lage regler på skoler
Samarbeidet mellom PPT og skolen i forebygging og oppfølging av bekymringsfullt skolefravær
Formålet med studien er å undersøke og utvikle kunnskap om det tverrfaglige samarbeidet mellom PPT og grunnskolene i Kristiansand kommune i forebygging og oppfølging av bekymringsfullt skolefravær. Det er skolen som har ansvar for forebygging og oppfølging av elever som har utviklet bekymringsfullt skolefravær (Opplæringsloven, §10-6). Dersom skolen har behov for støtte og veiledning fra andre aktører, skal pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) bistå skolen i arbeidet (Opplæringsloven, 2023, §11-13). Det kan være mangfoldige grunner til at en elev har bekymringsfullt skolefravær, og årsakssammenhengene er ofte komplekse (Havik, 2023). Kompleksiteten gjør at sakene blir vanskelige å håndtere, både for skolen og PPT, og kan føre til at skolen og PPT støter på utfordringer i samarbeidet om eleven med bekymringsfullt skolefravær (Strand & Svarstad, 2024). Imidlertid er det lite forskning som undersøker samarbeidet mellom skolen og PPT i forebyggingen og oppfølgingen av bekymringsfullt skolefravær. Dermed skal studien besvare følgende problemstilling: “Hvordan samarbeider PPT og grunnskolen i Kristiansand kommune med forebygging og oppfølging av bekymringsfullt skolefravær, og hvilke utfordringer møter de i arbeidet?”
I studien er det benyttet kvalitativ forskningsmetode, og det er foretatt to fokusgruppeintervjuer med to utvalg bestående av Kristiansand kommunes bydelsrektorer i grunnskolen, og teamkoordinatorer i PPT. Informantgruppene samarbeider med hverandre både på individ- og systemnivå, samt har kunnskap og erfaringer som er relevante for å besvare studiens problemstilling. Studien har et fenomenologisk design, som har gitt mulighet til å forstå fenomenet bekymringsfullt skolefravær ut ifra informantenes erfaringer, opplevelser og perspektiver.
Som studiens teoretiske rammeverk, har vi tatt utgangspunkt i systemteori, teori om tverrfaglig samarbeid, og teorien om bakkebyråkrati. Den teoretiske bakgrunnen belyser hvordan elever med bekymringsfullt skolefravær påvirkes og setter rammer for samarbeidet mellom skolen og PPT i systemet, samt at den belyser hvilke faktorer som påvirker skolen og PPTs arbeidsforhold og samarbeidet mellom dem.
Studien finner at samarbeidet mellom skolen og PPT er preget av en rekke utfordringer. Mangel på ressurser, kompetanse og tid i både skolen og PPT utfordrer realiseringen av tidlig innsats og forebygging av bekymringsfullt skolefravær. Funnene indikerer at informantene samarbeider mot elevens beste, men har ulike forståelser av hva som egentlig er til det beste for eleven. Funnene viser også at det er en utfordring å samarbeide når eleven ikke møter på skolen, og at informantene ikke har handlingsrom i slike tilfeller. Det psykososiale perspektivet er vektlagt i arbeidet hos hver instans, men funnene viser at det er mer fokus på faglige utfordringer, fremfor elevens psykososiale helse. Til slutt viser funnene at det er delte meninger om hvorvidt et standardisert styringsdokument for forebygging og oppfølging av bekymringsfullt skolefravær i Kristiansand kommune, gir rom for å oppnå målene som er nedfelt i dokumentet. Dette grunnet at det er uklare retningslinjer som fordrer skjønnsutøvelsen i arbeidet til instansene. Uklare retningslinjer fra både regelverk og styringsdokumenter som fordrer mangel på ansvarliggjøring, samt manglende tilstedeværelse, bidrar til at tilliten mellom instansene utfordres. Funnene våre viser dermed at det er behov for en tydeligere ansvarsfordeling og at skolen trenger en tettere oppfølging og veiledning fra PPT i system- og individsaker som omhandler bekymringsfullt skolefravær. Imidlertid har begge instanser et gjensidig ønske om et godt samarbeid, hvilket er et godt utgangspunkt for å dele et felles verdigrunnlag og realisere målet om å forebygge og følge opp elever med bekymringsfullt skolefravær.
Nøkkelord: Bekymringsfullt skolefravær, tverrfaglig samarbeid, grunnskole, pedagogisk-psykologisk tjeneste, forebygging, oppfølging
Can Cryptocurrencies Improve Portfolio Performance? An Empirical Analysis
This thesis investigates whether the inclusion of cryptocurrencies (CCs) enhances the performance of investment portfolios. Motivated by the growing role of CCs in financial markets and their potential as diversifiers, this thesis examines the impact of their addition on portfolio performance. Several portfolio optimization strategies are employed to evaluate the effect of CCs on risk-adjusted returns, as measured by the Sharpe ratio and CAPM-based alpha, across both in-sample and out-of-sample periods. The results indicate that portfolios including CCs generally achieve superior performance, particularly under the Naïve strategy, which consistently yields a high Sharpe ratio and alpha value. Additionally, the weak correlation between CCs and traditional assets supports their role as diversification tools. Overall, the findings suggest that CCs can improve portfolio performance under various optimization frameworks
The Cognitive Process Dimension and the Experienced Difficult in Learning Games
This paper investigates the link between experienced difficulty and the cognitive process dimension in the revised Bloom’s taxonomy through an object transformation puzzle game. The research is centered around a path analysis of gameplay, survey data, as well as a novel approach to performance measurement in nine unique puzzles. The data from 38 participants indicate that there is a potential link between the increase in ordered thinking skills and experienced difficulty on account of increased cognitive demand, and certain cognitive processes being more sensitive to stress factors. Weaknesses in experiment design obfuscate the findings, making the conclusion inferential to the theoretical background
Konkurranse i kroppsøving
Sammendrag
Denne studien undersøker hvordan elever på 10. trinn opplever konkurranse i
kroppsøvingsfaget, og hvordan dette påvirker deres motivasjon, trivsel og sosiale relasjoner.
Konkurranse er en naturlig del av kroppsøvingen, og tidligere forskning viser at den kan ha
både positive og negative konsekvenser for elevenes opplevelse av faget. Noen elever
opplever konkurranse som motiverende og engasjerende, mens andre kan føle seg ekskludert
eller stresset.
Studien bygger på et sosialkonstruktivistisk perspektiv, der elevenes subjektive opplevelser
står sentralt. Gjennom en kvalitativ tilnærming er det benyttet semi-strukturerte intervjuer for
å få innsikt i elevenes refleksjoner rundt konkurranse i kroppsøving. Vi intervjuet seks elever
fra tiende klasse, med ulike ferdighetsnivåer og idrettserfaring. Datamaterialet er analysert
gjennom tematisk analyse, der vi har identifisert mønstre og variasjoner i elevenes erfaringer.
Funnene viser at elevenes opplevelse av konkurranse i kroppsøving er sammensatt og
påvirkes av flere faktorer. Mens noen elever opplever konkurranse som en positiv drivkraft
som øker innsats og mestringsfølelse, uttrykker andre frustrasjon over et sterkt
prestasjonsfokus som kan skape utenforskap. Flere elever peker på at konkurranse kan påvirke
klassemiljøet og sosiale relasjoner, enten ved å styrke samhold eller ved å forsterke forskjeller
mellom elever med ulikt ferdighetsnivå.
Studien konkluderer med at konkurranse kan spille en viktig rolle i kroppsøving, men at
læreren må tilpasse undervisningen til elevenes behov for å sikre at alle opplever mestring og
inkludering. For å skape et mer balansert konkurranseklima i kroppsøvingsfaget, kan lærere
legge til rette for varierte konkurranseformer og vektlegge lek og samarbeid i større grad.
Nøkkelord: kroppsøving, konkurranse, motivasjon, trivsel, inkludering, ungdom, kvalitative
metoder